ItsOnlyMe sa for 13år siden:

Kan du "fremmendord" eller har du ord i ditt vokabular som du tror få andre kan eller bruker?

Kom med dem her :værsågod:

m^2 sa for 13år siden:

ambivalent og omforent er ord som brukes endel i jobbsammenheng og som jeg ikke tror er så veldig i allment bruk :humre:

Pappalille sa for 13år siden:

Jeg vet mitt vokabular er omfattende, jeg har alltid lest mye og mye forskjellig. I tillegg er jeg veldig opptatt av språk og korrekt bruk av ord og uttrykk. Jeg blir derfor ofte overrasket når jeg bruker ord jeg må forklare for andre. Her om dagen måtte jeg forklare ordet "prokrastinere" og det er et ord jeg trodde de aller fleste kunne. (Hun jeg måtte forklare det for er slett ikke teit.)

shute sa for 13år siden:

"Få" vil være en overdrivelse, men jeg har et noenlunde rikholdig vokabular, ja.

Prokrastinere, ambivalens, implementere og denslags er ord jeg fint kan finne på å bruke, men som jeg forsøker å legge av meg i jobbsammenheng.

Jeg har også en tendens til å bruke så mye medisinsk terminologi når jeg er hos leger og slike at de lurer på om jeg jobber innen helse (og så lurer de tidvis på om jeg er en avansert hypokonder når det avkreftes).

Mauser sa for 13år siden:

Inkommensurabel så jeg mitt snitt til å bruke i går, i lunsjen på jobben.

Nabojenta sa for 13år siden:

Inn kommer en sur snabel? Eller betyr det kanskje noe annet? :blånn:

Didjeridust sa for 13år siden:

Kva i all vide verda kan driva ein person til å bruka ordet "inkommensurabel" i ein lunsj?!? Eller for å spør noko annsleis: Kva i all vide verda tyder det?

Mrs. Longbottom sa for 13år siden:

et må jeg alltid forklare, samt at jeg flere ganger har opplevd heftige protester på at det er et godkjent ord i det hele tatt. Også fra folk som ikke er teite.

scilla sa for 13år siden:

Det er no` mattegreier - er det ikke? :vetikke:

Kirsebær sa for 13år siden:

Jeg har et svært stort ordforråd, men bruker sjelden ord andre stusser på eller ikke forstår. Jeg kommuniserer som regel for å bli forstått, så jeg forsøker som regel å bruke allmenn kjente ord.

Folk som bruker sjeldne fremmedord i vanlig tale er ofte ikke helt inne i det sosiale spillet, eller skrytepaver som bruker tåpelige hersketeknikker.

Erica sa for 13år siden:

Betyr noe sånt som annerledes, motsatt, divergerende...

Hondacrv sa for 13år siden:

JEg har et rikt ordforråd, og et fagspråk knyttet til fagene mine (religion og norsk), men jeg bruker de i behersket grad, fordi litt av poenget er å kommunisere med elevene på skolen, og da må ordene i all fall forklares når de brukes.

rajraj sa for 13år siden:

Får ikke prikket deg, så jeg er nødt til å ta det i plenum:
Joda, det er 'a det, så! (Hvis det er den riktige fb-situasjonen jeg tenker på, da!) :knegg:

For å svare på HI: Mitt muntlige ordforråd er veldig avhengig av dagsformen. Siden den har vært heller laber et par år nå, er det godt mulig jeg fremstår som mindre velformulert enn det jeg liker å anse som normalt for meg. - Og det er en del fremmedord, og en del ord som er selvforklarende, men som ikke så mange bruker lenger. (Gæmlisuttrykk, lzm.)

Jeg omgir meg stort sett med mennesker som er smartere enn meg, så det er ytterst sjelden jeg må forklare noe som helst, egentlig. :humre:

Skremmern sa for 13år siden:

Jeg bruker hypernevrokustiskediafragmakontravibrasjoner fast, og blir like overrasket hver gang noen må spørre meg hva det er for noe. Veldig spesielt.

Appelsin sa for 13år siden:

Veldig mange.
Det har jo med yrkesvalget mitt å gjøre.

Dronningen sa for 13år siden:

Prokrastinere lærte jeg før jul, og har et ganske rikt ordforråd ellers. Har ikke inntrykk av at det er et veldig vanlig fremmedord å bruke, men at det avhenger mer av interesseområdene til personen som bruker det.

Jeg bruker en del ord som kanskje er "halvfremmede" for noen, men ikke veldig spesielle uttrykk nei. Jeg slår også opp ord mer nå enn før, både i forhold til rettskriving og betydning, og det synes jeg er flott mulighet med Web. At man så kjapt kan få lært litt nytt.

Wix sa for 13år siden:

Nei, men jeg kan noen fremmedord.

