Hjertensfryd sa for 14år siden:

Raring mat ja. Det har me blitt fortalt nokre gongar. Som ein advarsel til andre som er der. Ikkje rør den maten der, det er raring maten.

kamp sa for 14år siden:

Jeg spiste Santa maria taco krydderet før, men etter å ha blitt klar over MSG/smaks forsterker lager jeg selv ;)

Utrolig mange interesange meninger her :)

Jeg tåler ikke sammensatte karbohydrater lenger og spiser derfor ikke kaker.. Men mamma lager fortsatt bløtkaken med glutenfri mel blanding fordi hun syns den smaker bedre enn med hvetemel.

Det samme med vafler ;)

Katta sa for 14år siden:

Herlighet. Folk er mer tankeløse enn jeg forestilte meg.

løve70 sa for 14år siden:

Det er jo bare ufattelig frekt og stygt sagt:( Skjønner selvsagt godt at du reagerer på det. I mange tilfeller sier/gjør jo folk ting ikke av vrangvilje men av uvitenhet, men det er jo direkte slemt.

Uvitenhet: Svigermor som ikke kunne skjønne at LilleVenn ikke kunne spise karamellpudding, den inneholdt jo ikke melk, kun fløte...:herregud:

Lille meg sa for 14år siden:

Jeg er ganske så sjokkert jeg også. Hvilke folk er det egentlig dere menger dere med, Urt og ingling? (Jeg gjetter forøvrig at det er "familie". Akk så mye dumt det kan komme ut av slike. :sukk:)

Hjertensfryd sa for 14år siden:

Familie ja.
Det er ein del uvisse og tankelausheit ute å går.

Malama sa for 14år siden:

Avhenger av hva man ikke tåler... For å si det sånn, mamma hadde da fått lefse eller muligens kunne hun spist den harde også, med salat, tomat og agurk. Ja, og ost da, etter den nye medisinen. Bare at den lefsa burde hun absolutt droppa om den ikke var fullkorn.

Mamma er ikke allergisk, i den forstand. Men det er en god del mat hun ikke tåler. Grunnet en tidligere sprukket magesekk og magesår. Krydder. Ja, alt krydder, hun kan nå med ny medisin bruke litt krydderurter da, det har hjulpet VELDIG. Pepper kan hun ikke lukte på engang uten magevondt. Saltfattlig levde hun fra før grunnet nedsatt nyrefunksjon. Også har vi alle sukker-begrensningene den kostholdsregulerte diabetesen inneholder. Som er mye mer enn bare sukker, ja, for vips er potet og gulrot ikke bra, ikke hvete, ikke melk. I tillegg til altså de alvorlige føringene det legger på maten at ikke noe kan krydres, ingen ferdigløsninger altså, og ettersom vi andre ofte foretrekker mat som inneholder litt mer smaksforsterkere enn minimalt med salt, så blir det gjerne til at vi lager enten to utgaver av maten, eller setter krydder på bordet, avhengig av hva slags mat det er. Men taco utgår med høye kneløft, for å si det mildt.

Jeg kjenner plutselig at min gode løsning på barnevakt ved fødsel-problematikken, som er at jeg inviterte min mor til å bo hos oss fra en ule før termin til etter fødsel, gjør meg lettere svett... Det er mer enn en grunn til at besøk av mine foreldre pleier begrenses til max ei uke...en ting er at det egentlig er nok, en annen er min noe begrensede evne til å klare å komme på stadige matløsninger som hensyntar en sart mage og diabetes, samtidig som det metter resten av husets befolkning.

Jeg ønsker helst å lage mat alle kan spise, men det hender at vi likevel lager egen mat til henne. Skal hun spise ute/hos andre må hun alltid få tilpasset mat. Jeg velger vel å kalle det tilpasset mat heller enn spesialmat, men for forholde meg til det opprinnelige innlegget her, jeg kaller nok ikke glutenfritt, melkefritt eller krydderfritt for "vanlig mat", det er spesiell mat. Eller tilpasset mat. Det er ikke vanlig. Ikke for de fleste.

Ja, hjemme hos mine foreldre er krydderfritt, lavsaltet kosthold som er diabetesvennlig blitt normalen. (så lager de det som er mer spesielt for dem, dvs det vi andre anser som normalt, når de har gjester. Min mor forventer ikke at alle spiser brokkoli og blomkål i stedet for potet og gulrot, så hun tilbrerder enkelt og greit alt sammen, så forsyner hun seg av noe, og jeg meg av noe annet, så går det greit opp. slik gjør jo jeg det her også.) Men det ER ikke normalmat likevel, det er et spesielt kosthold.

