Jeg er vegetarianer, og må gjentatte ganger forsvare meg selv. Jeg svarer med at det er sunnt, at det er miljøvennelig.. at det er moral/etisk forsvarlig, billig, det har helsemessige fordeler.. ja, you name it! Jeg har også en medfødt spiserør-feil, så kjøtt må jeg tygge-tygge-tygge for at det ikke setter seg fast i halsen.. Ja uansett holder ikke dette, og de sier det er helt på bærtur og dødsteit å ikke spise kjøtt.
Så poenget mitt.
I helga ble jeg igjen spurt, av en utrolig koselig voksen dame. ( min søsters svigermor), hun mente Gud hadde skapt dyra for at vi skulle spise dem! Men jeg tror jo IKKE på noen GUD i det hele tatt, og "feiget" ut.. fordi jeg ikke ønsker å diskuterer religion med noen når vi er i bursdagsselskap. Hadde det blitt svelget på samme vis tro? Det er lissom ikke lov å si at kristne gamle damer er helt på bærtur og skikkelig dødsteite som tror på Gud!
Det er masete og uhøflig å mase på folk og tvinge dem til å rettferdiggjøre valgene sine, og det er direkte frekt å si at disse valgene (eller begrunnelsen for dem) er dødsteit og på bærtur. Og selv om man har valgt f.eks. å være vegetarianer, og antagelig har en eller annen overbevisning i forhold til dette, burde man slippe å være nødt til å debattere dette hvis man ikke vil.
Men dessverre er det vel ofte slik at har man tatt ett eller annet valg som er forskjellig fra det flertallet gjør, så blir man ofte spurt om det, og forventet å kunne begrunne det. Ganske irriterende med folk som mener seg å ha rett til å få en begrunnelse for alt mulig som de ikke har noe med.
Å være vegetarianer er sunt for noen, på lik linje som at et kosthold med kjøtt er best for noen. Det er ikke snakk om at det ene er bedre enn det andre, slik jeg ser det. Å bringe tro inn i det hele er jo helt på trynet, for det er ikke troen som bestemmer hva kroppen din trenger.
Det var denne damen som dro Gud og sin tro inn i diskusjonen.
(Men jeg skjønner ikke hvorfor en tro på en Gud, ikke kan sammenliknes med en holdning om noe annet..)
Og jeg vet hva kroppen min trenger av vitaminer og kosttilskudd i tillegg til mitt vegitære kosthold jeg.
Man kan godt si til gamle, kristne damer at de ikke har noe med hva du spiser og at dine personlige valg når det gjelder valg av mat ikke er noe diskusjonstema i det hele tatt. Dessuten kan man også si at hennes mening om dine matvaner er like uinteressante som hennes Guds meninger om samme sak.
Jeg tror nok at man i visse sammenhenger bare må jatte litt med for familiefredens skyld. Det er gjerne ikke verd det å ta opp diskusjonen, spesielt dersom man trekker inn religion i begrunnelsen. Husker selv jeg ga meg ut i en EU-diskusjon på starten av 90-tallet med de første svigerforeldrene og svogeren til søstra mi. Jeg gadd ikke diskutere mer når argumentene begynte på "paven er Satan" og "EU er det tredje riket"-stadiet. Å diskutere med fundamentalister er som regel ganske så nyttesløst, enten det er kristenfundamentalister, muslimfundamentalister eller kostholdsfundamentalister.
Men å øve inn noen faste standardsvar kan jo være nyttig nok, dersom man ofte får spørsmålet.
Hva man tror på g hva man spiser har i noen tilfeller en betydning, men ikke når det gjelder å være vegitarianer eller ikke (tror jeg da).
Å si at Ud skapte de for at vi skulle spise de er vel en sannhet med modifikasjoner.
Men skjønner godt at du ikke gadd å ta diskusjonen om gud ikke gud, har opplevd det samme selv. (da med et annet tema vel og merke)
Men det handler jo litt om respekt da, hun tror på gud og du er vegitarianer.
Regner med at du ikke "prakker" din "tro" på henne og det burde da være gjensidig.
Så slitsomt det må være å måtte forsvare sine valg slik til stadighet - spesielt overfor gamle, teite damer!
Ps... Dersom Gud har skapt dyrene - og dermed har bestemt at de er til for å etes...
Hvorfor er da vitterlig flertallet av Syvendedags Adventister vegetarianere, tro?
