Nei, fy faen noe så irriterende som folk som tror det er greit å dra med de siklende, røytende illelunktende beistene sine hjem til oss. Bikkjene skraper opp parketten og er dønn irriterende.
Kødda! :D
Enda jeg ikke er spesiellt opptatt av hunder (ville aldri skaffet oss en hund selv), er hundeeiere velkomne hit med hundene sine, altså. Ikke det at alle hunder er så knusbedårende i seg selv, men jeg liker jo eierne deres og dermed er det meste greit. Hunder til folk jeg ikke liker så godt bruker å være skikkelig irriterende, mens mine beste venner selvsagt har de beste hundene også.
Jeg mener imidlertid ikke at en hundeeier kan forvente at man liker å ha deres hunder på besøk. Det er fjollete å bli fornærmet hvis noen ikke vil ha hund i huset. Hvis jeg selv hadde hatt hund ville jeg slett ikke forventet noe slikt av noen.
For meg, i mitt hjem, er det meste greit, men jeg vet andre føler det anderledes og det må faktisk en hundeeier akseptere.
Jeg ville heller hatt besøk av en gris enn en hund, dersom jeg måtte velge. De er mindre hårete, sikler og slikker kanskje mindre(?) og muligens ikke så skitne. Det forutsetter at de ikke driter på teppene mine. Men egentlig tror jeg kanskje ikke jeg ville hatt en gris inne heller, når jeg tenker veldig etter.
Naturligvis ikke. Når det er sagt må jeg føye til at det som hundeeier er veldig hyggelig med dem man faktisk kan ta med hunden på besøk til. Jeg har full forståelse for dem som ikke vil ha besøk av hunder. Før jeg fikk barn før ville jeg helst unngå besøk av folk som hadde med seg unger (uten sammenligning forøvrig).
Selvsagt ikke. Samtidig mener jeg at det da må være lov for hundeeieren å innrette seg etter det (selvsagt uten sure miner!) dersom man ikke ønsker/kan la hunden være alene hjemme eller innesperret i bilen.
Legger til ett utropstegn! Her slipper vi ikke inn skapninger med pels, dels pga allergi. Datteren hypervenilerer ved møte av løse hunder og jeg er personlig ikke videre begeistret. Jeg har venninner med hunder og de koser jeg med og syntes er utrolig flotte. Vi har hunder i familien og de er særdeles godt likt, men inn i huset slipper de ikke.
Jeg har to hunder og tre katter og forventer absolutt ikke at folk jeg besøker syntes det er greit at jeg tar med hundene, eller bare en hund.
Den eneste jegtar med den ene hunden, Amanda som er en schæfer, er til min mor. Men selvom jeg vet at hun syntes det er veldig hyggelig at Amanda er med, spør jeg allltid på forhånd om det er OK. Kan være at hun får besøk av noen som er redd for hunder, eller nettopp har gjort rent eller andre årsaker.
Siden jeg selv har to hunder og tre katter, syntes jeg ikke det er ok at andre har med sin hund til meg før de spør på forhånd. Det blir rimelig viltert om alle skal være inne feks. Unntakene er barna til Akira (JR) ene som kommer på besøk. :hjerter: Det er tre av barna hennes vi har veldig god kontakt med.
Og søsken til det ene barnet, en vakker Tervuren.
Det er ikke en selvfølge nei. Men vi tar gjerne imot hundebesøk.
En forutsetning er at den holdes i ro, og det er ikke tillatt med leking inne med vår hund.
Eneste negative erfaringen vi har hatt var min lillebror sin rottweiler som skrapet opp vår NYE terrassedør, fordi han satt hunden ute. Da ble jeg sint!
Her i huset er ikke pelsdyr velkomne, rett og slett fordi jentene er allergiske. Det forventer jeg at folk forholder seg til. Vi mistet et vennepar pga dette, fordi de mente at deres allergivennlige hun ikke ville gjøre noen skade. Jeg synes det blir helt koko å prioritere en hunds behov foran inneklimaet til mine barn og det sa jeg visst litt for klart fra om. :sparke:
Selvfølgelig ikke. Vi har to, og de er med kun til andre som har hund og synes det er greit med besøk, eller i tilfeller vi må reise langt og de ikke kan være hjemme alene. Da er de ute med mindre verten synes det er helt ok med dem inne. Helt ærlig så er det litt pes å ha dem med inn til andre, de stresser gjerne litt rundt og er masete.