Men i forhold til det siste som er omtalt her, jeg sier selvsagt ikke til mamma at her er "raringematen din", jeg sier derimot f.eks at "dette brødet er med rugmel, det er ikke det andre der" eller "her er tomatsausen som ikke er tilsatt sukker eller annet krydder enn litt urter, den andre der er det pepper og litt chili i". (Hun ser selv forskjell på poteter og blomkål, så det trenger jeg ikke påpeke ;) )

Syrin sa for 14år siden:

Eg trur kanskje at enkelte som kommenterer allergimat som "raringmat" gjer det for å spøke. Sikkert ikkje alle, men det det kan godt vere eit forsøk på å få påpeika matretten som allergikeren kan ete på ein litt sånn lett og ledig måte. Sånn at vi alle kan smile litt, allergikeren inkludert, over eit litt kjedelig tema. Det ER ikkje særlig lurt, men fell i same kategori med alle dei kommentarane eg fekk på internmøter når eg skreiv referat på nynorsk. Blei veldig lei av det, i lengden. Det var meint som spøk, som eit dult i sida. Mulig eg mistolkar altså.

Carrie sa for 14år siden:

Cøliaki er en livslang sykdom, medisinen er glutenfri kost resten av livet. Man vokser det IKKE av seg. Intoleranse for gluten kan derimot være forbigående.

Jeg har en 6-åring med cøliaki og jobber aktivt for å tilrettelegge så hun skal føle seg mest mulig normal og ikke spesiell fordi hun spiser annen mat. Å sende med matpakker på skolen er i så måte en velsignelse. Det eneste hun trenger å passe på er at det er rent der hun spiser. Hun vet at hun ikke kan smake på andres mat, men andre kan smake av henne, og det hører jeg stadig om.

Jeg lager mat som alle kan spise, og tilstreber kanskje at de glutenfrie kakene skal se litt ekstra fristende ut for hennes små venner ;-)

Har kun positive erfaringer i forhold til tilrettelegging for henne på skole/sfo og bursdager. Bidrar selv med informasjon og tips for tilrettelegging. Selvfølgelig er det ganger jeg selv ville gjort ting annerledes, men er ansvaret lagt på andre må jeg holde meg unna.. :knegg:
Sfo f.eks - når alle ungene får havregrøt og cøliakikeren får zpesial tomatsuppe.... :knegg:

Nextlife sa for 14år siden:

Jøss. Jeg har levd med egen allergi i mange år, samt yngstejentas i mange år, men har vel aldri opplevd at folk ikke vil spise av kakene eller annen mat jeg lager som er spesielt tilpasset oss (og noen ganger de med cøliaki og andre allergier).
I yngstejentas barnehage og skole har kakene hun har hatt med vært veldig populære, og det har hendt at hun har stått tilbake uten å ha fått smake :fnis:.

Jeg vet ikke, men jeg tenker et vi som på et eller annet vis er zpezielle, raringer eller kall_det_hva_du_vil måslutte å være så ømskinnede og lette å trå på tærne når det gjelder dette.
Synes du folk behandler deg dårlig på et eller annet vis, så si fra da. Ikke forvent at alle går rundt å forstår hvordan akkurat DU ønsker det.

Noen allergikere grugger på allergien sin og utfører kos med misnøye i massevis (jeg har vært på medlemsmøte i NAAF en gang, tro meg, det holdt). Andre klarer kunsten å briljere og å drive folkeopplysning på en suveren måte.

Vi må bare ikke tro at omgivelsene er tankelesere, husker på alle allergier, intoleranser og andre diagnoser som krever kostholdstipassninger av seg selv.
Når noe ikke er helt slik vi liker det eller vil ha det, gi den andre godskuldra, og tro og håp at det som sies eller gjøres er i beste mening :)

Syrin sa for 14år siden:

Men det er da ikkje SÅ mange allergikerar som er sånn da Nextlife? :) Eg har opplevd dei altså, men syns dei fleste er fornuftige. Er opplever ikkje denne tråden som klaging over kor vanskelig det er å ha allergiar, eller at folk ikkje tilpassar seg. Tvert imot - alle her fortel at venner og bekjente legg seg i selen for å lage noko til allergikeren, og det er flott! Det eg syns var tema her var at det kan vere eit tips til dei som skal vere vertskap for allergikerar at det svært ofte går fint an å lage samme maten til alle, så slepp ein å lage dobbelt opp. For min del er det eit like stort poeng å gjere det lettare for den som IKKJE har kunnskap om allergiar, som å unngå zpesiell mat (eller korleis ein nå stavde det).

