Jeg vet sannelig ikke helt hva mine foretrekker. Vi har nå vært hjemme hele mai og juni, og skal også ha fri fra barnehage i juli. Den minste på 2 år uttrykker at han vil til ungene i barnehagen, mens den eldste ikke sier det. Det kan være fordi han eldste vet at når han skal i barnehagen så er det snakk om en ny barnehage, mens den yngste nok ikke forstår det helt.
Men det har aldri vært protester på å gå i barnehagen, så de har trivdes veldig bra.
Da hadde jeg kjørt på med vanlige dager dersom det er det barna vil. De kan jo heller ha kortere dager dersom det er noe spesielt som skjer på hjemmefronten, og trenger kanskje ikke nødvendigvis være til klokka 5 på stengetid.
Poden vil gjerne være i barnehagen ja, han elsker å være der.
Vi lverer han ca 9-915 og henter han rundt 14.30, så han får jo ikke så lange dager. Han vil egentlig ha lengre dager men jeg ser ikke vitsen med det når han kan hentes tidlig.
Han hadde en uke hvor han var full uke i barnehagen og da ga han uttrykk for at han gjerne ville ha fri flere dager. Ble nok mer sliten da.
I mitt tilfelle har det faktisk vært for å slippe så mye ut og inn og frem og tilbake. Jeg brukte tiden de var i barnehagen på å trille tur, barseltreff, babytreff, andre besøk, babysang, kafe, kjøpesenter, bytur, bibliotek, storhandling osv. Når samboeren var hjemme(jobber offshore i oljeindustrien) var ungene mye hjemme siden begge hadde "fri".
Når jeg jobber har jeg knapt ettermiddag sammen med ungene. Er hjemme mellom 16.30 og 17.00 og ungene legger seg 19.30. Så det har virkelig vært deilig å ha muligheten til mere tid sammen med dem. :nikker:
Mine setter pris på en fridag innimellom, de også. Jeg prøver fx å få til at bare en av dem har fri regelmessig, slik at de får litt alenetid. Og de liker veldig godt at det er helg. Men er de hjemme flere dager utover helgen uten at vi skal noe spesielt, så spør de ofte etter bhg, ja.
Selv om jeg leverer i bhg også i ferien min (som tross alt er på over ti uker), så har de mye fri i løpet av året. Fordi jeg er student er jeg rimelig fleksibel når jeg ikke har praksis, og det nyter ungene godt av.
Vi har aldrig hentet for sent på våre snart 5 år som barnehage foreldre.
Både jeg og sambo gjør vårt beste for at barna skal slippe så alt for lange dager.
Angående ferie så er min erfaring at de som man nesten må presse til a ta ferie i det store og hele, gjerne er de som leverer først og henter sist hver eneste dag.
Jeg kjenner jeg blir litt matt av alle som har fri jul og påske, men som uansett leverer barna i bhg med begrunnelsen at de har godt av å få være litt sammen med andre barn fordi de kjeder seg sånn hjemme. Syns rett og slett det er litt ansvarsfraskrivelse. Finn på noe sammen med barnet for guds skyld!
Hehe, jeg er jaggu en av de som det er vanskelig å få til å sette ferie også. What can I do, jeg jobber hele sommeren, og det er ikke så himla lett å få koordinert alle barnevakters og medforelderes planer i april.
Men tenk det, jeg er så utrolig heldig at jeg har en barnehage hvor de har full forståelse, de er klar over forskjellige livssituasjoner, og de har ingen problemer med at jeg noen ganger leverer sent fordi jeg har jobbet om natten eller fordi barna mine trengte en rolig morgen, eller at jeg kommer pustepesende inn døra rett før fem fordi jeg var stuck i kø, og når jeg ikke har fått med meg en eller annen beskjed er det ingen sure miner for det heller. Jeg gir de allverdens slack og tiltro, de gir meg slack. Sånn er det fint å ha det.
En sak er at det er vanskelig å sette opp ferien sin, men det er faktiskt foreldre som ikke skjønner vitsen med at barna skal ha ferie i dete store og hele i løpet av barnehageåret.
Angående det å komme sent på dagen, så har jeg aldri hørt om en barnehage der dette har vært et stort problem. Hvis det samme barnet alltid kommer langt etter at kjernetiden er startet så vil jo såklart dette barnet gå glipp av en del gruppetid som kunne vært verdifull, men at barnehagen skulle ha noe motvilje mot dette kan jeg ikke skjønne.
