Er det lov å starte en setning med "men"? Da jeg lærte rettskriving var det ikke lov, "men" skulle binde to setninger sammen. I dag ser jeg stadig at setninger starer med "men" og lurer på om jeg har gått glipp av noe eller om det fremdeles ikke er lov.
Jeg tror det er en litt relativ regel. Jeg fikk lov til å starte setninger med men da jeg gikk på skolen, det var på et vis greit når man visste hva man gjorde sa de den gangen.
Det er helt normal norsk å starte setninger med «men» (og andre konjunksjoner, som «og» og «eller»). Det finnes heller ingen offisiell norm eller regel som sier at man ikke skal gjøre det. Det er derimot en viss tradisjon for å fraråde det, og mange oppfatter det nok ikke som god stil. Det er noe helt annet enn «ikke lov».
Jeg retter alltid opp setninger som starter med "men" når jeg leser korrektur på jobbting som skal publiseres eller sendes til (det noe tilårskomne) styret. :sparke:
Ville du rettet setninger av typen «Men hva skal man gjøre, da?», Elinblu? (Jeg strøk også de fleste «men» i setningsstart da jeg var korrekturleser, men jeg synes det er en teit absolutt regel.)
Setningene i overskriften var for å vise et eksempel på innholdet i innlegget. Selv unngår jeg å starte en setning med "men", med mindre jeg glemmer å taste "n" to ganger.. Jeg synes språket blir bedre om "men" forbinder to setninger enn som setningen starter med nevnte ord. Det ser bare ikke bra ut. Så det så.
Akkurat den typen setninger har jeg nok ikke hatt, men der ville det antakelig ha fått stå, ja. I det fleste tilfellene er det snakk om noe slikt: "Samene har vært utsatt for urett. Men de fikk noen rettigheter til slutt." Der kan det med fordel skrives sammen til én setning, synes jeg. Det er snakk om avisannonser eller styrepapirer, så jeg vil si det er ganske formelle tekster.
Men i den sammenhengen er jeg jo helt enig. :jupp:
Ellers er jeg enig med Toffskij. Det er ofte litt klønete å starte setninger med "men", men ikke alltid. Jeg har endret ganske mange sånne setninger i språkvask selv, enten ved å slå sammen til én setning eller ved å omformulere. (I enkelte tilfeller passer det til og med med en "Imidlertid" i stedet, men den er jeg forsiktig med.)
Det er i veldig stor grad et stilistisk spørsmål, synes jeg. I litt formell stil passer det sjelden med innledende «men», mens «imidlertid» er veldig unaturlig i ledig, uformell stil.