Men eg har andre erfaringar enn deg når det gjeld kaker altså :knegg: Er vel meir konservative sjeler i mi bygd kanskje, eller at dei er svært høflige.

Carrie sa for 14år siden:

Linker til forskning:

Jakter på cøliaki-mysteriet:
www.uniforum.uio.no/nyheter/2010/12/jaktar-pa-coliaki-mysteriet.html

Cøliaki? Brød i tre dager kan gi svar:
www.apollon.uio.no/vis/art/2009_2/artikler/coliaki

Nextlife sa for 14år siden:

Jeg svarte kanskje mest på de første postene, resten ble ehm, skumlest:o

Jeg er helt enig, i de aller fleste tilfellene lager man mat som alle kan spise, i alle fall når det gjelder private hjem, eller arrangementer der man selv står for matlagingen (barnedåp, bursdager osv).

Jeg skal likevel medgi at noe av den såkalte spesialmaten ikke frister meg. Mat som er laget med rismelk er grusomt, spør du meg, yngstejenta takler ikke soyaprudukter etter at hun levde på det i mange år.
Det kan jo være at folk synes det er litt "skummelt" og tenker at erstatningsvarer ikke smaker godt. Da får man bar gjøre sitt ytterste og friste de så godt som man kan med de lekreste kreasjonene av noen kaker :D

Pebbles sa for 14år siden:

..du tenker at det ble sagt i betydningen "denne kaka er ikke god"? Hvorfor tenker du det? Ofte er det mer hensiktsmessig å ta på seg godviljebrillene - jeg føler meg sikker på at det ble sagt til opplysning, punktum.

Selv er jeg forsiktig med de allergivennligekakene av høflighetshensyn, selvsagt. Skulle tatt seg ut om ikke-alergikere gomlet i seg så mye av kaka at allergikerne i forsamlingen ikke fikk.

Jeg tok matinntoleransehensyn i flere år, og kjenner meg ikke igjen i tankemønsteret til HI. At det poengteres og informeres om at noe er allerivennlig eller spesialmat skulle være feil? Hvorfor? Det blir da fryktelig komplisert om man ikke skal kunne gi praktisk informasjon om maten.

Jeg pleide alltid å ta med mat selv, og de allergikerne vi har i familien har lagt seg til den vanen å ta med egne kaker og sånt. Jeg synes mange i denne tråden er veldig heldige som har venner som lager allergivennlig mat og tar sånn hensyn når dere kommer på besøk.

Carrie sa for 14år siden:

Enig. Ikke all allergimat/spesialtilpasset mat smaker like godt for de som ikke er vant med å spise det. Da mener jeg mat som inneholder erstatningsprodukter i forhold til ordinær oppskrift, ikke ris kontra pasta. I slike tilfeller ville jeg nok heller laget noe som ikke krever en zpesial versjon.

Jeg ville f.eks ikke servert kun glutenfrie pølsebrød til hele selskapet, både fordi de smaker litt annerledes og av kostnadsmessige årsaker. Mens glutenfri pizza kunne jeg godt servert til alle, siden vi lager en bunn som jeg synes smaker godt.

ingling sa for 14år siden:

Ikke familie for min del, absolutt ikke. De er fantastiske og flinke til å tilpasse og ta hensyn. For min del er det mest kolleger som har vært tankeløse. Det er jo ikke vondt ment på noe vis, men en blanding av uvitenhet og - for noen - at de ikke helt "tror" på intoleranser. Men de aller aller fleste er snille og greie, altså.

Skilpadda sa for 14år siden:

Hvis man ofte opplever denslags veldig ukoselige og tankeløse kommentarer, skjønner jeg bedre at man kan komme til den typen reaksjoner som i HI.

