Jeg får inntrykk av at mange her inne leser veldig mye, og jeg lurer på hvilke lesevaner dere har? Når leses det, hvor leses det? Jeg skulle så gjerne ha lest mer! Jeg kan definitivt bruke mindre tid på nett, men utover det er det lite tid å hente til lesing. Jeg har alltid en bok liggende og har alltid vært glad i å lese, men når jeg er hjemme, klarer jeg ikke å finne roen, dersom jeg først har funnet tiden til å sette meg ned og lese, for det er alltid noe som burde vært fikset i huset. Jeg blir for rastløs og ufokusert når jeg har sånne ting i hodet. Det pleier å hjelpe å komme seg bort, men etter å ha hatt juleferie med 3-4 dager på en hytte og bare noen få sider lest i en bok, er jeg frustrert. I praksis er det kun aktuelt med lesing når barna er i seng, noe som tilsvarer at jeg har 2-3 timer til disposisjon. Disse usle timene skal fylles med andre ting: trening, husarbeid, ja, alt mulig egentlig. Jeg ser ikke mye på tv, så der er det ikke mye å hente.
Så hvordan får dere som leser så mye, gjort nettopp det?
Jeg leser mye mindre enn før (før barn) og ligger nå på ca. to bøker i måneden. Leser bare på sengen, ( PC har tatt litt over der, en dum uvane i grunn )og i ferier. Bruker lite tid på husarbeid, kanskje en time i helgen + en halvtime ellers i ukedagene + matlaging. Trener som regel før ungene har lagt seg (de er hjemme med mannen, eller jeg har dem med) Min filosofi er at man får tid til det man liker. Jeg liker å lese, trene og surfe på nett, ergo finner jeg alltid tid til det. Jeg hater å rydde, vaske og svare på kjedelige mailer, altså prøver jeg alltid å utsette sånne ting. Poenget (og det store spørsmålet) er: Liker du virkelig å lese, eller er det bare noe du føler du bør?
Alfa og omega er også å finne bøker du liker. Hvis jeg virkelig liker en bok, leser jeg heller i den enn å surfe på nett/se på TV. Hvis det dreier seg om en bok jeg har begynt på der jeg bare vil "se hvordan det går/om det tar seg opp" bruker jeg klart mye lengre tid på den.
Ble du klokere av dette? :undrer:
Jeg har alltid lest mye. Jeg leser mindre for tiden enn jeg gjerne ville ha gjort, rett og slett fordi jeg ikke har råd til bøker og ikke har tid til å gå på biblioteket. Men når jeg har bøker i hus, så blir de lest med en gang. Enten på sengekanten, på sofaen eller i badekaret. Sovner ikke uten å ha lest i hvert fall litt, og er det en spennende bok så flyr minuttene forbi. Nå ser jeg ikke på tv da, noe som frigjør mye tid til annet, men datamaskinen bor jeg nesten ved.
Jeg får lest en del gjennom jobben, men til fritidslesingen er mine beste råd å ha ei bok i veska til alle øyeblikk på bussen, på venterom eller mens ungene er på ting, ei bok på nattbordet og lydbok på øret. Med lydbok går det an å brette klær, trene, vaske opp og alt det andre nødvendige samtidig som du leser.
Jeg leser i perioder ganske mye og da leser jeg når jeg kan. Om det så bare er to minutter her og to minutter der. Jeg trenger ikke stillhet og ro for å lese, jeg kan sitte med nesa i ei boka selv om ungene herjer som gale rundt meg.
Jeg synes det er ganske enkelt og finne tid til lesing, som for meg er en veldig lystbetont sak og som derfor står høyt oppe på lista over ting jeg prioriterer for meg selv. Derimot synes jeg det er vanskelig å finne tid til å være så sosial som jeg ønsker, og bruker nok bøker litt som et sosialt substitutt: Om jeg ikke får snakket med andre voksne mennesker, så kan jeg i alle fall lese om andre voksne mennesker som snakker med hverandre. :knegg:
Jeg har gjerne 2-3 bøker jeg leser samtidig til enhver tid. En i sekken, en på nattbordet og gjerne en liggende på badet som jeg leser litt i mens vesla bader.
