Tjorven sa for 14år siden:

Vi har en liten kar som er mye på besøk hos oss. Han stortrives og spør alltid om å få være med hjem til oss. Vi liker å ha ham hos oss også. Han setter pris på snuppas nærvær og er veldig god lekekompis med knerten.

I det siste har han blitt skikkelig husvarm. Tidligere har han vært ekstremt høflig og litt reservert. Han er fremdeles høflig, men slett ikke reservert lenger. Han har nå begynt å foreta seg ting som virkelig ikke er lov hjemme hos oss; herpe lego som snuppa har bygd, hoppe i sofaen, mase om godterier osv. Siden han ikke lenger oppfører seg som "gjest" så har jeg begynt å oppføre meg som "mor". Han får kjeft på lik linje med mine unger (og jeg er nok noe mer høylydt enn mange) og jeg har begynt å korrigere oppførsel.

Det føles veldig rart. Hvordan forholder dere dere til unger som blir såpass husvarme hjemme hos dere?

tiddelibom sa for 14år siden:

Barn som er på besøk, må selvsagt følge våre regler.

Teofelia sa for 14år siden:

Vi har en liten husgjest som til en hver tid vet akkurat hvordan ting skal være hjemme hos oss. Det synes jeg er helt selvsagt. Nå er husgjesten vår ganske stille og beskjeden av seg, så kjefting er sjelden nødvendig, men hun blir glatt satt til å rydde sammen med Blobben når de har bombet barnerommet, for eksempel.

Puslingen sa for 14år siden:

Eg skiller lite på mine og andre sine ungar når dei befinner seg i mitt hus. Men nå høyrer det til sjeldenheten at eg må gi beskjed, for som regel oppfører alle seg fint. Hopping i sofa, mas om godteri osv. hadde nok ført til ein liten prat om kva som er ok og ikkje hos oss.

Skilpadda sa for 14år siden:

Jeg korrigerer selvsagt besøkende barn som gjør ting jeg ikke vil gi dem lov til - dersom de skulle ødelegge ting eller hoppe i sofaen, for eksempel. Det skal mye til før jeg irettesetter dem like strengt som jeg gjør min egen, både fordi de er gjester, fordi det ikke er min jobb å oppdra dem, og fordi jeg ikke i samme grad forventer at de skal kjenne til våre regler. Hvis det var snakk om barn som var veldig husvarme/"hjemme" hos oss, ville jeg også bevege meg mer i retning av å oppføre meg som mor overfor dem. (Men det ville fremdeles være en forskjell i det at jeg ikke ville prøve å oppdra dem, med langsiktig perspektiv, jeg ville bare prøve å få dem til å oppføre seg ordentlig hjemme hos oss. Det er en forskjell i fokus der.)

Tjorven sa for 14år siden:

Ja, for det er greit å ta den praten når han tar seg den friheten, ikke sant?

Jeg vet ikke hvilke regler han forholder seg til hjemme, men det er ikke egentlig så relevant siden han befinner seg hos oss.

løve70 sa for 14år siden:

Selvsagt må det være greit!

Slettet bruker sa for 14år siden:

Ditt hus dine regler. Klart det. Det skulle blitt en fin diskusjon du skulle hatt med ultralogiske snuppa om gjesten skulle hatt større frihet enn de som bor der tenker jeg. :knegg:

Maya80 sa for 14år siden:

Barn som er på besøk har lik regler som mine egne barn og jeg sier i fra om det til andre barn også. Ødlegge og hoppe i sofaer etc er ikke lov av mine barn hvorfor skal andre barn få lov, og sånne ting er helt greit og si i fra om.

Maverick sa for 14år siden:

Jeg oppdrar besøkende barn og ligaen på lekeplassen rett nedenfor verandaen min støtt og stadig. Lekeplassligaen gjør seg gjerne fortjent til et litt høyere stemmevolum enn de innomhus. :knegg:

Kula sa for 14år siden:

Selvsagt er det greit å korrigere barn som er på besøk. Voksne også, om det er skulle være behov for det. :knegg:

I vårt hus, gjelder våre regler. Om ungene ikke vet det når de kommer, vet de det når de går. Jeg har inntrykk av at de fleste unger som har svingt innom oss i årenes løp har synes det har vært helt greit. Da vet de hva de har å forholde seg til.

