Jeg skjønner jo at du tøyser, men for å svare litt seriøst.
Hadde mannen min virkelig slått seg vrang og nektet å droppe alkoholen på julaften, hadde vi hatt MYE så snakke om, for å si det sånn.
Når alkhol blir SÅ viktig, på en dag som hovedsakelig er barnas, så stusser jeg litt ja.
Når det gjelder å ta et standpunkt i forhold til alkohol på julaften og komunisere det utad, så tror jeg faktisk det ganger de barna som ikke har det så lett, særlig om man er "en folk hører på".
Har slettes ikke tenkt til å lese hele tråden, den hadde blitt dritlang jo :p men ser at noen har komentert svaret mitt.
Vi skal feire hjemme og baaare oss :digg: .
Gubben drikker sikkert øl til maten og så har jeg tenkt å servere gløgg til pakke åpningssermonien, med vann til ungene og rødvin til oss, når de små har lagt seg kommer nok mor og far til å drikke seg småbrisne på portvin(har kikka i en av pakkeposene:))
Hadde vi vært flere kan det hende jeg hadde stramma inn på alkoen, oss vet jeg åssen funker og det er ikke fare for noen uhyggelige overaskelser, JEG GLEDER MEG MASSE TIL JUL I ÅR!!! Skjønner ikke hvorfor vi ikke bare har satt ned foten og sakt "nei vi ferirer for oss selv" VI er en familie og ikke utlånsdyr for at andre skal føle at de feirer jul.( Men dæven døtte så dyrt det er!!!)
Det respekterer jeg også. Jeg kommer dessuten fra et hjem med et veldig normalt forhold til alkohol, og har aldri opplevd noe ubehagelig, men mer at litt alkohol betød godt humør. Jeg drikker alkohol på fest, og er overhode ingen brems eller en moralsk vokter sånn sett. Men likevel drikker jeg ikke sammen med ungene, og jeg ser heller ingen grunn til å måtte forsvare det. Sånn er det nå bare. Det faller meg svært lett å ikke drikke alkohol, for å si det sånn.
Jeg må si jeg reagerer på logikken din her. Om mannen din ikke ser poenget med å være avholds akkurat på julaften, i solidaritet med andre, så trenger det ikke si noe som helst om viktigheten av alkohol. Mye mer om et påbud fra andre (deg) som man ikke ser hensikten av. Og hvorfor blir det da riktig å føye seg?
Oi da, påbud faktisk.
I svaret mitt står det følgende:
Jeg heller mot....
mannen er lunken, så vi får se....
Hvordan fikk du det til å bli til at jeg har pålagt mannen min en alkoholfri julaften?
Men han har tenkt på det og er helt enig.
Alkohol er ingen big deal for han og han synes det kunne være en fin ting å gjøre.
Så kan vi forklare barna litt om at ikke alle barn har det like greit.
Avslappet og naturlig forhold til alkohol ser de nok av ellers i året.:)
Oida, har jeg sakt at det er noe galt med han?
nei, jeg har sakt at vi hadde hatt mye å snakke om.
Så det å avstå fra alkohol i soldaritet med de mange som opplever jul med de voksnes fyll skal lære dine barn noe om de som ikke har det noe bra? Det er noe vås. Den type solidaritet er ikke mye verdt for de det gjelder, for dem teller handlinger, det at mennesker bryr seg. Det at noen som har et normalt forhold til alkohol avstår fra det denne ene dagen i året betyr nada for de barna det her er snakk om.
Å så da?
Hva gjør det om vi velger å la vær å drikke og begrunner det i solidaritet med de som ikke har det så bra?
Kall det gjerne vås, for all del, men jeg skjønner da virkelig ikke at det gjør noe?
Sorry, og dette er en avsporing, men det å markere solidaritet med noen som har det vanskelig av en eller annen grunn, er da vel helt vanlig å gjøre UTEN at man nødvendigvis står oppe i problemstillingen med begge beina?
Fakkeltog, demonstrasjoner, streik, markeringsdager osv osv, er jo nettopp noe man deltar på for å vise resepkt, medfølelse og solidaritet med de/den det gjelder. Ikke sikkert at det utgjør noen konkret forskjell for den eller de saken gjelder, men man deltar allikevel. Nei vet du hva, hvis Floksa og hennes mann ønsker å ha en alkoholfri jul med tanke på alle de barna som lider av voksnes alkoholbruk, så klarer jeg virkelig ikke se at det skulle avstedkomme et så negativt og spydig innlegg. Nå ble jeg faktisk sint :mad:
Jeg er enig med Billa, kjenner jeg. Hvis noen føler at det er en riktig ting å gjøre for dem som en solidaritetsmarkering, må de da virkelig bare gjøre det! Det skal jeg virkelig ikke legge meg opp i. Så lenge ingen mener at jeg gjør noe galt ved å ta et par glass på julaften, skal jeg ikke mene noe om at andre ikke gjør det. Skulle da bare mangle!
Jeg kommer kanskje til å ta meg en øl og en liten smak på Sheridan'en jeg har på lur. Det hadde jeg gjort hvis jeg hadde hatt ungene hjemme også. Men jeg vet veldig godt hvor grensen går, jeg syns feks. at pappaen drikker for mye og er glad jeg ikke feirer julen med han.
Jeg sier ikke at det gjør noe i det hele tatt. Ser bare for meg når ungene snakker om dette på f.eks. skolen og den som virkelig har det sånn i julen får høre at noen har avstått fra alkohol den dagen. Jeg vet med meg selv at dersom noen hadde fortalt meg noe sånt da jeg vokste opp hadde jeg satt meg ned og grått mens ingen så det, for hvorfor ikke forsøke å hjelpe dem det gjelder enn å bare snakke om det.
:sorry:
Mente ikke å være spydig men som du ser traff du rett hjem med den solidaritetstanken.
Det er langt fra å gå i fakkeltog eller delta i andre demonstrasjoner som faktisk setter fokus på de det gjelder enn å markere i hjemmet for så å snakke om de som ikke har det så greit. Jeg synes ikke det blir riktig å sammenligne dette med hverandre.
Tanken er god nok den, men prosjektet fremstår som noe eksentrisk. Og det er vel en handling som har mer symbolverdi for Floksa m/familie enn for de som faktisk berøres av denne problematikken. Jeg synes personlig at noe av hensikten med (politiske) markeringer av ymse art må være at det faktisk når ut til folk. Men som sagt, tanken er god.
