Lykken sa for 18år siden:

Han har faktisk blitt karakterisert som en av verdens beste gitarister!

Line* sa for 18år siden:

Dere som ikke kunne tenke seg å høre på de nevnte sjangerne overhodet, som dør av dem, som mister pusten, etc: Hvordan i alle dager vet dere så mye om dem da? Jeg må humre litt...:humre:

Lykken sa for 18år siden:

For øvrig tror jeg det finnes mange geniale/fantastiske/svært talentfulle musikere i alle sjangre, også i de som karakteriseres som "lette" eller som anses som litt "enkle".

emm sa for 18år siden:

Og her finner man en treffende parodi på de nye gitarkameratene:glis:
Halleluja kameratene

Candy Darling sa for 18år siden:

Kjære Elin, da. Bombe at vi har ulik smak.

Pkt. 1. Det er ikke vanskelig å finne god mening i Mercedes Benz. Det trengs ikke en gang så mye fantasi.

Pkt. 2. Ingen av mine favoritter synger som nattergaler. Det har jeg heller aldri påstått. Det overlater jeg til Celine Dion :grøss: Jeg er også enig i at objektivitet er vanskelig (som innlegget handler om), men at de tre kriteriene går igjen i alle forsøk.

Pkt. 3. De nye gitarkompisene stryker på alle disse kvalitetskriteriene, etter min mening. Den er ikke så fryktelig velfundert, siden jeg skyr dem som pesten. Det eneste de har, er ganske OK stemmer. De burde definitivt brukt dem bedre.

Lykken sa for 18år siden:

Det er vel et poeng at det kan være svært gode musikere selv om de har valgt dårlige tekster eller en dårlig sjanger. F.eks synes jeg Barbara Streisand er en fantastisk sanger, men mange ville vel karakterisert mange av hennes sanger som lette og "fløtete". Øystein Sunde er en talentfull musiker og gitarist, men mange av sangene hans er lette. Ser man det.

Elin sa for 18år siden:

Ahhhh... jeg skrev det vel kanskje litt som en fleip fordi noen nevnte (du?) at Janis Joplin synger ut sjelen sin, og da synes jeg det er et passende refreng.... Oh, Lord....osv.

Forøvrig synes jeg at hele tråden ene og alene dreier seg om enkeltmenneskets musikksmak. Ærlig og greit nok det vel, uten at man trenger å analysere i hjel hvorfor det ene er bedre enn det andre, og om det ene i det hele tatt ER bedre enn det andre?

Noe musikk er mer politisk og kulturelt korrekt å like. Der faller i alle fall Janis Joplin inn!! ...og tør man si at man liker DDE, Vikingarna og Britney Spears så er man vel ikke helt romsren eller tørr bak øra kanskje.... Eller?

:dulte:

Smaken er som baken! (for å fortsette i rompe-tralten :knegg:)

Røverdatter sa for 18år siden:

Emm: :rofl:

Jeg syns den parodien understreker veldig godt min mening om Hallelujakameratene!

Jeg gikk dessverre glipp av sangen da de sendte den på "Hallo i uken" i høst, så takk for at du delte.

Forøvrig mener jeg at musikksmak varierer fra menneske til menneske og at det ikke nødvendigvis har noe med sansen for kvalitet å gjøre.

Toffskij sa for 18år siden:

Ja. Selvfølgelig. Men allikevel ER det kvalitetsforskjeller på musikk. Jeg nekter å gå med på noe annet. Jeg kjøper ikke Elins smaken-er-som-baken-alt-er-like-bra-standpunkt.

Røverdatter sa for 18år siden:

Det var vel det jeg prøvde å si. :nikker:

Candy Darling sa for 18år siden:

Amen. Og Hallelujah. :knegg:

Claire sa for 18år siden:

Det er det. Men samtidig kan noe ha en brukbar kvalitet, men samtidig skinner det så tydelig gjennom at det er et velregissert "stunt" som kun er iscenesatt for å få kronene til å rulle. Som Hallelujakameratene, for eksempel. Synes ikke det er noe direkte i veien med kvaliteten der, men konseptet blir så lite troverdig og genuint. Noe som godt frem i parodien, emm. :knegg:

Elin sa for 18år siden:

Nei, men om du ikke kjøper den, så forklar hva du mener da i alla fall. Hvorfor er f.eks. Janis Joplin kvalitetsmessig bedre enn Celine Dion? om det er det man synes.

