Hender det at du hevner gaver?
Både humoristisk og kanskje litt mer ondskapsfult?
Vi er blitt varslet om at en av årets julegaver vil bli hevnet neste år :knegg:
Et vennebarn fikk en Pokemon skyteting. Det var blink :rofl:
Eldste her fikk en eske med 700 legoklosser da lillebroren var 9 mnd.
Der fikk sønnen ekte verktøy til jul året etter. :rørt:
Svigermor hadde i mange år "moro" av å gi meg klær som var for små som motovasjon til å slanke meg :hjerter:
Et år fikk hun nydelige, myke hansker, som var for små til å kunne brukes på giktiske fingre :snill:
(da gav hun seg faktisk og nå får jeg nydelig ulltøy i rett str, flotte damen)
Hehe. Den dagen min svoger får barn så skal jeg love han får igjen. Junior fikk en syngende, dansende figur kjøpt i Japan. Uten noen norske regler med tanke på desibel iallefall. Herre!! Fikk også beskjed om at vi bare måtte si ifra hvis den plutselig skulle gå tom for batteri så skulle de sende nye...
Får aldri ungene gaver dere føler for å hevne altså?
Type bråkete leker feks?
Altså leker som barna setter stor pris på som definitivt var innertier, men som mor og far kanskje ikke er så begeistret for?
Nei, jeg kjøper ikke gaver for å være slem.
Men det hender at jeg slutter å legge mye tid og energi i gavene. Når jeg får te-kanne nr 4 fjerde år på rad gir jeg glatt en bok tilbake uten å sjekke om vedkommede har boken eller ønsker seg den.
Min svigerinne har fått musikk/bråkeleker til begge sine barn fra fødsel ti ca 4-års alder, i og med at hun kjøpte slikt til våre barn og argumenterte med at "slike gaver stimulerer alle sanser". Karma strikes back!
Jo, men det er jo akkurta sånne gaver jeg snakker om.
Vår nevø ble lykkelig over å få skikkelig vertøy, så det var DEFINITIVT ikke en slem gave. Foreldrene ble ikke så lykkelige.
Å jada, men det er nå bare på gøy da. Vi kjøpte nemlig en mikrofon med stativ og sanger på, den ble hevnet året etter. Sånn har det fortsatt, men er bare med den ene familien da.
Nå har det egentlig blitt sånn at vi kjøper en skikkelig gave + en tullegave.
Ja, å gi bort 700 legoklosser til noen som har en liten baby som putter alt i munn er litt ubetenksomt. Ikke slemt som i stygt/ondskapsfult/grusomt men definitivt en gave som medførte mye ekstra for foreldrene. Og som det passet godt å da hevne året etter :jupp:
I og med at jeg er sistemann med å få barn, så har jeg ikke kjøpt bråkeleker til noen barn i familien. De gavene jeg har kjøpt som foreldrene kanskje har hatet har de nok glemt at jeg har kjøpt når det var tid til å kjøpe gaver til mine barn :lettet:
Jeg ser helt klart greia, men har aldri gjort det.. Jeg bruker sykt mye energi på at gaven skal likes og sånn.
700 legoklosser råtner ikke på rot, så om Guttungen hadde fått noe slit som baby, hadde jeg takket begeistret, og satt presangen på en høy hylle i påvente av at han ble gammel nok til å leke med vidunderligheten på ordentlig vis.
Skikkelig verktøy blir gitt og mottas med takk i vår familie. Lekeverktøy er noe ordentlig tull. (Og jeg glemmer aldri skuffelsen til yngstefetter'n det året han ønsket seg motorsag - han var fem - og fikk en liten sak i plast som bare lagde lyd og som ikke dugde til noe som helst. Hallo, han ønsket seg da ikke en lekesag. :snurt: )
Bråkeleker har vi fått vår andel av, og gitt vår andel av. Ungene syns det er aldeles stas, og så er det veldig trist en stund når de går i stykker. (Les: er tomme for batteri.)
