:knegg: Vi snakker ennå om den gangen vi kom på uventa besøk til tanta mi i 1992 eller noe sånt. Hun ble særs stressa av det. Og ja, vi synes det er sært hjemme hos oss, sært nok til at det blir snakket om ennå. Men det er vel helt greit? Man får vel ha noen særheter tenker jeg. De fleste har vel det.
Men dere som synes det er sært å prioritere søvn fremfor moro, dere jobber utelukkende på dagtid? For enkelte av oss kan det nemlig være 3. eller 4. natta den uka uten søvn fordi man er på jobb om natten og med den vanlige barnenattevåken innimellom. Og hvor man evt har jobbet helgen før og skal opp på en relativt tøff tidlig vakt dagen etter. Man kan synes det er så sært man bare vil, men å kjøre rundt med sånn søvnmangel kan sammenlignes med å kjøre med promille.
Klart man gjør det? Det hadde da vært kjipern om man hadde litt ekstra tid mens man var i en fremmed by der det er kjentfolk og man ikke sender en sms med "vi er i nabolaget, har du en halvtime"?
Jeg jobber full stilling på dagtid med overtid på natt jevnlig. (Noen netter hver måned - i verste fall må døgnet snus opp-ned flere ganger innenfor samme uke.)
Jeg har hatt alvorlige søvnproblemer for en tid siden og vet dermed hvordan det snur alt opp-ned.
Og ja - er det en uke hvor jeg allerede har snudd døgnet med nattjobb mandag og torsdag og dagjobb resten så skal det mye til at jeg går på fest på fredag kveld. Helt klart. Om ikke annet så fordi jeg ikke klarer - da må jeg hvile.
Men om jeg har jobbet noenlunde normale uker og det er snakk om ett eller annet som medfører én isolert natt med et par timer for lite søvn så er det helt greit. Det får jeg ingen problemer av.
Nei, det gjør ikke jeg heller. Ikke om det er natt nr 2 eller 3 heller faktisk. Men jeg tåler å gå på ganske lite søvn. Jeg bare synes det er litt sært å stemple det å prioritere nødvendig søvn som sært. Hva som er nødvendig hvile vil vel variere veldig fra person til person.
Jeg tror det kommer greit fram i denne tråden at vi alle har forståelse for ulike typer behov utenfor "normalen". Er man allerede søvndeprivert eller annet er det vel ingen som undrer seg.
SF sa et bra i et tidligere innlegg her - når vi diskuterer generelt, så blir det ikke mulig å ta høyde for alle mulige scenarioer.
Jeg har ikke et problem eller en sykdom av noe slag, jeg trenger mye søvn, og er veldig kveldstrøtt. Det er bare sånn jeg er, så å kalle det en uvane eller sært at jeg lytter til kroppens behov (som blir pushet når jeg holder meg våken til halv tolv, f.eks.) blir veldig underlig i mine ører. Jeg prøver i det lengste å skaffe meg 9 timer om natten (at jeg ammer 5-6-ganger i løpet av natten har sikkert litt å si).
Helt klart. Men de fleste har det jo ikke sånn? Om noen har det sånn så tar man hensyn til det og synes ikke det er det minste rart. Men det er fortsatt ikke det mest vanlige?
Jeg har det litt som Skremmern. Jeg trenger mye søvn og fungerer mye bedre om jeg får mye søvn. Jeg er helt uinteressert i rakettene, og om jeg skulle på jobb 1. januar kunne jeg vurdert å gå hjem fra en fest før midnatt for å få sove litt ekstra. Jeg ser ikke en gang at det er noe rart.
Jeg har aldri tenkt over hva som er mest vanlig. Da jeg var ung&lovende trengte jeg betraktelig mindre søvn, men da hadde jeg også bare meg selv å tenke på, det har jo mye å si. De aller fleste har godt av nok søvn, og hva som er nok er svært individuelt, men jeg har aldri tenkt over at noe skal være mer vanlig. Jeg tenker mer at det er variasjoner fra gruppe til gruppe. Småbarnsforeldre, eldre, ungdommer, små barn osv.