Ok, skjønner litt mer nå, men jeg datt litt av lasset der en stund ja.
Vil ikke åpenhet om voksenes alkoholmisbruk uansett setting virke positivt?
Selv om akkurt du ville grått, ville kanskje en annen valgt å fortelle, fordi noen tørr å sette ord på?
Kanskje vi heller skulle tent el lys, mens vi koser oss med ølen til maten?
Et lys for alle barna som lider under alkoholmisbruk.....
Jeg er så barnslig at jeg bare må protestere på at julaften hovedsaklig er barnas dag. Jeg synes julen er for alle, jeg - og jeg gleder meg. Hvorfor skal det alltid være så himla mye fokus på BARN? Det er da pokker meg fokus på barn året rundt.
Jeg har tilgode å møte et barn som sier at det ville vært flott om andre lot være å drikke på julaften (ja, jeg har jobbet med problematikken i mange år). De barna det gjelder trenger at folk melder seg som frivillige på røde kors telefonen og andre tiltak som er åpne i julen, ikke at andre som ikke har problemer med alkohol avstår fra den.
Åpenhet om all type misbruk er flott og bra, men det vil aldri løse problemene for dem det gjelder. Det er kun handling som løser deres problemer.
Jeg ser helt klart tanken din og den er fin den, likevel vil jeg heller oppfordre til å gi et bidrag til røde kors eller en av de andre organisasjonene som arbeider med å hjelpe disse barna. Det er vel noe av det viktigste man kan lære sine barn, det at det er viktig å kunne bidra til å hjelpe andre på ett eller annet nivå.
Du skriver dette:
Her beskriver du jo selv en situasjon der du har lagt ned påbud og han nekter å føye seg. Eller mente du at påbudet (eller rettere sagt forbudet) skulle komme fra en annen kant?
Så klart er det en ulikheter mellom å gå med fakkeltog mot nedhogging av regnskogen og å avstå fra alkohol på juleaften fordi man (som voksen) vet at barn lider under voksnes alkoholbruk.
Jeg synes bare Skvettens innlegg var fryktelig skarpt og ga inntrykk av at det ikke er vits i an å bry seg eller markere noe hvis man ikke GJØR noe aktivt direkte for problemstillingen. DET synes jeg blir snodig all den tid vi lever i ett land hvor stort sett alle har det bedre på alle områder enn de aller, aller fleste i verden. Jeg har alltid sett på solidaritetsmarkeringer (små eller store) som nyttig og postitivt.
Jeg så ikke hvorfor det var negativt, det var bare det.
Jeg har jobbet veldig lenge blant barn og unge i vårt eget land som ikke tar noe for gitt og som definitivt ikke får det bedre av slike private markeringer. Det at vi lever i et av verdens rikeste land burde være nok i seg selv til at vi forsøkte å hjelpe noen av de som ikke har det så greit. Veldig mange i vårt eget land har det grusomt i høytidene, mange er ensomme og ved å investere litt av vår tid eller våre penger kan vi bidra til at noen av dem kan få det litt bedre. Det bør da være noe vi har lyst til å bringe videre til våre barn?
Skvetten, jeg er ikke uenig med deg i det du skriver i det hele tatt. Fakkeltog eller demonstrasjoner/markeringer ute/hjemme, gir sjelden eller aldri de det gjelder noe direkte bedring av situasjonen der de er. Jeg er også helt enig i at det utgjør en mye større forskjell å bry seg ved å gi tid eller økonomisk støtte.
Men, jeg synes uansett at innlegget ditt var ufortjent negativt skrevet.
Nei, jeg beskriver en situsjon der jeg har kommet med et forslag.
Som han er isterkt mot.
Hvilket ville ført til at vi hadde mye å snakke om.
Fordi alkohol bør ikke være SÅ viktig, for en jeg bor sammen med.
hvilket det heller ikke er, så det blir jo helt meningsløst å skulle terpe på hva jeg ville sakt og gjort dersomatte hvisomtte jul varte helt til påske osv....
Men, altså, om mannen din nekter å være med på idéen din om en alkoholfri jul i solidaritet med barn som lider, trenger det på ingen måte å bety at alkohol er SÅ viktig for han. Det betyr vel helst at han ikke ser poenget, eller på hvilken måte det skulle hjelpe?
Jeg har et særdeles måteholdent forhold til alkohol - litt vin i ny og ne. Men om mannen min plutselig hadde kommet med en idé som din, hadde jeg også protestert. Ikke fordi jeg ikke hadde kunnet klare å avstå fra alkohol, men fordi jeg anser det som fullstendig poengløst.
Jeg synes det er stor stas med et par glass vin når det er en festlig anledning. Jeg vil formidle et avslappet syn på alkohol til mine barn.
Jeg ser heller ikke helt poenget i markeringen til Floksa, men det plager ikke meg at hun velger å la være å drikke på julaften. :skjønner ikke alt oppstyret, sikkert fordi jeg drikker på lillejulaften:
Tja, vi skal kjøre, iallefall en av oss. Så da blir det ikke voldsom til drikking. Tipper Frank kan få drikke litt til middagen, og så drikker vi litt rødvin etter barna er i seng tenker jeg. :D
Her serveres det øl og vin til maten, de fleste tar svært beskjedent. Jeg drikker av og til et halvt glass rødvin, avhenger om jeg har lyst på eller ikke. Mannen min tar en akevitt også, gærningen.
Floksa: skjønner at folk reagerte litt på de første innleggene dine. Kanskje du ikke mente det sånn det kom ut skriftlig. God jul!
Jeg skal være den som kjører i år, så nei. Det er uansett ikke snakk om mengder for resten heller. :niks: Men jeg har ingen skrupler for at noen drikker litt alkohol til maten julaften. Alkohol er ikke synonymt med fyll og ulykkelige barn, nødvendigvis.
Jeg tror forresten barna som vokser opp med for mye alkohol gleder seg til jul likevel. Det gjorde ihvertfall jeg. De foreldrene drikker neppe bare i jula, så man gleder seg jo til julegaver og det som er hyggelig likevel. Julemat og gaver + fyllerør er jo bedre enn bare fyllerør, tross alt. :nemlig: Faren min hadde vel kanskje ambisjoner om å holde seg edru på julaften under middag og gaveåpning, men det varte bare en stund før ølflaskene kom fram. Og da fikk jeg vondt i magen. Ikke fordi det hadde gjort noe om det hadde vært en eller to, men de som har det sånn kan jo ikke stoppe.