Som regel er de hjemme hvis vi skal på korte besøk.
Nei. Vi har hund og tar den nesten aldri med oss til noen. Men skjønner at det er vanskelig å la en valp være igjen hjemme, så om jeg hadde hatt valp ville jeg heller invitert hjem til oss.
Venner kan godt ta med hunder hit altså, så lenge vi kan komme til en enighet om plassering av katter og hunder og unger så det ikke blir krig. Men jeg synes ikke det er greit hvis folk uten videre antar de kan dra med hunder inn. Det finnes hundeeiere som ikke helt greier å skille mellom mennesker og hunder og det kan være litt slitsomt. Jeg foretrekker vel egentlig at de ikke spør heller, men at jeg kan si at det er greit hvis det er greit, men så lenge de spør uten å bli fornærmet over et nei, er vel det greit også.
Jeg vil tro det er flere som meg som i og for seg kan invitere hunder inn, men som slett ikke synes det skal være en selvfølge.
Syns ikke man kan forvente sånn. Det er mange forskjellige grunner til at man ikke vil ha besøk av hunder inne..
For min del så gjør det meg ingenting. Har to hunder selv, og det blir ikke mer rot av en tredje. Støvsuge å vaske må man hver dag uansett:P Men har jeg besøk av hund er de ofte ute å leker, siden jeg har inngjerdet stor tomt og det blir litt rabalder med så mange hunder inne:)
Men på en annen side, så tar jeg aldri med mine bort (unntatt til nærfamilie hvor det er klarert). Enten er de hjemme ett par timers tid, ellers får man hundepasser.
Nei, synes ikke det. Og jeg må si at det irriterer meg når hundeeiere drar "allergivennlig-kortet". Det funker ikke på meg, jeg reagerer jeg. Kanskje ikke like mye, men hva hjelper det?
Jeg synes hunder er ekle dyr - det er grunnen til at jeg ikke vil ha noen på besøk, i hvert fall. Går ut fra at jeg ikke er den eneste som føler det sånn.
Ett lite hundehår kan være nok til at mannen får en kraftig reaksjon. Selv når jeg har klappet en hund på vei hjem er jeg svært nøye med å vaske meg før jeg eventuelt vaser rundt i huset. Har barna vært i nærkontakt med dyr kler vi av de før de går inn sånn at vi ikke får hår inn.
Jeg synes det er dumt om allergi skal være den eneste årsaken hundeeier aksepterer. Egentlig skal man vel ikke behøve å forklare seg i det hele tatt når man ikke kan/ønsker å ha besøk av en hund?
Jeg har gjerne hunder på besøk, jeg. Men jeg pleier som regel å "invitere hunden også" når jeg inviterer de jeg kjenner som har hund. Da trenger ikke besøket å stresse avgårde fordi hunden sitter hjemme alene i buret sitt og hundene får sosialisert litt med hverandre.
Jeg ble iallefall småsur når mannens kompis hadde med seg hund og han med største selvfølgelighet sprang rundt i stua og lagde riper i parketten vår. (Og ja, jeg ble like sur på svigerinne som trampet rundt med stiletter og lagde hakk i samme parkett.) Hunder er velkommen, men da i bånd. Eller aller helst ute.
Jeg har gjerne hunder på besøk. Hundene til de vi kjenner er så pass oppdratt at de ikke gjør så mye av seg når de er på besøk akkurat. Jeg har mange gang spurt om de ikke kan ta med seg hunden sin. Hele familien min liker hunder, og spesielt ungene har kost seg med hundebesøk-
Men om man ikke vet om hunder er velkommen din man skal, er det jo greit å spørre, og kunne forvente ett høflig svar.
Men hvorfor skal hunder være med bort egentlig? Sånn bortsett fra hvis man er på langtur, da er det jo logisk at den må være med, men er det naturlig å ta med en hund når man skal på besøk hos venner?
Om hunden har vært aleine hjemme tidligere på dagen, så pleier vi å ordne hundevakt til ham. Han skal slippe å sitte innestengt i timesvis uten selskap. Ellers klarer de jo seg aleine en gang nå og da.
Med valper blir det noe litt annet. En valp er jo en liten baby, man drar ikke fra dem før de har lært seg å være aleine. Det må man trene på gradvis, hvis man vil ha en trygg hund som ikke spiser huset ditt mens du er borte.
