Jada, jeg mente jo ikke å påstå noe annet heller. :rolleyes: Jeg bare mente å svare på oppfatningen som mange ser ut til å ha om at "sterkt fokus på sunt kosthold" nødvendigvis innebærer "sterkt og uttalt fokus på sunt kosthold overfor barna".
Ja, sånn ja, jeg misforstod litt hva du mente. Enig med deg!
Det var litt klønete formulert fra meg i utgangspunktet, for de fleste har jo et sterkt fokus på sunt kosthold da (selv om det kan være litt ulik oppfatning av hva som ligger i "sunt"), så jeg kunne vel spisset litt mer hva jeg mente.
Helt enig. Vi må tydeligvis leve et ganske kjedelig/enkelt liv, for mine barn lever mesteparten av hverdagen sin på skole/SFO/barnehage og ute/inne her hjemme. Derfor er det faktisk ikke så ofte at de blir utsatt for sukker "utenfra".
Men hvis min venninne ga barna sjokolade på kafebesøk, så ville jeg nok tatt det opp med henne, slik at hun i fremtiden ikke ville gjort det. Vi har i alle fall ikke for vane å kjøpe godteri til andres barn.
Hvis ungen omgås andre enn deg, er det ikke så lett å styre alt inntak, nei. Jeg sier ikke at andre fôrer henne med altfor mye søtt til enhver tid, men nok til at jeg mener at det holder for den uka - og da kan jeg ikke gi henne noe selv - føler jeg.
Skjoenner hva du mener Skremmern. Jeg hadde det litt saann selv naar mine var smaa. Jeg hadde spesielt en venninde/nabo som proevde aa gi ungene mine godteri midt i uka bare paa trass fordi hun syntes jeg var "prektig" som var saa noeye paa dette.:rolleyes:
Naa var dette tidlig paa nittitallet, og vi hadde ikke slik fokus paa sukker som det har vaert naa, saa det var faerre som tenkte paa det paa den tiden.
Det avhenger jo litt av hvor mye du synes holder, mulig jeg også lever et veldig kjedelig liv. Nå er jo min sønn liten, men da spør iallfall folk før de dytter i ham noe; vi i vennegjengen er veldig obs på det, og besteforeldrene får klar beskjed hvis de går over streken - de er egentlig enig stort sett selv med oss. Når han blir eldre, regner jeg med at det er mulig å opplyse ham om at det går an å svare nei takk eller spare på ting - jeg klarte iallfall det selv som barn.
Jeg er enig m Hatti, det er sikkert ikke lett, men det må da gå an. Jeg mener man må forholde seg til den verden man lever i og ta det ansvaret selv - klarer ikke å tenke at Rema har ansvar for at ditt barn ikke drikker saftpapp rett før middag for eksempel.
Jeg ville også gjort det hvis en venninne gjorde det, men det er en vane ikke vi har heller. Dersom hun evt skulle kjøpe til egne barn ville hun først spurt om S fikk, ellers ville hun nok latt være.