Hos oss er det heldigvis ingen som har sånne problemer, og da er det overhodet ikke skummelt for ungene å se en flaske juleøl eller et glass rødvin på julaften. De har aldri opplevd noe ubehagelig med at vi drikker alkohol i små mengder hjemme. Det VET jeg, siden barna mine er store/voksne og vi har diskutert sånne ting mange ganger. Mine barn vet godt om problemstillingen at noen voksne drikker for mye, også på julaften, jeg har aldri lagt skjul på hvordan det var da jeg vokste opp. Jeg gidder ikke leke late-som-leken overfor dem.
I år kommer faren min til oss på julaften, og da er det ingen servering av alkohol. Jeg kunne tatt en skvett vin til middagen, som jeg egentlig liker, men det smaker meg ikke når han er der. Jeg kommer neppe til å tenne noe lys for barna som lider under alkoholmisbruk heller, det hjelper sørgelig lite.
Jeg har akkurat lest en blogg som fikk meg til å tenke masse. Mine unger tenker overhodet ikke over at vi skal drikke vin til maten i kveld. Siden vi drikker et glass eller to så merker de ingenting. De skjønner rett og slett ikke hva alkohol er.
Men for noen unger er det jo problematisk også med det ene glasset, for de vet hva det kan føre med seg senere eller har dårlige erfaringer fra tidligere på hva det KAN føre med seg.
Dette med alkohol er skikkelig vanskelig; heldigvis ikke for meg og mine, men for veldig mange andre. :klemme:
Jeg drikker aldri alkohol, så nei. det serveres alkohol på julaften hos mine foreldre, men vi skal ikke ha på førstedagsfrokost, og vi dropper et juleselskap som ofte er veldig fokusert på alkohol senere i jula, av flere årsaker, men mye pga akoholen. Jeg syns det er uprøblematisk å ikke drikke, selv om jeg drakk før, og jeg syns det er greit at barn får se en voksen som velger å ikke drikke akohol, at ikke det er noe absolutt alle voksne gjør. Jeg syns også det er helt uproblematisk at andre drikker øl og vin til mat her, men tolererer ikke fyll med barna tilstede.
Helt enig med deg her.
Jeg har forøvrig hatt en stefar som var alkoholiker (da jeg var liten), og har opplevd både voksne som kan drikke med måte, og de som ikke kan det. Jeg kan ikke se noe problem i å ta seg et glass med god drikke fordi det er alkohol i det. Ser overhodet ikke logikken der, med mindre man selv er redd for å ikke innse egne grenser. :undrer: Om jeg har vin eller saft i glasset mitt så merker ikke poden noe forskjell, med mindre jeg drikker veldig mange glass vin, noe jeg ikke gjør. Syntes det virker litt hysterisk å ikke kunne drikke alkohol med barn til stede, av prinsippielle årsaker.
Blir litt fasinert jeg.
Tenk om jeg eller min mann faktisk hadde hatt et problematisk forhold til alkohol og mitt innlegg her var en bittebitte liten erkjennelse av at det hadde vært lurt å bremse? Også lekses det opp om hvor dumt jeg er, hvor latterlig tanken min var, at jeg er dust ovenfor mannen min osv. Ingen her kan vite noe om vår hjemme situasjon og jeg vet at jeg i allefall hadde vært svært forsiktig med å latterliggjøre noen om et slikt tema ( men det er jo meg og jeg er jo et nek..)
Også lurer jeg på hvordan dere som som sier dere bare drikket litt og aldri så det merkes på dere vet det helt sikkert?
Som stort sett alltid edru i stort sett alle situasjoner kan jeg ganske enkelt plukke ut hvem som drikker og ikke og det merkes for andre lenge før en merker det selv.
Nå tror jeg ikke barn hverken tar skade av eller opplever det vanskelig å se mor eller far drikke og jeg er heller ikke noen motstander av alkohol, men jeg liker å ha i bakhodet at jeg faktisk ikke vet når barna oppfatter at vi endrer oss på grunn av alkoholinntak. Det er en grunn til at promillegrensen er 0,2.
Godt spørsmål. Jeg drakk omtrent et halvt glass rødvin i går før ungene var i seng (og resten av glasset etter at de hadde lagt seg). Det var riktignok Amarone med 15% alkohol. Jeg syntes faktisk jeg merket litt av det halve glasset, så jeg stoppet etter det. Da kan det godt hende at Kløver hadde merket litt endring, hvis jeg drakk litt mer. Men det er en dag som er feststemt, og alle blir i et litt spesielt humør uansett om de har drukket litt eller ei. Selv synes jeg det blir litt vanskelig dersom jeg føler for å si til jenta mi hvor glad jeg er i henne og hvor flott det er at vi er samlet her på julaften, men blir redd for at det skal bli oversentimentalt fylleprat, på en måte. Ikke at det trenger å være det, men hvis jeg ikke er helt sikker på om det er Mamma eller vinen som snakker til jenta mi, blir det feil, synes jeg.
Hvorfor er hvordan du hadde reagert relevant i det hele tatt?
Med mindre du faktisk er min mann, kamuflert har det vel neppe noe å si i det heletatt hvordan du hadde reagert? Eller?
Er det ikke så at man nødvendigvis ikke kjenner andre på seg selv?
Når man forholder seg til innlegg skrevet på forum av folk man ikke kjenner, vet man aldri mer enn det som fortelles.
Så om du ønsket råd i forhold til en mann du tenker har et gryende problematisk forhold til alkohol, så må du være tydelig på det, for så å få råd deretter.
I ditt innlegg, var du tydelig på at bakgrunnen for ditt forslag til en alkoholfri julaften var en solidaritetstanke, og da får du tilbakemeldinger basert på det.
...nå kjenner jeg at du blir usikker på hvorfor du ønsker å lufte saker generelt? Om det ikke er for å få andres tanker rundt temaet?
Om du kun ønsker din manns reaksjoner (noe som er høyst betimelig), så kommuniserer du vel kun med han, da. Men her inne velger du å kommunisere med oss, og da må vi vel nesten svare for oss selv, og hvordan vi ser saker og ting?
Det er vel i grunnen hele poenget, og det fine, med å kommunisere med andre på forum - man har en unik tilgang til andres synspunkter og blikk på tilværelsen - så er man riv ruskende uenige eller rørende enige alt ettersom.
I utgangspunktet var jeg ikke ute etter noe mer eller noe mindre enn alle andre som svarte i tåden. Jeg svarte på spørsmålet og la med en grunn.