Veldig enig, jeg skjønner veldig godt at det må være slik for dere, og jeg er helt sikker på at ungene dine har det helt supert. Det inntrykket jeg har av deg, er at du til tross for en litt presset hverdag klarer å slappe av og ha det gøy med ungene. I motsetning til sånne Tårnfrid-familier som jeg snakket om tidligere. Vi har forskjellige hverdager, og de fleste av oss gjør det beste ut av det.
Jeg er villig til å vedde på at de fleste såkalte Tårnfrider også setter pris på barna sine og gjør sitt beste for at de skal ha det så bra som mulig. Kanskje de rett og slett f.eks. strever med å få avsluttet jobbsamtaler slik at de kan konsentrere seg om barna og ikke jobben om kvelden? Kanskje de tar ut barna sine annenhver fredag og mandag etter å ha jobbet inn dem? Eller kjenner du personlig disse bisibisitelefondamene? Og er det forskjell på bisidamer og bisimenn? :blånn:
Men sånn skal det jo være. Det er ikke slik at vi presser foreldre til å si ifra om ferie dersom det er helt umulig, men en liten pekepinn er fint om det går. Jeg går utifra at alt dette du skriver her vet barnehagen og da er det mye lettere å forholde seg til en slik situasjon også.
Ah, men Majsa, du har et inntrykk av meg fordi vi vet hvem hverandre er. Det er mange her som beskriver stressaforeldre, og de kunne like gjerne beskrevet meg, og siden de da ikke vet hvem jeg er hadde jeg helt sikkert også gått under definisjonen "burde roe ned og tenke på de viktige tingene i livet og prioritere annerledes".
Når jeg bruker uttrykket Tårnfrider, snakker jeg ikke bare om damer, jeg snakker om familier som virker som de løper etter seg selv med ungene i hælene, og det trodde jeg hadde kommet ganske tydelig frem gjennom innleggene mine i denne tråden. Dessuten er det ikke noe galt i å ha mye å gjøre, det kommer bare an på hvordan man takler det. Og ja, det er mange som har en hektisk hverdag, som likevel klarer å lage noen rolige stunder/dager innimellom, slik at både store og små får hentet seg inn litt. Men det finnes også de som virker som de aldri helt klarer det. Jeg trodde alle hadde sett/kjent noen sånne, jeg? Særlig vi som bor i den delen av landet/byen der vi bor?
De jeg snakker om vet jeg nok om til å tenke at de (og barna) muligens kunne hatt godt av en pust i bakken av og til.
Jeg begynner nesten å få en litt sånn "alle foreldre er glad i barna sine og vet derfor automatisk hva som er best for seg og sine"-følelse av denne diskusjonen? :deja-vu:
Jeg skjønner veldig godt hva Majsa snakker om og det burde da være velkjent for de fleste at det finnes barn der ute, ganske mange barn, som daglig opplever foreldrenes tidsklemme på kroppen? Det er iallefall et ganske kjent samfunnsfenomen i vår tid og har vært gjort adskillig forskning på og vært skrevet en mengde artikler om i årevis nå. De fleste er enige om at det ikke er en utelukkende fin ting for de barna det gjelder. At foreldrene ønsker det beste for barna sine like mye som alle andre er det vel ikke mange som betviler.
Vi har tatt et par valg rundt karrieren vår som har gitt noen år nå der vi har hatt lange ettermiddager og fri i helgene stort sett. Så Vesla har aldri opplevd at vi har hentet henne for sent. Det har heller aldri vært noe problem å få til ferieavvikling. Nå er vi to og har i tillegg gode hjelpere, så jeg forstår jo selvsagt at dette er enklere for oss å få til enn for andre som er i andre livssituasjoner.
Jeg er selvfølgelig helt enig i at noen burde tenke seg om og lære seg å puste med magen, jeg er bare ikke enig i at man kan se hvem de er bare på hente/bringe-situasjonen i barnehagen. Er bare det jeg prøver å krangle gjennom. :knegg:
Jeg for min del tror at antall timer i barnehagen ikke er det avgjørende. For eksempel er jeg overbevist om at mine barn har det mye bedre med dager fra 7.45-16.15 i barnehagen og en mamma og pappa som puster når de leveres og hentes enn dager fra 8.00 til 16.05 og alltid ha en heseblesende mamma og pappa i leverings- og hentesituasjon. Vi har valgt det første alternativet. Ungene har altså lange dager i barnehagen når vi jobber begge to. Til gjengjeld har de fri fra barnehagen minst 10 uker hvert år - med fullstendig ro og fred og familieidyll :-)
Jeg satt også med samme oppfatning som aC, nemlig at Majsa dro disse konklusjonenen utfra hvem som hentet i siste liten med handsfree på øret og Toro på kjøkkenet (hvordan man enn kan vite det). Hvis det var en generell betraktning om at Dårlige Foreldre er Dårlige Foreldre, så er det jo vanskelig å være uenig i det.
