Jeg kan bare ikke skjønne at det virkelig kan være nødvendig å eie en mobil i så ung alder. For enkelte, ja, men mange sier at "hun var den siste i klassen som fikk" osv. Jeg tolker det dithen at svært mange barn, kanskje de fleste(?) skolebarn har mobil. Jeg tror dessuten mange har den som leketøy. Men jeg vet for lite om det, så dette blir bare antakelser.
Eldste fikk i fjor sommer, pappaens gamle. Da var hun 10 år.
Bruker den veldig lite.
Mellomste kommer til å få i sommer. Hun blir 10 i høst, men begynner i 5. og dermed ferdig på sfo. Nå håper jeg at jeg finner en "gammel" mobil til henne og. For hun er en rotekopp. Jeg nekter å bruke mye (noe...) penger på mobil til henne.
Faren har ikke fasttelefon, så det er greit å få tak i de når de er der. (hvis de bare husker laderen da...)
Yngste er 6 år, har aldri mast, og har nesten telefonskrekk, så jeg tenker hun også kan vente til hun er 10/skal begynne i 5. klasse...
Og hvorfor ikke? Jeg bruker i grunnen min egen mobiltelefon primært som leketøy. :knegg: På samme måte som kameraet mitt er et leketøy, PC-en min er det (joda, jeg jobber på den også, men om jeg hadde hatt en jobb med PC, så ville jeg fremdeles hatt en egen til å "leke" på), Kindlen min kan godt karakteriseres som leketøy. (For ikke å snakke om de mer åpenbare tingene, som spillkonsollene våre og Rock Band-gitarene. :humre: ) Jeg ser ikke noe galt i å ha ting som leketøy.
Altså, som Glitter sier - det er klart man ikke trenger å kjøpe noe til barna sine som hverken barna eller en selv synes de har behov for eller lyst på. Det skulle da være ganske opplagt? Jeg synes på ingen måte det er noe dumt eller dårlig i å velge å ikke kjøpe mobiltelefon til barna sine. Eller fotoapparat, PC eller spillkonsoller, for den del. Jeg skjønner bare ikke helt den indignasjonen som så ofte slår ut når det er snakk om å kjøpe ting til barn som tidligere kanskje var forbeholdt voksne, seriøse anvendelser. En mobiltelefon koster ikke mer enn et par hundre kroner - mindre enn ganske mange jakker eller joggesko, for eksempel. Det er ikke (nødvendigvis) snakk om en luksusgjenstand lenger.
Og når det gjelder det Maryan sier, så er jeg enig i prinsippet om at man godt kan holde litt igjen på kjøpepresset når det gjelder dyre og unødvendige ting "alle" vil ha. Men, igjen - mobiltelefoner er hverken det dyreste eller mest unødvendige man kan bruke litt penger på. Klart ungene kan klare seg fint uten, det skulle jo bare mangle, men hvis de primært synes det er morsomt og man i tillegg kan ha litt sekundærnytte av det, så ser jeg ikke hva de voldsomme motforestillingene egentlig bunner i.
Skilpadda: Jo, for all del. Jeg synes kanskje selv det er litt unødvendig som leketøy for barn, men det er jo min mening. For min egen del kan jeg nevne at faktorer som trekker ned er strålingsfare, pengebruk, passitivitet, samt at jeg tror det kan gi litt stressede barn (og voksne) at de hele tiden er nær en telefon. Jeg ser jo at mange voksne bruker den til enhver tid og at det ofte går ut over andre relasjoner. Før klemmet man hverandre klokka tolv på nyttårsaften, nå sitter alle og taster, for å sette det litt på spissen. Det ringes og tastes og surfes overalt. Jeg er litt skremt over den tilgjengeligheten og jeg frykter at det gir et større stressnivå i samfunnet. Jeg er også redd barna mine skal glemme å leke hvis de har en telefon med seg til enhver tid.
Men selvsagt kan jeg se at det noen ganger kan være behov for den, for all del.
@Hyacinth: Javisst, jeg ser absolutt poenget med å begrense bruken av telefon. På samme måte som vi begrenser bruk av ulike [andre] typer dataspill. :nikker:
Vår eldste fikk da hun var 10 år. Nå venter mellombror på 10 årsdagen slik at han også skal få telefon. Begge har vært de siste i sin klasse til å få, men ikke noe mas av den grunn. De skjønner vel at det ikke nytter;) J
Nei, ingen gir oss vel rett til å kritisere andres valg av den grunn. Og det har vi da vel heller ikke gjort?
Føler kanskje du er veldig hårsår i denne debatten.
Jeg mener at det er skummelt å la barn bruke mobil på grunn av strålingsfaren. En barnehjerne er under utvikling, og ingen vet helt sikkert hva slags effekt slik stråling har på barns hjerne.
Det handler om å være føre var i forhold til at vi faktisk ikke enda vet noe om langtidseffekten av stråling grunnet mobilbruk (og trådløst nettverk) kan ha på barn.
Føre-var-prinsippet(www.biotekforum.no/article.php?articleID=346&categoryID=111) skal brukes der vitenskapelig evidens er utilstrekkelig eller usikker, og om det samtidig finnes foreløpige vitenskapelige vurderinger som kan gi grunn til bekymring.
Forskning har funnet skadelige virkninger av elektromagnetiske felt selv på veldig lave eksponeringsnivåer som ligger langt under dagens eksponeringsgrenser.
Så her i gården håper vi å få utsatt mobil til minsten i det aller lengste, men jeg forstår jo at vi til syvende og sist må la han få mobiltelefon, men jeg håper det blir noen år til enda.