Jeg har ikke noe behov for å drøfte hverken det ene eller det andre, hverken på det personlige eller det generelle plan om akkurat dette.
Men det kom plutselig en del svar som jeg oppfattet tidhen at de latterliggjorde tanken min, som jeg da følte for å svare på.
(jeg var faktisk ikke klar over at det å tenke på andre og gjøre noe hjemme, selvom det i praksis betyr ingenting, var latterlig og dumt, men det har jeg nå lært at det er).
I tillegg prøvde man å framlegge det slik at jeg har nektet mannen min alkohol eller bestemt at familien skulle være alkoholfri på julaften med et latterlig argument. Ingen av delene er riktig, men å skulle forsvare og forklare det, uten å vikle seg inn i masse private detaljer er umulig.
For ja, jeg vil ha rett til å kunne legge ned et alkoholforbud i MITT hjem, der jeg bor. Men jeg ser at det ikke er noe som er sosialt akseptert.
Og det føyer seg inn i rekken. For det er langt mer sosial aksept for å drikke litt "for mye" enn å ikke drikke.
Selvfølgelig er det flott med andres tanker og synspunkt og de må jo selvfølgelig komme utifra andres ståsted.
Og det synes jeg slettes ikke er vanskelig, jeg synes det er flott og det er utviklende og horisontløftende.
Men jeg tror de fleste klarer å vurdere denne balansen for seg selv, med mindre det er alkoholproblemer inne i bildet. Bare for å presisere. Jeg fikk ikke skrevet ferdig forrige innlegg.
Der oppsumerer du fint det jeg reagerte på. Det er da vel DERES hjem, ikke bare ditt. Forbud eller påbud burde en vel streng tatt enes om, for dette virker heller eneveldig og diktatorisk.
Jeg har følt på kroppen selv at det noen steder er mer akseptert å drikke "litt for mye" heller enn å være avholds, men jeg føler det har endret seg mye de siste årene.
Det totale forbruket på 4 voksne her i går var vel 1 flake vin, 1 øl, 2 dram og et par tre conjac. Da startet vi rundt 16.30 og gjestene dro rundt midnatt. Ikke akkurat noe fylleslag.
Da er vi fatisk uenige om det. For enkelt ting mener jeg at man ikke skal behøver å være enige om og at det bør ver mulig å nedlegge veto, for den "svake" parten.
Røyk og alkohol er av de tingene. Jeg vil faktisk ha rett til å diktatorisk kunne nekte det. Røyk permanent og alkohol leilighetsvis.
Jeg kommer ikke på så mye annet egentlig, men akkurat når det kommer til det, mener jeg at man ikke skal måtte være avhengig av et flertall.
Heldigvis er jeg gift med en flott mann som er enig med meg både om røyk og alkohol i hjemmet. :)
Sånn generelt, man har ikke lov å føre bil etter å ha drukket 1 glass vin, fordi dømmekraft og reaksjons evne svekkes. Etter 2 glass er den vesentlig svekket.
Å tro at barna ikke merker det, synes jeg er rart?
Kanskje til og med litt naivt.
(jeg tror ikke det er negativt at de merker at voksene endrer seg når de drikker, bare så det er sakt, det drikkes jevnlig alkohol i Floksahjemmet)
Først: Når man skriver et innlegg på et diskusjonsforum så må man nesten regne med at det kan komme kommentarer på det. Spesielt hvis man ordlegger seg litt krasst. Så påstår du at man prøvde å framlegge det slik at du har nektet mannen din alkohol eller bestemt at familien skulle være alkoholfri på julaften. Lenger opp i tråden benekter du at dette stemte, men i dette innlegget skriver du ganske tydelig at du anser dette som din rett. Ser du ikke at det er litt inkonsekvent? Du forsterker det jo bare med dette innlegget:
Det hadde jo vært fint om du kunne holde deg til en og samme historie, syns jeg.
Da bør vel begge parter ha lov å legge ned veto for ting de reagerer på. Jeg synes det er STOR forskjell på å respektere den andres synspunkt og holdninger og å påberope seg en vetorett for sine "hobbyhester".
Jeg synes jo Safran har et godt poeng om vaklende og skiftende fremstilling her.
PS. I fall noen er i tvil så praktiserer vi hveken drikketrang eller drikkepress her i huset. For Mazungen er det at voksne drikker alkohol er omtrent like uforståelig som at de drikker kaffe, og akkurat like problematisk. (Jeg har spurt henne og hun ser bare dumt på meg.
Da var juleaften over, og i mitt selskap var det noen som drakk alkohol, noen som ikke gjorde det, barn som ikke oppfattet at det var alkoholservering og barn som i høyeste grad skjønte hva det dreide seg om. Det gikk fint.
Jeg er helt enig i at det kan være vanskelig å selv alltid vite hvor grensen går for når ANDRE oppfatter endringer i min oppførsel. Andre som kjenner meg godt. Synes Floksa har et poeng når hun nevner at promillegrensene settes nettopp som en konsekvens av at forskning viser NÅR vår oppfattelsesevne og reaksjonsevne m.m ikke lenger er 100%. Så kan man argumentere for individuelle forskjeller osv osv.
Det kan være at jeg er dom som et brød, men jeg opplever ikke Floksas innlegg som provoserende i det hele tatt. Jeg synes ting tas ut av sin sammenheng og at dere legger mye mer i det hun skriver enn det som faktisk er der. Hun skrev at hun ønsket en alkoholfri jul hjemme hos seg selv i solidaritet med barn som lider av voksnes alkohol(mis)bruk på juleaften.
Greit nok det. Så var det noe med å "gjøre noe mer" enn bare sitte hjemme og være solidarisk som ble nevnt. Da skriver hun jo at pengene til alkohol i stedet går til saken, så da var vel det greit?
Dernest var det det at hvis mannen hennes synes at alkohol til middagen var så viktig at han ikke kunne føye hennes ønske denne ene dagen i året (og heller la pengene gå til en god sak), så hadde de litt å snakke om. Jaha, var det egentlig urimelig? Jeg tror kommunikasjon er en nøkkelfaktor i de fleste forhold, og hvis den ene brenner for noe på tvers av hva partneren står for, er det vel ganske viktig å drøfte disse temaene skulle jeg tro. Jeg tror at den minst plagsomme løsningen er å begrense noe som evt andre oppfatter som plagsomt og vanskelig... Mulig noen oppfatter dette som å legge ned VETO.