Men det er det vel heller ingen som har sagt. Er jeg virkelig så dårlig til å uttrykke meg, eller leser dere ikke innleggene mine ordentlig?
Jeg har hverken trukket konklusjoner utfra kun de eksemplene du nevner her eller snakket generelt om hva som gjør foreldre til Dårlige Foreldre. Men jeg tror ikke jeg orker å prøve å formulere det jeg mener på flere måter, så du/dere får bare misforstå i vei. Jeg er litt åppjitt nå, for det vris og vendes litt i overkant mye her.
Jeg baserer det jeg skriver på erfaring, og jeg vil påstå at man kjenner de fleste foreldrene ganske så godt når man jobber tett med dem i flere år, noen bedre enn andre.
Vi er normalt sett i barnehagen kl 0730 sharp. I forrige uke fikk ungene sove lenge etter en St.Hans-feiring. Poden var i barnehagen litt før 9. Da han skulle hentes fikk vi streng beskjed om at det nok var best å komme kl 0730 som vanlig. For alt gikk i ball for han da. Han skulle inn for å spise en brødskive som vanlig, men da var alle barna på tur ut. Han var rasende resten av dagen.
Jaha? Jeg har ikke noe tett forhold til de i barnehagen min. Siden ting er litt spesielle noen ganger har jeg informert om de issuene som er relevante for barnehagehverdagen, eventuelt ting som kan påvirke sønnene mine, men det betyr ikke at jeg forklarer og forteller om hvordan tiden jeg tilbringer med mine barn utenom det barnehagerelevante er.
Nå er dette en stor barnehage, og jeg forventer derfor selvfølgelig heller ikke at alle de ansatte skal ha som mål at de kjenner foreldrene og deres livssituasjon inngående. Jeg forventer at de skal kjenne barna, og at de skal ta til etterretning de få tingene jeg faktisk forteller som har innvirkning på barna. Jeg forventer også at de ikke lar fordommer og/eller "anelser" påvirke dette.
Du ser at jeg skriver noen mer enn andre ja? Dvs altså si at noen kjenner vi bedre enn andre, noen deler masse, andre lite. Noen gjør som deg, informerer om det barnehagen trenger å vite. Jeg vil virkelig tro at du velger å si noe til de ansatte (evt bare pedagogisk leder) om at det er vanskelig for deg å gi noen klar beskjed ang. ferie f.eks og en grunn til dette. Det er det jeg snakker om, jeg snakker ikke om at du skal brette ut hele privatlivet ditt til de ansatte.
Vel, ja. Men det er fortsatt kun utvalgte få i barnehagen som kan uttale seg noe om meg bortsett fra det de ser når jeg leverer og henter, og selv de som er mer informert vet da ikke en dritt om jeg serverer Toro-middager med telefonen klistret til øret eller om ungene og jeg bedriver kvalitetstid utenom. For denslags informerer jeg virkelig ikke om. Ergo kan man ikke uttale seg om foreldrenes stressnivå i de situasjonene ødelegger livskvaliteten til barna, og man kan heller ikke påstå at man kjenner foreldre ut i fra det foreldrene og deres privatliv med barna ut i fra de foreldrene velger å informere om.
Hos oss er det de med de dyreste bilene, og viktigste jobbene som alltid henter for seint, og samtidig ikke har tid til å delta på foreldrekaffe, der barnehagen har innsamling til turer. Ergo de som tjener mest, bidrar minst til ungene i form av penger. De kommer nesten aldri på foreldremøter heller, og snakker i mobilen hele tiden i hentesituasjonen slik at man aldri får snakket noe særlig med dem heller..
Jøss, vet dere hvilke biler folk har også? Jeg er imponert. I vår barnehage har for øvrig nesten alle dyre biler og bisi jobber, og det er så vidt jeg vet ikke noe problem med at folk henter for sent. Det store rushet er 45-30 minutter før stengetid. De få gangene jeg har kommet ca. 15 min før er mine barn stort sett alene.
Nå er jeg ikke i den kategorien der. Men seriøst - sånne foredrekaffeopplegg fra barnehagene er virkelig vanskelig. Ikke bare for de med viktige jobber og mye penger, men også for sånne som meg som går med vaktcaling og ikke kan løpe fra et rom med en pasient i for å rekke foreldrekaffe klokka halv tre. Heldigvis har mine barn en far som jobber i det private og har flexitid, men hadde det ikke vært for han, hadde de vært blant de som aldri har foreldrene sine der, stakkars. Barnehager er i så måte eksperter på kort varsling til ting som foregår alt for tidlig på ettermiddagen. Og når foreldre i tillegg blir bedømt etter sin evne til å få til slike ting i arbeidstiden synes jeg det er ganske dårlig gjort mot foreldregruppen. Innsamling til turer etc i barnehagesammenheng er vel forresten helt i grenseland av hva som kan betegnes som lovlig, spesielt hvis det blir forventet at alle bidrar.
