Divine sa for 14år siden:

Men da sponser dere jo han for deres egen del, og ikke for hans del? Det er for øvrig helt fair, det, altså. Mener nå jeg.

Mei sa for 14år siden:

Jeg unnskyldte meg i sin tid med både at jeg jeg ikke hadde råd, ville spare til studier, ikke hadde tid, ikke hadde behov for lappen (selv om jeg når det kom til sommerjobb så at det var feil innrømte jeg det ikke) og ikke hadde lyst. Det hele dreide seg mer om at jeg var redd for å ta den, og det ble ikke bedre med tiden. Tidlig i yrkeskarrieren min var det til og med en arbeidsgiver som tilbød seg å betale lappen for meg for at jeg skulle jobbe der. Jeg ville være avhengig av å kjøre bil i arbeidet, og jeg hadde lyst å jobbe der. Likevel takket jeg nei. Jeg utsatte og utsatte, og nå når jeg endelig har tatt lappen er det litt bittert at jeg kunne hatt over ti års kjøreerfaring allerede. Jeg er mye mer usikker i trafikken enn de som tok lappen og har kjørt fra de var tidlig i tjueårene. Den friheten det er å kunne komme seg rundt til alle døgnets tider, uavhengig av kollektivtilbud og andres goodwill er også god. Jeg synes det er så viktig at ungene tar lappen tidlig, at jeg håper vi kommer til å være i stand til å sponse hele gildet.

Divine sa for 14år siden:

Han sier at det uansett frister lite å øvelseskjøre nå, siden det fortsatt er så lenge til han kan få lappen. Vel, det var da han sa i fjor, i alle fall. Mulig det har endret seg nå. Han har sagt at han ikke ønsker å begynne å kjøre om vinteren, så jeg skal ta det opp igjen når våren kommer. Uansett så trenger han jo trafikalt grunnkurs før vi kan øvelseskjøre med han, så da spørs det om han gidder igjen.

007 sa for 14år siden:

Mei sa for 14år siden:

Bussene går ikke overalt hele døgnet selv i sentrale strøk. Det er ikke alt man får med seg på buss. Sykdom og endret livssituasjon kan også gjøre det svært upraktisk å ikke ha lappen. Jeg endte opp med å være avhengig av andre i situasjoner hvor jeg burde kunne klart meg selv. Man må ikke eie bil selv om man har lappen, men å vite at man ved behov kan kjøre en bil er en fin ting.

Tallulah sa for 14år siden:

Jeg skjønner det argumentet veldig godt.

Men du tok jo lappen? Det er sikkert jeg som ikke skjønner dette med at man må tenke ut alle mulige fremtidsscenarier når det kommer til akkurat det å ta lappen. Det henger selvsagt sammen med at jeg ikke har hatt stort behov for den, og når jeg begynte å kjenne behovet, så tok jeg den. Jeg brukte et år på det, men jeg kunne fint ha gjort det mye fortere, om jeg hadde intensivert kjøringen.

Malama sa for 14år siden:

Det er ikke noe veldig viktig at en 18 år gammel gutt har lappen. Det er det ikke.

Men min mann er 31 nå. Han driver med kjøreopplæring nå. Gift, huslån, et barn og et barn til på vei. Jeg skulle gjerne sett at han hadde tatt den for noen år siden... (Han begynte faktisk på teoretisk grunnkurs, den der obligatoriske greia, med en plan om å ta lappen da jeg ble gravid første gang. Men det er ikke så lett å få prioritert kjøreopplæring i et travelt liv, så kjøretimene begynte han ikke med før nå rett før jul)

Jeg kommer absolutt til å forsøke å motivere min sønn, og den datteren jeg har i magen, til å ta lappen når de er rundt 18 år. Selv om vi evt bor et sted hvor bussforbindelsene er greie. Det er bare det at før eller siden er det virkelig greit å ha den, og det er praktisk sett lettere når man er yngre. Det blir ikke billigere av å vente heller. Prisutviklingen på dette fra min mann var 18 til nå er nok vesentlig over konsumprisindeksen. Ja, han tjener mer nå, men han har sannelig en god del mer forpliktelser også. Og ikke minst tidsmessig er det et styr, han har egentlig ikke tid til ikke være på jobb minst 100%, så det ender med enda mer hjemmekontor på kveldstid da, siden han har kjøretimene sine klokken 8 om morgenen, på hverdager...

Krise at en 17-åring ikke vil er det jo ikke, men jeg kommer til å pushe litt... om ikke annet så vet jeg hvordan det er å være gift med en voksen mann som ikke kan kjøre bil. Det unner jeg ikke min svigerdatter. Eller min svigersønn. Så jeg vil oppfordre mine barn til å lære seg det, så er det gjort.