Jeg synes ikke det er naturlig å ta med seg hund til venner, men jeg forstår hvorfor mange ønsker å gjøre det.
Åh - kan jeg få komme på besøk med min lille? Han trenger oppdragelse fra strikse damer - han er så overmåte ivrig og det blir rent for mye av det gode.
Vi har ikke med vår til alle og enhver. Jeg har ei venninne med hund som jeg besøkte i går - uten å ta med min. Han klarer rett og slett ikke å roe seg med andre hunder i nærheten, og jeg gidder ikke det styret eller bråket. Samtidig så vet hun nå hvordan han er, så hun lar sine være hjemme når hun kommer hit.
Vår forrige hund var ingen problem å ta med seg forresten. Hun var rolig og avbalansert det meste av tiden.
Huffda. Kjipt å måtte ta en sånn diskusjon. Jeg hadde følt at den personen hadde liten respekt for mine grenser i mitt eget hjem. Du hadde etter mitt syn ingen grunn til å føle deg ufin. Den andre personen derimot....Man får ta et nei for et nei.
:woohoo: Nina - vi får finne en dag som passer da... Hvilken type hund er det du har forresten?
Vår ramp er en Cairn Terrier, type hyper og ikke voksen. Slitsom sak å ha med på besøk, men ellers ikke så aller verst. :knegg:
Nei, jeg synes ikke man kan forvente å kunne ta med hunden sin bort.
Vi hadde han med mye rundt når han var valp, da bare til de som synes det var greit selvsagt, og vi spurte alltid først. Nå er det sjelden han blir med bort, men 50 kilo rottweiler er sjeldent veldig velkomment noe sted. ;)
[quote=Heddamor;2440316]Men jeg må si jeg stusser over at det virker som ingen vil ha hunder hjem til seg på besøk. :undrer:
Stusser du over det?
Jeg personlig liker ikke hunder, og tror ikke jeg er alene om det.
Ofte lukter hundene, de etterlater hår og det hender de lager merker i parkett m.m.
Hvem ønsker det da?
Opprinnelig lagt inn av Tilde, her.
Stusser du over det?
Jeg personlig liker ikke hunder, og tror ikke jeg er alene om det.
Ofte lukter hundene, de etterlater hår og det hender de lager merker i parkett m.m.
Hvem ønsker det da?
Hehe, ja det kan det nok, men det er vel relativt sjeldent at barn/voksne på besøk etterlater vond lukt, masse hår og merker i parketten.....vil jeg tro?:D
Hunder er illeluktende siklotroner og jeg synes ikke de har noe innendørs å gjøre. Utendørs er det helt fint.
Avsporing: Det rareste er at jeg som ikke er noe spesielt glad i hunder, jeg hadde kun anskaffet meg en hund om jeg var bonde og var ute hele dagene til selskap, har veldig godt hundetekke.
Det er jo gjerne sånn at hunder søker til de som ikke maser så mye med dem. For de som ser på "Hundehviskeren" så er det også ganske typisk at han tilsynelatende ignorerer hunden i starten når han kommer hjem til folk. Ikke klapping, ikke prating med hunden, ikke blikkontakt. Ingenting.
Ah - det leste jeg en gang. Det er en mismatch i kroppsspråk. Når mennesker ser noe de liker vides pupillene ut og noe andre greier - for katter er akkurat de signalene truende. Når katter har det godt så smalner de øynene til en tynn strek og snurper sammen munnen. Akkurat som en allergiker på vei inn i pustestans. Katten ser allergikeren og tenker: Dette kan jeg - dette er sjærlighet. Så heldig jeg var som fant en katteelsker - jeg vil mingle. :hyper:
Jupp, katter og folk snakker motsatt kroppsspårk, så vi som ikke liker katter elskes ofte av dem...
(Jeg liker forøvrig hverken katter eller hunder nevneverdig godt... men det forteller jeg ikke den hunden som sover på gulvet ved siden av meg her da....)
Jeg liker i grunnen ikke hunder noe særlig jeg heller. :knegg: Bare egne. Og ikke når de er valper - maken til pes. Men dette er den siste jeg har. :nemlig:
Jeg liker, helt ærlig, ikke nevneverdig den vi har heller jeg da.
