Jeg registerer at de fleste rundt meg som ikke liker serien enten ikke har sett den mer enn en eller to ganger eller ikke oppfatter at persongalleriet er veldig karikert. Man kan se serien og ta den som den presenteres, liksom, eller man kan gå litt under overflaten og prøve å se hvorfor den er presentert som den er. Den har veldig fine budskap. Jeg er en av dem som vanligvis reagerer på obsternasige barn, men å si at Klara og Morten var obsternasige i forrige episode synes jeg vitner om at man mangler en helhetlig forståelse.
Her sitter vi alle fem og ser Jul i Svingen. De to eldste på 10 og 13 mener egentlig de er for gamle, men de synes den er både koselig og artig. Mannen ser nesten aldri tv, men humrer godt til denne serien. Tom lillesnuppa på 9 mnd ser på tv'n :fnise:
Jeg synes Jul i svingen er noe av den beste underholdningen for barn(og voksne)som går på tv for tiden. Jeg blir både rørt, glad og får julestemning hver eneste gang:) Her har hele familien inntatt sofaen hver dag klokken 18.00.
Ikke noe for mine, guttungen er 3.5 år og totalt uinteressert (synes mye er litt skummelt, som i Linus i svingen, men det liker han bedre - veldig søt serie synes jeg selv) - ser for meg at det er en serie som passer best for 5 år +
Jeg: synes du man skal la være å gjøre noe når man synes det er skummelt?
Kløver: NEI! For jeg syntes det var skummelt å ta vaksine, men så gjorde jeg det likevel. Og da var jeg modig. :nemlig:
Ja, jeg innrømmer at jeg ikke har sett hele serien. Jeg begynte med frisk mot sist den gikk, jeg ser alltid barnetv i desember. Jeg likte det ikke. Jeg begynte igjen i år også, og ser da delvis en og annen epsiode, men.. nei, jeg faller ikke for serien.
Jeg ser alle de gode poengene deres om gode samtaler, om å se at alt ikke er rosa, om å vise forskjellige familier, og alt det der, og synes det er absolutt verdifulle poeng det altså, men det gir ikke meg julestemning...
Guttungen er knapt 16 mnd, og kunne ikke brydd seg mindre. Men han sitter til sin mors store glede gjerne i armkroken min og ser skomakergata, og synes tøflus er en artig kar... Ja, det er nok mest nostalgi som gjør at jeg liker skomakergata, men det gir meg i det minste julesteming, så da så.
Jeg tror det er lettere å få julestemning av sånt når man ser det sammen med et barn som elsker hele greia og har så mye julestemning at han tar på seg nisselue til hver episode. :humre: Eller hvis det er ting man selv har sett som barn. Jeg skjønner jo at ikke Jul i Svingen er helt tingen når man bare er 16 måneder.
Julestemning har nok mest å gjøre med egne tradisjoner, vaner og gjentakelse å gjøre, så det er nok ganske ulikt hva man får julesteming av, og ikke minst hva man forventer å få julestemning av.
Jepp. Det er kanskje ikke så mye julerelatert innhold i Jul i Svingen, men for meg er det nok å se snø. :elsker: Ingenting gir meg mer julestemning enn å se snø i desember.
Jeg er vanligvis den første til å hylle pedagogiske program for barn, men når det er advent så vil jeg komme i julestemning! :trasser: Denne serien får meg ikke i julestemning!
Er denne serien så pedagogisk synes du? Jeg liker den muligens ekstra godt fordi den ikke alltid er så pedagogisk. Jeg får nok pedagogikk på jobb, liksom...
Unnskyld Agnetha, beklager min kjære venn.
Unnskyld Agnetha, nå har jeg vært dum igjen.
Håper du tilgir en teit liten dust som meg.
Jeg er ihvertfall forferdelig glad i deg.
Jeg går meg litt bort, og jeg går litt i spinn.
Jeg blander meg ut og jeg blander meg inn.
Jeg trenger meg av og jeg trenger meg på.
men jeg trengte deg da, og jeg trenger deg nå.
Unnskyld Agnetha, jeg sier det en gang til.
For jeg er så dum, og du er utrolig snill.
Håper du tilgir en teit liten dust som meg
Du er den beste, jeg tar av meg hatten for deg!