Jeg får ikke hevnet, for det er bare de barnløse morroklumpene som kjøper de mest plagsomme lekene. :trasser:
Og gudene vite at vesla definitivt elsker lekene hun får, mammaen som må sitte her med noro - runde 2 og dunkende hodepine elsker de ikke like høyt. Det er ikke vondt ment, eller det er det også, men på en sånn kjærlig mohahaha-måte.
Jeg tror jeg med stor sikkerhet kan si at de gavene vi som foreldre har hevnet, har vært innertiere hva barna angår. Altså at det er gaver mottaker virkelig har likt.
Nei, jeg gjør det ikke til de som får julegaver fra meg nå,
Men, for noen år siden sørget jeg for at broren til pappa sluttet å gi sølvplett i gave til mamma og pappa, jeg hadde nemlig ansvar for å fikse gaver til den siden av familien, og begynte å kjøpe sølvplett tilbake, da sluttet han og kjøpe til foreldrene mine. Det skal vel også sies at jeg la lite sjel i gavene til han og kona, for gavene vi fikk fra dem var noe merkelig. Ett år fikk jeg et blått vinglass, broren min 3 shotglass i knallfarger, og mamma og pappa fikk et colaglass hver.
Er det? Den ser jeg ikke, men mindre man har bare ett stort åpent rom i huset man bor i. Storesøster har PetShoper, miniatyrhester og smådukker med tilhørende smykker, små kammer, sko osv., og kjæledyra til dukkene (jeje) har små skåler og halsbånd og hva_har_du, og de to eldste simpelthen elsker å leke med dette. Det oppbevares på rommet, hvor lillebror ikke har tilgang, og det høres rart ut for meg å nekte de største leker de liker å leke med fordi bitene er små?
Flere av mine tanter og onkler holdt på sånn da mine søsken var små, så ja, jeg kjenner til fenomenet... Men jeg husker også at jeg syns det var en litt trist utvikling av hele gavegreia, at jeg bestemte meg for at sånn ville ikke jeg ha det når jeg ble voksen/fikk barn osv... Og mine søsken har heldigvis også mye av de samme minnene og tankene, så de er faktisk veldig omsorgsfulle og omtenksomme når de kjøper gaver til mine barn (bare jeg som har barn i min søskenflokk foreløpig). De VET at det er bortkastede penger om de kjøper ræva bråkeleker, pluss at de som sagt husker den kjipe stemningen når våres tranter og onkler holdt på som barnsligst...
Mye hyggeligere å ikke ha noe å hevne...
En av mine søstre hadde kjøpt en heisekran til guttungenher til jul, og oppdaget for seint at det var lyd i den... :iik: hun beklaget seg såå at det nesten var komisk. Det var ikke rare lyden, ikke noe å hevne iallfall...
Nei, hevnegaver gir vi ikke. Men jeg gav nevøen min en rosa dukkevogn som han ønsket seg VELDIG som hans far nektet å kjøpe til han. Men ikke som hevn, men fordi HAN ønsket seg den. Det var ett lite stikk til min svoger, men ikke ondsinnet. Eller var det kanskje det?
Jeg for min del sliter med å se hvordan Lego og ordentlig verktøy skal være en belastning for foreldrene, jeg da. Og personlig har jeg ikke noe i mot (gode) barneleker med lyd heller. Man kan da bare lukke ørene eller be ungene ta med seg leke på rommet sitt. Eller ta ut batteriene, hvis det blir for ille.
Vi har noen venner der vi i mange år har gått inn for å finne gaver med underholdningsverdi.
De startet det når de pakket inn en trillebår i ørten deler i forskjellige pakker til oss. Gavene har variert fra syngende og dansende nisser til kulørt dopapir, stålsåper osv.
Årets gave fra dem var et grusomt glittertre fra søstrene Greene med vin inni. De fikk blandt annet "julekule-øredobber" (kr 19,90 på søstrene Greene) og jordbærstilkavtager av oss.
