Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Ser dere på denne? Går på NRK2 i skrivende stund. Selv om man selvfølgelig vet at det finnes analfabeter blant oss, er det både sjokkerende og rørende å se hvordan de opplever å være voksne og ute av stand til å lese og skrive. Mest rørende, og som lærer blir man veldig OBS på hvor mye negative skoleopplevelser har å si for resten av livet til veldig mange mennesker.
Jeg ser ikke på programmet, men har møtt folk som har blitt oppfattet som personer med store atferdsvansker (noe de forsåvidt sikkert også har hatt) hvor en viktig årsak etterhvert viser seg å være at de ikke kan lese. Så hvis man ikke har fulgt et vilkår fra NAV eller sendt inn de papirene man har fått beskjed om skriftlig, så velger man å lage baluba framfor å avsløre at man ikke kan lese ordentlig, fordi det oppleves som så tabu.
...ah. :mumle:
Jeg så et tilsvarende(?) engelsk(?) program/serie for et par år siden, hvor det var en "superlærer" som skulle lære voksne analfabet å lese. Det var interessant å se.
Det må jo være den samme.
Husker jeg tenkte som rine, at det var nyttig og spennende å se programmet siden jeg jobber med lese- og skriveopplæring i det daglige.
Ja, det er samme, så en episode da også. Det jeg synes var sjokkerende var hva slags støtte (eller mangel på støtte, bør jeg vel si) noen hadde fra de hjemme. backet dem ikke opp whatsoever, "du kommer aldri til å klare dette" osv.
De som ikke er så gamle og som ikke kan lese eller skrive, kommer de stort sett fra ikke "resurssterke" hjem? Jeg som har en gutt i 2. klasse skulle jo oppdaget om han ikke kunne lese og jobbe for saken om det ikke var tilfelle.
Jeg har kjent en. En av de som ble stemplet som vanskelig og slitsom fordi han ikke greide å innpasse seg på skolen. Han prøvde så inn i granskauen hardt. Jeg husker da han i en alder av atten år hadde kommet i gang med enda et opplegg for å prøve å lage en skolegang og var så stolt og så glad fordi han hadde fått mer enn halvparten riktig på en prøve i lille gangetabellen. Og jeg husker at jeg vekslet mellom å glede meg med ham fordi han fikk en seier og å gråte fordi jeg skjønte at dette går ikke bra. Det er for lang vei.
Han døde da han var tyve. Overdose. De som greier å få gitt gaven av å åpne leseverdenen for de som ikke kan er rene livreddere i mine øyne.
Bare tenkt på hvor mange år vi går på skole. Det er mange år å føle seg mislykket det. Får vondt inni meg. Jobbet litt som vikarlærer på en ungdomsskole på østkanten i Oslo da jeg var student og så mange tilfeller der du bare skjønte at dette kommer ikke til å gå bra. Det må være noe av det vanskeligste med å være lærer tenker jeg. Du blir så involvert i mange små menneskers liv, men man har ikke ressurser til å følge opp hver enkelt så tett som man føler de har behov for.
Den gikk vel for et par år siden første gang, eller er det en ny serie? Er hun som er så utrolig forelsket i bøker der, men ikke kan lese et ord i dem?
Høres ut som den samme. Det er en dame her hvis høyeste ønske er å lese Shakespeare, hun har masse bøker hjemme, men kan ikke lese et ord i dem. Å se henne mestre lese- og etter hvert skrivekunsten var temmelig gripende!
Da er det den, det er en utrolig fin serie!
Jeg vet hvertfall om to i min klasse på ungdomsskolen som gikk ut uten å kunne lese og skrive. Den ene har det faktisk gått bra med, den andre not so much. :( Virkelig skammelig at man ikke kunne ta skikkelig tak i det, for det hadde vært fullt mulig.
Spør Mindy om det der. Det er ikke bare å "ta tak hjemmefra", altså, dersom skolen dropper sitt ansvar.
Om man har barn som virkelig sliter alvorlig med dysleksi så er ikke det noe du fikser selv hjemme ved kjøkkenbordet, altså! Det krever enorm faglig innsats og kompetanse. Men jeg kan ikke skjønne annet enn at det må være verdt det?? Hva i alle dager er vitsen med å la et stakkars barn sitte i TI ÅR og følge undervisning som de ikke klarer å absorbere, i stedet for å ta dem ut i 1-2-3-4 eller 12 måneder, eller hva som trengs, og LÆRE DEM Å LESE. Det må da være viktigere enn ALT?
Selvsagt finnes det tilfeller som dette, men jeg oppfattet (uten å ha sett noe) at de klarte å lure omverden og at folk rundt dem (foreldre, lærere, venner, kollegaer) trodde at de kunne lese.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.