Det kan hende jeg har gått glipp av noe her, for jeg er hverken opptatt av vin til mat, juleøl eller avec. Dermed hadde et slikt ønske fra min mann hverken avstedkommet noe ønske om å gå x-antall "runder med meg selv" eller et behov for å trampe i gulvet mens jeg poengterer at "...jeg jo har et helt naturlig forhold til alkohol..."
Jeg og. Ungene kommer selvsagt til å oppdage sånt etter hvert, og da blir alkohol noe som er spennende rett og slett fordi det har et drag av det forbudte over seg.
Finnes det egentlig noe forskning som tilsier at alkohol blir mer interessant for barn som har vokst opp med at alkohol er noe som serveres når barn ikke er til stede?
Det er vel ikke det Nasse eller jeg snakker om. Jeg mener jo barn er tilstede også når de sover og komenterer på ta frem flaskene når barna er "ryddet av veien".
Dessuten er dette ikke så veldig lett å foreta avgensninger av utvalg på. Akkuat som det er vanskelig å avgrense hvem som drikker litt, og hvem som drikker litt mere. Forskning blir gjerne på enten-eller utvalg.
De flest som omgås meg regner meg forresten som tilnærmet avholds, da jeg knapp drikker nok til å ikke kunne kjøre.
Nei,å må du faktisk lese hva jeg skriver, ikke hva du tror jeg skrivet.
Jeg skrev i det første innlegget at jeg hadde foreslått at vi skulle ha alkoholfri julaften og at mannen var lunken. I min verden betyr lunken sånn passe varm, hvilket betyr at han ikke tente fullstendig på ideen, men ikke var imot den heller.
Det er alt jeg har skrevet om hva min mann føler om saken.
Så sier jeg at OM han hadde satt seg fullstndig på bakbena ville vi måttet ha mye å snakke om. Men det gjorden han ikke og det ville heller ikke skjedd, for min mann og jeg er ganske enig rundt dette med alkohol.
Hel hypotetisk altså, jeg kunne aldri vært gift med en mann som anså det å drikke alkohol som så viktig at han kranglet om det.
Men jeg må da fremdeles kunne mene, utifra et hypotetisk standpunkt at på alkohol og røyk i hjemmet behøver man ikke flertall?
Jeg fåt helt fnatt av å bli bekskylt for å endre historien og ber deg om å qoute ut der du mener jeg sier motstridene ting!
Jeg ser at dette innlegget kan misforståes til at han er sterkt imot, dette var skrevet helt hypotetisk, for som startinnlegget mitt sier var han lunken.
Beklager at jeg ikke spesifiserte at dette var rent hypotetisk, det var selvfølgelig idiotisk og nekete av meg!
Vi har både brus, lettøl og juleøl til maten julaften. I år var vi 6 voksne, og det gikk vel totalt 3 halvlitere juleøl i løpet av middagen, og 2 glass akevitt. Med andre ord: ikke de store mengdene :knegg:
Det hadde ikke vært noe problem å ikke ha øl som et tilbud, men jeg ser heller ikke noe problem med å servere det, så lenge ingen drikker seg på en snurr når det er barn til stede.
Mannen min har aldri vært noe annet enn lunken.
Om OM han helt hypotetisk hadde reagert som du beskrev, hadde vi hatt mye å snakke om.
Ble det klarere for deg nå kanskje????
Ja, det mener jeg å ha lest også. Men jeg vet ikke om det finnes noe rundt hvordan foreldrenes drikkemønster er? Altså, om det gir ulikt utslag om man drikker vin til middag med barna vs. drikker vin kun etter ungene er i seng vs. tar rølpefylla annen hver helg men uten barna til stede osv.
Jeg kjenner jeg er ganske skeptisk til påstanden om at dersom man skjuler alkoholbruk for ungene vil det gjøre det mer spennende og barna vil drikke mer, men jeg har ikke det helt store belegget for å si noe om det.
Nå påsto ikke jeg at barn (eller ungdom) kom til å drikke mer fordi man skjuler alkoholforbruket sitt, bare at det blir mer spennende (se under).
Det som gjør at ungdom drikker mer er når foreldre gir barna sine alkohol, som da kommer i tillegg til det de skaffer seg selv. Jeg for min del kommer aldri til å gi mine barn alkohol før de er myndige, og selv da må de be om det og kun til maten.
Jeg tror det går an å ha et fornuftig forhold til alkohol. Et glass vin til maten er for de aller fleste ingen problem. All slags ekstremisme skaper større problem enn måtehold.
Jeg tror du tar feil, Nasse. Når foreldre nyter alkohol foran barna, så tror jeg det er med på å bidra at alkohol blir lovliggjort. Altså at det blir et argument for barna at om foreldrene drikker, så kan vel de også. Så om jeg vil spise sjokolade i ukedagen, så gjør jeg det etter ungene er i seng. Fordi mitt forbruk av sjokolade, selv en liten bit, vil føre til at de også tenker at de bør få når jeg får.
Og det jeg har lest om emnet tidligere sier vel omtrent det samme.
Forøvrig så vil jeg gjerne at du underbygger påstanden din om at all ekstremisme skaper større problemer enn måtehold.
Er faktisk merkelig det der, men jeg har aldri måttet forsvare noen av mine prinsipper så mye som jeg har måttet gjøre det når det gjelder at jeg velger å ikke drikke foran barna. Eller i det hele tatt når de er i hus. Det har faktisk vært drikkepress til tider. Helt surrealistisk.
Jeg er fremdeles skeptisk til påstanden, men har ikke helt forskning til å være skråsikker.
Ser vel uansett ikke noe problem i at det er mer spennende, dersom denne spenningen ikke fører til merinntak. Man blir like full av av samme mengde sprit enten man synes den er råspennende eller dørgende kjedelig, liksom. :cool:
Hehe. Prøv "Jeg drikker ikke alkohol" som i whatsoever. I 90% av tilfellene får man enten "er du religiøs?" eller "har foreldrene dine et alkoholproblem?" eller et blikk som tilsier at man tror en av delene. Aldeles fascinerende.