Jeg går meg litt bort, og jeg går litt i spinn.
Jeg blander meg ut og jeg blander meg inn.
Jeg trenger meg av og jeg trenger meg på.
Men jeg trengte deg da, og jeg trenger deg nå.
Jeg trenger meg av og jeg trenger meg på.
Men jeg trengte deg da, og jeg trenger deg nå.
Vi liker serien kjempegodt, S på 4.5 også, men sist den gikk, da han var 18 måneder, var han altfor liten. Det er ikke noe for så små barn. Jeg synes den gir meg både jule- og vinterstemning, den er morsom for voksne og barn, og litt alvorlig også.
Snø, røde trehus, toppluer, julekalendre, barn som ikke er på skolen (og det virker jo ikke som noen andre enn Biggen er på jobb heller) gir meg masse julestemning. :jupp:
Serien er jo pedagogisk gjennom å være "upedagogisk". Den oppfordrer til samtale, den tar for seg ulike tema som berører barn og familier og det er en veldig riktig etnisk sammensatt bygd.
Jo, men jeg greier ikke helt å se hva det jeg skrev har med pedagogikk å gjøre. Ja, den har gode budskap, men jeg vil ikke karakterisere den som spesielt pedagogisk, nei.
Her elsker vi den alle mann,synes faktisk det er noe av det beste som har gått på barnetv:pVi har den på Dvd også så ungene har sett den ørten ganger,og de sitter pal alle tre hver gang.
Her koser vi oss alle sammen med Jul i svingen. Storebror på 7 må tørke en tåre innimellom også, akkurat som mor. Eller "jeg har fått noe i øyet" som han kaller det. Jeg vet ikke helt om det er julestemning jeg alltid får, men godstemning er det ihvertfall. Også får vi snakket litt som forskjellige ting, uten at det blir påtatt.
Pedagogikk handler jo mye om oppdragelseskunst.
Som fag har pedagogikk både en teoretisk og praktisk side. Teoretisk dreier det seg om å beskrive og drøfte oppdragelse og undervisning og belyse forholdet mellom disse virksomhetene og individ, samfunn og kultur. Praktisk dreier det seg om gjennom ulike undervisnings- og oppdragelsestiltak å legge til rette for læringsprosesser for tilegnelse av kunnskaper og ferdigheter, holdninger, normer og verdier og for utvikling av de ulike sider ved menneskets personlighet.
Jaja, whatever, jeg er trøtt i dag. Jeg mener bare at finnes adskillig flere tv-serier med mer pedagogisk vinkling enn denne. Jeg sier ikke dermed at serien er upedagogisk. Jeg vet dessuten veldig godt hva pedagogikk er.
Kanskje jeg skulle prøve det... Guttungen fikk med ei nisselue med sise pakke fra bokklubben. Den er onesize og skal visstnok passe de fleste hoder, sto det. Den er litt fleksibel i stoffet, så det er mulig det ja. Jeg VET at jeg har en gutt med en hodeomkrets noe under snittet. Men når de klarer å alderstilpasse bøkene til at han er rett over et år, så sender de liekvel med en nisselue som passer.... hans mor. Jepp, den passer MEG. Så kanskje JEG skulle ta på meg nisselue når jeg ser jul i svingen, kanskje det hjelper på julestemningen min? Jeg kan ta på guttungen også, vi har en i størrelse lite 16 mnd gammelt hode også. Men den sitter neppe på lenger enn introen da ...
Ble litt inspirert av denne diskusjonen til å spørre 6-åringen hva han synes om Svingen: "Det er kjempebra!" 2 1/2-åringen synes det er gøy når de to minste ungene er med.
For oss tror jeg det viktigste bidraget til julestemning er at hele familien sitter sammen og ser på serien hver kveld i adventen. Og for at det skal gå må det være litt til alle - og det synes jeg det er!
Ja men det er klart, han er jo alt for liten for den serien. Det er helt andre ting som gir en koselig TV-stund for de små barna. Serien passer nok best for dem som kan relatere seg til barna i Svingen og deres problemstillinger.
Vår 2. klassing er midt i målgruppa. Hun bare gisper av måten Viktoria oppfører seg på. Og er nesten i sjokk over hvordan Marvin lurte ungene til å måke snø for seg. Og holdt på å le seg i hæl av Klara som lagde sin egen tekst på julesangen osv. Da tror jeg man som voksen ser serien på en annen måte også.