Når det gjelder hentesituasjonen har jeg ennå til gode å se ansatte som gjerne skulle hatt kontakt for å snakke med hentende foreldre. Stort sett er det de ansatte som er travelt opptatt og foreldrene som står i kø i håp om å få høre et par ord om hvordan dagen har vært. Sånn sett fra den andre siden. Jeg er også helt enig med ac i at det er veldig begrenset hva man kan si om mennesker ut fra levering og henting i barnehagen. At man er stressa i den situasjonen betyr ikke at ikke freden senker seg med en gang man er ute av porten og har rukket barnehagen enda en dag.
Hva er egentlig galt med en Toro middag nå og da? Vi bruker Toro både her og der, er det noe jeg ikke bør nevne i barnehagen? Spesiellt siden jeg sjelden henter tidligere enn 15-30 minutter før det stenger? Men kommer på foreldrekaffe altså, og har en billig bil;)
Kan virke som om enkelte her har litt vel såre tær??
Det var da veldig som enkelte ønsker å vri og vrenge på alt som skrives, og vri det til at det gjelder dem.
Endel av det som skrives her er "generelle betraktninger" fra endel av det de opplever i SIN hverdag som ansatt i bhg og skole. Det er ikke dermed sagt at det gjelder DEG.
Hos oss er det de i "busy" jobber som faktisk har mulighet til foreldrekaffe. For vi har faktisk en viss fleksibilitet og kontroll med egen kalender (les: Kan jobbe det inn igjen når kvelden kommer...).
De som er lærere, sykepleiere, har kontorjobber eller annet, derimot, er det jo mye vanskeligere for!
Vi ser da bilene når de kommer og henter ungene for de parkerer jo rett utenfor porten. Det jeg skulle fram til er at hos oss virker det som at det er de ressurssterke foreldrene som alltid har det travlest. Og de som jobber i lavstatusyrker/vanlige jobber er de som tar seg tid til å snakke med personalet og ikke virker så stressa. Altså motsatt enn det man skulle tro. F.eks en unge som har foreldre som jobber som eiendomsmeglere, de henter alltid sist, og har ikke vært på en eneste tilsteldning. Nå på sommeravslutningen satt gutten alene uten foreldre, og han var lei seg. to minutter før arrangementet var ferdig, kom faren kjørende i full fart og plukket ungen med seg uten et ord. Men jeg skal ikke generalisere.
Det blir så mye synsing om hva andre gjør, hvilke motiver de har, hva slags biler de har, hva de spiser til middag - hvorfor?
Ja, det finnes travle mennesker. Det finnes barn som vokser opp i travle familier. Det finnes mennesker som har mobilen på øret nesten hele dagen.
Og hva så?
Noen har jobber som krever mer enn 8-16. Noen har jobber som krever nattevakter. Noen må ta med seg jobben hjem. Noen må være tilgjengelige på telefonen. Noen må ha bakvakter. Noen driver egne firma. Noen har høysesong når andre har lavsesong.
Er det sånn at det kun er de som jobber 9-15 som kan være gode foreldre?
Og kan man virkelig måle foreldre-kvalitet ut i fra hvorvidt de småprater med de ansatte i barnehagen eller ikke?
Lenge siden jeg har sett så mye tullprat på ett sted.
Jeg har forsåvidt ikke uttalt meg om verken toro elller kvalitetstid, men jo, noen av foreldrene kjenner jeg bedre enn de andre, og ofte er det de med dårlig samvittighet som forteller nettopp det(at de har dårlig samvittighet, altså). Jeg har ikke uttalt meg spesifikt om deg, det kan jeg heller ikke siden jeg faktisk ikke kjenner deg. (Men jeg vet faktisk mye om hva barna spiser til middag for det forteller de oss :knegg: )
Det er akkurat det du gjør. Generaliserer. Og da kan jeg generalisere tilbake og si "typisk barnehageansatt, har ikke annet å ta seg til enn å ta tiden på foreldre i hentesituasjonen og studere bilene deres".
