Huff jeg må bare fortelle noe som har festet seg i min hukommelse. Min mor hadde/har kronisk bekkenløsning og var virkelig handicappet da jeg var liten. Hun fortalte at hun opplevde å karre seg avgårde til butikken, det tok alle krefter, og når hun kom frem hadde noen parkert på handicapparkeringen. Hun måtte bare kjøre gråtende hjem.
Godt mulig man bruker HC-tillatelsen for å hente noen som er handicappet, men akkurat i tilfellet jeg skrev om vet jeg, at dette ikke var tilfelle. Jeg vet hvem mannen er, og satt der i min egen bil å så når han kom sprettende tilbake for å slenge tillatelsen tilbake og kjøre avgårde. Da mener jeg det er misbruk.
Om man kjører noen som trenger HC-tillatelse, er faktisk ikke dette grunn god nok til å ha/bruke tillatelse heller. Jeg har gått gjennom to svangerskap hvor jeg har vært såpass handikappet at jeg ikke har klart å gå mer enn få meter av gangen, men fordi jeg selv ikke kjørte bilen fikk jeg ikke HC-tillatelse. Begrunnelse; da kan sjåføren kjøre deg til døra, slippe deg av og så parkere. Selv om jeg ikke er enig i dette, er det altså lovverket.
Har stor respekt for de som har en tillatelse, men kun bruker den når behovet virkelig er der, det finnes de som ikke gjør det men som burde.
HC-plasser og -tillatelsen til å parkere der burde virkelig være noe folk respekterte. Heldigvis gjør de fleste det. :)
Parkerer aldri på HC, untatt på stasjonen når min bedre halvdel, som hadde HC-kort pga sterk bekkenløsning, skulle plukke opp bilen og jeg ellers måtte satt den på den andre enden av en hålkete p-plass hun måtte gå over. Da var jo hennes kort i ruta og grunnen at hun skulle plukke den opp, men jeg ventet likevel noen ganger med å gå ut av bilen til ingen så at en funksjonsfrisk mann kom ut, da det ville være urflaut om jeg ikke fikk forklart.
Jeg skrev tidligere her at jeg kan stå å vente på HC plass, og vil bare legge til at dette utelukkende skjer på en butikk i nabolaget her. Er 3 HC plasser der, og det er sjelden det står biler der. Ikke er det ofte jeg stopper der heller.
Min mor fikk en gang skikkelig kjeft av en forbipasserende når hun parkerte på HC plass, med gyldig bevis i vinduet. Vedkommende la merke til at hun kom relativt lettbent ut av bilen...
Min mor har parkinson, og hos henne så kommer det ikke an på dagsform. Der snakker vi form fra omtrent minutt til minutt. Når hun er på topp med medisinene, så er hun lett til bens og tar seg frem uten krykker/rullator, men i løpet av få minutter så kan hun gå inn i "en nedtur", og da er hun omtrent ikke gangfør.
Og nettopp pga dette så bruker hun HC plasser. Hun vet at hun omtrent kan hoppe ut av bilen, og løpe inn på butikken, for så å ha problemer med å komme seg ut til bilen igjen etter endt handletur.
Etter at mamma fikk denne diagnosen, så har jeg lært at det er dumt å dømme ut fra førsteinntrykket. Det kan ligge tilstander bak som man ikke ser ved første øyekast.
Det kan jo hende at det faktisk sto en som også trengte plassen der? :undrer: Å ikke alltid finne parkeringsplass er vel noe man må regne med både som frisk og handicappet.
Jeg kan også være relativt spretten på vei ut av bilen. Og så kan det plutselig snu seg fra ett skritt til et annet, og jeg kan nesten ikke gå. Og det er jo litt vanskelig å forutse akkurat når det skjer. Jeg kan heller ikke bære noe særlig, så hvis det ikke går an å trille varene helt til bilen har jeg et stort problem hvis bilen står for langt unna.
Men opplys meg. De som ikke bruker rulle stol kan jo også parkere andre steder. I vår nær butikk er det mange plasser som er nærmere en h c plassene hvorfor kan man ikke benytte seg av de? Jeg må innrømme at jeg når jeg gikk gravid og måtte handle alene , når jeg hadde problemer med å i det hele tatt gå inne i butikken så parkerte jeg nærmest inngang uansett hvilken plass men da trengte jeg det virkelig! jeg gråt når jeg skulle få varene til bilen. og det var kanon vondt!
Jeg har to bein som fungerer aldeles utmerket, så jeg trenger ikke parkere på de plassene.
Er det de eneste plassene som er ledige i mils omkrets - vel, så kjørte jeg bomtur. Eller så venter jeg på at noen andre plasser skal bli ledige.
Nei, men i hine hårde dager da de bygde om på IKEA på Slependen så parkeringsplassen lå langt pokker i vold og jeg var supergravid på krykker og strengt tatt ikke burde nærmet meg IKEA i utgangspunktet, fikk jeg lov av vekterne å parkere på HC-plass uten bevis.