I fjor så vi Blåfjell sammen og elsket den. Året før så vi barnas superjul og den var kjempegøy. I år stilte vi oss tvilende til om Jul i Svingen kunne nå opp til samme høyder, men jammen tror jeg den er den beste hittil. :D (vi elsker advent!)
Til sammenligning har jeg ikke sett skomakergata hverken som barn eller sammen med barn, og jeg skjønner ikke filla av hva folk maser om den for ennå. Den var jo bare dum!
Noe av det koseligste med adventsseriene er at hele familien sitter sammen og ser på. Til og med den overstøyende Barnas superjul (:skremt:) hadde vært koselig, så lenge vi hadde sett den sammen og ungene hadde likt den.
Jul i Svingen faller godt i smak her. Eldstemann på 5 1/2 digger Marvins rare påfunn. Til og med minsten på 2 1/2 år sitter som spikret foran fjernsynet.
Selv om Agnetha kjefter en del på Marvin, så synes jeg det oser kjærlighet av forholdet deres. I Linus i Svingen-serien som ble sendt om søndagene i november, hadde de et veldig bra forhold med mye mindre krangling og diskusjoner enn det som er i julekalenderserien.
Kanskje Agnetha er nygravid med masse kvalme og hormoner som raser rundt? Og Marvin har fått midtlivskrise og angst over tanken på et barn til, men prøver å skjule det med å tulle?
Marvins papparolle får kritikk i dagens Morgenblad fordi han visstnok representerer at pappa er nederst på rangstigen i dagens familie. Fulgt opp av en annen kronikk som lurer på nå når ikke farsfiguren bestemmer alt lenger, hvem skal vi høre på da? :blond:
He he, jeg kan se at det kan oppfattes som diskriminerende at det er Marvin, og ikke Agneta, som er seriens klovn. At det liksom passer bedre at en mann snur oppned på famile-barn-rollene, enn at en kvinne gjør det. Men jeg synes ikke serien representerer sammenbrudd av familiehierarki. OK, Marvin er en karikatur. Men det er da andre fedre i den serien også, som f.eks. alenepappaen Biggen. Og hva med mamman til Nure, blir ikke hun også ganske kraftig latterliggjort?
Jo, jeg er helt enig. Mammaen til Nure er temmelig satt på spissen og en latterliggjøring av ting som tradisjonelt forbindes med kvinnelige verdier, at man skal være forsiktig, løvemamma, osv. Alenemoren er jo også på et vis "stygt" og tradisjonelt karikert, i og med at hun glemmer alt for sønnen sin hele tiden.
Biggen er vel den voksne som kommer heldigst ut av det hele, og han er jo en pappa.
Ja, det er sant, når du sier det. Litt typiske kjønnsstereotype foreldrekarikaturer, egentlig. Men jeg er ikke enig i at det dermed betyr at fedre ikke har noen rolle i dagens familie, slik den kronikkforfatteren hevder. :hehehe:
'
Nei, jeg syns begge kronikkene var ganske koko, og den til hun som er debattleder syns jeg rett og slett ikke var så veldig godt skrevet. Den blandet kortene og kom til helt snodige konklusjoner.
Det dukker jo opp flere temmelig alternative foreldretyper utover i serien. Mammen til Åsa som har valgt å flytte fra barnet sitt for å være sirkusartist i Paris, for eksempel. Og faren til Børre som dukker opp med et luftgevær i julegave.
Her kan man jo bare hive seg på koret med de begeistrede. :)
Jeg liker Agneta i denne serien mye bedre enn i sommerserien. Da var hun BARE blid og glad og bollebakende og tålmodig og mild og engleaktig og jeg tenkte at "shit, nå har ungene sikkert lyst til å bytte meg ut med en sånn en!" :knegg:
Fin og julete musikk, mange fine poenger som ikker er gjort "overpedagogisk" tydelige (hadde dette vært en amerikansk serie så skulle jo Åsa ha brukket beinet da hun fulgte Victorias oppfordring om å hoppe ut vinduet, og så ydmykt og tydelig ha innrømmet at det var dumt å gi etter for press).