Mei sa for 14år siden:

Jeg tok lappen ja - men for sent i mine øyne. Både i forhold til hvor mye de rundt meg måtte ta hensyn og legge sine planer opp rundt meg - og i forhold til egen kjøreerfaring. Jeg vet strengt tatt ikke om jeg ville tatt lappen i voksen alder heller, om ikke det kom uventet press og bemidling utenfra. Jeg hadde absolutt ikke lyst.

-ea- sa for 14år siden:

Jeg er enig i dette. Attenåringen må ville selv, men jeg ville gjort oppmerksom på at det kan være lurt å ha lappen med tanke på jobbmuligheter og slikt, i tilfelle han ikke har tenkt så langt.

Det er forskjellen på deg og 007. Og kanskje forskjellen på by og bygd. På bygda er det et gode for hele familien at attenåringen har førerkort.

Divine sa for 14år siden:

Ja, jeg skjønner 007, altså. Hvis man sponser oppkjøring for å gjøre sin egen hverdag enklere, så synes jeg det er fair at man krever at oppkjøringen skjer fortest mulig.

Jeg får neppe noen byrder ved at sønnen min ikke kjører opp, så hvis jeg sponser han med penger, så er det for å hjelpe han, ikke meg selv. Og derfor er det ett fett om jeg sponser når han er 17 eller når han er 22.

Skilpadda sa for 14år siden:

Men selv om man selv synes attenåringer "bør" ta lappen, fordi det er lurere å gjøre det da enn å gjøre det senere, av en eller annen grunn, så følger det da ikke av det at man nødvendigvis skal insistere på at ungene skal gjøre det? Man kan selvsagt si hva man synes er lurt, men jeg synes jo det er såpass mange gode argumenter for å ikke kjøre bil at dersom man som foreldre/familie ikke har behov, her og nå, for at attenåringen har lappen (noe jeg skjønner at f.eks. familien til 007 har), så ville jeg synes det var rart å legge noe slags press på den aktuelle attenåringen. Hvis han finner ut i en alder av 22, eller 38, at livet hans ville bli bedre eller enklere med førerkort, så kan han jo gjøre det da, da.

Input sa for 14år siden:

Jeg fant ut i en alder av 24 at livet mitt ville bli enklere med førerkort, men da hadde jeg ikke muligheten til å ta det. Jeg tror ikke jeg er helt alene i den situasjonen.

Malama sa for 14år siden:

skilpadda: Joda, men jeg (og min mann) kan vel likevel få lov til å fortelle mine barn om hvordan det var for oss at han altså ikke tar lappen før han er 31 år gammel, og hvordan dette påvirker oss som familie, og påpeke at selv om han innså allerede for minst 5 år siden at han burde tatt den, så er det ikke så lett å prioritere alltid, og at det absolutt derfor er verd å tenke seg om en gang til, og tenke over om det kanskje er like greit å bare gjøre det og være ferdig med det? Jeg ser at det var praktisk sett mye enklere for eg å få til som 18-åring, selv om jeg betalte selv. (Dvs, jeg fikk 10.000 i 18-årsgave, men det visste jeg ikke når jeg drev kjøreopplæringen) enn det er for min mann å ta det nå. Jeg hadde jo i tillegg tilgang på pappa til privat øvelseskjøring da, noe som var enklere rent praktisk enn når jeg skal øvelseskjøre med min mann, vi har jo ikke barnevakt til Knerten, som ikke egentlig synes det er såååå gøy med slike aktiviteter (og dessuten altså legger seg relativt kort tid etter endt arbeidsdag, så vi rekker det aldri i hverdagene, og helgene har vi egentlig ofte andre ting å bruke tiden på også...)

Skilpadda sa for 14år siden:

Du og din mann kan få lov til å fortelle dine barn akkurat det dere har lyst til. :værsågod:

Dixie Diner sa for 14år siden:

Jeg hadde slitt bigtime med å få råd til den hadde jeg ikke tatt den da jeg gjorde, altså da jeg hadde full jobb og ikke utgifter. Da jeg fikk barn hadde jeg bare en liten deltidsjobb og var etterhvert helt hjemmeværende. Og nå er det dobbelt (eller mer) så dyrt som da jeg tok den. JEG tenker at det er greit å bli ferdig med den om det kan være en ørliten sjanse at man trenger den senere. Bor man midt i Oslo sentrum og har tenkt å gjøre det fremover i livet, kan man vel slå fra seg den tanken, selv om jeg hadde tatt den uansett. Ikke alle venner og familie bor like sentralt alltid, så det er greit å kunne komme seg litt rundt uten å være avhengige av andre til å bli hentet eller kjørt hjem.

mrc sa for 14år siden:

Jeg kommer nok til å pushe på for at de skal ta lappen når de blir 18. Ting endrer seg, og er økonomien til å gjøre det da tilstede, mener jeg man bør det. Nesten uansett hva man utdanner seg til kan man komme opp i situasjon der lappen er en nødvendighet eller fordel. Det kan være i henhold til noe så enkelt som en ekstrajobb/sommerjobb under studier også.