:sorry:

Mauser sa for 13år siden:

Jeg satt og bekymret meg over at jeg ikke var helt inne i det sosiale spillet blant kollegene, så da så jeg meg nødt til å ty til tåpelige hersketeknikker gjennom å skryte av alle de sjeldne fremmedordene jeg kan.

Syrin sa for 13år siden:

Eg kan vel ein del, men mindre enn dei som er spesielt opptatt av framandord. Eg er ikkje glad i framandord i det heile tatt. Det er så lett at det skapar distanse mellom deg og mottakaren (som kanskje ikkje forstår). I staden for framandord prøver eg å seie det same med eit meir folkeleg ord (dersom det finst), men der det ikkje finst slike har sjølvsagt framandordet sin nytte og verdi. Eg er spesielt opptatt av dette i jobben min som byråkrat. Svulstige brev frå offentleg etat til privatpersonar er .. ja.. eg blir provosert av det. Eg vil helst kalle ein spade for ein spade. Og eg har god nytte av nynorsk, som har fleire ord enn bokmål (og eg ønsker ikkje gjere dette om til ein nynorskdebatt altså).

Men ja, eg kan enkelte framandord, men prøver å unngå dei etter beste evne.

Faguttrykk reknar eg ikkje som framandord.

Didjeridust sa for 13år siden:

Er det no det er opportunt å seia at ein konsekvent ikkje nyttar framandord, men i staden utiliserar adekvate norske synonym?

Kirsebær sa for 13år siden:

:knegg:

:nemlig: Der ser dere. Jeg har så rett i dømmingen min.

Katta sa for 13år siden:

:knegg:

Jeg kan endel fremmedord, jeg bruker endel fremmedord. Men de fleste jeg omgås har vel omtrent samme grad av fremmedordbruk, så med mindre jeg blander inn fagterminologi blir jeg stort sett forstått. Så jeg har nok ikke et så spesielt vokabular.

Og så bruker jeg noen ord av typen ulaseggjørlig og kidnappelig som utenforstående kan stusse litt på. :knegg:

Dronningen sa for 13år siden:

Jeg hørte ei som brukte ordet "panikkere" en gang, om å få panikk. Er det egentlig gangbart?

Perhonen sa for 13år siden:

Klarer fint å ikke bli forstått bare ved å snakke min egen dialekt jeg, så det er vel like greit å ikke bruke så mange fremmedord. Ikke er jeg god på det heller.
Ble allikevel fasinert av uttrykket signifikante voksne da jeg gikk på høyskole. "Lærte" jo en del fremmedord der som etterhvert har blitt en del av fagspråket. Det sniker seg inn. Men ble påmint av betydningen av å bruke det norske språket der det var mulig og ta bort alle faguttrykkene og fremmedordene av en meget oppegående forfatter/foreleser ved skolen...og det har jeg lagt meg på minnet.

Serafin sa for 13år siden:

Det er vel mest medisinske ord jeg bruker som folk stusser på, tror jeg.

Left sa for 13år siden:

Nei, fremmendord kan jeg ikke, men jeg kan jo noen fremmedord hvis det duger? :cool:

Bluen sa for 13år siden:

Jeg tror det er et langt vanligere ord her inne enn de fleste andre steder (og de fleste staver det visst prokastinere, både på FP og ellers).

Jeg sier mye rart, tror jeg, i alle retninger - fremmedord, utgåtte ord, bondske ord etc. Spesielt mange fremmedord bruker jeg nok ikke. Derimot har jeg fått uforstående reaksjoner ved bruk av ord som surve.

Fluke sa for 13år siden:

Jeg er på linje med Bæret her.
Men joda; på jobb har vi stammespråk som inneholder en del fremmedord som jeg bare bruker der, dermed bruker jeg en del såkalte fremmedord i dagligtalen.

Toffskij sa for 13år siden:

Jeg er en ordskrotnisse, og koser meg med å bruke de snurrigste ord i dagligtalen. [noparse]:peker på signaturen:[/noparse] Dessuten er jeg fagidiot med et temmelig overveldende terminologiapparat, men jeg prøver å begrense meg i offentligheten.

Lenam sa for 13år siden:

Jeg leste fremmedordboka på sengkanten da jeg var barn, så joda jeg kan nok finne på å bruke mye fremmedord. Men jeg prøver som regel å legge meg på lytterens nivå.

Noen "fremmedord" jeg glemmer bort at ikke er common knowledge er når jeg bruker smilyer verbalt. Når jeg sier "råll", "dån" og "grinele" så ser mange mennesker ganske lost ut. :skuffet:

Che sa for 13år siden:

I jobbsammenheng er det viktigere at jeg er god på skitsnakk enn på fremmedord, men ordforrådet mitt er på generell basis bra det altså.