Esme sa for 14år siden:

Helt greit. Det er bare bra for barn å oppdage at det er forskjellige regler på forskjellige steder, det øker den sosiale kompetansen deres. Og han kjenner dere og vet at du liker ham, og han ser jo at du sier ifra til dine egne barn også. Barn liker å vite hvor grensene går, så for ham så er det jo mye bedre at du sier hvor de er, sånn at han vet hva han kan gjøre og ikke gjøre og dermed være trygg på at han får komme tilbake senere.

Che sa for 14år siden:

"her i huset hopper man ikke i sofaen" "her i huset får man ikke godteri på hverdager" eller noe i stilen der. Jeg synes det har vært mer rart om du ikke har gjort det.

Nin sa for 14år siden:

Jeg irettesetter andres unger så lenge de er i mitt hjem, her får de følge mine regler, og mine regler er helt greie regler som finnes i de fleste hjem.
Alikevel har jeg skikkelig problemer med et par unger, de hører ikke, de er frekke og svarer tilbake og min egen unge ser og lærer dårlig oppførsel og prøver seg på det samme. Dette resulterer selvfølgelig i at jeg sjelden orker å ha disse ungene her og det er skikkelig, skikkelig trist da det er ungene til ei god venninne. Jeg er helt rådløs og gir snart opp, og er veldig lei meg for det.

Mamarazzi sa for 14år siden:

Vårt hus = våre regler. Det skulle da bare mangle. :nemlig:

him sa for 14år siden:

Jeg oppdrar kun nevøen min (i tillegg til barna mine, selvfølgelig! :humre: ). Andre barn kan jeg irettesette, innformere og korrigere. For meg ligger det i oppdragerrollen at man forklarer den bakenforliggende tanken, jeg kan kanskje gjøre det i enkelttilfeller hvor det er enkelt. "Det er ikke lov å hoppe i sofaen fordi den kan bli ødelagt", men ikke mer komplekse ting.

Både fordi det tar tid, og fordi at man ikke kan oppdra noen uten å drive med verdioverføring. Jeg kan for eksempel ikke la være å bruke mine tanker om utviklingslæren hvis jeg skal oppdra barn i forhold til å være sammen med dyr. (Men jeg kan godt bare innformere dem om at hamstre sover om dagen uten noe videverdigheter). Og det å drive med verdioverføring til andres barn er ... det er privat ... og jeg ville ha mislikt at andre gjorde det med mine barn.

Nin sa for 14år siden:

Ja jeg oppdrar ikke andres barn, har mer enn nok med mine egne. Men irettesetter gjør jeg, i den grad at jeg sier ifra når ting som ikke er lov i vårt hjem ikke blir etterfulgt.

Puslingen sa for 14år siden:

Det er vel kanskje feil å bruka ordet oppdra i denne diskusjonen, ein opplyser og irrettesetter vel heller. Eg oppdrar ikkje naboens ungar, men eg irrettesetter i forhold til våre husregler, og forklarer kva som er ok og ikkje. Oppdra ungane får dei gjera sjølv.

goldnugget sa for 14år siden:

Jeg sier ifra til barna som er på besøk. Gutten som oppmuntret sønnen min til å lyve og snike seg bak ryggen min fikk virkelig så øra flagret:knegg: ellers er det mest at de blir for høylytte. De er stort sett ganske så greie:)

Go\jenta sa for 14år siden:

Jeg oppdrar ikke andres barn, men krever at de oppfører seg slik våre barn må overholde regler i vårt hus.

Vimsen sa for 14år siden:

Helt klart "mor". Mine barn har også noen venninne som går inn hit som de vil. Da blir de jo behandlet som mine egne.

Bille sa for 14år siden:

På samme måte som deg, mer eller mindre. Men vi har ikke så husvarme gjester som dere. De samme reglene gjelder definitivt for gjester som for egne barn.

Tjorven sa for 14år siden:

Jeg har også alltid tenkt mitt hus = mine regler.

Men jeg kjenner at det er litt forskjell i dette tilfellet siden han ikke oppfører seg som om han er på besøk lenger. Derfor går jeg lenger i mine irettesettelser og korreksjoner enn jeg tidligere har gjort hos små gjester. Det er nok bare det som føles nytt og underlig.

Men vi liker den lille karen, altså. Og han liker helt klart oss.

kjerstisin sa for 14år siden:

Her i huset gjelder våre regler og ungene får klar beskjed om de bryter de. Nye barn vil vel få noen flere sjanser en et godt tilvent barn. Om jeg har hatt noen episoder med barnet som er på besök sier jeg fra til foreldrene, dette for at barna skal kunne høre at jeg sier ifra og at selv om mamma og pappa ikke er der, så vet de..... Tror faltisk at med de barna som er som hjemme her så behandles de likt med mine barn

Inagh sa for 14år siden:

Hos oss, gjelder våre regler, enkelt og greit.