Candy Darling sa for 18år siden:

F.eks. pga.

• originalitet
• inspirasjonsverdi

og for min egen del ektehet og ærlighet. :gjentar:

Toffskij sa for 18år siden:

Elin: Mine kriterier er omtrent som Scarletts.

– Er det bra håndtverk? Synges det bra, spilles det bra, er musikken godt bygd opp og arrangert?
– Har det originalitet og egenart på en eller annen måte?
– Er det oppriktig ment og følt?

Det første kriteriet er IKKE nok for meg. Når det gjelder Celine Dion, synes jeg hun svikter på alle punkter; hun har en sangstemme med mye kraft og spenn, men jeg synes hun bruker den grelt og smakløst, musikken er blodfattig og banal, og hun virker omtrent så oppriktig som en glassmanet. Synes jeg. Om det jeg har hørt. Jeg unngår Celine Dion så godt jeg kan.

Nessie sa for 18år siden:

:kyss:

Hadde vi hatt en fest skulle jeg jammen ha swinga deg jeg ja!!:digger:

(og jeg har vært med og satt opp Vømmølspell sammen med Rotmo :tøff: )

Elin sa for 18år siden:

:D :setter på en CD med Martina McBride, danser med Amanda delvis inne, delvis ute, nyter utsikten, solen og varmen og digger country-musikk enda mer:

:love2: Martina McBride

emm sa for 18år siden:

Dette er vel den mest brukte linken jeg har, ubetalelig:)
Ellers signerer jeg det du sier.

Inagh sa for 18år siden:

Jeg er helt enig i at det er kvalitetsforskjell på musikk - ingen tvil om det...

Men... hvem er det som har definisjonsmakt hva kvalitet angår?
Mitt syn på kvaltiet er muligens stikk motsatt av hva ditt syn på kvalitet er - hvem av oss har rett?

D'ække lett dettane...

(Men den halelujah-parodien var genial, det skal den ha!)

Elin sa for 18år siden:

Nettopp, hvem er det som skal ha, og har den makten at man kan si at det ene er bedre enn det andre, og hvordan skal det begrunnes, etter hvilke kriterier???

Tror vi likefullt ender opp med at det er og blir personlig smak som bestemmer om det ene er mer kvalitet enn det andre når vi snakker om noe så diffust som musikk. Det blir like dumt som å si at den ene kunstneren er bedre enn den andre. At den ene typen kunst er mer kvalitet enn den andre.....

Røverdatter sa for 18år siden:

En gang hørte jeg dikteren Triztan Wintorn snakke om kunst og evne til vurdering av kunst i et program på TV. Han er jo noget kontroversiell, og hadde fått sin del av kritikk for å si det sånn. Han sa noe sånt som at "Hvis du går inn på en utstilling av oljemalerier uten å ha noe som helst kunnskap om farger, form og sammensetninger, og du da begynner å klage på at du ikke forstår noe. Da er toget gått, da. Da får du takke deg selv." Det syns jeg passet fint å refere til her nå. Jeg følte meg veldig truffet av det, og det åpnet øynene mine og ga meg enda større respekt for dem som lager kunst i alle former.

Klart det finnes folk som er bedre til å vurdere musikalsk kvalitet enn andre. Når man ser hvem som tjener mest på musikk, så er det jo åpenbart at de aller fleste ikke har den evnen.

him sa for 18år siden:

Men da sier du jo implisitt at hvis det virkelig er kunst vil den kunne oppfattes av kjennere. Hva med kunstnere som Vincent Van Gogh, han var ikke noen annerkjent kunstner i sin tid (var det ikke han som bare solgte to bilder mon tro?), betyr det at det ikke fantes folk i hans tid som kunne kjenne igjen kunsten, eller er han egentlig ikke noen kunstner?