Det kan være mange grunner til at folk ikke kan stille på foreldrekaffe, avslutninger og alt det andre som barnehagene arrangerer i løpet av året. Og de arrangerer alt dette på eget initiativ, men hevder at det er for foreldrene de gjør det. Og så passer det ikke for foreldrene alltid, og det er et sirkus for mange å få det til å gå opp, bytte vakter og så videre. For man strekker seg LANGT for å unngå at det er ens eget barn som sitter der for seg selv og er lei seg fordi at alle de andre foreldrene kom.
Jeg må bare si at jeg ikke føler meg truffet av noe her. Men jeg synes det er litt vel mange generelle betraktninger som er generaliseringer ut fra et meget snevert grunnlag. Og jeg kan glatt bruke meg selv som eksempel fordi jeg godt kan se for meg at vi er slike som fremstilles som tidsklemmeforeldre med barna på slep etter oss mens vi bare så vidt rekker barnehagen og ikke prioriterer tilstelninger i barnehagen (vel, det har vi så langt fått til, men dog). Poenget er at ting ikke alltid er slik det ser ut. Stresset man fremviser i hentesituasjonen kan glatt være kun på grunn av at barnehagen stenger snart og de ansatte skal hjem, og idet man er i bilen på vei hjem senker freden seg.
Jeg vet ikke hvordan det er med taushetsplikten deres eller hvor gjennkjennelig du er på nett, men hadde jeg vært så detaljert hadde det vært et klart brudd på min.( nå er ikke jeg så veldig anonym her inne da)
Nå jobber ikke jeg i barnehage heller. Og det jeg skrev var et eksempel der foreldrene ikke har det yrket jeg beskrev, bare at de representerer min oppfatning av hvordan ting er. Men jeg tar kritikken angående generalisering og legger meg flat. Jeg skjønner at tidsklemma avhenger av fleksibiliteten man har på jobben. Samt at noen faktisk har unger i forskjellige barnehager og at det kan være vanskelig å ta seg tid.
Ja, og det er nettopp det som er bekymringsfullt. At dette er "generelle betraktninger" som gjøres i barnehager og SFO rundt omkring. Det er disse voksne som skal ha ansvaret for barna våre i flere timer hver dag, i flere år. Og så skal de altså gå med "generelle betraktninger" og bedømme foreldre-kvaliteten ut i fra small-talk i hentesituasjonen og deltakelse i foreldrekaffe??? Jeg syns det er skremmende at de som jobber med barna våre har slike holdninger til oss foreldre.
Og det sier jeg uten å føle meg truffet. For mens mine gikk i barnehagen var vi ALDRI for seine til å hente. Det var nære på et par ganger, grunnet trafikk og kommunikasjoner, men vi rakk det. Og stort sett med god margin, og stort sett har jeg alltid pratet med de ansatte både ved levering og henting, og stort sett har jeg alltid deltatt i foreldrekaffe og høstsuppe og påskefrokost og luciafrokost og alt det andre barnehagen har arrangert. Jeg har ikke alltid deltatt med like stor glede, men jeg har deltatt. Og jeg har smilt og pratet med andre foreldre, med de ansatte og med egne og andres barn.
Min er vel sånn midt på treet, så jeg regner med jeg ikke blir uglesett av de ansatte på SFO. :) Du vet, er den for fin, så har du sikkert ikke tid til ungene, og er den for dårlig så er du skjødesløs og tar ikke barnas sikkerhet på alvor.
Jeg forsto det ikke som at det ble trukket fram som høystatusyrke, men som et yrke der man kan ha lange og uforutsigbare dager. Ellers er vel dette et yrke som alt annet, jeg misliker egentlig at man skal dra fram noe som helst som lavstatus eller høystatus.
Enig med deg Lykken. Og ja jeg trakk fram eiendomsmeglere som et eksempel. Men som jeg sa i forrige tråd så legger jeg fordommeriet mitt på hylla og føler at jeg fortjener all kritikk mot innlegget mitt. Så lenge man passer på seg selv så går da alt bra. Jeg har selv bommet på foreldrekaffe av ren sløvhet, og brukte mange dager på å bli kvitt den dårlige samvittigheten jeg hadde. Bare fordi jeg glemte det rett og slett.
Jeg henter alltid ca 2,5 timer før barnehagen stenger. (Storesøsters er åpen til 17, og lillesøster sin til 1730.)
Var én gang da storesøster gikk i korttidsbarnehage at jeg kom nesten en time for sent, pga kø. Det var heldigvis ikke noe problem, hun satt og puslet sammen med en ansatt da vi kom.
Det vi derimot har litt problemer med er å levere i tide. Kjernetid er fra 0930 hos begge, og de går i forskjellige barnehager. Vi klarer som regel aldri å komme oss ut døren før 0915. Ungene sover lenge og er veldig vanskelige å vekke, lillesøster kan ha opptil 10 raserianfall på morgenen der ingenting nytter, osv. Hjelper ikke å stå opp noe tidligere heller, da tar ting bare enda lengre tid å gjøre, og hun er enda trøttere og har enda mer å bli sint for.
