Finnes det bøker som kan hjelpe redde barn å takle redselen? Hovedsaklig monster-redsel, som gir utslag i mareritt og redsel for mørket og å være alene. Jeg lurer både på barnebøker, og bøker som kan hjelpe de voksne å hjelpe barnet. Barnet er seks år.
Dette lurer jeg også på. Min lille pode, som er noe yngre enn Tallulahs, blir bare mer og mer redd for å sove og drømme. Selv om jeg er i rommet er det vanskelig for han.
Jeg kommer ikke på annet enn et par bøker om litt engstelige barn. Gitte er jo ganske engstelig både i Gitte og sydensauene og Gitte og gråulvene. Hun er jo redd for det meste, egentlig. Garmann i Garmanns gate og Garmanns sommer er jo også en engstelig gutt.
Jeg har hørt om ei bok som heter Skummelt, men husker ikke helt hvem som har skrevet den og hvilken aldersgruppe den er beregnet for.
Så godt å se at vi ikke er alene, til tross for at jeg selvfølgelig ikke ønsker redsel på noen. MinaX, våre er jo like gamle, hvordan håndterer dere det?
Kanskje Albert Åberg sitter barnevakt kan passe? Den handler om Albert som skal sitte barnevakt for Nurket som bare vil høre skumle historier om monstre etc.
Engstlige Eddie kan kanskje også være noe, den handler om å være redd for forskjellige ting, men ikke spesielt for ting som gjør det vanskelig å sovne.
Selv om bøkene kanskje kan virke litt barnslige så er det ikke sikkert det gjør noe hvis temaet treffer og det gir dere litt grunnlag for videre prat om mørkredsel etc?
Hvis angsten tar stor plass i livet og reduserer livskvaliteten, så har BUP gode tilbud. Noen steder bruker de Mestringskatten (Coping Cat) som er kognitiv terapi for barn. Vi har hatt god nytte av det i forhold til sosial angst. Har hørt om andre som fikk veldig god hjelp fra BUP ifm stor angst for hunder.
Jeg fikk lyst til å legge inn en link til, det er til en rapport som en 2. klasse har laget til forskningskonkurransen Nysgjerrigper. De har undersøkt hvorfor mange er mørkredde: nysgjerrigper.no/filearchive/hvorfor_er_vi_morkredd.pdf
Kanskje dere kan lese gjennom den sammen? Det er både spennende og morsomt å lese om hva andre barn og voksne tenker om det å være mørkredd. Det er flott å se hvordan den klassen har jobbet grundig med temaet og latt barnas undring og forskning få mye tid og plass.
Akkurat det la jeg merke til også, utrolig hva noen vil la barn få se. Ikke rart noen blir mørkredde hvis de har sett Villmark ihvertfall, jeg må jo lukke øynene halve tiden selv av sånne skumle filmer :eek: Og enig i at det er koselig å lese barnas egne forklaringer på hvorfor de tror man blir mørkredde, de er så kloke :hjerter:
Det er egentlig relativt nytt, eller har i hvert fall blitt verre nå som det er så mørkt så stor del av døgnet. Nå går han ikke i annen etasje (der rommet hans er) uten oss en gang. De siste to nettene har han fått lov å sovne på et teppe på gulvet i et hjørne i stua (bare teppe for å ikke gjøre det så komfortabelt at han vil det uten at han er redd). Men da er regelen fullstendig tysnad når han ligger der. Ellers hender det at mannen ligger ved siden av han til han sovner. Ellers har vi ikke håndtert det så mye (eller godt) ennå dessverre, men vi er enige om at vi må snakke med han om det og prøve å finne ut om noe kan hjelpe.
Har dere gjort noe lurt? Bok var lurt, jeg skal lese gjennom svarene du har fått.
Spennende. Her er det ikke noe stort problem sånn egentlig, bare trist at han våkner og gråter. I tillegg spesielt da han var liten hadde han mye gråteanfall, virket som han hadde ett bein i drømmeverden og ett utenfor, så at jeg prøvde å trøste var bare forvirrende, og så sårt og forvirrende for meg å ikke kunne gjøre noe for en "vettskremt" gråtende gutt. Det er heldigvis veldig sjelden og mye mildere nå enn før da.
Vetle er ikke så redd sånn ellers i hverdagen, han liker ikke å gå ned i første og vi er oppe eller omvendt, så om han skal ned å hente noe etter han har lagt seg tørr han ikke gå opp igjen... Vil ikke gå alene til skolen enda, men sammen med kamerater er det helt greit osv... egentlig en tøff gutt på mange områder, samt mammas lille gutt på andre... Det takler vi fint. Gråtingen er bare trist da
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.