Jeg får ikke alvorlige problemer i mange uker, jeg får problemer dagen derpå. Og det føles virkelig ille nok. Kroppen virker ikke.
Nei, det er ingen søvnforstyrrelse å få sykdomsfølelse av for lite søvn, men det kan være dårlig planlegging.
Dette er faktisk ganske vesentlig informasjon.
Jeg syns ikke det kommer særlig godt fram at man har forståelse for ulike typer behov utenfor "normalen". Tvert imot.
Mitt poeng har vel helst vært at gjør det noe om man ikke alltid skjønner andres valg 100%?
Med unntak av speiselle problemstillinger, synes jeg det er sært å ikke kunne strekke seg ganske bra innimellom, når anledningen er tilstede. Det handler vel om hvilke egenskaper man kjenner seg igjen i.
Jeg har også mine (gode, synes jeg) grunner for ikke å ønske overraskende besøk, men synes likevel ikke det er overraskende at folk med andre egenskaper og preferanser enn meg synes det er råsært.
Hvorfor er det et problem?
Her blir vi spurt om vi synes denslags er sært, og noen av oss synes, og sier, det.
Det blir jo litt tannløst i lengden om vi alle i alle situasjoner bare svarer: det har jeg full forståelse for, og kjenner meg sånn igjen i!
Hovedsaken må da være at man respekterer hverandres særegenheter selv om vi kan tenke at noe er sært, lite fleksibelt, døllt, usporty eller whatnot.
Men hvorfor må man ha noe andre mener er en "skikkelig grunn" for at det skal "være greit" å gå fra en fest? Hvis man selv bedømmer at i kveld har jeg lyst til å ta kvelden tidlig av en eller annen yms grunn. Om det så er alvorlig søvndepriverthet, depresjon, sykdom, behov for søvn, ønske om å være opplagt på jobb, viten om at barn våkner tidlig, ønske om å ikke være zombie etter å ha ammet ørti ganger påfølgende natt, eller fordi det er tirsdag.
Hvorfor har noen andre noe med det?
Og selvsagt - innenfor høflighetens grenser. Man kan f.eks hinte på forhånd om at "håper det er greit at det blir tidligkvelden" elns.
Eller spør jeg egentlig om hvorfor folk synes det er så forbaska farlig å bli ansett for å være sær for å gjøre som man vil :gruble:
Jeg har aldri vært i bryllup hvor ikke brudeparet har holdt ut til langt på natt jeg tror jeg :gruble: Eller kanskje jeg bare ikke har kjent til skikken og ikke tenkt over at de har forsvunnet?
Men uansett da, der noen feires, og hvis det er noe greier ift det som forventes fulgt så prøver man selvsagt å følge opp det. For meg er ikke nyttårsaften en slik kveld, hvis jeg selv velger at raketter, sjampis, fulle folk og påfølgende sigarer ikke er viktige for meg liksom. (altetter festen selvsagt)
Vi holdt på til ca. 2-3 om natten, tror jeg. Endel gjester forsvant før den tid, jeg har aldri tenkt over det? Jeg hadde aldri forventet at alle gjestene skulle være der til langt på natt pga. oss altså.
Det jeg skriver er utelukkende styrende for hvorvidt jeg ville tenkt at noe var snodig eller ei. Jeg ville feks forventet at agenten ville blitt på en fest hos meg til jeg gråtende ba henne reise hjem, men jeg ville forventet at deg måtte jeg holde fast den ekstra lille halvtimen. Fordi at sånn er dere.
For folk jeg ikke kjenner så godt så ville jeg vanligvis gå ut fra normalen - at man i de og de selskapstypene som oftest blir ca så og så lenge. Små avvik ville jeg ikke merket - veldig store avvik ville jeg kanskje merket. Veldig annerledes enn forventet ville jeg kanskje tenkt at jøss, den var ny/sær/snodig, neinei, jaja.
Ene og alene fordi normalen der man ikke har annet å navigere etter gjerne er at nyttårsfester varer til ca midnatt, bryllup til brura og bruremannen drar og nachspiel til det går an å få tak i taxi, eller bussen går igjen. Sånn ca. (Her later jeg som om jeg har en vane med å gå på nachspiel sånn at jeg ser tøff ut - jeg er jo sjelden sistemann som går hjem for å si det sånn. :sparke:)
Det er altså ikke noe krav - kun en forklaring på om man ville legge merke til noe som skiller seg ut og tenkt over det eller ikke.