Det er jo en veldig vanlig diskusjons-dynamikk, dette; noen som har fått urimelige kommentarer starter en tråd for å avreagere eller informere, og så får de masse svar fra folk som aldri pleier å komme med urimelige kommentarer, og som derfor blir litt fornærmet eller oppgitt over påstandene om at slike kommentarer forekommer. (Og jada, jeg gjør det selv også. :humre: )

Pebbles sa for 14år siden:

Absolutt. "Raringmat" er jo helt hinsides (selv om det liksom skulle være ment humoristisk) og jeg vet nesten ikke helt hva jeg skal si til slikt.

Men "allergivennlig" og "spesialmat" oppfatter jeg som helt nøytrale uttrykk.

At man kan bli lei av fusset rundt å være "annerledes" kan jeg skjønne - det er vel også litt avhengig av personlighet. Samtidig kan det hjelpe å tenke at vi alle er "annerledes" i ulike sammenhenger. Jeg har ikke behov for spesialmat, men på hyttetur er jeg "raringen" som ikke står på ski, f.eks. Eller noen opplever å være den eneste i en vennegjeng uten utdanning eller kanskje jobb. Noen er den eneste single i en paretablert vennegjeng og atter andre har ulike kroniske sykdommer som gjør at man må ta spesielle hensyn.

Ubetenksomme kommentarer synes jeg man skal reagere på på en tydelig måre der og da og om man opplever at noen fusser veldig med den allergivennlige maten, så går det garantert an å ta personen til side og gjøre oppmerksom på at en setter pris på om det hele blir tonet ned litt.

Generelt tenker jeg at det er til hjelp om man senker skuldrene litt på ulike typer "annerledeshet". At det ropes og hoies om en "spesialkake" legger sikkert ikke 90% av forsamlingen merke til engang. (Det er ihvertfall slikt jeg trøster meg med når jeg stirrer på de grå hårene mine - "dette er det nok bare jeg som er opptatt av - de andre legger nok ikke merke til det engang" :nemlig: )

Hjertensfryd sa for 14år siden:

Zoë: I det besøket der alle andre fekk beskjed om å halda seg vekke i frå kaka som eg hadde med, så var det fordi dei nekta på at den kunne vera god. Slikt sårer.

Såklart det kjem tullekommentarar til tider. Dei tar me med eit smil ( sjølv om me er litt lei )
Men når me blir fortalt at me øydelegger besøket fordi me ikkje eter det som blir satt fram og at det umulig kan vera så farlig om ungane får i seg melk, dei sårer og blir ( dessverre ) huska.

Pebbles sa for 14år siden:

Dette høres jo veldig ugreit ut - spesielt det siste.

At noen ikke har lyst til å spise en allergikake synes jeg ikke nødvendigvis er så ille, altså. Kanskje ikke noe verre enn at folk som ikke liker krem ikke har lyst til å smake på bløtkaka?

Men det siste du skrives høres veldig leit ut. Både svært uhøflig og sårende oppførsel, virkelig.

Malama sa for 14år siden:

Mamma opplever ofte at ingen vil bake de kakene hun har laget også... altså de som er diabetesvennlige. For kake laget med sukker-erstatning kan jo ikke være så godt...

Også er det jo de som tror at kakao laget med natrendråper smaker annerledes enn den som er laget med sukker. Jeg har prøvd, nei, du smaker ikke forskjell. Men det er likevel et poeng at jeg helst ikke vil gi min sønn disse dia-vennlige løsningene, fordi vi helst unngår kunstig søtning til ham... og sånnsett meg for tiden.

Syrin sa for 14år siden:

Eg må berre få skuffe publiken litt, og vere flisespikker altså. Eg har fortsatt litt problem med ordet "spesialmat". Nei, eg blir jo ikkje fornærma eller opprørt eller noko som helst :knegg:. Men det er nå sånn at når nokon får høyre at jenta mi har cøliaki, og seier "da må ho ete sånn spesialmat ho da?", så svarar eg altså vennlig "nei, i grunn ikkje". Ho et jo samme maten som oss andre, men med enkelte mindre justeringar her og der (eg brukar jo nøyaktig dei same oppskriftene som før).

De ser vel at det er forskjell assosiasjonane rundt orda "spesialmat" og "allergivennlig"? Det første er spesielt, for den einskilde som har spesielle behov, det er erstatning for noko anna (som er den egentlige måten å lage retten på). Det er eit erstatningsprodukt for det som er "ekte". Ein skulle egentlig lage ei kake, men det gjekk ikkje på vanlig vis, så ein måtte finne ein spesiell vri. Det er i bunn og grunn ei nødløsning. "Allergivennleg" er for det første eit veldig positivt ord! :D Vennleg gir gode assosiasjonar. Det er ei kake som er slik kaka er tenkt å bli laga, og, neimen så flott, den er jo også mulig å ete for melkeallergikeren! Hey, så fint da! Ein heilt annan assosiasjon. Dersom du får to like kaker presentert for deg; den eine er merkt "spesialmat", og den andre "allergivennlig", kva fristar mest?

Og igjen: eg presiserer at eg ligg ikkje søvnlaus og irriterer meg på folk som brukar ordet "spesialmat". Eg har i grunn aldri reflektert så veldig over det, før eg rota meg inn i denne tråden.

Skilpadda sa for 14år siden:

Jeg for min del synes slett ikke "allergivennlig" gir meg noen gode assosiasjoner - det blir i mitt hode veldig fokus på allergi-delen av ordet, og allergi er ikke et ord jeg har et spesielt positivt forhold til. Og som ikke-allergiker synes jeg ikke det er et innbydende ord, for det er jo åpenbart mat som ikke er beregnet på meg. Sorry, men det er min assosiasjon. :knegg:

Jeg er med på at "spesialmat" ikke er noe fint ord, det heller, altså. Men hvis folk (som ikke helt vet hva cøliaki er) spør om datteren din må spise spesialmat, så mener de vel bare "må hun spise/unngå å spise noe spesielt?", og det må hun jo. Jeg skjønner at du vennlig prøver å endre fokus ved å svare "nei" på spørsmålet, men da synes jeg ikke helt du svarer på det de lurer på. Med mindre du fortsetter med "nei, det er ikke noe spesielt hun må spise, men hun må jo unngå mat med gluten i. Så vi bruker noen spesielle produkter, som glutenfri pasta og glutenfritt mel, men stort sett kan hun spise det jeg vil kalle normal mat."

Syrin sa for 14år siden:

Eg tenker meir at dei lurer på om eg må lage mat spesielt for henne. Og det gjer eg jo svært, svært sjeldan. Unntaket er brød så klart (og det kjøper eg). Det hender eg baker kake og jærbakst til henne, men det er også sjeldan. Men dersom dei meiner å spørre om ho må unngå noko spesielt (som eg egentlig ikkje trur det er dei spør om), så er svaret så klart ja! :)

Forstår det du seier om ordet allergi :) Min assosiasjon er nok mindre negativ enn din.

annemede sa for 14år siden:

Gluten er et protein, så du mener kanskje proteiner - eller?

kamp sa for 14år siden:

Nope, karbohydrater ;)

www.foreldreportalen.no/forum/showthread.php?p=2234874#post2234874

Tåler ikke gluten, melk eller egg heller da pga proteinet. (Mangler enzym som bryter det ned)

m^2 sa for 14år siden:

Annemede, SCD (Special Carbohydrate Diet) er samme dietten lillegutt går på :jupp:
I tillegg til at han altså ikke skal ha gluten og melk.

Mex sa for 14år siden:

Hvis du syns "spesialmat" er stigmatiserende eller virker negativt, hva med å bruke navnet på ungen da?
Som feks min niese har PKU, og det kan være litt mye styr med maten hennes. Lager vi kake (eller annen mat) som hun kan spise uten å måtte måle og veie, så kaller vi det "ida"kake.

Nextlife sa for 14år siden:

Allergivennlig er jo et fullstendig håpløst ord, som i alle fall ikke sier noe om hvem som kan spise maten.
Dessuten har produsentene lagt seg til en fryktelig uvane med å merke alle verdens greier med "allergivennlig", noe som er med på å bryte ned betydningen av ordet.

Jeg synes det er greit når man bruker den faktiske benevnelsen for hva som er zpezielt med maten/varen, f. eks brødet er glutenfritt, kaken er uten egg, kakaoen er av rismelk (det er jo snart like mange som reagerer på soya som på melk) og hudkremen er uten parfyme.

Syrin sa for 14år siden:

Men "spesialmat" er også temmelig intetsigande - eg samanlikna "allergivennlig" med "spesialmat". Er enig i at orda "glutenfri, melkefri, eggefri er gode ord :)

Forøvrig syns eg ikkje ordet "spesial" er stigmatiserande altså. Det er eit altfor alvorlig ord i denne settinga. Eg meiner det er viktig å vere komfortabel med tanken på å vere annleis - og prøver å hjelpe til slik at jenta skal få den ryggraden ein treng for å stikke seg ut. Vi har ikkje behov for at det skal vere hemmelig at ho har allergi. Enn så lenge bryr ikkje ho seg heller. Ho ropar høgt og tydelig: "mamma, er denne glutenfri??" MEN, eg er opptatt av at ho skal vite at maten hennar er like god som annan mat - at ho skal ha matglede. Sidan ho også har diabetes, er eg opptatt av at ho skal ha ei positiv oppleving av mat; for å demme opp for eventuelle spiseforstyrrelsar seinare i livet. Da er det veldig hjelp og støtte i at andre også verdsetter hennar mat, at det blir sett på som "mat", og ingenting anna enn mat. Den glutenfrie kaka er eit bidrag på kakebordet til fellesskapet. Eg forstår at folk held seg unna for å passe på at allergikeren får kakestykket sitt altså - så i enkelte situasjonar veit eg at det blir berre sånn at "spesialmaten" blir ståande igjen (men forstår her inne at folk opplever det motsatte.. )

Nextlife sa for 14år siden:

Jeg er også enig i at ordet spesialmat er ubrukelig, det gir jo heller ingen info om hvem som kan spise det :)

Jeg tror den viktigste lærdommen vi kan gi barn som er allergiske, har diabetes, astma eller et hvilket som helst annet handicap eller sykdom er å ikke fokusere på begrensninger men muligheter, og å verdsette dem for hvem de er, ikke hva de har eller ikke har.

vixen sa for 14år siden:

Jeg skal innrømme at jeg kan bli litt stressa av å lage mat til mange dersom det er noen som ikke skal ha ditt og noen som ikke skal ha datt. Ingen i min familie som er allergiske og er ikke vant. Da må jeg iallefall ha råd fra de det gjelder slik at det ikke blir feil.

Hadde kjøkkenansvar på en internasjonal sommerleir en gang. Noen hadde sitrusallergi,noen tålte ikke fisk, noen skulle ikke ha storfekjøtt andre ikke svin. Noen var vegetarianere, men en del av dem kunne ikke ha noe med nøtter i pga allergi osv osv. Tok all min koordineringsevne og konsentrasjon det å sørge for at alle fikk spise uten å få noen reaksjoner eller få noe som var i strid med deres religion/kultur. Vet at dette er en ekstrem situasjon, men allikevel.

Carrie sa for 14år siden:

Ja, og heller vinkle det til at alle kan spise all maten, mens den med allergi kan spise den og det, eller holde seg unna det og den. :nemlig:

Syrin sa for 14år siden:

Ja så absolutt! Heilt enig! Men det er jo ikkje berre den som er allergisk som treng å lære dette - dei rundt treng jo også erfare at det er ikkje særlig hokus pokus å lage mat til ein med allergi. Litt heft i starten, så finn ein raskt ut av det. Og eg seier ikkje dette fordi eg er fornærma eller sur fordi folk ikkje kan. Eg seier det jo for å hjelpe dei som skal lage maten - ikkje noko hyggelig å vere eit "problem" for vertskapet. Men forstår godt at situasjonar som Vixen beskrver her er ganske ekstrem ;)

konsulenten sa for 14år siden:

For meg vekker ikke "allergivennlig" negative assosiasjoner egentlig. Det får meg til å tenke på zpesielle vaskemidler og hudkremer og slike ting som jeg tenker er sunne og bra også for ikke-allergikere, faktisk bedre enn de ikke-zpesielle alternativene.

m^2 sa for 14år siden:

:nemlig:

Ofte vil jo en allergiker være avhengig av renere mat, mat laget mer fra bunnen av uten så mye tilsatte greier, og kan ikke belage seg i like stor grad på ferdigløsninger, junkfood og posemat. Det er jo sunnere for alle egentlig det, å spise sånn :jupp:

( :dukker: )

Pebbles sa for 14år siden:

Det er vel ingenting å dukke for? Kan ikke tenke meg en eneste en som ikke er enig i det!

men at noen foretrekker en kake med vanlig sukker framfor en kake med natren, det har jeg full forståelse for, altså.

vixen sa for 14år siden:

Kunstig søtning og sukker smaker ikke det samme altså. Iallefall ikke det jeg har smakt.

Har en venninne som gikk på streng diett (husker ikke alt hun ikke skulle spise) og da var hun opptatt av å ikke finne erstatninger for at det skulle smake mest mulig likt det hun spiste før, men heller fokusere på andre oppskrifter som var gode med det hun kunne spise.

dharma sa for 14år siden:

Jeg blir kjempeglad hver gang noen har tenkt på meg med mat jeg tåler, hva de kaller den gir jeg virkelig blanke i.

Tallulah sa for 14år siden:

Jeg unngår produkter laget med sukkererstatning, fordi jeg blir skikkelig dårlig av dem. Det er ikke alltid jeg er hypp på å legge ut om konsekvensene av å spise kunstig søtning ved et kakebord, så da sier jeg ofte nei takk, uten å forklare hvorfor. Det kan sikkert oppfattes som negativt eller frekt av dem som tilbyr, uten at det er ment slik.

Slettet bruker sa for 14år siden:

Kaller du maten min skitten? Nå altså. :mumle:

Malama sa for 14år siden:

Den forstgår jeg, som sagt, jeg unngår det selv også, min sønn er så liten jeg vil han skal heller spise sukker enn erstatning, og som gravid tenker jeg også at ekte vare antakelig er bedre, heller begrense... Men for flertallet av disse i min familie som ikke vil ha det, handler det rett og slett ene og alene om "vrangvilje". Dette er de samme som ikke kan tenke seg å la det være en muffins eller to uten melisglasur på, og som ikke forstår hvorfor hun ikke spiser bløtkaken som er laget med mer sukker i kremen enn noen andre vi kjenner bruker, som presterer å ha hele kakebordet (og ja, i min familie er der mange sorter!) hvor der ikke er noooe hun kan spise. Litt oppskåret frukt, en muffins uten melis, det skal ikke mye til... De fleste andre klarer det da. (Nå snakker jeg altså om hennes egne søsken, som bor i "besøker ofte-avstand" så de VET!)

Tallulah sa for 14år siden:

Malama; det er skikkelig dårlig gjort. :nemlig:

Malama sa for 14år siden:

Ja, jeg synes det.

Selv lager jeg vafler med rug og havremel, har lettbrus og lettsaft (og vann med isbiter), sørger for brød med rugmel (siden altså rug og havre er bra for blodsukkeret), har blomkål og brokkoli som hun kan spise som "poteterstatning" til middagene, har ett eller annet på kakebordet som hun kan spise selv til Knertens toårsdag hvor vi var 5 voksne og toåringen selv tilstede, så hvorfor klarer ikke de det når de har 20+ gjester og altså absolutt mer mat på bordet enn jeg trenger?) Jeg ser jo bare min mor noen få ganger i året grunnet avstand, men til gjengjeld bor hun hos meg når hun besøker meg da. Og det minner meg på at vi må begynne å tenke på mat når min mor kommer får å bo hos oss i potensielt opp mot tre uker ("innflytttet barnevakt til fødsel" fra en uke før termin til ungen er født) for vi har jo altså i tillegg til diabetesen hennes "ikke krydder"-hensyn å ta (og jeg derimot som liker krydder, særlig pepper, og som gravid har jeg blitt veldig glad i chillikrydder...) Men vi ordner det, deler maten i to etc. Det går.
Men ja, jeg anser nok hennes mat som "spesialmat". Men jeg er vant til å ta de hensynene, så jeg tenker ikke på HENNE som spesiell, bare at det krever spesielle hensyn å lage mat til henne.

kamp sa for 14år siden:

Er nok bare uten msg, sukkeralkoholer, sulfat, fargestoffer o.l.
En del barn (særlig dem som har autisme spekter forstyrrelse) reagere på det.

Jeg skjønner folk når dem ikke vi ha kake laget med kunstig søtning av flere årasker. Noen mener at en del søtstoffer har en bittersmak, mor og mormor fordrar ikke søtstoffer pga den smaken. Selv ikke sukrin som i grunnen har liten smak i forholdt il andre. Samt at enkelte tåler det ikke.
Noen får diare av sukkeralkoholer fordi kroppen ikke klarer å bryte dem ned.
Andre unngår eks aspartam o.l. fordi de ikke ønsker å spise det.

Jeg har min mening om aspartam og de andre stoffene men folk får ta sine valg ;)