Røverdatter sa for 18år siden:

Vet du, Him. Dette er en lang diskusjon som jeg ikke er helt kompetent til å ta.

Jeg mener at man kan innse sin egen begrensning i blant. Jeg vet godt at jeg ikke har evnen til å vurdere kvalitet i musikk og kunst. Det betyr da ikke at det ikke finnes noen kvalitetsforskjell. Det er det jeg mener. Jeg syns det handler om ha respekt for andres kunnskap og andres profesjon. Jeg mener selvsagt ikke at det er kvalitet eller kjennere som skal styre hva folk syns er fint eller stygt. Men det er da litt arrogant å påstå at det ikke finnes kvalitetsforskjell når det kommer til kunst og musikk?

I forhold til Van Gogh så var han kontroversiell i sin samtid. Han levde i en tid da noen få bestemte det meste, og hvor størsteparten av befolkningen var fattige bønder uten kapasitet til å interessere seg for kunst. Han var anerkjent i små undergrunnsmiljøer, men han hadde ingen reell mulighet til å bli noen viden anerkjent kunstner så lenge eliten ikke var interessert i han.
Veldig mange kunstformer har startet i små undergrunnsmiljøer, og vokst ut derfra.

My sa for 18år siden:

Jeg for min del mener at det ikke egentlig er helt relevant. Klart noe musikk har bedre kvalitet enn annen, men så lenge den ikke oppfyller den funksjonen man er ute etter så hjelper ikke kvaliteten stort. Jeg kan godt høre at noe musikk har høy kvalitet, men det er ikke sikkert jeg liker den for det.

Hvitevarer velger jeg på bakgrunn av kvalitet. Musikk velger jeg på bakgrunn av hva som gir meg en bestemt opplevelse (og det får jeg vanligvis ikke av musikk med veldig dårlig kvalitet riktignok, men det kan også skje i blant). Den musikken jeg hører på behøver ikke være kunst overhodet. Ikke bildene jeg har på veggen heller. Men det må bety noe for meg. Klart det er lov å stille krav til kvalitet, men man må ikke alltid. Man kan stille andre krav i stedet.

Jeg har forresten inntrykk av at det ikke alltid er de som er best kvalifisert som roper høyest om hva som er bra og dårlig når det gjelder musikk og film. Det er veldig ofte pretensiøse wannabies, som har hørt hva noen kvalifiserte har sagt, og som sier det de tror er det mest korrekte å mene, for å imponere. Jeg har i allefall sett nok av dem i miljøet jeg har vanket i.
De best kvalifiserte er som regel litt mer nyanserte.

bina sa for 18år siden:

Amen og halleluja! :tilber:

Sitron sa for 18år siden:

Jeg syns kunst er personlig. Det har ikke noe med form og farger å gjøre, men hva du føler når du ser den.

Candy Darling sa for 18år siden:

Jeg er enig i at det er vanskelig å definere, men for min del er det helt soleklart at det finnes kvalitetsforskjeller som er universelle. Beatles er bedre enn Aqua, Pavarotti er bedre enn naboen som synger i dusjen, Munch er bedre enn Vebjørn Sand. Det er også helt klart kompetanse som gir en "rett" til å være med å definere det i stadig sterkere grad - men det betyr selvsagt ikke at eliten kan diktere smaken vår.

Og ofte er det vanskelig å se hva som er kvalitet i samtiden. En av de vage egenskapene man må ha etter min mening, er "to stand the test of time". Derfor synes jeg det er latterlig å kalle f.eks. en film fra 2004 en klassiker, siden selve begrepet klassiker innbærer tid.