Dronningen sa for 13år siden:

Jeg bruker dem på facebook jeg. Antar at hele verden er innforstått med skriftlige smileys. ;)

Inagh sa for 13år siden:

Jeg er ekstremt glad i ordet "prokrastinere." Jeg prokrastinerer rett som det er.

Ellers bruker jeg å si: "hvorfor bruke fremmedord, når det finnes adekvate, stringente synonymer?" :nemlig:

Bluen sa for 13år siden:

Jeg bruker forresten aldri ordet prokrastinere - det ligger ikke godt i min munn, og jeg ville følt meg veldig jålete hvis jeg sa det (selv om jeg naturligvis utfører handlingen omtrent hele døgnet :knegg: ).

Teflona sa for 13år siden:

Jeg bruker faguttrykk siden jeg underviser i norsk og samfunnsfag, men ellers er jeg mest glad i rare uttrykk og morsomme ord. Elevene må også finne seg i å høre at de prokrastinerer, at vi skal rekapitulere og dessverre har jeg, selv om jeg er norsklærer en hang til å putte inn engelske ord og uttrykk når jeg finner det for godt. Jeg prøver å kun gjøre det i samfunnsfagstimene, da. :knegg:

Left sa for 13år siden:

Jeg prokrastinerer i ett kjør.

Dronningen sa for 13år siden:

Nei ikke jeg heller. Selv etter jeg fant ut hva det betød, så er det liksom litt over grensen på en måte. ;)
Kapitulere derimot, er jeg oppvokst med som et helt vanlig ord.

Skremmern sa for 13år siden:

Jeg pleier å si f.eks. pneumoni og cancer i stedet for lungebetennelse og kreft. Det er enklere for meg og så til de grader innarbeidet at jeg må anstrenge meg for å bruke andre ord. Sånn er det med de fleste av oss, tenker jeg. Vi har forskjellige ord knyttet opp mot forskjellige yrker og interesser.

Katta sa for 13år siden:

Mens jeg stort sett bruker norske ord for medisinske uttrykk der de finnes. Når jeg skal bli mer spesifkk og snakke med fagfolk, endrer jeg det, men de norske ordene ligger best i munnen for min del. Faguttrykk er en grei sak, alle har et stammespråk. Men det som er utrolig slitsomt, er de evinnelige TBF'ene. De kan virkelig være til hinder for god kommunikasjon. Bare som et eksempel mener vi (barneleger) og gynekologene to vidt forskjellige ting når vi snakker om BPD.

m^2 sa for 13år siden:

Er ikke det et helt vanlig ord da?? Er det noen som soer det ikke er det :skeptisk:

Skilpadda sa for 13år siden:

Jeg har et stort ordforråd, men pleier å ordlegge meg sånn at tiltenkte tilhørere skjønner hva jeg mener. Ellers er det jo ikke så mye vits. Og muntlig bruker jeg ikke så mange fremmedord, unntatt i diskusjoner om temaer der ordene er nødvendige for å få frem akkurat det jeg mener, og da også gjør jeg det bare dersom jeg diskuterer med folk som har de samme ordene i sitt ordforråd.

Jeg skal ikke prøve meg på å komme med eksempler på "ord jeg kan som jeg ikke tror andre kan". :knegg: Jeg tror ikke jeg kan så mange ord som ikke ganske mange på FP også kan. (Selv om jeg skulle grave opp de smaleste matematikktermene jeg husker, så ville det jo ikke hjelpe når jeg kjenner til minst en håndfull som har studert minst like mye matematikk som jeg.)

Skilpadda sa for 13år siden:

Noen nevnte vel "rekapitulere" litt tidligere i tråden, og det er kanskje marginalt mindre vanlig enn "kapitulere" - men jeg oppfatter det som et ganske vanlig ord, det også.

Teflona sa for 13år siden:

Ja, men ikke blant 13-15-åringer, det er sånne jeg omgir meg med.

Mirasol sa for 13år siden:

Jeg prokrastinerer ofte, men sier det sjelden. Det kan jo også ha noe med at jeg ikke vil innrømme at jeg gjør det. :knegg:

Ellers bruker jeg ikke mange fremmedord i dagligtale, det enkle er ofte det beste. :har jobbet på rema: Men jeg vet stort sett hva det jeg leser betyr da, også når jeg leser tekster med mange fremmedord. :stolt:

Bomull sa for 13år siden:

Kan i grunnen helthjertet signere dette.

Men i jobbsammenheng bruker jeg bl.a ordet profylaktisk/profylakse veldig ofte - jeg humret litt da jeg hørte Astrid Gunnestad på P4 forleden, der hun forbannet Aftenposten for bruke ord ingen vanlige, dødelige forstod, der profylakse var eksempelet ... :p