Jeg tviler faktisk ikke. Ungene mine er ikke fratatt å vite om alkohol. Jeg nekter ikke andre i deres nærvær å drikke. Men blir folk synlig berusede så går vi. Ikke at det har skjedd no særlig og har det skjedd så har det vært offentlig og ikke folk vi kjente. De får jo med seg at det er alkohol overalt. På butikken og på tv og i det hele tatt. Jeg skjønner ikke hvorfor JEG må drikke for at de liksom skal få et måteholdent forhold til alkohol. Det henger jo ikke på greip. Det blir jo som å si at jeg burde røyke to sigaretter til dagen og ikke være avhengig, for å vise dem at det er teit å røyke mer eller bli avhengig av nikotin. Jeg lurer ofte på hva det er med den alkoholen som gjør at folk blir helt forskrudd når det kommer til deres rettigheter å drikke foran ungene sine. Og ja, jeg har drukket MYE i mitt liv. Sånn pre barn for det meste.
Det tror jeg også. På samme måte som at sannsynligheten for å ta seg utdannelse øker om foreldrene har det, barn som vokser opp med mye fysisk aktivitet er mer tilbøyelige til å være fysisk aktive som voksne osv.
Allikevel drikker jeg vin foran barnet mitt fordi jeg ikke tror at måteholden alkoholbruk er skadelig. Altså at om mitt barn da også drikker et glass vin til lørdagsmiddagen når han blir voksen så tenker jeg ikke at det er verre for ham enn om han ikke gjorde det.
Jeg har fått en prikk med beskjed om å begrunne min vaklende fremstilling. Det skulle jeg gjerne ha gjort men jeg skjønner ikke hvor jeg vakler her.
Er det fordi jeg sier jeg er veldig forsiktig med alkohol, men likevel vil servere vin til fest til de som ønske det? Eller fordi jeg reagerte på et jeg oppfattet som et ultimatum? Jeg synes det må er helt greit i å sette føringer for et fohold, og hvordan en vil ha det men ord som forbud og mitt hjem blir femmed for meg.
Floksa spør om vi er sikker på at det ikke merkes at jeg har drukket vin. Vel det kan jeg jo ikke vite sikkert, men vi har snakket med alkohol. Mazungen vet hva vin er, og at noen drikker for mye, selv om hun ser rart på meg når jeg spør hva hun synes om det.
Nå er ikke jeg oppdatert på det nyeste på denne fronten, men etter å ha tatt en utdanning med en del fokus på rusutfordringer, blitt kurset en del på området samt jobbet en del med folk som har et rusproblem (og deres familier) så sitter jeg igjen med et inntrykk av hva som er anbefalt. (Og min subjektive tolkning, selvsagt.) Henvisning til forskning kommer ikke i dette innlegget, så de som måtte ønske det får hoppe videre til neste innlegg.
Jo hyppigere/større alkoholkonsumet til en person er, jo større sjans er det statistisk for at personen utvikler avhengighet. Foreldres alkoholkonsum påvirker hvilke valg barna tar i forhold til sitt alkoholkonsum, og foreldrenes konsum påvirker barnas risiko for å utvikle alkoholproblemer. Et foreldrepar behøver derfor ikke å ha utviklet alkoholavhengighet for at deres barn igjen skal ha økt risiko for å utvikle et misbruk. En naturlig følge av dette tenker jeg vil være at dersom et foreldrepar drikker alkohol hyppig og anser alkohol som en naturlig del av alle sammenkomster og høytideligheter, så vil disse ha en høyere risiko for å utvikle et alkoholproblem enn folk som drikker mindre. Det samme gjelder barna. Dette betyr ikke at alle som drikker et enkelt glass vin to-tre ganger i uka og ved alle høytideligheter får problemer med alkohol, ei heller deres barn. Det betyr kun økt risiko. Og da tenker jeg at det blir et valg man tar som i alle andre sammenhenger - en risikovurdering. Begrepet "naturlig forhold til alkohol" og "sunt for barna med naturlig forhold til alkohol" har jeg et ambivalent forhold til. På den ene siden tenker jeg at barn har godt av å se at man kan konsumere alkohol på en moderat måte, at det kan være et nytelsesmiddel - og ikke kun et middel til å drikke seg dritings på byen. På den andre siden synes jeg også barn kan ha godt av å se at man kan ha hyggelige sosiale sammenkomster og gå igjennom en høytidelighet eller en fest uten alkohol innvolvert.
At en person sier at han/hun ikke har et for høyt forbruk eller et rusproblem betyr ikke nødvendigvis at de rundt ikke synes at han/hun har det. Så hva jeg forteller i denne tråden om mitt alkoholforbruk behøver ikke å bety at min mann og mine barn er enige i vurderingen. Tvert i mot er mitt inntrykk at mange av de som har eller er i ferd med å utvikle et alkoholproblem eller har et konsum som på et eller annet vis går ut over barna ikke selv ser dette før det har gått ganske langt. Barn senser ofte foreldrenes påvirkning av alkohol fortere enn foreldrene gjør selv. Hvilke barn som synes å være sårbare for foreldrenes alkoholkonsum vil jeg anta at er vanskelig å plukke ut, så om man ønsker å ta en lavere risiko på barnas vegne - så vil det lønne seg å legge seg på et lavt forbruk. Igjen; en risikovurdering.
For å svare direkte på spørsmålet ditt shute, så ser det slik jeg har forstått det ikke ut til at barn som eksponeres lite for alkohol har en høyere risiko for et problematisk forhold til alkohol, sammenlignet med barn som vokser opp med et alkohol som en naturlig del av hverdagen. Jeg er interessert i temaet, så om noen kan vise til forskning som viser noe annet så er jeg selvsagt veldig glad for å opplyses.
Mener også at jeg har fått presentert forskning mange ganger om at barn med avholdsforeldre statistisk sett debuterer senere med alkohol og drikker mindre enn barn med foreldre som har et måteholdent forhold til alkohol. Orker ikke leite det opp nå.
Kommer ikke til å drikke alkohol foran barna mine før de er myndige. Vokste selv opp med så godt som avholdsforeldre (tok en konjakk hvis de hadde skikkelig vondt i halsen) og det bidro til sen debut for meg i hvert fall.
Men tror du strengt tatt du hadde debutert før ellers? Jeg bare undres. Jeg debuterte selv sent med alkohol, mine foreldre var måteholdne, men har alltid drukket et glass vin til god mat og i helgene i ny og ne. Aldri noe fyll foran barna.
Jeg kjenner mange med avholdsforeldre som har debutert sent, men også mange som har tatt helt av og skulle gjøre ALT i et opprør mot foreldrene. Jeg tenker det er opplagt at fyll ikke er gunstig, men jeg sliter med å se noe signifikant skille mellom avholds/nærmest avholds/måtehold uten noe fyll.