Noe som karakteriserer (men ikke definerer) mange gode kunstnere, er inderlighet og non-kommersialitet. Altså at man gjør sin greie uavhengig av hva som selger p.t. Det betyr ikke at man ikke er kunstner hvis man selger, men hvis man lager ting fordi man på forhånd vet det passer salgsformelen, sier det seg selv at det ikke er innovativt og grensesprengende.

him sa for 18år siden:

Det er sant, men en dyktig kunstner kan også de reglene som gjelder i det samfunnet kunsten er presentert i, ettersom følelsene også er kulturelt betinget. Det ypperste innenfor kunst vekker følelser fordi kunstneren rører ved det universelle i menneske.

Sitron sa for 18år siden:

Ja, selvsagt,det å LAGE kunst er noe helt annet enn å nyte den. Da må man jo ha temmelig god peil på hva man driver med.

Toffskij sa for 18år siden:

Det er og blir personlig smak som bestemmer hva vi liker, ja. Men personlig smak er og blir avhengig av den enkeltes bakgrunn, erfaring og kunnskaper. Og når det gjelder musikk, musikalitet. Jo mer forskjellig musikk man hører, jo mer man vet om musikk teoretisk, jo mer kresen vil man antagelig bli. Det er det samme med bøker. Det er lettere å avsløre et kynisk makkverk hvis du har lest masse bøker av mange sjangre, enn hvis det kyniske makkverket er den første boka du noen gang plukker opp.

Det er forskjell på å ikke bli anerkjent fordi man prøver å bryte igjennom med en helt ny stil og teknikk (som Van Gogh), og på å ikke bli anerkjent fordi man bruker forslitte teknikker på samme måte som tusener har gjort før deg, og dårligere enn de fleste av dem, attpåtil.

Men bevares, det er ikke noe enkelt spørsmål. Og det er klart det ligger mye kulturell makt og streng synsing om hva som er "korrekt" å like, rundt omkring. (Min strenge jazz-pappa, f.eks.) Det betyr allikevel ikke at folk som har fordypet seg i musikk, litteratur eller bildekunst, tar feil og bare snobber seg hvis de liker noe som Hvermansen ikke liker.

him sa for 18år siden:

Jeg er ikke uenig i at det finnes kvalitetsforskjeller, men jeg synes at Lille*My er inne på noe essensielt når hun snakker kontekstavhengighet. Jeg synes også at musikk kanskje bedre kan sammenlignes med kunsarter som ballett og lignende, heller enn litteratur og bildende kunst. Og jeg synes derfor at kravet om nyskapning og orginalitet kan ligge like mye i tolkningen som i selve matrialet.

Poenget er at hvis man skal diskutere kunst ut fra noe mer enn "hva man selv liker" så må man ha noen kriterier å vurdere kunsten ut fra.

En av disse kriteriene kan være hvor mange som liker en ting mao hvor mange denne kunsten berører. Det vil si; I nåtiden er det umulig å vite, for at i våre dager er det sikkert flere som leser den siste boken fra bokklubben fremfor klassisk litteratur. (Og det er det jeg antar at du mener med at "to stand the test of time").

Ja, jeg er enig i at det er den klassiske definisjonen. Problemet er at feks Mozart var en selger. Så man kan ikke bruke denne "formelen" til å bestemme hva som er kunst (og det er jo det du også sier).

Noe annet som karakteriserer kunstnere, men som kanskje er litt på siden, er at veldig mange har hatt psykiske problemer. Kanskje dette har noe med det man sier om at: "lidelsen er interessant, mens lykke er kjedelig". Feks er Bob Dylan sine plater som ble utgitt mens han levde et lykkelig familieliv, karakterisert som vestentlig dårligere enn de andre han har utgitt.

Claire sa for 18år siden:

Dette er jo noe av det som gjør kvalitetsvurderinger så vanskelig. Skal man se et kunstnerisk verk i sammenheng med kunstnerens private liv vil man jo ha en slags forutinntatthet i forhold til platen, boken, maleriet eller hva det måtte være. Ofte kan det være nødvendig for bedre å kunne forstå et kunstverk, av og til vil det kunne forkludre inntrykket og rett og slett bidra til misforståtte tolkninger.