Det er morsomt hvor ulikt man ser samme figurer. Hun der Debra, eller hva hun heter, kona til Ray i Alle elsker Raymond, hun synes jeg er ganske kul og tildels morsom. Søsteren min fatter derimot ikke at det går an å være så sur som henne og synes hun er skikkelig bitchy.
Jeg syns den belyser at livet ikke er A4 med mor far og to barn, men at det fins mange variasjoner på hva en familie er. Og at ikke alle feirer jul, og at det ikke er en selvfølge at alle har en hjemmelaget materalistisk kalender osv osv. Om ungene plukker opp alle disse "baktankene" jeg fanger opp, det vet jeg ikke. Syns også det var litt "godt" å se victoria. Min datter i samme alder har også vært ny på ny skole i høst og har til tider oppført seg litt "rart". Og det er jo ikke rart, det er jo ikke bare bare å være ny?? Og litt kjefting og syting og klaging og en rar pappa - ja variasjoner som det finnes i alle hjem :)
Ja jeg liker den :) Men den er litt dyp på mange måter.
Ettersom vi har sett litt av denne (dog, ikke så mange hele episoder da, vi avslutter når guttungen gir for tydlige teng på at det er på tide med kveldsmat og stell) så må jeg si at joda, jeg liker serien litt bedre. Men den store julestemningen får jeg fortsatt ikke. Men det ordner seg glatt ved at jeg tar guttunge på fanget i sofaen og ser på jul i skomakergata først :)
Jeg elsker serien like mye denne gang, som første gang den ble vist. Jeg får ikke sett hele episodene alltid siden barnetv sammenfaller med minstens leggetid, men jeg ser det jeg klarer. I går tok jeg meg faktisk en barnetvpause fra hjemmeeksamen. :knegg: Jeg ler så tårene spretter av mamman til Nure, og tørker rørte happytårer i annenhver episode. Da Marvin sang for Agneta måtte jeg bare gå ut av rommet. :flau:
Jeg må innrømme at jeg ikke var noen fan i begynnelsen. Jeg småertet pappaen i huset her fordi han digget serien mer enn det datteren vår gjør. Men så så jeg et par episoder med datteren min mens hun var syk, bla den hvor Marvin synger, og jeg gråt som en foss. Siden har jeg blitt litt skap-etterfølger :sparke:
Jeg syns forresten Agneta er kjempeflott, ikke surkjerring som antydet her. Jeg hadde selv klikka i vinkel, om jeg hadde vært gift med en som Marvin
Jeg liker Jul i Svingen. Men jeg er litt betenkt over at det er ungene, og da særlig Linus, som til stadighet må ordne opp i de voksnes problemer. Jeg tenker da både på episoden da de besøkte besteforeldrene til Linus og til episoden med Marvins sang til Agnetha - det var jo Linus som hadde organisert alt sammen da også. Selv om det blir en fin historie så synes jeg ikke budskapet blir rett. Unger skal ikke være nødt å ta et sånt ansvar - det er det de voksne selv som har.
Hæ? Er det galt også nå da? Vi overlater alltid til barna våre å fikse våre problemer. Både vi og de får en bekreftelse på at vi gjør det riktige når vi se Jul i Svingen. :himle:
Ja, den er litt ekkel. Vi så den i dag tidlig. Om man har litt panikk for å reise fra ungene kjenner man den godt i magen. Jeg husket ikke fra forrige gang om det gikk bra eller ikke, så det var spennende selv for mor. :humre:
Jeg synes høyfjellshotellepisoden er kul og morsom. Men ungene mine synes det er skummelt og de tar alt mammaen til Nure sier for god fisk, selv om vi snakker masse om dette. 8-åringen presterte faktisk i fullt alvor å si: Ja, det er nok tryggest å holde seg hjemme. :eek:
Glitterbarnet syns høyfjellsepisoden var kjempespennende. Han og jeg tar ofte toget til besteforeldrene, og han sa storøyd at han gikk ALDRI av toget på den måten.
:knegg: Han var ganske sjokkert over at man kunne finne på slikt. Men han nekter jo å sitte igjen når jeg skal på do også, så det er nok ingen overhengende fare for at vi skulle komme fra hverandre gitt.