Egentlig er jeg veldig overrasket over at det blir lagt svært liten vekt på at jeg faktisk skulle sitte bak rattet hele dagen og dele ut medisiner til pasienter. Hadde jeg hatt en kontorjobb eller skulle stått i kassa på Shell hadde jeg muligens prioritert annerledes.
Men jeg har ingen prolemer med å være litt sær jeg, altså. Jeg har nok andre sider som er mye særere enn akkurat dette. :knegg:
Jeg syns det er veldig uproblematisk og veldig lite sært at en som skal tidlig opp og på jobb neste dag har lyst til å komme seg i seng før midnatt. (Uansett type jobb). Regner med at folk kjenner seg selv og har sine grunner om de ønsker å legge seg tidlig.
Isolert sett er det selvfølgelig finfint å sørge for nok søvn. Klart det. Sikkert mange som burde vært mye flinkere til det.
Men når det er sagt, så kan jeg ikke klare å forstå at 5-6 timers søvn er slik en risiko for både en selv og andre.
Det finnes veldig mange med veldig viktige jobber. Og det er relativt vanlig (kanskje mer vanlig enn uvanlig?) å ikke få 7-8 timers søvn hver natt.
I min verden (og de fleste andre jeg omgås) blir ikke det sett på som noen big deal. Det er først når vi snakker om søvnmangel over tid at det blir fare på ferde.
Hva med leger på sykehus? De har noen horribelt lange vakter ettersom jeg har forstått. Det synes jeg høres langt mindre trygt ut enn å få fem timer søvn en natt.
Jeg vil tro det er veldig, veldig få som aldri har gått på jobb etter 4-5 timers søvn eller enda mindre, meg selv inkludert. (Og det ble uansett ikke mer enn 5 timers søvn på meg den natten, men jeg prøvde i allefall. :fnise: )
Jeg har jobbet nattevakter, jeg har hatt jobb som gjorde at jeg begynte 4 om morgenen og ikke minst hadde jeg minsten som ikke helt så nødvendigheten av søvn før han var ganske stor.
Og jeg fungerer greit, men jeg innrømmer glatt at jeg foretrekker å få søvnen min og være uthvilt.
Jeg tror hele sakens kjerne bunner ned i hvordan vi prioriterer, og jeg vil aldri kunne forsvare en dårlig dag på jobb med et festlig lag. Syke barn, støyende naboer eller kveldsvakt etterfulgt av dagvakt er for meg gyldig grunn for å gjespe litt på jobb. At jeg var på fest kvelden før? Nope. :niks:
Gode poenger med tanke på at man av og til uansett vil havne oppi situasjoner som gjør at man får for lite søvn når man trenger det.
Men, dette handler vel mer om hva man VELGER å utsette seg for? Man velger ikke å utsette seg for å ligge søvnløs og stirre i taket, eller at barna våkner på nettene. Men man kan fint velge å dra hjem tidligere fra en fest, slik at man slipper å gå rundt som en zombie dagen etter. For noen er nyttår hellig, man gleder seg ihjel og rakettene er et must-must. For andre er søvnen veldig mye viktigere enn det, og man ofrer glatt nyttårs-midnatt for det.
Jeg forstår ikke argumentasjonen. Hva er poenget med å få mindre søvn enn man har behov for? Raketter? Kommer man til gjestene rundt seks-sju har man 5 timer i godt lag før man pakker snippsekken og drar hjem. Jeg kan ikke finne en eneste god grunn til å holde seg oppe lenger. Er man nødt pga sykdom, reising eller annet klarer man å pushe grensa fordi man må, men når man ikke må i det hele tatt? Nei, det forstår jeg bare ikke, altså.
Man er vel oppe for å være hyggelig og sosial? For meg blir dette argumentet helt søkt, da bør man jo aldri gå bort om kvelden heller, ingen vits i å holde seg oppe for å ha en koselig kveld hvis man er trøtt.