Jeg tror vi kan si vi har en form for "gjensidig aksept", hvor det for en noe gjerrig sunnmøring med en drøm om å flytte (=trenger egenkapital) er litt tungt å svelge at vi har fått en hund som kommer til å koste oss 100.000 som jeg ikke engang er nevneverdig glad i... Men jeg er innmari glad i min mann og min sønn, så jeg aksepterer. Og forventer å få ta henne med på besøk til slekta på begge sider.
(Og lar kollegaene mine spøke med at det ikke hadde vært så dumt om guttungens forestående allergitest viste hundeallergi. Men, siden det antakelig ville være en dødsdom for hunden, så håper jeg jo ærlig talt at den ikke viser det da!)
Men sånn på tema, jeg synes ikke man kan forvente at andre folk vi ha besøk av hunden på generell basis, men da må "folk" heller ikke bli fornærmet om man ikke kan/vil komme noen ganger. "Gjensidig aksept" burde finnes her også ;)
Edit to add: Om det virker provoserende på de som er glad i hundene sine at jeg føler litt sånn for hunden vår, så la meg si at jeg nok er preget av litt hormonelle følelser, en hund som ikke var planlagt kom inn i vårt hus samtidig som jeg ble gravid (positiv test og "kan dere overta hunden?" samme dag) vi har egentlig ikke fornuftig plass eller tid til henne, så jeg føler litt på samvittigheta der, samtidig som jeg er redd for at guttungen dessverre faktisk meget godt kan være allergisk, og redeslen for hva som da skjer med hunden gjør at det låser seg litt for meg... Hun er en veldig fin og grei hund som fortjener å få leve sine forventede 5-7 år til, selv om hun altså har en diagnose som gjør henne veldig dyr i drift. Men når det egentlig ikke fantes noen andre som kunne/ville overta henne når vi fikk henne, diagnoseløs og antatt frisk, så er det vel absolutt ingen som vil ha henne nå... Den tanken orker jeg ikke tenke helt ut, egentlig.
Jeg skjønner deg veldig godt Malama. Jeg føler ofte at det hadde vært bedre om vi ikke hadde vår, jeg klarer ikke ansvaret for ham aleine med liten baby i hus. Vi har fått masse hjelp med ham, hvilket jeg er takknemlig for, men han er blitt fryktelig uoppdragen og pusher grenser hele tida, fordi de andre som lufter ham lar ham gjøre akkurat som han vil. Jeg har ikke overskudd til hundeoppdragelse om dagen og er drittlei hele bikkja, og jeg har valgt ham selv. Det gidder jeg ikke ha svart samvittighet for, han får godt stell uansett og skal bo her til han dør.
Det er da ingen hunder som er allergifrie? Noen avgir mindre hundehår og er dermed enklere å skjerme seg fra, men kommer man i kontakt med allergener, øker man den allergiske reaksjonen for hver gang. Det er bare å svare tilbake at there's no such thing.
Vi har i dag møtt striks dame for oppdragelse av oppløpen tenåringsvalpehann. Det var veldig vellykket. Han fikk seg noen runder - og siste gang satte hun han så på plass at han peip. Etter det hadde han en helt annen respekt for henne.
Gammel og striks (og veldig fin) dame kan anbefales til oppløpne valper!
Og hvis man må ha med hunden på besøk hver gang så i allefall pass på å ha såpass oppdragelse på pelsen at den ikke går mellom sofa og bord slik at alle kaffekoppene veltes opp i kaken hver gang. :brent barn skyr ilden:
Jeg er ikke allergiker, og jeg er vel ikke egentlig redd for hunder. Alikevel har jeg ikke noe ønske om at andre skal ha med hunden sin inn i mitt hjem. Kan vel være glad for at få i min bekjentskapskrets ikke har hund.
Nei ærlig talt det kan man da ikke forvente.
Har man anskaffet hund må man respektere andres regler.
Hunden får være hjemme eller i bilen om hun ikke er velkommen inn hos venner eller familie. Jeg blir da ikke sur av den grunn. Full respekt for at man ikke orker å ha hund på besøk, uansett hvor liten eller snill den er;)
Jeg har ikke hund nå,men har venner med hund,og for min del er det helt greit at de tar med hund-om de har spurt på forhånd,men jeg vil helst at det skal være avtalt,slik at jeg rekker å rydde vekk ting,om det er en vilter hund,men har man hund,finner man seg i at man ikke kan ha den med overalt,man respekterer folk,selvsagt :nemlig:
.jpg)