10 år er regelen her hos oss. Det er også en gørrkjedelig, enkel nokia uten farger, kamera, spill ect. Den er veldig lite spennende og blir dermed kun brukt til å få tak i oss/ vi får tak i han f.eks på stevner og i helgene.
Snuppa vil veldig gjerne ha en mobil nå, hun begynner på skolen til høsten.
Vi har sagt at det er helt uaktuelt enda ( vi bor 150m fra skolen ) Hun må vente noen år til.
For oss har ikke dette så mye med alder å gjøre, mer med når vi synes det begynner å bli greit å få tak i henne når hun farter rundt på egenhånd. I det siste ser vi at hun oftere og oftere låner venninners mobil for å spørre om hun kan dra hit og dit, eller være med noen hjem. Hun er 8 år og nå synes vi det kunne vært greit om hun hadde mobil.
Våre får mobil når de er 10 år. Før den tid må de ha lært seg den gode gammeldagse å gjøre avtaler uten telefon. Egentlig har de ikke behov for telefon når de er 10 år heller, men vi jenket oss med eldste siden vårt utgangspunkt var 12 år. Åtteåringen har ikke spurt etter mobil. Hun vet at om halvannet år er det hennes tur.
snuppa har en mobiltelefon men hun bruker den ikke. det er mest hvis jeg skal ned på butikken og hun er syk eller noe. da skrur vi den på og hun har den ved seg.
Hun har absolutt ikke noe utbytte av mobilen nå. hun glemmer at hun har den, hadde mistet den hvis hun var ute med den, hun hører/reagerer ikke når den ringer og har jo ikke akkurat noen å ringe/sende melding til.. hehe.. så det blir nok endel år til hun får ha en fast.
Snuppa fikk rett før hun fylte syv. Så vi skulle kunne få tak i henne når hun fyker rundt sammen med venninner. Hun er veldig dårlig til å passe tida, nemlig.
Hun bruker den nesten ikke, bortsett fra til å ringe meg eller Mannen eller for å sjekke om venninnene er hjemme.
Jeg er heller ikke særlige anti-teknologisk (surprise!) og kommer til å gi Sneipen en mobil når det er hensiktsmessig. Vi har vel en 4-5 liggende her. :flau:
Vi har ikke fastelefon, og for min egen del tror jeg at det kan være bra for sjelefreden å få tak i ham om noen år.
Min minste ligner jo snuppa di. Han fikk til seksårsdagen sin - det var før han begynte på skolen.
Han var stolt som bare det og brukte den fra første dag. Han var den første i familien som skjønte hvordan han skulle sette opp bakgrunnen med bevegelige animasjoner, og det var ikke en eneste feature på den telefonen som ikke var utforsket og i bruk. Han kunne fint fått enda tidligere også.
Dessuten hadde han den i tre år før han fikk ny nå. Han mistet den aldri, ødela den ikke og tok godt vare på den.
Jeg skulle i hvert fall ønske at naboguttene på 8 og 11 kunne få mobil snart. De ringer til stadighet på hos oss og må låne telefon for å ringe etter foreldrene.
Gutta mine har en på deling, som de fikk i høst. Den er litt erstatning for fasttlf, slik at de får ringt meg når de kommer hjem fra skolen (er alene hjemme en halvtimes tid etter skolen). I tilegg sender jeg den med dem hvis de skal på farten uten helt å vite hvor. Er ikke akkurat kjent for å passe klokka disse to, så da synes jeg det er greit. Men de har altså ikke fri tilgang til den. Og de har kun nr mitt, mannens og bestemor sitt nr på den så langt.
Mine tre har fått til jul i andre klasse, altså 7 år. De har aldri hatt noe problem med å beherske den teknologien. Ingen av de har ødelagt eller mistet mobilen.
Ja, jeg synes det er et godt poeng. Hvis man ser at barna til stadighet ringer fra andres telefon, da bør man kjøpe en til dem selv. Det er jo ikke gratis og til stadighet dele ut samtaler her og der.
Frøkna er sju og hun har ikke fått ennå. Ikke har hun spurt etter det heller. Vi har ikke pratet om at hun skal få det ved en bestemt alder, men når hun ikke lengre kan være på SFO og må gå hjem alene så tipper jeg vi vil synes det er greit å kunne få tak i henne.
Etter å ha fått over tjue tulle-telefoner fra en eller annen unge med uregistrert mobilnummer hele helgen gjennom, så er svaret mitt at mobil kan en vente med til en er voksen. :nemlig:
Junior fikk sin når han var 7 år - ene og alene fordi jeg skal kunne få tak i han når han er på farten med kamerater o.l. Det er den enkleste av de enkle telefonene som er og oppdrive på markedet. Han ønsker seg veldig en ny og litt mer fancy telefon, men jeg mener den han har nå gjør nytten i noen år til - og nytten er at han er tilgjengelig for meg.
Min eldste på snart 8 maser om mobil i perioder, så glemmer hun det en stund. Jeg tror hun får en til høsten. Da får hun sambos gamle (jeg har nemlig en plan om at han skal kjøpe den nye iPhone 4 som jeg kan bytte med min iPhone3GS...)
Hun trenger den vel strengt tatt ikke, men det er jo kjekt å ha så får vi lettere tak i henne når hun er ute. Sambo ville at hun skulle få når hun begynte på skolen, siden hun tok (rute)buss hjem, men det gikk fint uten også - jeg holdt igjen litt der. Tror det er ca 1/3 av klassen hennes som har (2 klasse)
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.