Håper morgenene går litt lettere til høsten, hvis bare lillesøster kommer over de raserianfallene sine så er minst 20-30 min spart allerede.
Men det virker som om du gjør det ut fra det du beskriver. Vil det da si at du er en forelder i bhg som synser om de andre foreldrene? Det er enda verre enn at bhgansatte synser om foreldre, synes jeg.
Det som imponerer meg mest i denne tråden er hvor mange som har mulighet til å hente barna flere timer før stengetid. Trodde fremdeles det var mest vanlig med 7,5 eller 8 timers dager på jobb. Mange med flexitid her kanskje?
Her i Bergen skryter man av bortimot full barnehagedekning, mens realiteten er at mange får tilbud om plass i barnehager som ligger langt unna der man bor og jobber - gjerne på andre siden av byen. Dermed påfører man jo foreldrene en tidsklemme og masse unødig stress, for ikke å snakke om hva det medfører i form av unødig bilkjøring og forurensning. For aleneforeldre som alltid må både levere og hente må det jo være et mareritt ... Skjønner godt at det blir mer vanlig at barn hentes for sent når man ser på rammebetingelsene i disse tilfellene, i hvert fall!
Jeg vil bare si at det ikke er sånn at det vi gjør mest av i barnehagen er å synse om foreldrene, altså. Ofte er det slik at når vi snakker om barna så kan vi også snakke om foreldrene, da gjerne fordi det kanskje er noe vi lurer på, endringer i barnets oppførsel f.eks. Vi tar det jo da videre opp med foreldrene om det er slik at det er viktig for oss å vite om det er grunner til denne endringen.
Æhum... Skal ikke blande meg inn i selve debatten, men jeg er ganske sikker på at de barnehageansatte i barnehagen til mine gutter vet ubehagelig mye om hvordan ting foregår i Flokseheimen. Og det helt uten at jeg har fortalt dem om det. :o
:nikker: For å ha sagt det - jeg jobber ikke i barnehage, jeg snakker på grunnlag av folk jeg har truffet og snakket en del med. Jeg er heller ikke hjemmeværende, men student med tidvis stramt skjema og mann som jobber en del.
Det ser ut til at de færreste her har fått med seg at det ikke (etter min mening, de andre får snakke for seg) er det at man leverer tidlig og henter sent som alene er bekymringsverdig. Det er hele greia rundt, hvorvidt man klarer å lage noen pusterom innimellom og bare være sammen. Ja, mange har en presset hverdag, og har ikke sjans i havet til å gjøre ting annerledes. Men da gjør de fleste det beste ut av det, og ungene har det helt supert likevel. Mens enkelte familier kunne hatt godt av å roe ned litt, kanskje omprioritere litt. Eller mener dere at uansett hvor stressa ungene er, så går det sikkert helt fint, for alle er jo glad i barna sine og gjør det som er best for dem?
Jeg er helt enig i hva du sier Majsa, det er ikke dine innlegg jeg egentlig har sagt i mot, det er de som mener de kan Se Alt i løpet av ti minutter pr. dag.
Majsa, alt etter det første innlegget ditt synes jeg har vært veldig fornuftig. Jeg er ikke uenig med deg, det er åpenbart at familier som har tøyd strikken vel langt blir stressa hele gjengen. Det jeg reagerer på, er de som mener de kan si noe som helst om familiesituasjonen til et barn ut fra hente/bringesituasjoner.
Ok, da er jeg med. Har bare litt følelsen av at det jeg har skrevet (om henting, telefoner på øret, Toro-middager) blir tatt ut av sammenhengen og vridd på. Føler meg litt som en norsk kjønnsforsker nå, altså. :snurt: Men takk for at du gidder å prøve å forstå hva jeg sier, ac.
Come on, du signerte Floksa og skrev "ja, det har du helt rett i", i forhold til at de ansatte vet mye om hva som foregår hjemme etter å ha hørt beretninger fra barna.
Helt enig! Det tok to år før vi fikk overflytting til en barnehage i nærheten av hjemmet. Men det hjalp jo ikke så mye på tidsklemma mi siden arbeidsplassen min fremdeles ligger 35 min. kjøring fra hjem og barnehage. Og jeg er gressenke 2 av 5 uker. Jeg håper ikke de andre foreldrene i barnehagen snakker om meg som står og tripper på tramma kl. 7.30 to uker i strekk. Men de som ser meg er jo jammen like tidlig der selv. Jeg klarer heldigvis AKKURAT å komme meg ut av døra med tre småunger(snart fire) og masse stæsj før klokka slår halv fem.