Senere kan det være vanskelig å både finne tid og pengene til å ta lappen. Det at det blir en periode hvor man ikke kjører så mye tror jeg ikke spiller så stor rolle. Kjørte også lite bil gjennom studietiden og i perioden rett etter studiene.

For ganske mange som ikke tar lappen sees kanskje behovet når det er en unge på vei - så blir det å få tid til det da, ved siden av jobb.

Slettet bruker sa for 14år siden:

Jeg lurer på hva som ville vært tonen i tråden om noen la inn et innlegg og sa at mannen deres presset for at de skulle begynne å kjøre bil, men egentlig var vedkommende redd og turte ikke og hadde ikke det minste lyst?

Det er en fordel å ha førerkort. Men å presse noen som ikke ønsker å kjøre bil eller ta lappen til å gjøre dette tror jeg er veldig lite lurt.

Mei sa for 14år siden:

Vel, det var meg for tre år siden - rent bortsett fra at det var andre enn mannen som også pushet - og jeg ville svart det samme. :knegg:

Litt motivasjon må man selvfølgelig ha; det er vel ingen som har sagt at de skal presses for en hver pris?

Skilpadda sa for 14år siden:

Jeg synes press fra partner kommer i en litt annen kategori enn press fra foreldre. :gruble: Litt fordi partneren har man valgt å dele voksenlivet med, og da må man bli enige om hvordan man skal organisere hverdagen - og dersom man bor slik at det er nødvendig å kjøre en del, er det rimelig å kreve at man skal kunne dele på det. (Og dersom noe lignende er tilfellet i forhold til tenåringsbarn, som i 007s tilfelle, så synes jeg omtrent det samme gjelder der.)

Jeg ville altså i utgangspunktet vært mer "forståelsesfull" om det gjaldt en mann/kone som presset på for at en motvillig partner skulle ta lappen enn jeg ville være overfor foreldre som presset på barna.

Esme sa for 14år siden:

Enig.

Et barn som ikke vil ta lappen, (og unntatt er tilfeller hvor det er rimelig at attenåringen kjører selv) er jo ikke foreldrenes problem. Man kan gi råd, men det er det. Jeg kommer også til å råde til å gjøre seg ferdig med lappen, når man er atten så har man ikke så mye å drive med, da er det like greit å gjøre seg ferdig med det.

En samboer/ektefelle hadde blitt meldt opp til kjøreskole ca 2,5 timer etter at vi hadde flyttet sammen.

Frida sa for 14år siden:

Jeg synes dette må være opp til ungdommen å bestemme selv.
Noen føler seg kanskje ikke modne for ansvaret det er å være sjåfør når de er 18 år.

Min eldste hadde ikke noe ønske om å ta lappen før han var 20-21 år.
Jeg var faktisk litt glad for at han var 3 år eldre før han skulle kjøre rundt.
De fleste ulykker skjer med unge gutter.

Min andre sønn som er 18 år, skal begynne på trafikalt grunnkurs nå, så han får antagelig lappen tidligere enn eldstemann.
Jeg lar guttene mine styre dette selv og ville aldri presset dem til å ta lappen før de følte seg modne for dette.

Selv tok jeg lappen som 18 åring og kunne nesten ikke vente med å få førerkort.

Malama sa for 14år siden:

Jeg har vært ufattelig tålmodig, skjønner jeg... enkelte av mine kolleger har vært på nippet til å melde ham opp det siste året, men jeg lot det være med snakk og hint (og et bestemt krus han fikk plassert ved frokostbordet støtt og stadig...) inntil han i november en dag kom hjem og fortalte at han hadde gått litt tidlig fra jobb og gått innomen kjøreskole og registrert seg. Da snakker vi knapt 9 år etter at vi flyttet sammen... Og i snitt 2-3 sånne 7-8-9-timers kjøreturer til våre respektive foreldre i året. Og ja, ikke en eneste av dem uten å snakke om at jeg gleder meg til jeg ikke trenger kjøre hele turen selv...

Ok, jeg høres muligens ut som om jeg har vært masekjerring, men egentlig har jeg ikke det heller, bare sånn i perioder... Men nå tar han det i alle fall.

him sa for 14år siden:

Det er jo forskjell på generelle grunner og hva som er bra for de fleste og hva som er bra for hver enkelt. :) På generell basis vil jeg jo si at jo færre som kjører (miljø) og færre 18 åringer på veien (sikkerhet) er tipp-topp!!

Men for mine barn vil det være en individuell vurdering. Vi bor i by, men hvis ungene får seg aktiviteter som gjør at de må kjøres mye vil jeg veldig gjerne at de tar lappen. Og jeg skjønner godt at foreldre ikke har råd til å ha utestående en svær regning, for at barna selv skal kunne kjøre opp når det passer. Når man gir eller hjelper noen økonomisk må man få lov til å velge når man gjør det.