Jeg synes ellers at mengden hevnegaver fra venner som jeg har gitt bråkegaver til er skuffende liten. Jeg synes det er morsomt med slikt.
Jeg har berget unna lysende reindsdyr og kjempenisser på grunn av at de har vær utsolgt.
Det er et kriterium for oss at det ikke skal være dyrt, og bortkastede penger.
Jeg har et par venninner som foreløpig er barnløse, og de skal det hevnes litt på når de ikke lenger er barnløse ja.
Med trommesett, blokkfløyte og _hva_har_du av bråkeleker.
Jeg synes slike practical jokes er fantastisk morsomme, og ler godt av denne typen gaver. :humre: Vi har fått noen få slike, og gitt noen få. I hovedsak skyldes dette at vi egentlig ikke gir til så mange barn.
Storebror elsket lego og han fikk masse, masse lego til jul det året han var 6 år og mellomsøster var 6 måneder. Det kunne ikke falle med inn at han ikke skulle få ønske seg lego eller at dette var ubetenksomme gaver selv om mellomsøster ver en liten "støvsuger" som puttet alt i munnen.
Men jeg hadde aldri gitt for små klær for å hevne at noen gav for små klær til oss. Da hadde jeg heller latt være å gi gaver.
Det barnløse venneparet som først gav datteren vår trommesett, så hoppeslott, og siden har fulgt på med de mest bråkete lekene de kan finne, får igjen i fullt monn nå som de selv har blitt foreldre ja! :knegg: Alt som skal gies bort til de barna, blir behørig testet i butikken, for å være sikker på at det blir leken med aller mest lyd, lys osv. Ungene elsker det jo, foreldrene, not so much! :D
Ehm. jeg kom på en gave jeg har gitt... En i nær familie (godt voksen) knakk en tann etter å ha spist harde karameller, julen etter fikk vedkommende en sølveske som man gjerne gir i dåpsgave, inngravert med "Min siste tann".
Det der synes jeg var hysterisk morsomt!
Ungen står der med jubel i hele seg - fiiiiiin presang - og foreldrene tar en valium og planlegger hevn. Kjempemorsomt!
Joda. Det har jeg vel gjort. Men bare humoristisk, ikke slemt. Jeg kommer ikke på noen konkrete eksempler nå dog, men det ligger absolutt til meg å gjøre det.
Nei jeg gir ikke hevn gaver, men jeg har spøkt om det ovenfor fadderene til yngste jenta som til bursdager og jul gir dem værst tenkelige og mest bråkete lekene som dem tydeligvis klarer og finne opp. Nå har dem ikke egene barn så tror det er der det ligger men hun får også noen annet ved siden. Jeg kommer ikke til og gjøre det bare erter litt med det.
Broren min og kona hans har vært "fæle" til å kjøpe bråkete gaver til ungene våre over flere år, så til jul i år fikk jenta deres mikrofonstativ med innebygde høytalere. Jenta er kjempeglad i å synge - og det er vel litt av meninga med "hevngaver": mottakeren skal bli kjempeglad, foreldrene; ikke fullt så glade.
Nei jeg antar de fleste gaver er gitt for å glede, og skulle noen være uheldig så er det ikke med vilje, og derfor intet hevnbehov.
Leker barna elsker og foreldrene misliker ser jeg egentlig ikke på som hevn heller da. Så lenge tanken i hovedsak er hos barnet, og foreldrene også ser det, så er det jo ikke slemt gjort sånn sett.
Jeg har aldri skjønt dette med bråkeleker til unger heller. De trua oss med trommer og rytmesett etc til våre barn, men det ble liksom ikke like gøy da det kom for en dag at de hadde sånt fra før. Jeg synes nemlig slike rytmegreier er både viktig og kult selv.
Ei venninne av meg truer med at jeg skal få dildo til jul neste år fordi jeg ikke gadd å bli med på fest 2 juledag.... Satser på at hun har glemt det til da.... Skal i tilfelle sjekke gaven før jeg åpner den julaften (hvis jeg husker det...)