Jeg vet ikke med meg selv. Tror nok terskelen for å ta den første ølen hadde vært lavere om jeg visste at dette var noe foreldrene mine syntes var greit å drikke. Men statistisk er det (som jeg skrev) forsket på at foreldre som ikke drikker får barn som debuterer senere og drikker mindre. Ingen garanti altså, men større sjanse. Og jeg er av den oppfatning at desto senere ungene begynner å drikke, desto bedre!
Samme her. Jeg har bare positive minner knyttet til alkohol mens jeg vokste opp, foreldrene mine har alltid drukket alkohol til søndagsmiddager og i julen og av og til innimellom (men har aldri vært fulle så jeg visste om det), og jeg fikk smake litt hjemme fra jeg var ganske ung. Men jeg smakte knapt alkohol andre steder før jeg fylte atten.
Sen er etter 18, selvsagt. :knegg: Eller i alle fall kjenner jeg ytterst få - unntatt folk som alltid har vært avholds - som ikke drakk noe alkohol før de fylte 18. Men det er kanskje ikke objektivt sett "sent". "Tidlig" er før, tja, 14? Men mengden spiller såklart rolle; om man smaker en slurk av øl eller vin når man er 13, er jo det noe helt annet enn å drikke seg snydens på sprit når man er 15.
Ja, det kan jeg love deg er noe helt annet. Har jeg hørt. :fnis:
Jeg tror debutalder har like mye med venner og hvor man vokser opp å gjøre som med foreldre. Mine foreldre er ikke avholds, men drakk/drikker veldig sjelden. Har aldri sett dem fulle, og det var heller ikke snakk om å kjøpe alkohol til, eller å la mindreårige smake alkohol i vårt hus. Noen av vennene mine hadde foreldre som godt kunne sitte og drikke sammen med 16-17-åringer, men vi debuterte likevel med alkohol samtidig. Jeg er vokst opp på bygda, og det var liksom ikke lagt opp til at man skulle gjøre så mye annet i helgene fra 15 årsalderen enn å feste/drikke. (Slik jeg husker det, iallfall. :gruble: )
Og folk sier det er skadelig for barn å vokse opp i byen. :humre:
[LEFT]Får ungdom alkohol av sine foreldre, og i så fall, i hvilke sammenhenger? I 8. klasse får ca 13% av elevene servert alkohol hjemme ved spesielle anledninger, her er det ingen forskjell mellom gutter og jenter. I 10. klasse er denne andelen øket til 25% for gutter og 28% for jenter. Dette
betyr at mer enn en av fire elever i 10. klasse få servert alkohol hjemme av sine foreldre. Av de som får alkohol, få de fleste bare servert av og til, mens en liten andel få det ofte. Av de som aldri får servert alkohol, har 22% vært tydelig beruset siste halvår. Til sammenligning har 49%[/LEFT]
av de som av og til får servert alkohol, og 82% av de som ofte få servert alkohol, vært beruset siste halvår.
[LEFT]En betydelig lavere andel av foreldrene, 3 % i 8. klasse og 6 % i 10. klasse, lar ungdommen fåmed seg alkohol påfest. men blant disse er det 78 % som har vært tydelig beruset siste halvår, sammenlignet med 26 % av dem som aldri få alkohol med seg på fest.[/LEFT]
[LEFT]Det er altså en klar sammenheng mellom hvilke regler og praksis foreldrene har for sine barns bruk av alkohol, og hvor ofte barna ruser seg. [/LEFT]
[LEFT]Bakgrunnen for foreldrenes valg av regler kan imidlertid variere. En åsak kan være at foreldrene bevisst velger en ”liberal” holdning til bruk av[/LEFT]
alkohol, med en overbevisning om at dette er den ”beste” holdningen å innta fordi man derved kan oppnå større grad av åpenhet og tillit, færre løgner og bedre kontroll. Ved åservere barna alkohol hjemme, i trygge omgivelser, tenker de at dette gir et godt læringsgrunnlag, til ungdommen møter fristelsene påneste fest med vennene. Hvis man utstyrer dem med en flaske vin til klassefesten, er det ut fra en tanke om at de da vet hva deres barn drikker. I praksis viser det seg at denne vinflasken som oftest kommer i tillegg til det som ellers ville være tilgjengelig påfesten. En mer liberal holdning til alkohol kan også gi signal om at foreldrene tenker at det er "OK" at ungdommen drikker alkohol. En annen forklaring kan være usikkerhet hos foreldrene og frykten for åvære for streng. Dette kan bidra til at de blir utydelige på hvilke regler og holdninger de faktisk ønsker åformidle til sin barn. En tredje forklaring kan ligge i vanskelige familie- og kommunikasjonsforhold. Nå noen av grunnpilarene i oppdragelsen begynner å svikte, nå ungdommene mer og mer drifter sin egen vei, kan det føre til at foreldrene resignerer og gir opp kontrollen.
Det går helt klart fram av våe undersøkelser at nå foreldre er tydelige på at de ikke gir sine barn/ungdommer lov til ådrikke alkohol, aldri serverer dem alkohol eller gir dem alkohol med påfest, sådrikker ungdommene mindre og er sjeldnere beruset enn ungdommer som gis mer liberale regler. Denne sammenhengen er så tydelig og gå igjen i såmange andre undersøkelser, at den bør fåvesentlig betydning for tenkningen rundt forebygging av rusing blant ungdom. Noen vil fortsatt hevde at en mer aksepterende og liberal holdning der man lærerungdom å drikke ”fornuftig”, er bedre enn å bare forby. I noen tilfeller kan det ogsåvære at foreldre ”lykkes” i dette, særlig hvis de i utgangspunktet har en nær og god relasjon der de føler seg helt trygge påat de kan stole påungdommen. Dette vil likevel kun dreie seg om et lite mindretall. En relativt ”streng” holdning fra foreldres side synes åvære avgjørende, men det vil samtidig være viktig å ha en åpen dialog med ungdommen, følge dem tett opp og være en
[LEFT]støtte når det blir vanskelig.[/LEFT]
[LEFT]Sitat fra samme undersøkelsen som Skvetten linket til. Oppsummerer vel denne diskusjonen temmelig bra - ungdom drikker mindre ved strenge foreldre.[/LEFT]
oslo78: det er jo tankevekkende (men ikke så overraskende) tall, men det er vel litt på siden av det vi diskuterer her? I denne FP-diskusjonen handler det jo om effekten av at barna ser foreldrene drikke alkohol, ikke at man lar barna smake eller ta med seg alkohol på fest? :what:
"En mer liberal holdning til alkohol kan også gi signal om at foreldrene tenker at det er "OK" at ungdommen drikker alkohol." Sitat fra undersøkelsen (tatt ut fra utdraget jeg siterte over).