Jeg syns barnetv nå i julen er kjempefint, med Jul i Svingen, Øysteins tegninger og Sauen Shaun. Bare kvalitets-tv!
Her får vi som regel ikke sett episodene uten små avbrudd. Det blir til tider litt for voldsomt for fireåringen. Litt for mye krangling og turen til høyfjellshotellet ble også for dramatisk. :humre:
Jeg synes forøvrig Morgenbladet-artikkelen har noen viktige poeng. Det er en generell tendens i media at menn framstilles som klovner/ det ekstra barnet, mens mammaen er kompetent og omsorgsfull. Det hadde blitt reaksjoner om det var Agnetha som sang den sangen til Marvin.
I dag var hun ekstra ille. Men da kom jo Nures motsvar mye bedre fram og. Særlig den om å være redd for å leve livet.
Kommer det noen gang fram hva Nures far døde av? Jeg har fått for meg at det var i en ulykke, men det kan bare være noe jeg har drømt. At det er derfor hun er så ekstra påpasselig at Nure ikke gjør noe "farlig". Sånn utover det at hun er redd for å miste ham sånn generelt da.
Jeg opplever at ungene liker Jul i svingen, men jeg skjønner ikke hvorfor. Jeg syns særlig de voksne er utrolig slemme, dumme, mobbere, som jeg ikke kan skjønne at lærer ungene noe annet enn at det er greit å mobbe. Det synes jeg forresten om flere av de barne/ungdomsseriene som går på NRK. Det kan godt hende meningen er å lære ungene det stikk motsatte, men da kjenner de ikke unger.
Men ungene i Jul i svingen er ålreite, særlig Linus. :følger da med litt på barnetv:
Akaias storesøster er alltid så slem. Og det gir meg en litt dårlig samvittighet ift lillesøsteren min. Jeg har garantert kommet med noen lignende kommentarer til henne. :sparke:
Enig! Og så er det noe som apellerer til barn i alle aldre. Åtteåringen min synes det meste som er på barnetv er kjedelig, men nå i adventstida må hun bare ha med seg barnetv hver dag.
Marvin er jo bare en rar og barnslig pappa. Han er ikke alle menn. At Linus og Klara hjelper til for å få foreldrene til å bli venner igjen i en episode, betyr ikke at det er noe ideal. Hvis Jul i Svingen skulle vært lagd ut fra prinsippet "Staten viser oss hvordan gode pedagogiske foreldre er likestilte og oppdrar barna sine" så ville det neppe blitt så interessant, og heller ikke særlig underholdende.
Jeg syns det er å undervurdere barn kraftig hvis man mener at de blir mer kranglete og mobbete av å se på Jul i Svingen. Og at mammaen til Nure hadde litt å slite med, og ikke skulle tas helt alvorlig, skjønte sønnen min da serien gikk for tre år siden. Da hadde han ikke fylt fem ennå. At hun sier alt er farlig osv. er jo en veldig grei anledning til å snakke om hvor mye man må passe seg for ting, hva man skal prøve å tørre selv om man ikke tør, og hvorfor folk blir som de blir.
Veldig mange av de filmene vi liker som voksne, handler nettopp om mennesker som gjør feil, oppfører seg barnslig, har problemer og sære personligheter. Og ikke minst at de har konflikter. Kan ikke skjønne at det skal være så veldig annerledes for barn.
Du har et viktig poeng. Dersom alt skal framstilles rosenrødt bestandig så blir det en del barn som ikke kjenner seg igjen overhodet og barne tv blir med på å underbygge følelsen av at de ikke har det som andre.
Her i huset liker vi Jul i Svingen. Pappaen er jo kjempeteit, og voksne som er teite er jo bare kjempemorsomt. Det er morsomt å le av dumme voksne
Hva jeg liker med Jul i Svingen er at det nettopp ikke er så forbanka pedagogisk at det blir kvalmende. Jeg er hjertens enig med Maxi - serien gir rom for at man snakke med barna om ulike problemstillinger, uten at det gir "Svaret" på hvordan det skal være i en ideell verden.
Problemet med Marvin-rollen er jo at den er så stereotyp og den er jo bare en av en haug med slike framstillinger av menn i media. Jeg blir irritert hver gang jeg blir presentert for akkurat den type karakter. Det er summen av framstillingene som gjør det til et problem.
