Jeg har hatt cøliaki i mange år og de siste årene mye flere intoleranser.
Når jeg spiser hos andre har dem ofte laget egen saus til meg, eget kjøtt stykke, egen grøt o.l. Og dem har kalt det spesial maten.
Er det den spesial kaken som står der spør dem meg og peker på kaken. Da har jeg svart - nei den er ikke spesial den er bare uten gluten og melk.
Jeg skjønner at de ikke mener stygt meg det, men det er ingenting annerledes med akkurat den kaken enn at den er baket med ris/mais mel og juice i stede for hvete og melk.
Jeg har bare blitt litt lei av spesial ditt spesial datt og å bli fortalt at jeg går på spesial diett.
Jeg tror mange har lett for å tenke at det er noe spesielt med det vist det inneholder andre ting.
Jeg har alltid laget risgrøt med rismelk til juleavslutningen jeg arrangere. Slik at dem som ikke tåler kumelk skal kunne få grøt. Forskjellen mellom å lage med grøt med kumelk og rismelk er ikke større enn å bytte ut kumelk med rismelk. Null problem :jupp:
Denne grøten sto på et bord litt bortforbi kumelk grøten. Alle fikk beskjed om at vist de ønsket grøt uten kumelk kunne dem ta fra den grøten.
Jeg sto å øste opp kumelk grøt til dem som ønsket det når en person kommer bort til meg - dette er vel ikke den spesialgrøten grøten? Da svarte jeg - nei dette er de brokkoli frie grøten.
Da bare lo han (jeg kjenner han fra før så jeg viste jeg kunne tulle om det).
Litt senere var vi i selskap og det bla laget stor ståhei rundt en kake jeg hadde med. Jeg måtte reise meg og fortelle hva denne spesial kaken ikke inneholdt så da begynte jeg: Denne kaken inneholder ikke blomkål, gulrot, brokkoli, løk, kylling, egg eller kaffe, men den inneholder heller ikke gluten og melk. Dette er ikke en spesial kake, det er en helt vanlig kake som er laget med ris, mais, appelsin, kanel, sukker og olje.
Det ble stille en liten stund før de svarte at jeg hadde jo rett, det var ingen spesial kake. Det var bare en helt vanlig kake laget med ris og mais.
Vet ikke helt hvorfor jeg skriver dette men kanskje får å få dere til å tenke på hva dere omtaler som spesial eller spesiell. ;)
Dette blir litt det samme som det enkelte tror at det kun er muslimer som kan spise halalkjøtt.
Jeg skjønner godt at du syns det er slitsomt, samtidig er det jo viktig at man vet hva som er laget av hva slik at allergikerne eller de med cøliaki eller hva det nå måtte være, vet hva de kan spise.
Sorry, men det er spesialmat. Det er ikke vanskelig for deg som er vant til det, men det er faktisk en del ting å tenke på for oss som ikke har det sånn til vanlig. Jeg går ikke rundt og husker på alt som inneholder gluten og melk, og derfor tar det ekstra lang tid for meg å undersøke hva som kan brukes og hva som må erstattes. Så det blir spesielt i forhold til vår mat; derav navnet.
Men du har rett i at det ikke er spesielt vansklig å lage mat til allergikere. Vi lager glutenfri mat på jevnlig basis og selv om jeg styrer litt mer, så går det helt fint og blir godt.
Det er jo ikke så rart synes jeg, kakene er jo laget litt annerledes enn vanlig og kan jo
hende at smaken også blir litt annerledes?
Selv om du er lei av å høre spesial ditt og datt så tror jeg ingen mener eller sier det for å være slem.
Spesialmat er vel ikke noe annet enn mat laget med et spesielt formål. Å lage mat for allergikere er ikke noe alle gjør, så derfor er det spesialmat for dem, selv om der ikke er for deg. Alt er relativt. :)
Tror jeg må si meg enig med flere her.
For oss som tåler det meste og ikke har noen hensyn å ta til vanlig, blir dette regnet som "spesialmat" ja. Jeg ville vel heller kalt det glutenfri eller melkefri. Ikke "spesial" ett eller annet.
Jeg sier som Tjorven. Jeg er ikke vant til å måtte tenke på hva alt inneholder til enhvertid. Da blir det noe "spesielt".
Selv om jeg synes det blir drøyt å kalle det spesialmat.
Eg kjenner at eg er nokså enig med trådstartar faktisk; eg forstår godt kva ho meiner.
Eg har ei jente med cøliaki. Eg blir naturlig nok, alltid bedt om å bake kake til alle arrangement, og det gjer eg gjerne. Men eg har brent meg på å legge lapp på kaka med "glutenfri". INGEN andre enn meg og jenta et av den kaka. Joda, mange vil sikkert vegre seg fordi ein skal jo ikkje ta av "andre sin mat", men det er jo liksom rikelig til to personar. Nå har eg slutta å merke maten, men gir beskjed til jentungen og eventuelt andre som eg veit om har cøliaki (vi bur på ein mindre plass, så har litt oversikt når det er samkomer her i bygda). Kaka forsvinn utan problem (for eg lagar gode kaker :D )
Min far holdt på å dette av stolen når eg lagde glutenfrie komler. Han påsto det var godt. Og så smakte det jo heilt som vanlige komler.
Men Syrin, det å ikke ta av den glutenfrie kaka kalles vel mer respekt? Jeg gjør ikke det nettopp fordi jeg ikke vil at det skal gå tomt for allergikerne. Hvis det spesifiseres at det er nok til alle så er det jo flott selvsagt, men det går vel mer på at man ikke vil frata noen maten sin enn at det er skummelt å spise?
Jeg må innrømme at jeg ikke helt ser problemet til trådstarter, men så må jeg heller ikke forholde meg til matallergier i det daglige.
Jo eg kan forstå at ein velger å ikkje ta av kaka som er merka med noko spesielt, fordi det skal vere nok til allergikeren. Men eg lagar jo ei full kake, og i ein forsamling med 60 personar, så vil det ikkje vere SÅ mange glutenallergikerar at det blir rift om å få seg eit stykke :D Det blir til at alle andre kaker går tomme, og den som er merka "glutenfri" står igjen (bortsett frå dei to stykkene som eg og dotter mi tok da).