Jeg synes dette sier litt om det vi diskuterer. Når ungdommen er klar over at foreldrene drikker alkohol, skjønner de at foreldrene vil godta at de også drikker alkohol. Det er bare et spørsmål om tid.
Et annet sted i samme undersøkelse stod det at de som trodde at foreldrene ALDRI ville godta at de drakk alkohol drakk betydelig mindre og sjeldnere enn de som trodde at foreldrene ville synes at det var greit at de drakk alkohol etter at de var 18.
Ikke så rart - ungdom tester grenser. Hvis grensa er 18 år, blir grensetestingen kanskje å starte når man er 16. Hvis grensa er 16 år, blir grensetestingen kanskje å starte når man er 14. Hvis grensa er ALDRI, blir grensetestingen kanskje å starte når man er 18. Det samme gjelder mengder.
Men hvor mange har det som et mål at barna ALDRI skal drikke alkohol? Altså være totalavholds hele livet? Det har ihvertfall aldri vært noe ideal for meg.
Det er klart at det er mange ting barna ser at vi voksne gjør, som de vet at de ikke får lov til selv. F.eks. kjøre bil. Ha mobiltelefon (nå mens de er små, altså). Være oppe så lenge man vil. Etc etc.
"Liberal holdning til alkohol" peker jo tilbake på teksten før det du quoter:
[LEFT]Bakgrunnen for foreldrenes valg av regler kan imidlertid variere. En åsak kan være at foreldrene bevisst velger en ”liberal” holdning til bruk av[/LEFT]
alkohol, med en overbevisning om at dette er den ”beste” holdningen å innta fordi man derved kan oppnå større grad av åpenhet og tillit, færre løgner og bedre kontroll. Ved åservere barna alkohol hjemme, i trygge omgivelser, tenker de at dette gir et godt læringsgrunnlag, til ungdommen møter fristelsene påneste fest med vennene. Hvis man utstyrer dem med en flaske vin til klassefesten, er det ut fra en tanke om at de da vet hva deres barn drikker. I praksis viser det seg at denne vinflasken som oftest kommer i tillegg til det som ellers ville være tilgjengelig påfesten. En mer liberal holdning til alkohol kan også gi signal om at foreldrene tenker at det er "OK" at ungdommen drikker alkohol.
"Liberal holdning til alkohol" = serverere barnet alkohol hjemme, eller utstyrer barnet vin med på fest.
Les hele teksten på linken til Skvetten. Da ser dere at liberal holdning til alkohol er definert videre enn i avsnittet jeg tok med.
Målet mitt er ikke at mine barn aldri skal drikke alkohol. Men jeg vil gjerne at de skal komme så nærme 18 som mulig før de debuterer.
Jeg trodde at mine foreldre ALDRI ville godta at jeg drakk alkohol. Det var det inntrykket jeg fikk hjemme. Jeg testet selvsagt grenser som alle andre og drakk første gang alkohol da jeg var nesten 18. I ettertid vet jeg selvsagt at foreldrene mine ikke hadde fått hjerteatakk om jeg hadde drukket da jeg var 16 heller. Men hadde jeg trodd at foreldrene mine syntes det var greit fra jeg var 18, tror jeg at jeg hadde prøvd ut grensene atskillig tidligere enn jeg gjorde.
Ved å vise barna at jeg drikker alkohol, tror jeg at de får et forhold til det som noe de naturlig også skal begynne med, at det er en del av voksenlivet / ungdomslivet. For å da teste grenser, må de starte med det tidligere enn de tror jeg vil godta det.
Når det er sagt, kan det godt hende at jeg kommer til å la dem forstå at jeg drikker alkohol i blant. Det er sjelden, men det skjer. Dette fordi jeg ikke har lyst til å lyve for barna mine. Men jeg tror at det aller beste for å hindre dem i å debutere tidlig / drikke for mye er om jeg og mannen min selv hadde vært totalavholds og at det ikke hadde vært alkohol i vårt hjem. Sånn som med røyk. Dersom vi får utfordrende barn den veien kan det til og med godt hende vi gjør det sånn noen år.
Jeg gikk ikke inn på linken nå, men tror jeg husker dette da det kom. En del positivt, men husk at de ti årene før denne ganske lille reduksjonen hadde det vært en dramatisk økning i unges alkoholbruk. Ca en dobling på ti år. Det er så mye at jeg tror vi ikke helt klarer å ta det inn over oss. Vi tror st tenåringene drikker slikvi selv gjorde, men de gjør ikke det. De drikker oftere, mer og blir mye oftere totalstupings.
Jeg har ikke noe mål om at ungenf skal bli totslavholds, men vil helst at de unngår å sette seg i situasjonen som faktisk er veldig farlige (date rapes, ubeskyttet sex, å gå ut i 15 minus uten sko og yttertøy, havne i slagsmål, prøve dop). Og hvis det er godt dokumentert at foreldres liberale alkoholbruk medfører større sjanse for at de bruker alkohol på denne måten, så vil jeg ta det inn over meg.
Jeg drikker ikke alkohol på julaften så lenge det er barn til stede. Og med tilstede mener jeg i huset.
Jeg har for mange dårlige erfaringer med alkoholen som måtte være tilstede ved hver eneste høytid, hver eneste feiring, så jeg er totalavholds i slike situasjoner. Jeg vil være den trygge ansvarlige voksne som ikke forandrer seg.
Jeg merker endringer hos mennesker etter svært lite alkohol, jeg er blitt ekstremt var på sånt, og jeg unner ikke noen jeg er glad i å måtte kjenne på de følelsene jeg kjenner på hver gang det nærmer seg jul.
Fra 2008, ja. De fokuserer mest på endringene som har skjedd fra 2004, men den ENORME økningen jeg snakker om skjedde før dette, men altså fortsatt etter ungdomstiden til de fleste av oss. På 90-tallet var det en voldsom økning, jeg ser at rapporten nevner 1999 som et toppår (det ligger altså litt tilbake i forhold til hva jeg husket).
Veldig positivt at det har snudd, men vi må altså huske at det har snudd fra et veldig høyt nivå.