Jeg har erfaring som hc-plassbruker både med og uten rullestol. Og det var i i perioden uten rullestol (og med/uten krykker) jeg hadde mest nytte av hc-plassene. Da jeg hadde rullestol kom jeg meg uansett ikke ut alene, siden jeg ikke klarte løfte inn-ut rullestolen av bilen. Hc-kortet har betydd mye for meg på mange vis. Sosialt sett, kanskje aller mest. At jeg har dristet meg ut på FP-treff og annen type sosialisering i Oslo f.eks, fordi det med hc-kort er et lite håp om å få parkering i nærheten av møtestedet. Eller at jeg har tatt sjansen på å handle i matbutikken, fordi jeg vet at jeg slipper å veive rundt med den tunge vogna ute på parkeringsplassen. Alternativet hadde vært at mannen min alltid måtte ha handlet. I overgangen fra rullestol til gående var det helt fantastisk å endelig kunne bidra litt i familien igjen, tørre å reise ut på egenhånd. Hc-kortet hadde definitivt en rolle her.
Slik jeg opplever det, så er det ikke nødvendigvis en automatisk logikk at de som ser mest mulig handicappet ut har størst nytte av hc-beviset.
Min erfaring er at hc-plassene er nærmest inngangen på sentere og ved butikker. Heldigvis, hvis ikke hadde det vært lite poeng med hc-plasser.
I de periodene jeg prøver å gå på egne ben så må jeg bruke handikap-plassen fordi jeg trenger ekstra plass til å gå inn og ut av bilen. Da blir de vanlige plassene for trange. Døra må opp så lang det er mulig, setet må helt bak og det å komme seg ut av bilen skjer i flere akter. Jeg kommer meg faktisk ikke ut av bilen på en vanlig plass.
Jeg tilstår at jeg av og til har tenkt mørke tanker når absolutt alle plasser er opptatt bortsett fra HC-plassene, men det ligger så dypt i meg at de er off-limits at jeg ikke en gang har vurdert å bruke dem.
Jeg kan med hånden på hjertet si at det har jeg gjort. Nøyaktig en gang. Uten at det var meningen. Flaut er ordet. Det må tillegges at byen var ukjent, jeg oppdaget den første HC-plassen jeg parkerte på og flyttet fra denne, bare for å bli så forvirret at jeg ikke så HC-skiltet på den andre.
Jeg ser at du har svart at du kjenner fyren og at han er frisk som en fisk. Men kan du med hånden på hjertet si at han ville fortalt deg det om han har et skult handicap?
Selvsagt, og det var ikke mitt poeng. Poenget mitt var å synliggjøre hvor fortvilende det kan være for en handicappet å ikke finne parkeringsplass, ikke å fortelle at noen svindlet henne for en parkeringsplass en gang.
Ser at når jeg skriver "noen hadde parkert på handicapparkeringen" kan det tolkes slik, skulle skrevet, "handicapplassen var opptatt".
Den er god:dulte:
Siden det kan vippe noen helt av pinnen ved å finne en parkering opptatt når har brukt alle krefter og smertefullt kommet seg avgårde, må vi funksjonsfriske ihvertfall sørge for at det ikke er pga en av oss at de må snu!
Skjønner hva du mener. Sist gang jeg var gravid, nektet jeg å bruke garasjen og parkerte utenfor inngangsdøra og kjørte derfra til butikken - hele 500 meter unna. Men HC-plassen brukte jeg ikke, da i hvert fall.
Det tror jeg kvalifiserer for bruk av HC-plass. I alle fall under enhver fornuftig tolkning av nødrett, lovens ånd vs. lovens bokstav osv osv...
(Jeg hadde i alle fall gjort det samme som mannen din uten å blunke.)
En sannhet med visse modifikasjoner - teksten under er tatt fra www.vegvesen.no
a) bilfører som har særlig behov for parkeringslettelser i samband med bosted, arbeid og/eller
annen aktivitet fordi vedkommende ikke kan gå eller har store vansker med å bevege seg over
noen lengde.
b) passasjer som har særlig behov for parkeringslettelser i samband med bosted, arbeid og/eller
annen aktivitet
...
Behovet for parkeringstillatelse vil imidlertid kunne være større for en forflytningshemmet fører av egen motorvogn enn for en forflytningshemmet som blir transportert av andre. Vurderingstemaene skal likeledes nyttes utfra søkers situasjon, som enten fører eller passasjer.
...og...
I forhold til passasjer som nytter rullestol, bør det som utgangspunkt kunne stilles noe strengere
krav for å få parkeringstillatelse enn for fører som nytter rullestol.
...og...
Selv om føreren av kjøretøyet kan følge passasjeren inn i butikk, legekontor o.l. og etterpå flytte motorvognen, må det for enkelte søkere uansett anses å være behov for parkeringstillatelse, eksempelvis når vedkommende vanskelig kan forlates uten tilsyn, selv for kortere tid, f.eks. sterkt psykisk utviklingshemmede, barn og andre som ikke kan ta vare på seg selv.