Minien har fått en lekehund, som som snurrer rundt som en galing og spiller en del av en Boney M sang. Den er helt mareritt for oss foreldre, og elsket av minien. Den har jeg store planer om å pakke inn, sette på og dessverre sette igjen hos giveren, min kjære søster, neste jul.
For å si det sånn, jeg har mange gode ideer til hva niesens fremtidige barn skal få i gaver ja. Hun kjøper nemlig konsekvent ting hun selv aldri fikk da hun var barn, så datteren her i huset har fått sminke da hun var 3, høyhelte plastikkprinsessesko da hun var 4, og i år fikk hun hjemmetatoveringssett. For å si det sånn, jeg er svært glad for at det ikke virket så godt, det var nemlig vanskelig nok å få rein ungens armer og bein og ansikt med de få fargerestene som var igjen på rullen.
Ikke onskapsfult ment i for ungene altså, de elsker det jo, men litt hodebry for foreldre som skal vise frem ungen i juleselskap full av maling her og der er jo harmløst.
Det er vel kanskje det HI forsøker å forklare også ... Det er ikke snakk om å hevne noe i ondskapsfullhet.
Noen av dere høres utrolig kjedelige/snerpete ut. i svarene deres.
Søstra mi fikk unger lenge før meg, og jeg viille være kule tante Kirsebær og ga alle de mest bråkete lekene i verden. Jeg fikk igjen, for å si det sånn.
Ei venninne hadde gjort meg flau foran foreldrene mine (jeg var sikkert 14 ), og det året ga jeg henne en stor dildo i julegave. Jeg visste at de feiret stor jul med hele slekta. :knegg:
Jepp - og jeg krøller tærne i skoa og fryder meg når de pakker opp og haka deiser ned på knærne. Fjorårets julehøydare var da svigerinne (som tror ferieverden er Gran Canaria - samme sted, samme hotell og samme rom....) pakket opp en tur til Svalbard!
Har aldri hevnet gaver. Tanken har aldri falt meg inn.
700 legoklosser hadde vi blitt glad for uansett baby eller ikke. Huset var nå fullt av lego da vi hadde sistemann på 9 mnd pga to eldre guttesøsken. Jeg ser ikke problemet.
:jupp: Jeg hadde nok ei heller stilltiende tatt i mot for små klær flere ganger som en "motivasjonsfaktor". Klærne ville nok blitt glatt byttet, og den som ga det hadde nok på en pen måte fått høre at det var hyggelig hun trodde jeg var så slank, men det var jeg altså ikke og kom ei heller til å bli det med det første.
Jeg har en stebror som kjøper gaver til ungene som kommer sammen med et ondskapsfullt moahahaha til mor, med et lite dult i siden om at "var ikke dette en FIN gave da? :lol: ". I fjor var det en 200-grams melkesjokolade til hver, pluss et Hello Kitty lekekjøkken med 40 millioner deler. Han vet at ungene mine blir helt idioter av sukker, og at jeg blir GAL av smådeler til lekene.
Han er dessverre barnløs, men bare vent. Ja, bare vent!
Vi har en del moro med venner, men samtidig vil jeg at ikke gaven skal bli sånn som legges vekk av irriterte foreldre. Har blandt annet sagt ifra til folk som kommer med morsomme pakker at sminke og neglelakk settes på ºverste hylle til de blir tenåringer.... Så det er det slutt på. I år fikk ungene blokkfløyte og munnspill av yngste onkelen og besteforeldre i tilegg til penger, har fortalt de at dette er så små gaver at de nok skal få konsert neste gang vi kommer til Norgen. :riktig:
Ellers er jeg god på litt bråkete leker og sånn tull som blir litt mye av og til og får ofte igjen, men det er egentlig bare moro...ungene er jo strofornøyd... En ting som ikke er like artig er når man få lysestake nr xxxxxx av samme venninne... Da slutter vi med gavebytte altså....
