Jeg trenger en skikkelig grinefilm føler jeg. Mye tanker, stress og bekymringer som jeg ikke orker helt å ta tak i og det kan da heller være lettere å ha en film man bare kan tømme seg helt på. Det henger vel sammen med når jeg mistet sønnen min midtveis i svangerskapet for noen år siden og gråt masse lenge etterpå, og orker ikke helt å gå tilbake til noe sånt igjen. Sikkert ikke bra, og vet at det kan være bedre å prate med noen om det man strever litt med, men som sagt orker jeg ikke det akkurat nå.
Så, kan noen anbefale meg en skikkelig trist film til meg, gjerne litt fin også, og gjerne litt nyere?
Er det gladtrist eller tristtrist? Gladtrist er Love actually, Notting Hill. Tristtrist må eg virkelig seie Broene i Madison County. Og Steel Magnolia med Julia Roberts.
Jeg så Benjamin Button, og selv om den ikke er trist på samme måte som filmene foreslått overfor her, rant det noen tårer fordi den fikk meg til å tenke. Mammarollen var så vakker og ekte, for dette annerledesbarnet. :love: Filmen fikk meg også til å tenke på en type håpløshet.
Åhhh, da må du se Så som i himmelen :hylgrine:Den er vakker, vond og griper tak i hjertet og skviiiiiiser! Gråter floder hver gang jeg ser den.
Og City of Angels med Nicholas Cage, fytti for en grinefilm... Første gang jeg så den var jeg helt ødelagt i timesvis, og fortsatt rød og hoven i øynene når jeg våknet dagen etter :knegg:
Huff, ja - jeg var helt knust etter å ha sett filmen. Var på nattevakt og måtte gå ut på kjøkkenet og jamre "nei-nei-nei" før jeg fikkt il å se resten.
Åhhhh denne så vi i går her. Vi var 4 voksne pluss jentene mine, og jeg måtte virkelig virkelig ta meg sammen på slutten for å ikke hylgrine. Den må jeg bare se flere ganger, kanskje bare meg og ungene da.
Jeg og barna så den om igjen i går på nyttårsaften, den gikk på en av filmkanalene. På kino satt jeg sikkert og kikket i taket og telte takspotter i halvmørket for å få tankene over på noe annet i de triste partiene, men i går ble det full tåreperse. Først da bikkja trøstet henne etter aborten, og selvsagt på slutten da eldstegutten sa "Goodbye".