Men at det ligger noe i dette med at lidelse er mer interessant og genererer mer kreativitet er nok hevet over enhver tvil. Spørsmålet er vel bare i hvor stor grad man skal la sin kunnskap kunstnerens privatliv ligge til grunn for ens vurdering av kunstverket. Men det er kanskje uunngåelig.

Som flere er inne på; ja det kan være en fordel med teoretisk kunnskap for å vurdere kvalitet; men for selve opplevelsens skyld tror jeg det av og til kan være vel så bra å stille med "tabula rasa". Jeg tror kanskje man kan få flere positive overraskelser da.

Skilpadda sa for 18år siden:

Det er et poeng som er viktigere for meg personlig enn mye av det andre som diskuteres her. Jeg synes det er meningsløst å si eller implisere at kunst er for personlig og subjektivt til at det går an å snakke om kvalitetsforskjeller, samtidig som jeg naturligvis innrømmer enhver retten til å selv avgjøre hva de selv liker. Jeg ser at det kan virke provoserende hvis "forståsegpåere" sier at nei, det du liker er faktisk dårligere enn det jeg liker, til tross for at det jeg liker bare er pretensiøst møl (og i tillegg synges falskt), slik du ser det. Men jeg blir fryktelig irritert over antydninger om at jeg ikke egentlig liker de tingene jeg liker.

Teofelia husker kanskje en felles bekjent fra studietiden som ble så irritert på oss da vi ikke ville gå på konsert med Gheorghe Zamfir. Han visste godt at Zamfir ble ansett som underlødig av forståsegpåere, og han syntes det var skikkelig teit av oss å være så opptatt av å være "PK" eller "kule" at vi derfor valgte å gå glipp av en slik opplevelse. Han forstod rett og slett ikke hva vi sa når vi sa at vi faktisk ikke hadde lyst, at vi faktisk ikke likte det. Han skjønte ikke at det gikk an å ikke like noe som (fra hans ståsted) var udiskutabelt vakkert.

Tilsvarende har jeg f.eks. vært borti eksempler på folk som påpeker (gjerne gjentatte ganger) at de nonfigurative bildene venner har på veggen er stygge (altså som et faktum), og at de har "latt seg lure" av hypen rundt kunstneren til å kjøpe dem. Det hjelper ikke å fortelle dem at man faktisk liker bildene, for de er jo stygge, helt objektivt, sett med vedkommendes øyne, og det med at smak og behag ikke kan diskuteres, gjelder naturligvis ikke ting som er stygge. :nemlig:

Og arrogant og bedrevitende som jeg muligens er, så har jeg i alle fall aldri beskyldt noen for å lyve når de sier at de liker noe, selv om jeg ikke liker det selv.

Røverdatter sa for 18år siden:

Å, nå kom jeg på et godt eksempel for å illustrere hva jeg mener.

Jeg liker ikke Bob Dylan som musiker (som poet er han knall). Jeg syns han synger som en hes kråkefar, og sovner nesten i de evig lange tekstene hans. Kjedelig, kjedelig, kjedelig. Det er ikke musikk for meg.

Det er min personlige musikksmak, og har ingenting med at Dylan leverer musikk med dårlig kvalitet å gjøre. Jeg kan ikke vurdere kvaliteten på musikken hans, til det vet jeg ikke nok om musikk.

Skilpadda sa for 18år siden:

Nettopp. Jeg kan i og for seg forstå det. (Selv om jeg synes han er en fantastisk musiker og ofte (ikke alltid; han har laget mye kjedelig også) synger med enorm musikalitet og rytme og sjel og "driv". Eller "intensitet", kanskje? Medrivende eller gripende elleroverbevisende. Blood on the Tracks er kanskje den aller beste platen jeg har, og jeg fikk frysninger av å høre ham synge Masters of War sist vi så ham på konsert. Men lar man seg ikke overbevise, så vil man naturligvis ikke være enig i at noe(n) er overbevisende.)