Men om eg tar av skiltet så løyser det seg jo, da blir eg kvitt kaka. Den smakar jo heilt som alle andre kaker. Eg kjenner svært mange som trur at glutenfritt (eller melkefritt, eller kva det skulle vere), ikkje kan vere godt, for det er jo laga med eit underlig (og veldig dyrt), mjøl.
Eg tenkte sånn sjølv. Før eg plutselig fekk ein unge som ikkje er heilt A4 ;)
Det kommer litt an på Brutus, alt etter maten man ikke tåler. En reaksjon kan være litt utlsett, noe annet kan være pustebesvær eller at man får blødende sår i tarmen.
Jeg kaller det ikke spesialmat, men er usikker på om jeg så det på den måten før jeg måtte ta hensyn til det.
Ene tanten til gutta har cøliaki så når det er sammenkomster lages det mat tilpasset henne som alle spiser av selvsagt.
I bryllupet fikk hun beskjed om hvilke kaker hun kunne spise og vi nevnte det ikke for andre at de kakene var "spesielle".
Når eldste skal bort så gir jeg alltid beskjed om at han har allergi og sier jeg kan ordne noe hvis ønskelig. Har hittil ikke vært noe problem.
Lager jeg noe så lager jeg så alle kan spise. Lager ikke pannekaker som vi andre to kan spise for så å lage "spesial"blanding til storebror
Jeg skjønner godt hva trådstarter mener og prøver å leve etter det selv.
Jeg har en eldre kokebok, skrevet av forfatteren Annik Saxegaard, under pseudonymet, Cara Mell. Der har hun et helt kapittel om å lage mat til gjester med magesår. Hun begynner med å beskrive et ubehagelig middagsselskap der vertinnen har laget en alminnelig middag, og så laget noen "spesialting" og bruker masse tid på å peke ut for den med magesår hvilken mat h*n kan spise. Og så går hun over til hvor lett det faktisk er å lage et helt måltid som den magesyke kan spise sammen med alle de andre, uten at det lages noe ståk av det. Og det er nettopp det å bli "normalisert" som er viktig, også for den som har spesielle behov når det gjelder mat.
Om jeg inviterer en vegetarianer til middag, Så er middagen vegetarisk. Eventuelt av typen buffet, slik at vegetarianeren ikke sitter og spiser det som de andre regner som tilbehør.
Om jeg har en gjest som har cøliaki, så lager jeg middagsmat uten gluten. Det koster ikke mye (selv om jeg holdt på å gi datteren til Syrin hønsefrikasse en gang. :flau: Jeg besinnet meg i tide). Om jeg har bakt to brød til en lunsj så holder det å gi beskjed til de som trenger å vite det hvilket som er glutenfritt. Ogsåvidere.
Jeg ser poenget med å ikke lage et veldig stort styr ut av en matallergi. Om det kan forhindres.
Det er jo spesialmat. Jeg skjønner behovet for å skli inn i mengden, men folk gjør det i bunn og grunn for å være greie. De prøver så godt de kan. Og "spesialmat" betyr ikke smittefarlig eller noe annet, det burde være et rimelig nøytralt uttrykk når man kanskje ikke engang husker faguttrykket for hva den maten inneholder eller ikke inneholder. Når man spiser sammen få personer, er det kanskje logisk å lage samme mat til alle. Jeg prøver i hvertfall det. Men når det blir veldig mange, har man kanskje noe spesielt man ønsker å servere. Og uten trening er det ikke så enkelt å endre hele menyen, så da lager man kanskje spesialutgaver av det som betyr noe. Ikke for å stigmatisere, men for å tilrettelegge. Det blir litt som å spørre "er det veien til handicaptoalettet" og få til svar at "nei, det der er toalettet med ekstra god plass og armlener ved doen". Jeg forstår poenget, men jeg tror man tjener mye på å tolke folk i beste mening, har de laget noe glutenfritt har de garantert vridd hjernen sin ganske skikkelig for å gjøre alle til lags.
Og Blå skal ha stor takk :) Jenta mi syns det er så kjekt når der er vanlig mat til henne :rørt: Men eg forventar det ikkje av folk altså - og det prøver eg å lære jenta mi også - å ikkje forvente at folk automatisk tilpassar seg henne. Vi har forresten den rake motsetningen til Blå i vennekretsen. Når jenta er på besøk blir det alltid servert graut, for det har ho fått med seg er "glutenfri vanlig mat" :knegg: Eg prøver å formidle at det meste av vanlig mat er glutenfri...
Ingen veit. Noko har gått galt hos jenta vår. Når det er sagt - frå naturen sin side, i hin hårde dagar, åt ikkje mennesket dei enorme mengdene kornprodukt som vi et i dag. Ikkje drakk vi melk heller. Kanskje er det litt unaturlig for oss å ete/drikke såpass store mengder av det, og hos enkelte tippar det over? Når det gjeld cøliaki har enkelte lurt på om det at brød nå blir tilsatt EKSTRA gluten (for å bli store og fine), gjer at fleire får cøliaki i dag enn på 60-talet. Og så høyrer det sjølvsagt med at matallergiar har vore underdiagnostisert. Blei vel berre kalla "nervøs mage".
Når jeg velger hvilke kaker jeg skal smake på (og da evt ender med å ikke smake på en uten egg/melk/gluten) er det følgende 3 punkter som råder:
Jeg vil ikke spise opp maten til de som trenger mat uten diverse i
Jeg velger stort sett ting jeg vet jeg liker
Hvis jeg avviker fra punkt 2. velger jeg det som ser mest fristende ut. Hvis det ikke kommer i konflikt med 1.
Jeg er altså slett ikke redd for å smake på allergimat, men det ender stort sett med at jeg ikke gjør det hvis det er endel å velge i og litt for allergikere.
Men Blå - det krever utrolig mye av den som skal lage mat! Hva hvis personen ikke tåler egg og melk? Er det da naturlig at man dropper alt som inneholder disse tingene? For det er mange mange ting man da ikke kan få lagd.
Skal jeg droppe å lage min favorittkake fordi den inneholder egg og melk? Eller skal jeg gjøre mitt beste for at det skal finnes alternativer for den som har matallergi/-intoleranse?
Jeg forstår irritasjonen jeg. Det er kjipt når folk ikke vet nok om en så kjent greie som cøliaki er, til at de klarer å skjønne at forskjellen kun er glutenet.
Jeg har flere glutenallergikere i kretsen min, og jeg syns ikke det er noe pes i det hele tatt jeg. Lager da ikke egen mat til vedkommende, bare tilpasser litt. Smaker ikke særlig annerledes heller.
Det at merkede kaker står igjen tror jeg faktisk, i tillegg til at folk ikke vil spise opp så allergikeren sitter uten kake, at de er redd kaken ikke skal smake godt. At den er veldig kjip. Rett og slett. Og så feil kan de altså ta. Det er jo deres tap det da. ;)
Jeg syns det er veldig greit at den som serverer gir beskjed om hva som er i maten til dem som ikke kan spise av alt. Jeg vet at det finnes allergikere som syns det er helt pyton å stå og peke på maten og spørre i detalj om hva som er i. Også liker jeg å vite om det er noe på bordet som er laget med tanke på en person som ikke kan spise alt også, slik at jeg kan ta hensyn til at det blir nok til den personen.
Klart man ikke vil være "spesiell", men for meg handler slikt bare om hva som er praktisk og at den som ikke tåler alt i maten ikke skal bli syk av det som blir servert.
Jeg trodde litt av problemet med å fjerne lappen med "glutenfri" ville være at man da kunne finne på å bruke kakespaden som er brukt i nabokaken på drn glutenfrie kaken og dermed ødelegge den?
Det kunne ellers ikke falle meg inn å spise av kaken som er merket som glutenfri, siden jeg da risikerer å spise opp kaken for cøliakieren. Jeg synes det er et langt viktigere høflighetsprinsipp enn å ikke støte den som har laget kaken. (Slik jeg ser det er det her to høflighetsprinsipp som vanskelig lar seg kombinere uten å kjenne alle som er i forsamlingen godt, og da synes i alle fall jeg det er mye viktigere å la det være igjen kake til de(n) som ikke kan spise noe annet.)
Storebror har alvorlig peanøttallergi, og kan faktisk dø om han får i seg noe med peanøtter i, eller med s p o r av peanøtter i.
En med Cøliaki skal ikke ha noe med gluten, fordi det skaper små blødninger i tarmen.
Det er en kronisk betennelsestilstand, og gluten fører til at det skapes en immunreaksjon mot kroppens egne celler. Tarmtottene forsvinner, og tarmens overflate reduseres, og opptaket av mange viktige stoffer hemmes, noe som kan føre til bla. anemi.
Ellers er det vel vanlig med utslett og kløe ved intoleranser, diare, oppkast, magesmerter, eksem osv.
Jo, eg forstår kva du seier Teofelia, og har også alltid tenkt at folk sjølvsagt unngår å ta av maten som er merka, av hensyn til andre. Eg trur det er første innskytelse. Men eg vil påstå at mange (men ikkje alle) I TILLEGG, ikkje vil smake, fordi dei vil tru at ei kake utan kveitemjøl, egg og melk umulig kan vere god.
Kjenner lusa på gangen for å seie det sånn. Eg tenkte sånn sjøl.
Jeg skal innrømme at jeg tenker at en vanlig kake sikkert er bedre. Og har jeg valget mellom 4 kaker med hvetemel som ser kjente ut og 1 merket glutenfri, velger jeg det kjente. Men hadde det bare vært 1 eller 2 kaker, hadde jeg uten problemer tatt den med glutenfritt mel, jeg er da ikke redd for å smake. Men når det er mye å velge i er det gode sjanser for at glutenfritt utgår.
Skulle jeg ha middagsbesøk av en som ikke tålte egg og melk, så ville jeg laget en middag uten det, selvsagt.
Nå er det enkelt for meg å si, jeg har ikke mange allergikere i omgangskretsen, og Syrin, feks, er så veloppdragen at hun alltid tilbyr seg å ha med kake. Nei, det er jo helt greit å ha flere kaker og si fra til allergikeren hvilken h*n kan spise. Men jeg tenker spesielt på middagsretter. Da er det lettere å legge opp til at alle kan spise det som blir servert.
Men hva med en konfirmasjon? Hvor det vanligvis lages masse kaker?
Jeg er ganske blank på hvordan man lager kaker uten egg og melk, jeg. Fordi jeg har venner som ikke tåler egg og melk vet jeg om noen måter å få laget en kake eller to, men skal jeg lage til noe særlig mer, så tror jeg rett og slett det blir for mye. Da er det - beklager - enklere å ikke skulle be denne personen. Eller, som jeg har gjort, å i samråd med den som har allergi prøvd å finne noen ting som kunne spises, og ellers lage noe annet.
Jeg synes det er en selvfølge å lage mat tilpasset den eller de gjestene som har allergi. Jeg synes egentlig bare det er morsomt å måtte tenke nytt av og til og ser ikke på det som ødeleggende for menyen. I romjula laget jeg en skikkelig god eggefri pannacotta, som jeg sikkert ikke hadde kommet på å prøve ellers, men som jeg allerede har laget en reprise på. (Og oppskriften var signert Hellstrøm, så det var i alle fall ikke noen stakkarslig reserveløsning.)
Eg trur ikkje ein matallergiker forventar eit heilt konfirmasjonsselskap som er tilpassa allergikeren. Men mykje kan ordnast med ein telefon og litt googling. Kan vere greit å tenke litt utanfor det vanlige også.
Blå snakka jo om middag - det er ikkje veldig vanskelig å lage glutenfritt, melkefritt og eggefritt. Men kan jo hende du ikkje kan lage favorittretten. Det kan ein vel leve med den eine gongen kanskje?
Hvis det er snakk om en vanlig middag denne ene gangen, er det helt greit, men hvis det er snakk om flere ulike allergier hos flere personer i et større selskap, blir jeg litt svett. Å be naboene rundt her utelukker svinekjøtt, egg, melk, gluten, epler, nøtter og fisk... eller var den fisken grei nå?husker ikke. Da begynner det å bli komplisert.
Hvis jeg må tilpasse all mat som vurderes servert fordi noen har matallergi, så er det for meg lettere å ikke invitere dem.
Jeg har familie/venner med blant annet allergi mot soya, melk, egg, nøtter, havre, hvete, bygg, rug, og jeg har til dags dato ikke latt være å invitere dem på besøk pga allergien deres. Men så har de heller ikke vært i nærheten av å forvente at alt som ble servert var tilpasset dem.
Jeg anbefaler nettstedet detsoteliv.no. Der kan du søke på kakeoppskrifter som ikke skal inneholde for eksempel egg eller gluten. Det er kjempegode oppskrifter også.
Jeg skjønner hva du mener Tjorven, men tenk på all den maten som man vanligvis spiser til vanlig som er glutenfri, eller melkefri - og som slett ikke er så spesiell.
Det er jo litt kjipt å være den ene personen som blir pekt ut risen, litt høylytt, av typen "og der, til deg, står den zpesielle maten. Mens vi andre mesker oss med det jeg har laget til oss, som faktisk er Godt."
Samtidig som man selvfølgelig setter pris på omtanken, for det er veldig hyggelig med omtanken.
Men greia er at et enkelt spørsmål kunne løst problemet. Et spørsmål av typen "hva kan jeg lage som du og kan spise av normal mat". En allergiker kunne ramset opp i fleng av helt normale ting å spise, uten at den som har allergien behøver å føle seg så veldig zpesiell (skrivefeil med vilje) eller rar. F.eks ved at det ble servert ris til maten og ikke fløtestuede poteter med et alternativ til den allergiske.
Jeg er veldig, veldig takknemlig når noen stiller opp med glutenfri/melkefri/tilrettelagt mat som alternativ. Men samtidig forstår jeg trådstarter som synes det kan være stigmatiserende at maten skal anses som så veldig spesiell når den egentlig bare inneholder helt vanlige bestanddeler.
Mye forskjellig, og alt er ikke like forskningsmessig bevist men det hersker hvertfall sånn nogenlunde enighet (evt. uenighet i visse tilfeller) om vondt i magen, gassdannelse, forstoppelse, blødninger og infeksjoner, tarmsykdommer, økt uro, dårlig konsentrasjon, økt svetteproduksjon, hodepine, skjelvinger, økte autistiske tendenser for de som har slike, forstyrrelser på nattesøvn, forstyrrelser i næringsopptak, utslett, kløe, osv.
Er temmelig sikker på at om du presenterer problemstillingen her inne, ville du fått forslag til full meny :D (og det du nevner her er da ikkje utfordrande egentlig?)
Der sa du det! Det er litt sånn eg kjenner det, men samtidig må eg få sagt at vi syns det er veldig, veldig ok at nokon har kokt ei skål ris når det egentlig er pasta som er middagen. At vi alle kunne ha ete ris (og at veslebror utan cøliaki vil insistere på å få ris heller enn pasta), er forsåvidt riktig, men eg er faktisk glad for risen. Så tenker eg som så at det tar tid å oppdage at det meste av vanlig mat er glutenfri, eggefri og melkefri.
Joda. Men det blir ganske styrete for en som ikke er vant til å lage mat som er fritt fra diverse greier. Ingen av de vanlige tinga jeg kan lage som smaker godt vil fungere på et vis, og jeg er på bar bakke. Selv om jeg er ganske god på å prøve, men det er veldig langt utenfor komfortsonen.
Er det virkelig så vanskelig å lage selskapsmat til allergikere altså? Man kan jo lage all verdens god mat av grønnsaker og rent kjøtt og fisk, og det tåler da de fleste? (Ja, jeg vet det finnes folk som ikke kan spise kjøtt eller fisk, men det er ikke så ofte det er i sammenheng med allergi for egg, melk og gluten.)
Jeg forstår trådstarter litt. Selv er jeg litt overrasket over at så mange konstaterer at jeg ikke kan spise saus, jeg har da laget saus med maizenna mye lengre enn jeg har spist glutenfri mat.
Har aldri brukt ordet spesial om noe mat, er ikke vant til å høre det rundt meg heller. Eksempel; i ett bryllup jeg var i var det noen som ikke tålte gluten og noen som ikke tålte melk. Det stod da enkelt skilt ved hver kake; "melkefri" "glutenfri" osv. Alle forsynte seg av alle kakene, ikke noe spesial, bare opplysning så de som ikke tålte noe enkelt kunne finne frem.
Jeg skjønner også veldig godt hva du mener, hovedinnlegger (og Syrin). Jeg har en god venn som har cøliaki, og etter litt kløning i starten, tror jeg at jeg har fått det til greit. Taco er genial til alle-mat, men jeg kunne finne på å duppe skeia som lå i tomatene ned i pitabrødet mitt, og legge det tilbake i skåla. Etter litt klaskepanning og tilvenning ble jeg obs på alle sånne ting.
Jeg kaller det ikke spesialmat og ser heller ikke poenget med å kalle det noe. Har jeg laget flere ting, og vi setter oss med bordet peker jeg på tingene som er glutenfrie og sier, "det, det og det er glutenfritt" Og that's it! Jeg forstår veldig godt at det må være ufattelig kjedelig at noen alltid må lage en greie ut av alt, spesielt når maten en selv spiser ikke er spesiell i det hele tatt, den er bare ikke tilsatt gluten, f.eks.
Bare så det er sagt. Jeg blir oppgitt over gravide som klager på kommentarer om stor mage også. Høygravide har store mager; sånn er det. Allergikere kan ikke spise den maten jeg vanligvis spiser, altså er den spesiell for meg.
Når det er sagt så er det ikke vanskelig å lage mat til allergikere. Jeg gjør det på jevnlig basis. Det er bare litt mer å tenke på når man ikke vanligvis trenger å ta slike hensyn.
Det er jo ikke så rart om folk kaller mat som følger spesialregler for "spesialmat", da. Kanskje særlig ikke i sammenhenger med mange typer mat og mange mennesker. Hvis man ikke har matintoleranser og annet tett innpå livet, er det jo ikke lett å huske om dagens spesialtilpasning gjaldt gluten, egg, melk, sitrus, nøtter, en kombinasjon av flere av disse eller noe helt annet. Så at man da spør den som står nærmest om dette er "spesialkaken", i stedet for å f.eks. spørre "er dette den eggefrie kaken" når det ikke finnes noen eggefri kaker, men derimot en som er gluten- og melkefri, det synes jeg ikke er noe merkelig i det hele tatt.
I et middagsselskap synes jeg man bør bestrebe seg på at alle kan spise alt som står på bordet - eller i det minste at alle kan spise nok ting til at det blir en fullstendig middag. Og da ville det være rart å peke på enkeltretter og kalle dem "spesialmat" og gjøre et stort nummer ut av at den ene gjesten skal spise noe annet enn de andre, det er jeg enig i. Men på et koldtbord kan det være mer aktuelt å merke den maten som oppfyller spesialkrav, og da blir jo denne maten "spesialmat".
Når det gjelder at folk som ikke har intoleranse ikke forsyner seg av "spesialmaten", så er jeg helt på linje med de som sier at de ville unngå det av høflighetshensyn. Det ville være veldig synd om den ene kaken som festens cøliakiere kunne spise forsvant før de rakk å forsyne seg - og hvordan skal jeg kunne vite hvor mange av gjestene den ene kaken er beregnet på? Og joda, noen lar sikkert være å smake fordi de mistenker at den ikke er like god som en "vanlig" kake. Men det synes jeg, helt ærlig, er en såpass bagatellmessig sak at man ikke bør bli fornærmet over det. :humre:
Jeg er litt på linje med Tjorven, merker jeg. Det er veldig vanskelig å vite akkurat hvordan man skal ordlegge seg slik at akkurat denne bestemte matallergikeren (eller gravide, for den del) ikke skal bli fornærmet, og det er bedre for alle parter om man prøver å tolke hverandre velvillig og se at ting stort sett er godt (eller kanskje bare helt nøytralt) ment.
Nei, eg syns ikkje mat for allergikerar er "spesialmat", neimen om eg syns! :D
Altså.. Tjorven seier at: "Allergikere kan ikke spise den maten jeg vanligvis spiser, altså er den spesiell for meg", men det er jo litt unyansert (ikkje for å fornmære deg Tjorven, altså). Joda, vanlige brødskiver går jo ikkje for ein cøliaker, men det aller meste av middagsmat er jo uproblematisk. Er ei skål graut "spesialmat" liksom? Dei middagane vi har kvar dag er glutenfrie, men det verkeleg ingenting spesielt med dei. Det er heilt ordinær vanlig mat, heilt lik den maten de andre et. I går hadde vi fiskekaker med stekt løk, gulrøtter og potet. Ja, det er glutenfri mat - men ikkje særlig spesiell.
Jeg mener ikke at all mat som allergikere kan spise er spesialmat, Syrin. Jeg snakker om mat på f.eks. et koldtbord, der noen av rettene oppfyller "spesialkrav" som de andre ikke gjør, og så sier jeg at det er helt rimelig og ikke noe å bli fornærmet over at andre gjester spør "er dette spesialbrødet eller det vanlige brødet?". Man kan jo ikke gå ut fra at alle som tilfeldigvis er i samme selskap som en person med cøliaki eller eggeallergi husker akkurat hvilken intoleranse det er snakk om, slik at de kan stille spørsmålet presist. Ikke kan man regne med at alle er interessert heller - ganske mange vil bare tenke at det ene brødet er det noe spesielt med slik at NN kan spise det, mens det andre brødet er helt vanlig, og hvilket er hvilket, liksom.
Jeg har aldri sagt at all mat allergikere kan spise er spesialmat. Jeg er ikke av de som står og roper "spesialmat" heller når det serveres, men jeg informerer allergikere om hva de kan og ikke kan spise av det som serveres.
Jeg bare synes dere har litt lange tær når det gjelder dette.
Jeg vet ikke helt om jeg forsto deg, kamp, men er du litt fornærmet over at andre ikke vil spise kakene du baker, fordi de er redd for at de skal smake "spesielt" og annerledes? For hvis noen ikke vil smake på browniesene mine fordi de er glutenfrie, så ville jeg også blitt litt oppgitt. Men det er jo deres tap, og desto mer til meg. :D Jeg blir dog litt overrasket når vertskapet styrer med å lage dobbelt opp av noe (f.eks. saus, kålrabistappe, kjøttboller) for at jeg skal få en glutenfri porsjon samtidig som de på død og liv skal ha en hvete-inneholdende porsjon, når det glutenfrie alternativet antakelig er minst like godt, eller bare marginalt annerledes. :hehehe: (Men det er jo fryktelig snilt av dem å lage masse ekstra mat, såklart!)
Joda, Skilpadda, er vel berre meg som prøver å strekke meg mot tittelen du har ;) Eg forstår jo godt kva du meiner.
Dette er faktisk vanskelig å forklare, i alle fall for meg. Når eg ser at folk forsyner seg av det som er glutenfritt, tydeligvis utan å vere klar over at det er "spesialmat", blir eg litt happy. På samme vis som eg blir glad når små venner av snuppa et glutenfri pizza og seier at den er "kjempegod". Eg ser at jentungen blir glad. Ho likar maten sin, og eg er opptatt av at ho ikkje skal tru at maten ho et er 2. rangs. Eg vil ikkje at ho skal føle at ho er frarøva nok som alle andre har. Det at andre, som faktisk ikkje MÅ ete glutenfritt, ønsker å dele matopplevelsen med henne, understrekar at ho ikkje har mindre nytelse av mat enn det andre har, sjølv om ho har allergiar. For å seie det veldig krøkkete.
Vår mat er betre nå etter at vi fekk cøliaki i hus. Ja, vi brukar meir pengar og tid på mat, men vi har betre kosthold og høgare matopplevelsar, men likevel høyrer eg at mange syns så synd på stakkars jenta som sikkert ikkje kan ete noko som helst (jfr denne dama som ikkje greier å lage noko anna enn risengrynsgraut til henne). Eg veit at det skuldast at folk ikkje veit kva det går i - og det kan eg jo forstå. Som sagt før; eg var sånn sjøl.
Jeg synes det er veldig stor forskjell på å nekte å smake på browniesene som du serverer meg hjemme i din stue, eller som vår felles venninne serverer oss når vi er der, og å unnlate å spise av den glutenfrie kaken som står på kakebordet i et større selskap.
Det første er sært og uhøflig; det andre er godt ment, i mine øyne.
Det skjønner jeg faktisk veldig godt. Og som sagt synes jeg man bør bestrebe seg på at folk kan spise det samme når de spiser sammen. Men akkurat på koldtbord og kakebord med mye forskjellig mat er ikke alltid det praktisk eller aktuelt, og det var slike sammenhenger jeg så for meg når HI klagde over folk som spurte "er dette spesialkaken?". For hvis det bare er én kake, så er det naturligvis ikke noen grunn til å kalle den "spesiell" - og det er det heller ikke dersom alle kakene er "allergivennlige".
Det er jeg også helt enig med deg i. Når jeg har med meg ting til sommerfesten i barnehagen, som jeg merker med en stor lapp med "gluten- og melkefritt", så regner jeg jo med at folk ønsker å spare litt til allergikerne. Og når ejg er på besøk og får pekt ut de glutenfrie rundstykkene, må jeg noen ganger skynde meg før de blir tatt av de andre gjestene. :knegg: (For ikke å snakke om all den gode glutenfrie maten jeg nekter barna mine å spise, fordi det er for dyrt å fôre dem med det når de heller kan spise de glutenholdige alternativene...)
Vi har spist veldig gode og glutenfrie vafler hjemme hos Kanina. Når vi lager vafler hos oss, så bruker vi dog hvetemel i. Hvis Kanina kommer på besøk til oss, er det ikke så mye hokus pokus for meg å lage glutenfrievafler (kan de forresten stekes i samme vaffeljern som de "vanlige" vaflene?). Siden de avviker fra de vanlige vaflene våre, så kan jeg kanskje finne på å omtale dem som spesielle. Ikke mindre gode, slett ikke, men de er jo anderledes. Det er på ingen måte vondt ment, og da synes jeg det er litt rart at det skal tas vondt opp.
Jeg syns HI aser seg opp for bagateller, rett og slett. Når jeg får allergikere på besøk, så serverer jeg selvsagt mat denne kan spise. Jeg lager ikke en saus med mel, og en uten, eller en pai med egg og en uten. Men når det er koldtbord eller et stort kakebord, er det ikke sikkert at alle kakene kan spises av alle, og jeg vil selvsagt si i fra til de det gjelder. Jeg ville nok ikke brukt ordet "spesialkaken", men jeg ser ikke at det skal være en dødssynd å gjøre det.
Oi! Så rart, eg opplever det som heilt motsatt! Det er som regel eit berg av "spesialkake" igjen, fordi det som regel berre er snuppeluppe som treng glutenfritt. Ho et jo gjerne eit stykke, eller ein bolle, og alt det andre blir liggande igjen på fatet, fordi alle tenker at det må jo sparast til allergikeren. Eg forstår at det er høflig meint altså.
Er det så rart da? Hvis du for eksempel forteller meg at man lett kan lage veldig gode egge- og melkefrie vafler, blir jeg i utgangspunktet overrasket, for det klarer jeg ikke å se for meg sånn helt av meg selv. Jeg betviler det ikke, hvis du sier det, men før noen forteller meg at det er lett som en plett, ville vafler være noe som jeg ikke satte på listen over "ting jeg serverer til min venn med melke- og eggeallergi".
Men hvordan skal jeg kunne vite at det bare er snuppa di som trenger glutenfri kake? For alt jeg vet kan det jo kry av unger og foreldre med cøliaki på barnehagens fester.
Neida, det er heilt riktig Teofelia - situasjonen, selskapet og setting vil sjølvsagt bestemme om det er naturlig å ete av den allergivennlige maten eller ei. Har ein oversikten så er det jo greit, har ein det ikkje så forstår eg at det blir eit problem.
Dette er ikkje noko som provoserer meg forferdelig altså. Eg berre registrerer det (og eg har bakt ein del kaker). For å unngå å dra heim med masse kake, velger eg altså å ikkje merke kaka, slik at folk forsyner seg. Eg har ingen problem med å få eit stykke til jentungen. Det er løysinga i MITT tilfelle, men eg forstår godt at i store selskap så kastar ein seg ikkje over det som er allergivennlig. Men det er godt mulig at eg hadde forsynt meg av melkefri kake altså.... :D
Også må jeg innrømme at en del glutenfri mat faktisk kan smake litt spesielt for en utrent gane. Bokhvete, f.eks. Jeg skal aldri mer ha bokhvete i kaker, det er sikkert. (Litt går an, men ikke i de mengdene som er i Jyttemel, f.eks.) :hehehe:
Jeg tror ikke folk som ikke er spesielt opptatt av matlaging/baking tenker spesielt logisk over hvilke ingredienser som gjør hva, jeg. Jeg tror bare de blir overrasket over at det smaker "vanlig kake" når det ikke er laget av det man trodde inngikk i "vanlig kake". Relativt uavhengig av hvilke ingredienser som er utelatt eller lagt til.
Tjorven: angående vaflene: det skal gå greit, bare man har rengjort vaffeljernet så godt man kan, og ikke gir de første 2 platene til cøliakeren. :nikker:
Det er eg heilt enig i. Gjærbakst er ei utfordring syns eg, det syns eg ikkje blir det samme som med kveitedeig. Det er godt nylaga og varmt, men taper seg fort. Middagsmat derimot, der er det absolutt ingen forskjell i smak, f.eks om ein sprenger til rømmegraut med glutenfritt mjøl eller kveitemjøl. Ingen forskjell. Det hadde eg glatt servert til alle, i staden for å lage to gryter.
Og det samme gjeld vafler - ferske vafler på glutenfritt mjøl (brukar berre mi vanlige vaffel-oppskrift), er like gode. Og Tjorven - du kan bruke same jernet, men tørk godt over det først, og første glutenfrie kaka i jernet skal ein ikkje-allergiker ete :) Med mindre du har å gjere med ei cøliaker som er svært følsom da.
Jeg forstår HI sånn at når det gjelder barn, så er det jo klart at alle barn ønsker å være så "normal" som mulig og at det ikke blir noe føss ut av at de har allergi eller cøliaki eller alt annet av tilstander som det kreves litt hensyn.
Og det synes jeg også, at det er klart at man prøver å tilordne litt uten å rope "Spessialmat for sjuklingen er HER!" (For å sette det på spissen. :knegg:)
Nå har jeg mange allergikere i familien, det er eggeallergi og melkeallergi og cøliaki og vi har store kakebord likevel. Ingen bytter kakespader og ellers så tar vi en kjapp runde med å si hva kakene inneholder og så legger de som ikke er som Grisen Sjøl (meg) merke til hva de skal holde seg unna.
Når det gjelder gjester med matintoleranser og allergier så er det som oftest lite problem å lage middagsmat om man lager fra bunnen av. Da kan man, som Teo sier, bruke rent kjøtt/fisk og grønnsaker og tenke seg litt om hva slags stivelsetilbehør ris/couscous/pasta/poteter man bruker.
Desserter er litt mer trøblete, men det går også, i hvert fall om man spør den som er allergisk på forhånd hva som går bra. Erfaringen min er i hvert fall at det er ikke noe sånn at allergikere forlanger at alt på bordet skal være sånn at de kan spise det, men de fleste av dem blir oppriktig glad og takknemlig for at de kan spise mer enn bare en rett eller bare en kake som er Spesssialkaka.
Og ingen her på FP kan si at det er vanskelig med oppskrifter, det er mange som er vant til å lage variert mat og bakverk for allergikere og som kan hjelpe til med det. :knegg:
Det er veldig greit med Dragen synes jeg. Hun har nemlig med seg kake når hun kommer på besøk. Og siden jeg ikke baker når jeg får besøk er det igrunnen bare Dragen som får kake her i huset. Det blir ikke verre av at restene får bli heller. :nam:
Ellers ville jeg merket kaker jeg altså. Både "inneholder nøtter" og "glutenfri" er naturlig å si fra om. Sånn at folk ikke setter feil kakespade oppi og ødelegger for allergikeren. Og allergikost er jo spesialmat i noen tilfeller. Kokt ris er ikke spesialmat fordi den er tilberedt som vanlig. Men glutenfri kake er spesialmat fordi den er laget annerledes enn normalt og ikke skal slomses full av kakesmuler med mel.
Når det er sagt så er jo ikke spesialmaten dårligere enn annen mat - den er bare annerledes laget med andre ting oppi, men like bra. Muffinsene til Dragen feks - de går ned på høykant av hele familien vår.
Også blir forresten folk litt stressa når det kommer allergikere på besøk - fordi man vil så gjerne lage sånn at gjestene får nydelig mat som er supertrygg for dem.
Da blir man veldig fokusert altså. Og ender gjerne med å ikke greie å tenke ut en eneste ting man kan gi gjester til middag annet enn pannekaker.
Takker. Er det gjort undersøkelser på hvor dette er utberedt og om man kan vokse det av seg ved gradvis tilnærming til det man ikke tåler? Minstemann her ble rød og tørr rundt truten ved inntak av tomatsaus og og tomater, men det har aldri slått meg at det kan være at han ikke tåler det. Det er forøvrig det beste han vet. Det har imidlertid blitt mye bedre det siste året.
Cøliaki vokser man normalt sett ikke av seg. Enkelte allergier og overfølsomheter kan man vokse av seg, eller bli mindre plaget av med årene. Særlig melke- og egge-allergi, tror jeg (rett meg hvis jeg tar feil).
Problemet med Fajitas-krydderet er at det er fryktelig sterkt. Ungene våre klarer tacokrydderet helt fint, men ikke fajitas (ikke de små glutenallergiske vennene heller).
Eg har brukt tacopulver eg også, men mulig eg har blingsa på det? Uansett lagar eg mitt eige krydder nå, fordi det er betre (og så sterkt som vi sjølv vil ha det), men det var ikkje fordi det skulle vere glutenfritt.
Nei, selvsagt. Med kjøttdeig, mais, agurk og tomat har man fylt inn bra i pulverveldet.
Tipper at en god tradisjonell tacorett tilberedt av en på rett vis trenger et halvt døgn, hjemmeværende husmor og er utålelig for vestens matallergikere. Så det svenske "Et land i brun saus" i går, en meksikaner ble konfrontert med næringsmiddelindustriens "Taco", og vedkommende kalte det tex-mex, slik man får på supermarkeder i LA. Dette er hva dagligvarebransjen introduserte her i landet på 90-tallet. Vis meg en eneste meksikaner her i landet med ekte vare. Til og med de få som serverte ferdigvare på 90-tallet i Oslo er vekk. Meksikansk i Europa er innført av næringsmiddelbransjen for å øke inntjeningen. Du kjøper agurk og rømme, de stiller med pulver.
Jeg tror de fleste som har allergikere i hus er mer enn gjennomsnitlig opptatt av- og flinke med matlaging. Det er helt vanlig å ikke ane hva forskjellige ting inneholder, det er helt vanlig å ha kun noen få retter på selskapsmatmenyen som delvis inneholder halvfabrikata, det er helt vanlig å være avhengig av krydderpakker, buljongterninger og til og med sauspakker fra butikken for å få til et måltid som smaker godt. Og selv om det er fullt mulig (og ikke engang vanskelig) å lage god mat som er fri fra ymse ingredienser er det jo helt vanlig at foreldre vil ha en time hos ernæringsfysiolog for å lære seg hva som inneholder det barnet ikke kan spise. Og det er vanlig at de blir flakkende i blikket og litt småfrustrerte initialt, for hva kan de servere nå? Det samme gjelder foreldre til endel diabetikere, selv om utgangspunktet for dem er vanlig mat. Og det krever jo litt trening? Glutenfritt mel oppfører seg jo ikke helt som man er vant til. Og så blir man stressa.
Jeg tror de som er vant til slike problemstillinger (og forsåvidt også mange typiske FP'ere som vanker her hvor det er pk å kunne lage mat fra grunnen) ikke må glemme at det er ganske mange der ute som ikke har slik kunnskap. Da blir man usikker, og i sine forsøk på å være høflig og gjøre alt godt, kan man ende med å tråkke på noen tær man ikke visste stakk litt langt frem. Jeg synes allergiforeldre bør ha forståelse for at dette er ikke enkelt når man ikke kan det. Og så er det fint for oss andre å få vite hvordan ting oppleves. Så kan vi prøve å få de til så godt vi kan.
Forresten, sist det var kakesalg utenfor barnehagen måtte de sette bort allergikaken for å sikre at barnet med allergi også fikk. Den så nemlig utrolig god ut. Så det er ikke alltid slik at folk ikke plukker allergivennlige utgaver. Og når de ikke gjør det, har det ofte med høflighet å gjøre, i hvertfall i store forsamlinger.
Å, er den? Alle mine tre spiser den! Jeg har aldri smakt den. En meksikaner hadde sikkert skutt meg for å kalle det jeg spiser taco, men det får så være. Grønnsaker i pitabrød toppet med rømme og ost er sjitgodt. :hjerter:
Joda, Katta, men eg syns ikkje at det er så veldig mange allergikerar som har så lange tær egentlig :) Allergikerar er jevnt over svært fleksible og villige til å tilpasse seg andre sine matvanar, for dei som tåler alt er jo i fleirtal. Vi snakkar mykje om dette med jentungen - at ho skal lære seg å tåle at det av og til ikkje vil vere mat ho kan ete - for dette blir viktig å tåle utan å mukke, utan å bli sur, utan å lage eit stort poeng av det. Det meiner eg verkeleg. Og eg forstår også at mange er avhengig av halvfabrikata - det brukte eg jo masse av sjølv før. Sånn sett har eg prøvd begge "verdener", men det har ikkje dei som aldri har hatt ein allergiker i familien. Dei har litt mindre kompetanse på mat rett og slett. Eg forstår jo det da, men meiner likevel at det må vere lov å utfordre dei på matlaging - det har ein jo ikkje vondt av! :) Ein må jo kunne diskutere dette utan at ein blir sett på som veldig... tja.. sutrete kanskje?
Jo, på et forum som dette må man kunne diskutere dette, og jeg oppfatter ikke deg som sutrete på noen som helst måte. HI derimot oppfatter jeg som litt hårsår. Og jeg har mye samme holdningen som deg. Det hadde vært veldig fint om alle hadde kunnskaper nok til å lage bra mat til alle. Og det er bra å øke kunnskapene i befolkningen. Men at man må ta folk i beste mening selv om de bommer litt.
Jeg har stor forståelse for at ikke alle synes det er lett å lage mat som er tilpasset ulike allergier og intoleranser, bare så det er sagt. Men det er slitsomt når det blir gjort stort vesen ut av det i stilen "Og så må vi jo ha noe sånn rar mat til dere", "dere særingene" etc. En føler seg som en særing, og som om en gjør livet veldig vanskelig for folk. Jeg er heldig og har familie og venner som ikke tenker sånn, og som får det til helt fint så lenge de får en liten repetisjon på hva som er greit og ikke. I jobbsammenheng er det derimot betydelig mer slitsomt, og det er der jeg (og andre som har spesielle mathensyn) stort sett får særingkommentarene. Det er ikke hyggelig, rett og slett, og da blir en sliten og får kanskje litt lange tær. Som med mange ting som preger hverdagen til folk og som de kan bli slitne og touchy av. Det er vel ikke så rart?
Hjemmelaget tacokrydder er forøvrig supergodt, og til og med min mann som var relativt "tung bruker" av ferdig tacokrydder foretrekker nå egenkrydring av tacokjøttet. :knegg:
Tomatsaus og tomater er vel ganske syrlige, er det ikke slik? Slik at det rett og slett er syren som gjorde gutten din sår rundt munnen, ikke tomatene i og for seg.
Spesial mat ja. Eg blir litt oppgitt til tider. Som mamma til tre unger med ulike intoleranser havner me borti ein del.
I besøk når eg hadde med sjokoladekake blei det annonsert høgt til alle som var der, at dette var allergikaka ( med andre ord, ikkje rør den for den kan ikkje vera god ) Dei andre ungane hadde så lyst til å smake mi saftige sjokoladekake i staden for den tørre som var berekna på dei. Men foreldra lot dei ikkje få lov.
I sommer var me i eit større besøk der ungane var spesielt inviterte. Dei skulle ordne maten, men det hadde dei vist gløymt. Det var ikkje noko gøy.
( familie er artig til tider )
Så me har lært at me alltid må ha med matpakke til ungane. Uansett besøk.
Ungane tar det stort sett greit, men det er ikkje gøy å bli pekt ut som den som ikkje kan eta maten som dei andre har.
Om det er rart? Jeg skal være forsiktig, for jeg har ikke vært i de skoene selv. Men jeg synes kanskje det er litt rart. Altså, hvis folk faktisk sier det sånn at her er sjuklingematen eller "her har vi litt mat uten smak for de som ikke tåler vanlig kost" skjønner jeg det jo, men det er vel ikke det folk gjør? Det kommer litt an på hvordan man velger å se på det også. Det folk ofte mener å si er "Her har jeg gjort så godt jeg kan, jeg er trygg på at du kan spise, dette, dette og dette". Løsningen kunne selvfølgelig ofte vært bedre, men man kan vel velge å tolke folk litt i beste mening også? Det er jo litt trist egentlig når "her har jeg laget mat spesielt for deg" blir tolket som "her er særingmaten".
Det er ikke snakk om tolkning, det er snakk om at de sier "særingmat", "rar mat" etc. De som faktisk har gjort en innsats for å prøve å få det til og som sier fra om hva som er trygt og ikke, setter jeg kjempestor pris på og takker dem alltid veldig. Det er bare deilig når det ikke blir gjort et stort nummer ut av det, at det gjøres litt diskret.
Sier de sånne ord, mener jeg det er helt hårreisende, stigmatiserende og helt på sin plass å bli både lei seg og sint over. Men seriøst, sier folk sånn? Det blir jo nærmest som å bruke ord som krøplingtoalettet istedenfor handicaptoalet.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