Jeg for min del skjønner ikke at man skal gi gaver og gå i kirke når noen konfirmerer seg. Men likevel - er jeg bedt i en konfirmasjon så skjønner jeg jo at konseptet jeg er invitert i å delta i er at jeg da skal kle meg pent, gå i en kirke av noe slag og bringe gave samt klappe etter talene. Også om jeg synes de var skikkelig dårlige. Så da gjør jeg det, for i konfirmasjoner er det dette man gjør.
Hvis jeg flagger at jeg er beinhard ateist og ikke går i kirken om det sto om mine barns liv så kan det hende noen ville gjøre en annen vri og høre om jeg feks ville komme i kaffen isteden hvis de veldig gjerne ville ha meg med.
Men sånn i utgangspunktet der annen info ikke foreligger så regner de fleste som inviterer til konfirmasjon at gjestene fatter konseptet og synes det er noenlunde ok.
Når man inviterer til å feire nyttår er da grunnkonseptet at man klemmer og ønsker godt nyttår akkurat klokka tolv. Noen ganger må noen ha en annen vri - men sånn i utgangspunktet er opplegget at nyttår markeres ved midnatt.
Men spørsmålet er om man er hyggelig og sosial ved midnatt dersom man egentlig har mest lyst til å legge seg fordi man har mye å gjøre dagen etter. Jeg er veldig hyggelig og sosial (mener jeg selv i hvert fall) frem til ca kl. 23, men etter det er jeg vanligvis begynt å bli så trett at jeg ikke har det så morsomt selv lenger. På nyttårsaften sitter jeg likevel og tvinger meg våken fordi jeg vet at jeg bør være der til over midnatt og fordi mann og barn koser seg, men hadde jeg vært alene hadde jeg glatt gått og lagt meg.
Det selskapet vi var i på nyttårsaften i år startet kl. 17, så jeg var sosial og hyggelig i mange timer.
Jeg føler litt man er forpliktet til det av vanlig høflighet jeg, når man først er invitert i nyttårsselskap og man ikke er syk eller har andre spesielle ting. Som Smilefjes skisserer.
Ja. Det gjør jeg også. Og derfor er jeg jo der til over midnatt. Men fordi jeg selv sitter og lengter etter sengen når det nærmer seg midnatt, så har jeg veldig stor forståelse for at en som skal tidlig opp neste dag, og har en ansvarsfull jobb, faktisk velger å ikke sitte der, men går hjem og legger seg. Det er bare det jeg prøver å si.
Det er ikke sånn at det bare er rundt midnatt man kan være sosial. Jeg er sosial i massevis, men mye mer når jeg ikke er trett.
He he, jeg har ingen problemer med at andre argumenterer for å holde seg på fest til over midnatt på nyttårsaften selv om man skal tidlig på jobb dagen etter.
Men jeg innrømmer glatt at jeg faktisk er overrasket at såpass mange faktisk mener så sterkt at det er det rette å gjøre, at sosiale forpliktelser rangeres høyere enn forpliktelser til å være så opplagt som mulig på jobb.
Det raserer jo heller ikke hele nyttårsfesten om ett menneske takker pent for seg klokka 23. Jeg hadde ikke reagert på det i det hele tatt om jeg var vertskap.
Hele nabolaget sendte forøvrig opp rakettene klokka 21 (noe sære meg heller ikke helt liker :knegg: ), så jeg fikk med meg både raketter og stjerneskudd.
Og jeg gikk ikke før klokka var 23.35. Rett før de andre skulle kle seg for å gå ut.
Jeg legger meg seinest kl. 23, og det gjelder nyttårsaften også. Da er jeg trøtt og vil sove. Misliker intenst å være lenge oppe, ser ikke poenget med å kjempe mot trøttheten når jeg har anledning til å legge meg. Jeg spiser når jeg er sulten, jeg går på do når kjenner jeg må og jeg sover når jeg er trøtt.
Jeg har ingen problemer med at andre synes jeg er sær.
23:35 er veldig sært kjenner jeg. 23:25 hadde vært bedre da, sånn sett. Da blir det liksom ikke gleppe mellom oddetallene. Jeg liker det bedre, jeg personlig ihvertfall.