LilleRosin sa for 18år siden:

:meelopers:

Toffskij sa for 18år siden:

Fine parenteser, Skilpadda! :knegg:

Skilpadda sa for 18år siden:

Jeg øver meg på å begynne å programmere igjen. :nemlig: Veldig viktig med korrekt nøstede parenteser da.

My sa for 18år siden:

Klart man blir mer kresen jo mer ulik musikk man hører, men mange er rett og slett ikke så interessert i musikk, og hører ikke på så mye forskjellig. Men om musikken de hører på gir dem noe så værsågod! Kjempefint at noen lager musikk som gleder så mange! Jeg behøver faktisk ikke forstå hva som er fint med den musikken. Jeg makter ikke Heidi Hauge, og definitivt ikke dansebandmusikk, men jeg har ingen problemer med å godta at den har kvaliteter som andre setter pris på, og at den tjener en hensikt. Selv om de som liker den ikke nødvendigvis hører til kultureliten.

Det er kanskje på grunn av alle de selvhøytidelige "musikk-kjennerene" jeg har måttet omgås at jeg for lengst har sluttet å uttale meg om de som liker "dårlig musikk", eller se dette som noe som er verdt å diskutere i det hele tatt. Enkelte av disse kan ikke snakke om den musikken de liker uten å samtidig høylytt rakke ned på musikk som "folket" liker.

-også enn annen klassiker blant denne gjengen og deres likesinnede er at hvis noen liker en utrolig dyktig gruppe (som faktisk er annerkjent som flinke kunstnere og alt det), så bare må en av dem komme med den obligatoriske "å ja, men jeg likte dem mye bedre før de ble berømte. Nå har de blitt alt for kommerse :nemlig:" (problemet er vel ikke egentlig det som sies, det kan til og med være sant for alt jeg vet, det er den selvhøytidelige, arrogante måten det sies på). En god venninne av dem samlet på alle McMusic-cdene. Jeg elsket henne for det :elsker: Hun var et forfriskende innslag.

Man trenger overhodet ikke å være snobb fordi man setter krav til kvaliteten på musikk. Det er naturlig at man gjør det hvis man interesserer seg for musikk. Men man må også ha evne til å godta at andre som ikke er like interesserte i musikk som kunsform likevel kan ha stor glede av musikk, selv om de ikke setter like høye krav til kvaliteten, eller ikke engang hører hvor kvaliteten er i musikk av høy kvalitet. Og at den musikken som tilfredsstiller det disse menneskene er ute etter har også en stor verdi.

Candy Darling sa for 18år siden:

Og da var vi inne på min kjepphest også, nemlig omvendt snobberi, som er kanskje det aller mest provoserende jeg vet. Hvis man ikke spiser Grandis og ser på reality og leser kiosklitteratur, så er det fordi man føler seg for god til det (og dermed bedre enn dem som er i kontakt med seg selv og gjør det). Ikke fordi man ikke liker det.

Jeg liker ikke Grandis!!! :hyler høyt:

Candy Darling sa for 18år siden:

Eh, altså inne på som i Skilpaddas innlegg nr 137, ikke som motangrep til Lille*Mys siste. :lættis:

Jeg kan også bli kjempeprovosert av selvhøytidelige guruer. Jeg har mange i kretsen min som lever etter High Fidelity-prinsippet; "It's not what you ARE like, it's what you LIKE". Og jeg kommer i forsvarsposisjon når noen disser smaken min, som alle andre. Alle synes jo pr. def. at man har god smak og god humor?

Men jeg innser lett at andre kan mer om musikk, kunst, litteratur og for den del vin enn meg. Og jo mer jeg lærer selv, jo mer glede får jeg av det, og jo mer avanserte ting klarer jeg å ta inn over meg. Jeg har masse igjen, og jeg gleder meg!

him sa for 18år siden:

Jeg elsker Bob Dylan, og jeg er helt enig i at han synger som ei kråke. PS! Hvis du vil høre han med en "søtere" stemme kan du høre på "Nashville Skyline" der har han i tillegg skikkelig "lette" tekster.