Neida, man skal ikke generalisere alt for mye. Jeg har selv 12 år bak meg fra bhg og skole, og har sett og opplevd litt av hvert.
[color=#000000][/color]
Hos noen var det ganske tydelig at foreldrene egentlig ikke hadde tid til å ha barn. Andre igjen hadde man visshet om at det kun var i perioder eller spesielle tilfeller at familien virket "stresset"
[color=#000000][/color]
Noen foreldre kjenner man faktisk ganske godt etter flere års "samarbeid", mens andre familier vet man ikke like mye om etter like mange år. Folk er forskjellige, og deler ikke like mye info.
[color=#000000][/color]
Men om ikke foreldrene deler, så vær ikke like sikker på at barna ikke gjør det :knegg:
[color=#000000][/color]
Jeg skal prøve å forklare hvordan jeg har forstått inleggene her:
[color=#000000][/color]
Av de familiene der foreldrene sjelden har tid til å være med på ting i bgh, barna har lange dager, foreldre halser inn og ut ved levering og henting, har kanskje flertallet av de jobber som gjør at de jobber over "normalen". De har kanskje "status" yrker og fine biler. Ikke at det er så viktig.
[color=#000000][/color]
Det er vel kanskje heller ikke snakk om generalisering, men er ofte basert på egenopplevde hendelser? Det er ingen her som har sagt at ALLE med fin bil, fin jobb, travel i hentesituasjon etc har et stresset liv generelt sett. Men av egen erfaring er de på flertallssiden?
[color=#000000][/color]
Man får faktisk greie på ganske mye om mange når man jobber med små barn. De har ikke samme filteret som oss voksne, og kan finne på å fortelle de underligste ting. Så ikke vær for sikker på at de i bhg ikke vet noe særlig om deg og din familie selv om ikke du har sagt noe. :knegg:
[color=#000000][/color]
[color=#000000][/color]
Altså, jeg har jo svart at pompen har relativt korte dager i bhg. Dette er det flere faktorer til. Jeg svarte ærlig, men ser jo at flere har kommentert at: Det virker til å være konkurranse om å la ungene ha kortest mulig dag i bhg.
[color=#000000][/color]
Neida, for oss er det ingen konkurranse, kun sånn det funker best for oss. Bør jeg føle meg truffet av at enkelte mener det er en konkurranse ute å går?
[color=#000000][/color]
Da begynner jeg å skjønne hvorfor jeg blir sett litt pussig på i ny og ne. Kidsa mine har en tendens til å referere til jobben min som "mamma står på scenen på konsertene", og som tidligere nevnt, jeg er gravid støtt og stadig.
Ansatte i barnehager og på skoler får relativt mye informasjon fra barna. Den siler vi ganske grundig, men er det for mye som skurrer tar i allefall jeg affære. Om lille Lise blir hentet for sent en gang i blant er ikke det alene noe som gjør meg bekymret. Men om lille Lise blir hentet for seng en gang i blant, mangler matpakke 2-3 ganger i uka osv. vil jeg i allefall diskutere det med mine overordnede og det er noe jeg noterer meg bak øret.
Da en elev kunne fortelle meg at pappa hadde skikkelig masse hår på tissen ble jeg heller lattermild, men vet jo ikke om denne pappaen er spesielt behåret eller om det bare er oppfatningen til barnet.
Som en som jobber med barn kan jeg gjøre meg opp en mening om barnas situasjon. Da er det som nevnt over ikke bare en faktor, men en rekke faktorer og hentesituasjonen kan være en av dem. Også hvordan barna snakker om det som skjer hjemme er et bidrag til det. Det er når det blir mange puslespillbrikker som danner et bilde at jeg melder ting videre i systemet.
Et siste poeng: Som menneske gjør jeg meg nesten alltid opp en mening om andre mennesker jeg omgås. Det er uungåelig. Også basert på de små, korte øyeblikkene hvor jeg treffer dem i bringe/hentesituajson (stort sett de gangene jeg har 1. trinns elever).
Ja, da håper jeg at barnehagen tar høyde for livlig fantasi hos 3-åringer. Hun kan fortelle oss at hun ikke har fått mat i barnehagen (veldig levende og utbrodert), jeg forventer at barnehageansatte forstår at om hun skulle fortalt det samme hjemmefra, er det ikke en helt sikker kilde det kommer fra.