Hun sover inne på soverommet hos oss, og for å unngå å forstyrre mann og barn, har jeg gått til innkjøp av et litt spesielt leselys som heter LightWedge, som er helt genialt! Det lyser bare opp sida på boka, og ikke hele soverommet, og batteriene varer kjempelenge, jeg elsker den duppedingsen :hjerter:
Jeg leser mye mindre enn før jeg fikk barn. Som regel leser jeg litt på senga, mens jeg venter på minste når hun er på dans, hvis ungene ser på en kjedelig film, eller mannen ser på sporten, eller når det er en del husarbeid jeg skulle gjort men ikke gidder :sparke:
Til vanlig leser jeg kanskje 2-3 bøker i måneden, men det hender, som når det kommer en ny Harry Hole bok, eller en ny True Blood bok eller noe at jeg leser den på en dag eller to.
Jeg leser i badekaret (ligger en times tid og slapper av og leser) og jeg leser alltid 15 min - 2 timer på senga før jeg skal sove. Gjør mesteparten av husarbeidet når ungene er våkne og trener også når de er våkne. Eller jeg lar være å trene. :sparke: Det er de 2-3 timene ja, om vi er på ferie eller er med ungene får jeg ikke lest.
Jeg også leser mye mindre nå enn pre-barn. Jeg hører en del på lydbøker om kvelden. (Jeg ser ikke på TV-kanaler i det hele tatt) Og så leser jeg på sengen. Leser også på reiser (fly, tog, båt), det blir ikke så ofte, men jeg blir ikke reisesyk av å lese slik jeg vet en del blir.
Cuyahoga sa:
Jeg trenger ikke stillhet og ro for å lese, jeg kan sitte med nesa i ei boka selv om ungene herjer som gale rundt meg.
Dette er litt on and off for min del, kommer an på hva jeg leser, men det er klart en fordel. :nikker:
Jeg leser mindre nå enn før barn, men siden barna leker mer for seg selv på ettermiddagene, har det blitt mer lesing igjen. Jeg leser mens jeg holder et øye på ungene på ettermiddagen. Tulla har blitt så stor at hun gjerne setter seg ned med en bok sammen med meg. Ellers leser jeg mye på senga, leser gjerne en time på senga hver kveld. Også leser jeg omtrent i hvert ledige øyeblikk, på do, på t-banen, på toget, på venterommet, på holdeplassen osv. Orker ikke høre på lydbøker jeg, for de leser så mye tregere enn jeg gjør. :knegg:
Jeg kan lese i veldig små klatter, det er typisk for meg å fylle små tidsglipper med lesing. Du finner meg sittende øverst i trappa med en bok mens ungene finner fram klær til i morgen. Jeg leser på senga også, men litt mindre enn jeg egentlig vil.
Hovedtyngden av lesingen min skjer på reiser, og jeg reiser mye – både ferier og jobbreiser er typiske romanslukesettinger. Før leste jeg enormt mye på buss og t-bane, nå har jeg åtte minutters t-banetur til jobb, og det er rett og slett litt for lite.
Jeg er veldig glad i å lese, men lite flink til å prioritere tiden min, og føler at jeg har kommet ut av vanen med å lese mye/ofte. Jeg pleide å lese en god del på t-banen da jeg hadde litt lengre vei til jobben, men nå er det bare tre holdeplasser, så det er ikke så mye vits - og så pleier jeg å lese på flyturer og sånt, men jeg reiser ikke så mye at det "monner". Og om kveldene har jeg så lett for å bli sittende foran laptopen helt til det er altfor sent. Egentlig burde jeg begynne å legge meg tidligere om kvelden og lese på sengen.
Når jeg er i gang med en bok jeg liker, er det ellers ganske lett å ignorere husarbeid og annet og bare bli sittende i sofaen og lese. Poden legger seg i åttetiden og jeg legger meg uhyre sjelden før midnatt, så det er jo snakk om en del tilgjengelige timer hver kveld. Det er bare vanskelig å disponere dem, synes jeg.