Røverdatter sa for 18år siden:

Du er ingeniør, eller? :humre:

Candy Darling sa for 18år siden:

Det finnes i massevis. Problemet er å bli ENIGE om noen. :geip:

Claire sa for 18år siden:

Nettopp. :knegg: Kriteriene finnes jo, men da må man gå litt mer vitenskapelig til verks.

My sa for 18år siden:

Jeg er ikke spesielt interessert i fotografering. jeg kan ha stor glede av et bilde jeg synes er kjempefint, som en fotograf vil slakte. Var jeg veldig interresert i foto, og hadde satt meg masse inn i det ville jeg sikkert synes det samme, men det er jeg ikke. Gleden over dette bildet som jeg liker så godt vil jeg ha lov til å ha. Fordi det betyr noe annet for meg enn akkurat fotografisk kvalitet. Dette mener jeg gjelder for musikk og. Det er forskjell på kvaliteten i musikk, men jeg mener ikke at musikk av dårlig kvalitet er verdiløs.

emm sa for 18år siden:

:dulte: Du og jeg Him:)

LilleRosin sa for 18år siden:

Da har jeg lest hele diskusjonen, og får et alvorlig flashback til en intens og opphetet diskusjon på gymnaset (ja - så opphetet som man kan være som glødende 18 åring):

"Er fotball kunst?"

Og litt uti diskusjonen:

"Hvordan kan sjakk være en idrett?!"

Å kategorisere noe som høyverdig/fullverdig/akseptabelt/elendig er vanskelig. Men diskusjonene er morsomme :).

Candy Darling sa for 18år siden:

Å, LilleRosin, der har jeg også vært! :knegg: Det er ikke lenge siden en gang. NOEN mener at jeg MÅ holde med RBK i Champions Leauge eller være enig i at de er hele Norges fotballag. Det må jeg aldeles på ingen måte! :dramaqueen: For meg har fotball ikke noe med kunst å gjøre, det er kun emosjonelt. Heia BRANN! :heia:

Toffskij sa for 18år siden:

De er jo det. Og til sjuende og sist koker det kanskje ned til et spørsmål om høflighet, som muligens ble konklusjonen i den NM-diskusjonen jeg linket til ca. 100 innlegg over her. Er det vennlig og høflig å kaste et blikk på cd-hylla til verten din, og utbryte "Å, herregud, for noe undemåls søppel!" Nei. Uansett om den er aldri så full av Sputnik. Er det høflig å stirre på din verts (anerkjente og dyre) nonfigurative maleri og si: "Å herregud, er det virkelig noen som går på det derre lureriet med malingklatter som ikke forestiller noe? Din snobb!" Nei, ikke det heller.

(Men likevel er det nesten umulig å ikke tenke sitt. Og alle vet at alle tenker sitt. Og det er mye makt og hersketeknikker og snobberi av alle kategorier og retninger ute og går. Det er et minefelt, og det må man bare være klar over.)

him sa for 18år siden:

:lol: Ja, og hvilken linjal bruker du?

Ja, jeg er selvfølgelig klar over det. Og det er jo det spørsmålet jeg har prøvd å stille til de som sier at det er kvalitetsforskjeller på musikk (der er jeg enig) og at man skille mellom kvalitetene. Spørsmålet er altså; Hvilke kriterier er det man legger til grunn når man sier at noe musikk er bedre enn annen musikk. (Eller om man vil holde seg til analogien: Hvilken linjal bruker du?)

Jeg synes du har sagt helt greit hvilken kriterier du setter, men jeg kan ikke se noen andre som har gjort det. Dvs det er en god det som hevder at deres subjektive smak fungerer bra som kriterie - og det er helt OK måte å måle musikk på for meg.

Jeg har også prøvd å argumentere for hvorfor jeg synes at musikk ikke kan bedømmes som god utfra om den som fremfører den har laget den selv. Jeg synes en som tolker musikk kan være like kunstnerisk opplevelse som den som skriver musikken.