Jeg har en lillebror som kommer til å få en hevngave eller tre når han får barn. Gavene hans har dog blitt "snillere" med årene - så det er mulig det nærmer seg;)
Er litt vanskelig å hevne gaver når onkler og tanter (mine søsken m koner) ikke kan gi bråkegaver. Stesønn på 14 er liksom ikke helt i den rette alderen for det.
Da niesen min var to fikk hun en håndholdt tromme med små kuler i strikk - sånn at når hun vred fort på trommen så ble det bråk. Hun elsket den - det var full klaff! Jeg fikk beskjed om at det skulle hevnes når jeg fikk egne barn. :knegg:
Nei, vi har aldri hevnet gaver. Men min søster og jeg kappes om å kjøpe den mest harry, stygge, trashy eller morsomme gaven til hverandre.
I fjor fikk jeg en stor plastikknisse som blottet seg av henne. I år fikk hun en syngende fisk av meg. Og å finne slike gaver tar faktiskt litt tid, og omtankte. :knegg:
Enig. Lar man altså være å gi større barn småleker fordi de har søsken som kan sette lekene i halsen? Det har jeg aldri tenkt over, engang. Regner med foreldrene klarer å forholde seg til problemstillingen selv. Jeg hadde blitt utrolig glad om barna fikk så mye lego, lego er fantastisk. Minsten her har lekt med smålego siden han var året. Men han stappet veldig lite i munnen da, egentlig.
Vi har aldri hevnet gaver! Har aldri fått gaver som har vært noe å hevne heller. Tullegaver blir gitt inni mellom, men som oftest til forskjellige bursdager.
Jeg har gitt vekk så mange fløyter, trommer, xylofoner, rytme-egg og hva_har_du, at jeg egentlig er forundret over at jeg ikke har huset fullt.
Knotten fikk dog "den ultimate hevnen" da han var 1 år; en sånn der sorterings-snegle som lager lyd når den blir gynget på. I følge avsender går den aldri i stykker, og det er helt rett: 6 år senere "synger" den like innforjævlig.
Den snegla hadde jeg fortrengt.
Men kan ikke hevne den for jeg kjøpte den selv.......
ELlers har det blitt lite gaver å "hevne". Søstrene mine er endel eldre og har hatt barn selv og ikke glemt hvor ille det kan være. Andre har hatt barn i samme alder.
Jeg driver ikke med hevning, nei. Verken for moro skyld eller på ordentlig. For på ordentlig synes jeg det høres slemt ut, og for moro skyld? Nei, jeg er nok for humorløs.
Knerten fikk garasjeanlegg i julegave av min bror i år.
Under monteringen, som var et herk med deler som ikke helt passet slik tegningen indikerte, uttalte min mann at "neste år får vår nevø ei tegnebok som faren skal tegne i!" Min bror er teknisk anlagt, min mann er ikke egentlig det, men derimot kan han tegne, noe min bror ikke evner for fem flate.... (Så definitivt lite tegneevner at min mor skjønte hvor håpløs monteringen var ved at jeg bare gjenga den kommentaren... "oi, var den så ille å sette sammen altså??" svarte hun...)
Om det lar seg gjennomføre er en annen sak, men mulig en viss "hevnegave" kan komme deres vei ja... Noe min nevø vil elske, som kan gjøre farens hår grå. Slik som denne garasjen virket hos oss.
Hihi, dette holdt mine foreldre på med da jeg var liten. Jeg husker jeg fikk cymbaler ett år og en mixmaster som kunne mikse på ordentlig. De jeg fikk gaven av viste meg hvordan jeg kunne ha zalo i den og lage "krem", med skum overalt. Jeg jublet, foreldrene mine dånet og hevnet i vei med ett eller annet i samme gate året etter. Jeg tror de hadde det gøy med det der. :D
Nei, jeg hevner ikke gaver. Jeg har en svigerfamilie som har gitt utrolig mange bedritne gaver til oss, men hvis jeg skulle hevnet så hadde det bare blitt bråk. Jeg har hatt veldig lyst noen ganger, men jeg har hevet meg over det og gitt gaver jeg håper de setter pris på.