@Blobby: nei, jeg føler meg ikke truffet, og det bekymrer meg svært lite hva barnehageansatte kan finne på å tenke om meg sånn sett. Ikke at det er noe stor sannsynlighet for at jeg har noe sånt rykte heller, i og med at ungene hos meg hverken har lange dager eller hentes i fin bil, men at barnehagen slutter skremmende tidlig i forhold til arbeidstiden og at man kan få langsomt fnatt over barnehageansattes tro på at man kan slippe fra jobb midt i arbeidstiden på kort varsel for å sosialisere med andre foreldre, det er sikkert.
Men for alle yrkesgrupper som har med mennesker å gjøre, synes jeg ikke det er noe kvalitetsstempel hvis det trekkes slutninger på grunnlag av de bruddstykkene man ser av stressa foreldre rundt barnehagedagens slutt, eller for den saks skyld av det ungene forteller hjemmefra. Man bør da tenke gjennom hva de samme ungene forteller fra barnehagen rundt middagsbordet.
Gjett om... Jeg regner med at jeg jobber på en av de arbeidsplassene som blir mest diskutert rundt matbordet i barnefamilier. Hva har du gjort på skolen i dag da? Hva sa læreren din da? Osv. Jeg tror cluet er dialog. Jeg kan spørre hvis jeg lurer og det samme kan foreldrene. Det har hendt at jeg har fått mailer fra foresatte som har lurt på hva som egentlig skjedde på skolen i dag. ;)
Jeg mente ikke å antyde at du eller andre bhgansatte gjør det, heller. Det var bare som en direkte reaksjon på den aktuelle brukerens innlegg.
Har selv jobba i bhg, og jeg kan ikke huske at jeg synsa så mye. Og foreldrenes middagsvaner ga jeg bengen i. Hvilke biler de ulike foreldrene hadde var stor snakkis blant ungene, så ja, det visste jeg :knegg: Og som forelder i en fortrinnsvis liten bhg vet jeg også nå hvilke biler som tilhører hvilke foreldre og ansatte. Jada.
Jeg tror at de aller fleste her inne gjør sitt for å roe ned tempoet for seg selv og ungene til tross for lange dager på jobb og arbeid. Men realiteten er nok at det utenfor dette forumet er mange foreldre som ser på barnehage (og noen kanskje også skole/SFO) som fritid for ungene, og kanskje er det også ofte disse som henter for seint - og kanskje til og med spekulerer i det. Det er trist for de ungene det gjelder. Ikke fordi de må være igjen til slutt, men fordi de kanskje har foreldre som setter dem i andre rekke hvert minutt av hver dag.
Kanskje kanskje kanskje, men det er jo fordi jeg ikke VET. Det er selvfølgelig synsing fra min side (dog ikke ang noen spesielle), men jeg regner med at den aktuelle artikkelen er bygd opp på noe annet enn synsing.
Vet også hvilke biler foreldrene kjører, og hvor alle bor også. Minuset med å bo så nær jobben er at man ofte treffer dem i andre settinger. Da er man ikke på jobb, men er privat. Ikke alle foreldre husker det, og tror man er på jobb 24/7
Bloppy, du kan være helt trygg på at ikke jeg heller føler meg truffet; jeg har i tillegg en av de minst fænsi bilene i vår barnehage. Til tross for at den er flett ny og kostet nesten 600 k. Det er bare det at det ikke stemmer. Som Poly sier; de med de beste bilene, topplederjobber og svømmebasseng har au pair og hjemmeværende kone. Der lages maten fra grunnen av med økologiske råvarer og det glemmes aldri en matpakke.
Fordommer fordummer, og det trigger irritasjon hos meg. Jeg kan gjerne fnise over naboene mine, men når det rett og slett ikke er sant, så er det bare teit. Jeg er helt bombesikker på at vanlig fastjobbende foreldre har mye større problemer med å få hverdagen til å gå rundt.
Det er nå i hvert fall en fordom, på lik linje med det motsatte som blir hevdet i denne tråden.
Jeg har jobbet med barn mange steder både øst og vest i Oslo, og min erfaring er at barn som lider under hensynsløse foreldre er temmelig jevnt fordelt uavhengig av foreldrenes yrke eller økonomiske status.
Vel, jeg er ikke langt unna å kunne klare å lage statistisk signifikans på påstandene mine. Merk at jeg ikke sier at topplederne nødvendigvis er de beste foreldrene. Jeg sier at det ikke er de som halser for sent inn i vår barnehage, fordi de har andre måter å organisere hverdagen på.
Nå har jeg vært alenemamma i noen få dager, og jeg var jaggu på jobb kvart over ni i dag. Så hatten av for de som klarer å organisere seg som én forelder med tvungen arbeidstid, i hvert fall.