Skilpadda sa for 18år siden:

Og der sneide jeg innom noen andre tankebaner. Jeg lurer på om det er forskjell på kvalitet og funksjonalitet/nytte? Eller, "funksjonell" og "nyttig" er ord som har litt feil klang her; jeg tenker i utvidet forstand, og det jeg egentlig mener, er kanskje: anerkjenner vi at det er forskjell på "at noe har kvalitet" og "at vi liker noe"/"at noe passer til det det skal brukes til"?

For eksempel, så velger du musikk som passer til å trene til når du skal trene, og denne musikken har da åpenbart god kvalitet som treningsmusikk. Men kan vi skille denne "funksjonelle" kvaliteten fra "musikalsk" kvalitet (eller kvalitet musikken har "i seg selv")? Et annet eksempel: er jeg kjempetørst, så kan jeg godt drikke et glass syntetisk bringebærsaft, hvis jeg får valget mellom det og en god konjakk. Og sønnen min vil helt klart velge saften hver gang. Saft fungerer bedre som tørsteslukker enn konjakk, og noen liker saft bedre enn konjakk, men jeg vil likevel si at konjakken er bedre (i betydningen "har bedre kvalitet", ikke "smaker bedre", for det er en subjektiv vurdering) enn bringebærsaften.

Jeg har dessverre ingen linjal for slik kvalitet, som Him etterlyser. :) Og jeg innser også at det er umulig å fastslå objektive kriterier for slik kvalitet, og langt mindre å bli enige om en objektiv vurdering ut fra et sett kriterier. Men jeg kan jo likevel mene at det finnes noe som kunne kalles "objektiv kvalitet", selv om jeg i praksis ikke kan definere det og ofte sikkert ikke er i stand til å gjenkjenne det. (Et livssyn skal man jo ha. ;))

My sa for 18år siden:

Det er helt klart en menneskerett å tenke sitt :nemlig:

Det er spørsmål om høflighet ja, men også et spørsmål om å kunne godta at andre stiller mindre eller høyere krav enn det man gjør selv. Man har forskjellige interesser, for noen spiller det ikke så stor rolle, man er ikke så veldig interessert. For andre er det viktig.

En person som til vanlig ikke er interessert i litteratur i det hele tatt kan godt få kose seg med kiosklitteratur på hytta i påska eller på en lang flyreise. Jeg godtar det uten problemer. For min egen del er jeg mer interessert i litteratur og stiller høyere krav til kvaliteten på en bok, men jeg trenger da heller ikke å lese dem. Det er bra at slike bøker skrives, de tjener sitt formål. Lett underholdning. Kynisk og kommersielt av forfatteren kanskje, men det finnes verre måter å tjene penger på.

My sa for 18år siden:

Bra innlegg forresten! Jeg synes det er en veldig interessant diskusjon.

Røverdatter sa for 18år siden:

Som sagt, jeg blander ikke min personlige musikksmak inn i vurderinger om hva som kvalitetsmusikk eller ikke. Min subjektive oppfatning av fint eller stygt er ikke nok for meg til å bedømme kvaliteten.

Skilpadda sa for 18år siden:

Og som du fant ved å søke på "überharry", ser jeg. :haha: (Det var en fin tråd, forresten, takk for påminnelsen. :))

Toffskij sa for 18år siden:

Hva ellers! :glis:

Claire sa for 18år siden:

Å, DEN tråden.

Elin sa for 18år siden:

Dette er jeg helt enig i, Lille*My! :nikker:

Det er jo bare å se på slakten som enkelt anerkjente, bestselgende kunstnere (også norske) får av enkelte journalister og wannabe-kultur-og kunst-forståsegpå'ere. Slakt, slakt, slakt...også dør kunstneren lutfattig et eller annet sted og vips, så ble han/hun et kunst-ikon eller rock-ikon for den saks skyld.....

Elin sa for 18år siden:

Ikke kunst nei, men kultur er det i alle fall! :nikker: