cora sa for 17år siden:

I dag fant jeg igjen en haug gamle brev som jeg begynte å kikke litt i. Jeg mimret og humret litt over gamle minner da jeg kom over et kjærlighetsbrev jeg fikk da jeg var rundt 17 år. Og der hadde jeg rettet skrivefeil, og attpåtil kommentert språk/innhold og satt karakter! Huff. Tydeligvis var skrivefeil overordnet ømme erklæringer. :o

Og norsklærer ble jeg. :nemlig:

LilleT sa for 17år siden:

Sendte du brevet rettet tilbake til mottakeren? :knegg:

cora sa for 17år siden:

Det skulle tatt seg ut. :fnis:

Mei sa for 17år siden:

Innholdet var ikke så overbevisende at du ble blendet altså? :knegg:

cora sa for 17år siden:

Behersker man ikke og/å, kan det være det samme med hele greia. :rolleyes:

Muad'Dib sa for 17år siden:

:snurt: Man kan da være et godt menneske for det.

Sitron sa for 17år siden:

Dette var nesten litt trist.

cora sa for 17år siden:

Dette var ironisk ment.

Men jeg må nok innrømme at jeg er mer enn gjennomsnittlig opptatt av rettskriving, dessverre. Kan jeg skylde på at begge mine foreldre, samt tante og onkel er lærere? ;)

MokkMokk sa for 17år siden:

Avsenderen var nok ikke den rette for deg, nei. :knegg:

Ibidelma sa for 17år siden:

:fnise: Ble du sjarmert av brevet da?

cora sa for 17år siden:

Det var et veldig søtt og romantisk brev, og det gjorde dypt inntrykk på meg. Men jeg var dessverre ikke forelsket i ham (som rettingen kan tyde på).