Jeg leser forholdsvis mye, men setter meg sjelden ned med en bok i hverdagen.
Jeg har en bok i vesken og leser på bussen/bybanen. Jeg har en bok liggende ved sengen som jeg leser i om kvelden og gjerne en liten stund om morgenen også. Jeg har en bok liggende på badet og leser når jeg går på do eller ligger i badekaret. Jeg har en bok liggende i stuen, som jeg kan lese i mens jeg strikker. Ofte strikker jeg, leser og ser på tv samtidig. Ellers har jeg to lydbøker gående til en hver tid. En som jeg hører på mens jeg gjør husarbeid, og en i bilen når jeg kjører alene.
Jeg fikk lest 64 bøker i fjor - et godt leseår for meg. Det er 80 % takket være de daglige togreisene. Jeg har bare 17 minutters reise hver vei, men det er akkurat nok til at jeg kommer skikkelig inn i det og får lyst til å lese videre om kvelden. Hvorvidt jeg faktisk gjør det, går litt i perioder. Jeg tenker at det kanskje er lurt å sette opp en liten plan for hvordan kvelden etter leggetid skal organiseres. Én dag er det kanskje trening fra 20 til 21.15, men så kan man ta sikte på å sitte i ro med ei bok fra 21.30 til 22.30, f.eks. - som motivasjon?
Det som konkurrerer med lesinga for min del, er først og fremst trening og nett. Det er sjelden jeg leser mens barna er våkne, skjønt det er i praksis mulig mens de ser på barne-TV. Aller helst ville jeg ha gjort unna treninga før barnas leggetid, noe som er enklere i sommerhalvåret når jeg kan sykle de fem kvarterene til jobben. Da blir det bedre tid til både å lese og å ordne i huset. Jeg leser for øvrig aldri på senga, og lydbøker er absolutt ikke noe for meg. (Det hadde imidlertid vært lurt, for jeg har ca. en times gåing som transport på hverdagene, så kanskje jeg skulle gjøre et nytt forsøk?)
Eg og sliter med å finna tid til lesing, og til alt anna eg har lyst til å gjer. No er eg blitt flink til å bruka iPod då, så eg får "lest" litt meir no. Bruker den når eg rydder/ vasker, lager middag, gjer håndarbeid, går tur ++. Men eg har ikkje råd til å kjøpa lydbøker så ofta, og biblioteket har er ymse erfaring med. Savner det å ha tid til å setja meg ned med ei god bok og ein kopp kaffi.
Jeg leser alltid på senga, det går ikke an å legge seg til å sove uten. Men problemet er at jeg alltid er så trøtt! Det blir stort sett maks 4 sider per kveld, gjerne mindre, og det monner jo ikke i lengden. Jeg har ca. 5 minutters t-banetur til jobb og sjelden sitteplass, så lesing er ikke et alternativ her heller. Det er selvsagt en gode å ha kort vei til jobben, men det er nesten litt synd lesemessig. Tidligere, med lengre vei til studiested, fikk jeg lest en god del. Det var faktisk den mest verdifulle lesetiden jeg hadde.
Når jeg har kommet ordentlig inn i en bok, og den fenger meg, kan jeg lese hvor som helst og når som helst. Men det skal så mye til å komme til dette nivået! Jeg har nok gitt opp altfor mange bøker som under andre omstendigheter ville ha fenget meg, fordi boken blir lest over altfor lang tid.
Jeg jobber i bokbransjen, og har i stor grad som jobb å lese skjønnlitteratur, men privat er det altså ikke så lett å få lest de mengdene jeg skulle ønske. Jeg har egentlig satt meg som mål å sette av minimum 15 minutter til lesing hver kveld, og bare jeg får gjennomført dette, bør det gå bedre. Men det sklir ut, dessverre ... Hadde det vært stille i huset kl. 20, hadde det vært så mye enklere. Vi sliter med leggingen til minstejenta, har i grunn alltid gjort det, og hun sovner sjelden før nærmere 21. Og så er det tiåringen som skal ha sitt fram til hun legger seg mellom 21 og 21.30.
Tusen takk for svar på noe jeg har lurt mye på! Jeg er nok ikke den som leser raskest heller, så det ville ikke blitt noen rekordmengde bøker på meg under noen omstendigheter. Men det finnes så mange gode bøker der ute, og ingenting er bedre enn den følelsen man får når man virkelig koser seg med en bok; når man må lese mens man rører i middagen, og mens man går, og ... i det hele tatt.
Leste i gjennomsnittet 3- 4 bøker i måneden, alt av interesse- så ble det plutselig stopp for to måneder siden da jeg fikk lille gutten min.
Jeg ble så glad nå en kveld da han sovnet litt tidligere enn vanlig og jeg kunne endelig fortsette å lese en bok jeg hadde begynt på rett før fødselen!
Som noen ovenfor sa, er det lurt å ha en bok tilgjengelig- i vesken, f.eks. Men det er ikke alle som nyter å lese "on the move".
Jeg har også et spørsmål om lesevaner: leser dere original versjon eller oversettelse?
Da "Den tapte symbol" kom ut bestilte jeg den på amazon på engelsk og syntes det var helt fantastisk å lese! En nytelse!:)
Ellers har jeg gjort det bare fordi jeg måtte- da bøkene var pensum (tok et semester med latinamerikansk litteratur og ved en annen annledning videreutdanning for engelsklærere).
Jeg leser på originalspråket om jeg kan det. (Ikke sånn å forstå at det dreier seg om så overvettes mange, oftest er det engelsk.) Men om jeg leser oversettelser, velger jeg som regel en engelsk oversettelse i stedet for en norsk, fordi jeg ofte får så vondt i meg av norske oversettelser. Engelske oversettelser har den kombinerte fordelen at de veldig ofte er bedre enn de norske, og at jeg selvsagt er dårligere i engelsk enn i norsk, og dermed mindre hypersensitiv for stivbeinthet og kløneri.
Jeg leser vel 95 % engelsk skjønnlitteratur, vil jeg si.
Hvis det er på engelsk leser jeg alltid på orginalspråket. Er det på andre språk leses norsk eller engelsk oversettelse alt ettersom, men som regel blir det engelsk siden jeg kjøper bøker fra play.com som regel, så det meste jeg leser er på engelsk med unntak av norsk (og noen ganger svensk) krim. Jeg har bodd i England i mange år, så jeg er vel omtrent like flink til å lese engelsk som norsk.
Jeg greier heller ikke norske oversettelser av engelske bøker, det blir helt feil.
Jeg leser aller, aller mest engelskspråklige bøker, og da alltid i original. Noen norske blir det også, og så leser jeg litt tysk (både barne- og voksenbøker) og har planer om mer svensk i løpet av året. I likhet med Toffskij har jeg en tendens til å foretrekke engelske oversettelser dersom jeg skal lese oversatte bøker (med unntak for opprinnelig tysk litteratur; dersom jeg ikke leser dem på tysk, innbiller jeg meg at de vil være enklere å gjengi på norsk enn på engelsk). Både på grunn av hårsårhet når det gjelder svakheter i norske oversettelser og fordi jeg gjerne ender opp med å kjøpe bøker fra Amazon eller lignende.
Jeg leser bøker på norsk og engelsk. Oftere og oftere velger jeg den engelske orginalutgaven i stedet for norsk oversettelse. Men bøker som er skrevet på tysk, fransk, russisk, finsk etc leser jeg i norsk oversettelse.
Akkurat nå leser jeg min første bok på svensk (den er oversatt til svensk fra finsk) og selv om det ikke er noe problem å forstå svensk når jeg leser så merker jeg at jeg ikke har særlig følelse for om språket er godt eller ikke. Så jeg får med meg handlingen, men jeg mister altså den eventuelt gode opplevelsen av å lese noe som er skikkelig godt skrevet. Og det er ganske kjipt, og har fått meg til å revurdere intensjonene mine om å lese tysk litteratur på tysk.
@Cuyahoga: Jeg ser godt den, men samtidig er det jo bare øvelse som kan gjøre at man øver opp den språksansen som du merker at du savner. :)
Da jeg tok tysk grunnfag for mange, mange år siden leste vi blant annet Homo Faber av Max Frisch. Den hadde jeg lest tidligere, på norsk, og likt veldig godt. Det var en god del mer krevende å lese den på tysk, og jeg måtte blant annet slå opp en god del ord. Men da jeg satte meg ned med den norske oversettelsen parallelt med originalen, kunne jeg ikke begripe at jeg noen gang hadde likt boken i oversettelse - den var jo så utrolig mye bedre på tysk! Selv om altså tysken min var langt under f.eks. engelsken min, og jeg var en mye mindre "øvet" leser på tysk.
Man mister selvsagt en del ved å lese bøker på språk man ikke behersker helt. Men man mister ganske mye ved å lese oversettelser også. Og hvis man tar med i beregningen hvor mye man lærer ved å lese på fremmedspråk, og hvor mye mer man dermed får ut av fremtidige leseopplevelser, så synes jeg det er et enkelt regnskap å vurdere.
Jo, du har veldig gode poeng her, og jeg skjønner at også lesning av litteratur på orginalspråket er en ting som dreier seg mye om nok mengdetrening. :knegg: Og det er godt mulig jeg kommer til å lese på tysk om noen år. Beskrivelsen din av hvordan du opplevde Homo Faber gjør jo at jeg får lyst til å oppleve noe lignende selv. I virkeligheten, akkurat nå, kjenner jeg det bare litt overveldende med enda en ting jeg må lære, øve på, bli bedre til, få progressjon på. : overarbeidet forsker med deadlines tette som hagl i 2011:
Men hovedpoenget er jo at man trives med lesingen, for all del. Hvis det blir en "burde"-greie ut av det, slik at man ikke orker å lese i det hele tatt fordi man ikke makter å lese originalspråket, men føler at man svikter om man leser en oversettelse, så er det jo helt feil. "Det er viktig å ikke få stress," som åtteåringen min pleier å påpeke. :ja:
Jeg leser enten engelsk originalspråk eller i norsk oversettelse, oftest det siste. Rett og slett fordi jeg ikke har overskudd til noe mer, akkurat i denne fasen. Lesingen inngår ikke i bli flinkere-kategorien, det går under rekreasjon og avslapning. Da er det lov å stille få krav. :nemlig:
Unntakene er en og annen lydbok på svensk eller i engelsk oversettelse, eller barnebøker på mannens morsmål.
Ja, ikke sant. Jeg har bestemt meg at lesing skal være lystbetont, ikke en pliktgreie, og det betyr at jeg har bestemt meg for å ikke stresse mer med å lese de uleste bøkene i bokhyllene mine. Det er en grunn til at de har stått uleste i opptil sju år, jeg har ikke lyst til å lese de. Jeg kommer for eksempel aldri mobilisere nok ork og motivasjon til å fullføre Ulyssevs. :knegg:
Jeg sluttet med å lese (ut) bøker jeg ikke hadde lyst til å lese (ut), sånn ca. da jeg fylte 20. (Ulysses var vel omtrent den siste jeg pisket meg igjennom.) Og for meg er det utelukkende et lystvalg å lese lite på norsk, jeg er ødelagt av masse forlagsarbeid og blir møkksur over feil og kløneri. Og det ødelegger jo leseopplevelsen.
Jeg leser veldig mye svensk, men går ikke av veien for oversettelser fra de fleste andre språk (skjønt jeg leser aller mest norsk litteratur). Noen bøker på engelsk blir det også, og det kunne sikkert med fordel vært flere. Jeg må være en sløv leser og lingvist, for i motsetning til de fleste synes jeg at det finnes veldig mange gode norske oversettelser. Det er oftere jeg reagerer på oversettelser fra svensk enn fra engelsk, i alle fall.
Jeg satt og hisset meg opp ganske kraftig da jeg leste Henrik Langelands Verdensmestrene i jula. "Excel" skistaver, hæ? Og et sted stod det faktisk sjegg. :skremt:
Det tror jeg så gjerne. Det er åpenbart veldig vanskelig å oversette godt mellom de skandinaviske språkene. (Nok en grunn til å lese svensk og dansk litteratur i original.)
Jeg sliter med det samme, etter at jeg som barn og ungdom pløyde utallige bøker (type 1 om dagen), har jeg de siste årene lest veldig lite. Jeg er noenlunde oppdatert på norsk og svensk krim, men så måtte jeg gi opp det også fordi jeg i en lang periode ikke greide barn som hadde det vondt etc, jeg har ikke helt klart å ta det opp igjen ennå.
Hos meg går det fort når jeg virkelig vil, men som HI skisserer kommer jeg sjelden nok inni det til at jeg virkelig vil. Og da kommer alt annet først. Egentlig har jeg slitt veldig med å finne bøker i voksen alder som fenger meg like mye som alle bøker gjorde tidligere. Jeg forsøkte meg på Saman er ein mindre aleine nå i ferien, og kom et godt stykke uti den, og syntes bare den var kjedelig egentlig.
Jeg tror egentlig jeg er blitt helt kulturelt avslept, og har mer eller mindre forsonet meg med situasjonen :fnise: .
Jeg føler meg også litt sånn - kan ikke påstå at jeg er lett å begeistre, gitt. :sparke: Bøker av den typen du nevner, synes jeg som regel er veldig kjedelige også (men enda verre er jo skikkelig "action"). Jeg synes jeg har blitt ganske litterært avstumpet med åra, rett og slett en litt gretten leser.
Eg har hatt ein real opprydding i bokhylla, og fjerna alle bøker som eg ikkje vert ferdig med, ikkje kjenner stor lyst til å lesa eller som eg syntes var kjedelige. Og det føltes godt! No gjennstår det berre å koma seg på bruktbutikken, så eg får dei heilt ut av huset.
Eg har blitt mykje meir kritisk til kva eg leser no enn eg var før. Tidlegare leste eg kva som helst, berre så lenge det var bokstaver og eg forstod orda. No har eg så lite "lesetid" at eg ikkje kaster meg ukritisk ut i noko. Eg leser bokanmeldelser og anbefalinger først, og så er det grundig studie av bokomslag og gjerna ein kikk i første kapittel. SÅ kan eg bestemma meg for å kjøpa eller ikkje, men selvfølgelig kan det endå verta eit bomkjøp. Eg er nok ein av dei som ikkje følger straumen når det gjeld bøker, og gidder ikkje lesa ei bok fordi "alle andre gjer det". Eg grein ikkje når eg leste Drageløparen, og har ingen planer om å lesa Knausgård. Til gjengjeld syntes eg O var ein fasinerande bok, sjølv om den var ganske tunglest.
Når det gjeld lydbok, er eg mykje mindre kritisk. Der er det meir "man tar det man har"- prinsippet, for lydbok er ikkje kvalitetslesetid i den forstand. Det er noko eg gjer mens eg held på med andre ting, så eg får nok ikkje konsentrert meg 100% om boka. Men også der har eg gjort meg nokre erfaringar, slike som at eg ikkje er begeistra når forfattaren les sjølv (unntaket er Gunnar Staalesen) og eg har eit par favorittstemmer som t.d. Nils Ole Oftebro. Kan vera fordi han har passa godt til bøkene eg har høyrt med han.
Hadde jeg lest bare engelskspråklig science fiction og 1800-tallsromaner, ville jeg vært innlagt. :knegg: (Det er det som er in å lese, er det ikke? :blånn: )
Jeg kjenner meg igjen i HIs problemer med å finne tid. Jeg leste store mengder som barn og ung voksen, men etter at jeg fikk barn, har det gått usannsynlig treigt. Til tider får jeg ikke til mer enn en bok i måneden. Jeg har ingen transportetapper jeg kan lese på (kjører bil), og å lese mens mine to glade gutter bader eller gjør noe som helst, er så godt som umulig. Jeg leser på senga, men rekker sjelden mer enn 10-12 sider, og da tar det jo tid å komme seg gjennom en bok. Kanskje jeg må skaffe meg en iPod og forsøke meg på lydbøker?