Katta sa for 14år siden:

Sånne "bonusbarn" blir korrigert på lik linje med egne barn. I hvertfall nesten. Litt mildere blir de nok behandlet, men ja, de blir korrigert. Det er jo en fordel for dem også det - å kunne bli kurset i å være gjest i trygge omgivelser.

Left sa for 14år siden:

Barn på besøk blir behandlet som mine egne barn. Det kan være jeg forsøker å være bittelitt mer pedagogisk, enn jeg av og til er med mine egne barn. :plystre:
Men jeg er ikke redd for å si ifra, og kan være som Tjorven ganske høylydt.

Stine-mor sa for 14år siden:

Men hva med de som rett og slett ikke tar til seg hva som blir sagt til de? (Gjelder ikke Vesla, Mama. :humre: )
[font=Comic Sans MS][/font]
Eldste har ei venninne som er veldig husvarm. Forsyner seg i skaper, stjeler godteri (siste stunt :himle: ), ber om penger for å gå i butikken for å kjøpe godteri, osv.
Samtidig som hun er veldig ufin verbalt. Baksnakker alt og alle. Alle er så stygge, dumme, har ikke riktige klær, merker, mobil osv.
Liker ikke maten vi serverer (typen: spiser kun loff med nugatti air), klager, stønner og akker seg når vi ikke lager egen mat til henne.
[font=Comic Sans MS][/font]
Nå er hun her naturligvis ikke så mye lenger, og er hun her ønsker jeg at de er ute. Blir smårar av å hele tiden måtte snakke til henne, for hun fester seg ikke ved det likevel.

Jeanett sa for 14år siden:

Hjemme hos oss er det våre regler som gjelder. Snuppa har en god venninne som alltid er på besøk, hun får tilsnakk akkurat på lik linje som mine barn. Hun er ekstremt husvarm og oppfører seg akkurat som om hun er vår, egentlig blir hun vell som vårt ekstra bonus barn :hjerter:

Misteri sa for 14år siden:

I mitt hus er det mine regler som gjelder. Sier ifra klart og tydelig jeg også om ting som ikke er greit eller lov. :nemlig:

Nip sa for 14år siden:

Samme her, MEN jeg har også stor respekt for at de ikke faktisk kan vite hva som er våres regler, selvom mye burde være en selvfølge og kanskje tilogmed de har de samme reglene hjemme men prøver seg for å se hvor grensen ligger.

Mjau sa for 14år siden:

Jeg syns det er helt på sin plass å oppdra andres barn litt jeg. Jeg gjør det på jobb hver eneste dag. :fnise:

Og jeg tipper jeg ikke vil være redd for å korrigere litt den dagen snuppa begynner å dra fullt huset med lekekamerater heller.

Jeg syns generelt sett vi er for redde for å oppdra andres barn litt her og der i hverdagen. Innenfor rimelighetens grenser selvfølgelig. Men jeg syns ikke man skal godta hopping i sofaen av barn på besøk. Og vil de ikke ha maten som serveres så kan de jo alltids gå hjem og spise der?

Susse sa for 14år siden:

Barn på besøk ofte behandles som egne barn,og det vet de etterhvert også. Barn som ikke er så godt kjent hos oss får litt mer slækk i starten. Jeg er streng, det får jeg stadig høre, men jaggu har vi huset fullt allikvel.

Tjorven sa for 14år siden:

Ja, er det ikke rart? Jeg får klar beskjed om at jeg er streng, men allikevel spør samtlige unger om å være med hjem til oss nesten hver eneste dag. Dette selv om de fikk klar beskjed om hvor skapet stod dagen i forveien.

Han lille karen jeg skrev om i HI kom her om dagen og sier: "Du, mammaen til snuppa, jeg liker så godt å være hos dere jeg." Og sånt er jo veldig koselig å høre.

tink sa for 14år siden:

Joda, gjester får beskjed hos oss også, litt tydeligere etterhvert som de bør kjenne reglene mer.

Også tenker jeg at dersom min store gutt oppførte seg slik hos andre, ville jeg satt pris på tilbakemelding. Og det sier også jeg til våre nye naboer, som har en kul 9-åring som leker godt med gutten vår. Vi øver rett og slett litt på det med å kunne gå og ringe på til en nabokompis. Nytt og spennende!