Jeg begynner å lure på om det er dama inni som teller mer enn klærne ja. :knegg: Akkurat nå sitter jeg med følelsen av at alt unntatt korte skjørt og trange topper er kjerring. Uniformen på jobb hos meg er forresten bergans og ullundertøy. :knegg:
Men, egentlig bryr det meg midt på ryggen en plass. Så lenge jeg har klær jeg føler meg vel i, så kan andre synse så mye de vil. Jeg er jo 40 år og kler meg ikke som en 15-åring. Liker behagelige klær, gjerne tights og lang topp/tunika.
Skulle til å skrive det. Det er ingen måte å slippe unna. Kjerring er det vi (ok, jeg da) går med. Uansett hva det er. Om vi går med de unges klær, skifter de bråfort. Lenge før vi skjønner hva som skjedde. Men lady, det kan vi være. :jupp:
Jeg er straks førr og eldstedatteren på 16 år sier ofte at hun synes stilen min er ok. Jeg kan også handle klær til henne uten at hun er med vel vitende om at hun blir tilfreds. Jeg tar dette som tegn på at jeg ikke er helt "ute". :knegg:. Greit å vite hvis en skulle bry seg.
Jeg prøver å være litt mer kjerring, for jeg har ikke lyst til å bli forvekslet med elevene mine. :btdt: Aller minst kjerring er jeg vel de dagene jobbantrekket er dongeribukse (som er litt for lang på beina og dermed revnet nederst) og Foo Fighters-t-skjorte. :knegg:
Jeg er usikker på om det også kanskje blir et kjerringantrekk likevel om man blir gammel nok - jeg kommer i alle fall på flere antrekk som kan passere på fjortiser, men ikke på damer på 60 ... :gruble:
Men altså - det finnes vel ikke noe verre enn kjerring inni ungdomsklær? Min mor hadde en sånn 40-årskrise og det var alt annet enn kledelig. Selv om hun egentlig er av de med ungt utseende også nå som hun er over 50.
Men det er da ikke noe mål å ikke bli stempla som kjærring av fjortisene? Er det noen som bryr seg om hva en 14-åring synes om klesstilen deres? Jeg vil helst ikke stemples som kjærring i klesveien av andre voksne, jeg.
Blir litt som en 9. klassing jeg var kontaktlærer for. Hun og venninna hadde bestemt seg for å være greie med meg, fordi jeg var så kuul (:fnis: ), så de tilbød seg å gi meg sminketips og leksjoner :rofl: Jentene var søte de, altså, men de gikk jo med nattklubbsminke til hverdags :knegg: Jeg er fornøyd med mascara på jobb.
Ohoi, der dukket i alle fall definisjonen av kjerring opp for mitt indre blikk. :dåne: I min vennegjeng fra videregående ler vi så vi griner når vi ser på gamle bilder fra perioden 1990-93, da vi var ca. 17 til 20 år og hadde pynta oss. Det var kjerringer, det! Blondekrager, uformelige bluser med grelt blomstermønster (gjerne lånt av mamma), vide og flagrende bukser eller beige slacks som var smale nederst, fullstendig formløse vinterjakker i burgunder, med skinnkrage. Ei venninne hadde på et bilde en drakt med storprikkete svart og hvit bluse og tilhørende vide, stripete bukser. :hehehe: For ikke å glemme permanenten! Vi var åpenbart veldig opptatt av å virke voksne.
Nei, hva fjortisene synes spiller ingen rolle. Men det er litt greit om jevnaldrende ikke synes jeg ser kjerring ut. :knegg: Såpass forfengelig skal jeg innrømme at jeg er. Med mindre det krever ubehagelige plagg og enorm innsats, da vinner komforten er jeg redd.
Helt enig.
Jeg prøver også å kle meg litt "damete" for å unngå å kle meg likt som fjortisene jeg jobber med, men jeg tror ikke de synes jeg er kjerring likevel.
For meg er kjerring hele stilen, ikke bare klær. Utvaskede klær som er falmet og som har mistet fasongen er lite pent og har man kjedelig hår som bare henger der og er usminket og blass, så kan man lett se litt kjedelig og kjerring ut. På den annen side: er man oversminket og hipp&kul kan det fort bli litt krampeaktig se_så_ung_jeg_er, og det er heller ikke særlig pent.
Synes jeg.