Jeg leser forøvrig mer "søplebøker" nå enn før. Det er sjelden jeg drar frem de virkelig dype romanene, det går mer i Harry Hole og vampyrer (ikke samme bok, selvom det hadde vært noe) - for tiden er lesing mest lett underholdning.
Sukk, jeg leser alt for lite nutildags. Det skremmende er at jeg merker selv at jeg da skriver mye dårligere enn jeg gjør i perioder hvor jeg leser mye. Kryssordevnene er også betraktelig nedsatt. :skuffet:
Men, de periodene jeg leser, leser jeg på sengen, på t-banen, på sofaen om kvelden etter at barna har lagt seg, og hos min bedre halvdel. Ja, og i ferier gjør jeg omtrent ikke annet enn å lese. Og sove.
Det er mest in her inne vel? Det er iallefall noe herk å få tak i endel av disse bøkene som så mange her inne sverger til. Jeg er nesten traumatisert ennå av at jeg måtte bestille noe Pratchett-greier til en i familien til jul et år. Jeg fikk ikke akkurat inntrykk av at bestillingene på slikt haglet rundt forbi.
Jeg leste mye som barn og undgom, men etter at jeg fikk eldstemann, ble det mindre. Jeg har alltid hatt en bok "på gang", men det kunne gå tregt, Så, for tre år siden, hadde jeg som nyttårsforsett å lese litt hver dag, minimum én side. For selv ved å lese så lite som én side, klarte jeg å holde lesingen i gang. I 2009 leste jeg 21 bøker, og i 2010 leste jeg 27. Det er jeg fornøyd med, selv om det ikke er fantastisk mange. Nå er jeg av den typen som ikke gir opp selv om en bok er vanskelig/kjedelig, så jeg kan derfor bruke flere måneder på én bok. Men så lenge jeg er standhaftig og leser litt hver dag, slik planen er, så kommer jeg meg gjennom til slutt.
Jeg leser for øvrig på do, på bussen og litt på senga. Og på reisefot.
Jeg leser for det meste på senga.
Men på rolige kvelder leser jeg mens jeg slapper av i sofaen, og til og med mens jeg spiser mat(riktignok da jeg inntar måltider alene).
Men å lese på senga er en vane for meg, som jeg bare må ha hver kveld.
Innimellom har jeg med en bok på jobb, og leser litt i lunchen.
Dette er jeg glad jeg har oppdaget. Får lest mange bøker på denne måten. :jupp:
De fleste digibøker og mp3-spillere har muligheten til å skru opp hastigheten litt da. Men for all del ikke så mye at du blir sittende å høre på Smurfene. :knegg:
Jeg følger med, for jeg leser mye mindre enn jeg egentlig vil, og jeg vet at min store tidstyv er FP og nett generelt. Så er spørmålet hva jeg vil aller mest da. :sparke:
Å, det er en lettelse å se at jeg ikke er helt alene om dette!
Når det gjelder spørsmålet om lesing av originalbøker kontra oversettelser, er det litt blandet. Tidligere leste jeg gjerne flere bøker av samme forfatter, ble litt hekta og holdt meg til denne ene forfatteren. Dette har jeg sluttet med. Nå når jeg får lest så lite, prøver jeg i det minste å variere: forfatter, sjanger, utgivelsestidspunkt (det trenger ikke vere den ferskeste utgivelsen), bestselgere, mer obskure og ukjente utgivelser, originalt norsk, oversatt norsk, originalt engelsk, bøker på norsk oversatt fra andre språk. Dansk og svensk er det lenge siden jeg har lest, men jeg kunne nok funnet på å gjort det igjen.
Det gjør jeg også altså, men da får jeg ikke gjort noe annet i tillegg. Så jeg kan gå med lydbok på øret og gjøre husarbeid. Også slipper jeg å høre på at barna krangler. Genialt egentlig, nesten som et kinderegg. :D
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