Det kommer jo også helt ann på hvilket miljø man beveger seg i. Blandt mine sosialarbeiderkollegaer er jeg nok både vill, gal og ikke så rent lite "ungdommelig" i stilen. Alikevel tror jeg nok at ganske så mange andre vil definere stilen min som tantete. Det får være greit, så lenge jeg føler meg vel.
Jeg bruker foresten mye kjoler som jeg "røffer opp" med grove sko ala Dr. Martens og for ikke å glemme traktorsveisen min.
Heh, ja. For ikke å glemme disse vestene med satengrygg som vi skulle ha over pologenserne. :dåne: Og bukseskjørt til midt på leggen ... moten på 90-tallet var litt sær. :knegg:
Det som er mest kjerring er hos oss synes jeg er damer med skinnyjeans, oppå-låret-støvletter, et par sånne "lag-på-lag" topper/singleter/trøyer oventil med noen "festlige" kjeder (og armbånd), og ikke glem prikken over i'en: Pelsvesten. Gjerne litt sånn langhåret og krøllete. Og tilfeldig såtebustehår på toppen.
Det er i hvert fall uniformen til damene 45+ her for tiden virker det som.
Absolutt. Jeg har en nydelig kjole som er kjerring om jeg bruker den med det smale beltet i samme stoff som hører til, men som blir 50-talls-retro med bredt, hvitt belte og de rette skoene.
:dulte: Jeg har mange bilder av meg selv fra tidlig nittitall der jeg nesten drukner i blondeblusen. :skremt:
Ja, hva er det for noe? Jeg har også latt merke til at en del av mine kolleger går med pelsvest. Høyst merkelig. :skeptisk:
Og Billeba! Hun hadde jeg glemt. :hjerter: For rine i blondebluse fulgte selvsagt med på Syv søstre. :nemlig:
Jeg går med Bergansjakke når det regner kattunger og blåser fra alle retninger samtidig, hvilket det ofte gjør her jeg bor. Bortsett fra den tror jeg ikke jeg er så veldig kjerring, i alle fall ikke etter det jeg leser i disse trådene.
Jeg liker enkle, rene,snitt med lite dilldall og håper det holder meg unna kjerringfella.
Ellers synes jeg virkelig ikke man skal la de som er mye yngre enn en selv definere hva som er kjerring og ikke. Fjortiser har ikke definisjonsmakt i mitt liv ihvertfall.
Jeg har ikke lest tråden jeg tror er opptakten til denne spinoffen, men jeg synes vi skal være romsligere med hverandre også. Jeg får klaus av at det skal være så trange rammer for hva som er ok for voksne damer - ikke sånn, for det er kjerringaktig, ikke sånn, for det er wannabe, ikke sånn for det er for påtatt og ikke sånn for det er for ungdommelig.
Jeg fyller snart 40 og jeg kjenner at det eneste som gjør det ukomfortabelt, er at det følses som om man bor i et trangere og trangere rom hvor premissene for hva som passer seg blir strengere og strengere. Å føle seg fri i eget liv er uhørt viktig og jeg synes vi skal spille litt på lag som voksne damer og legge opp til en helt annen holdning mtp hva man skal være fri til å gjøre, mene, synes og kle seg i gjennom hele livet.
Jeg kler meg så jeg føler meg vel, samtidig som jeg nekter å fryse. Det siste er vel en kjerringfaktor. Stort sett går jeg nå i kjoler eller skjørt med flere lag ull under, det oppfattes helt sikkert som kjerring av min niese på 15. Hun går av prinsipp ikke med strømpebukse. :knegg:
Jeg teller ned år til jeg kan slippe unna med å gå med Mariebuksen! Planen er at jeg skal være upåklagelig velstelt, elegant og tidløs hver dag, i elleve fargevariasjoner. Spørsmålet er hva som egner seg best til? Pumps på bena, den er selvsagt. Men over? Bluse? Eller en enkel genser med litt strass i utringningen? :gruble:
Disse har jeg sett en del av her i byen også. Morsomt at et så sammensatt antrekk brukes av så mange damer. Det er tydlig at de føler seg veldig fine. ;)
Jeg syns Heiko og Miss Norway er inne på noe. Både at hva som defineres som kjerring og ungdommelig varierer fra miljø til miljø, og at det kan være greit å unngå "uniformer".
Jeg tenker det er fint å ha klær som passer og er kledelige med tanke på fasong, høyde, farger osv. Hvilken stil er egentlig ikke så viktig, så lenge det matcher personen som har det på.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.