Hm... dette må jeg ta opp med venninna mi - som er dypt kristen og vegetarianer... :knegg:
Gud som jeg kjenner meg igjen. Jeg var vegetarianer i 6 år, fra 1997 til 2003 da jeg ble gravid. Måtte jeg forsvare valget mitt overfor hundre folk daglig? JA! Folk tror det bare er å angripe alle som spiser annerledes enn dem selv, å være vegetarianer = motta kritikk hele tiden. Jeg ble til slutt drittlei og bare sa at jeg ble dårlig i magen av kjøtt (det ble jeg ikke, jeg var det av etiske årsaker), og da ble det mer stille.
Dette med Gud har jeg også fått høre av flere, spesielt eldre. Men jeg pleide bare å svare at dersom Gud hadde produsert slakterier og ment at vi skulle mishandle dyrene på den måten som blir gjort idag og som ikke kan unngås dersom alle skal spise kjøtt, så er det ikke en Gud jeg ønsker å tro på. Da ble det stille, gitt.
Du har jo en unnskyldning, dette med spiserøret. Bare fortell det til folk så sier de nok ikke noe mer. Om du velger å si at du er vegetarianer av etiske årsaker, kan du banne på at diskusjonen er igang, så bare la være med det.
Men så er det også det med kristne mennesker, nestekjærlighet, medmenneskelighet, respekt og alt det "fine" som hører til menighetene og det kristelige. De burde få passet sitt påskrevet innimellom også synes jeg. Selv prøver jeg å respektere andre selv om de tror på noe jeg synes er helt tullete. Noe jeg har altfor mye folkeskikk til å si til dem. Og mener selv jeg bryter mine egne verdier ved å rakke ned på dette. Men jeg vil samtidig at andre skal behandle meg på samme måte tilbake! (Du skal gjøre mot andre det du vil andre skal gjøre mot deg..) Jeg synes de undergraver litt av sin egen "tro", ved å kritisere andre, i dette tilfellet meg og mine "spisevaner". Spiller egentlig ingen rolle hva det er, men så lenge de henviser til Gud i ting og tang, så regner jeg med at de lever etter boka. Og den har de som regel ikke lest ordentlig.
Jeg kjenner det veggis-maset fra ei venninne som var vegetarianer i mange år. Og jeg skjønner faktisk at det er slitsomt å ALLTID måtte snakke om/forsvare hva en spiser og ikke, og hvorfor.
Likevel er jeg stadig en av de nysgjerrige som forsiktig spør hvorfor - det er jo mange grunner, og jeg liker å finne ut hvor gjennomtenkt omgivelsene mine egentlig er. Samtidig prøver jeg å ta hensyn til at vegetarianere også noenganger trives med å snakke om/diskutere andre ting. Sånn i bunnen har jeg noen "grunner" som liksom er mer gyldige enn andre. Men folk skal jo endelig få spise så mye/lite kjøtt de bare orker for min del.
Nå er det alltid noen slike som skal blande seg inn i andres liv, uansett om det gjelder spisevaner, barnepass eller religion. For disse er sjelden noe annet enn deres egne valg akseptable uansett - dessverre.
Når jeg føler meg kjørt opp i et hjørne av idiotiske spørsmål hender det jeg svarer tilbake med samme mynt. Men det er heller ikke særlig høflig.
Jeg opplever også å måtte forsvare hva jeg spiser. Jeg spiser lavkarbo, og jeg spiser ikke hvetemel, poteter, pasta, ris osv som jo er veldig vanlig. Og jeg holder meg innenfor en viss grense for hvor mange karbohydrater jeg putter i munnen pr dag. Alle skal hele tiden kommentere hva jeg spiser, særlig svigermor og jeg holder på å bli SPRØØØØØØØØØØØØØØ! Jeg får lyst til å si noe spydig tilbake...og kommentere kakene hun putter i sin munn...Jeg har spist lavkarbo i over to år og enda klarer ikke folk helt å skjønne dette med at det er F**** så irriterende å få spørsmål hele tiden, når jeg aldri spør eller kommenterer deres tallerken.
Med meg, så blandes religion og matvaner, og jeg må alltid forsvare hvorfor vi muslimer ikke spiser svin, og hva greia med halalkjøtt og sånn er, og hvorfor vi skalkter sånn, og bla bla bla. Jeg har egentlig mest bare lyst til å gå rundt med en brosjyre i veska som jeg kan dele ut i hytt og dynevær til kjente og ukjente, så slipper jeg forklare atter en gang.
Jeg kjenner meg så inderlig godt igjen for jeg er også vegetarianer. Den verste historien jeg har fått ever var fra en dame på et middagsselskap som etter å ha sett at jeg ikke spiste det samme som de andre spurte og grov. Etter diverse spørsmål kunne hun fortelle at datteren hennes var vegetarianer hun også. Dette løste hun greit når datteren var på besøk med å finmale kjøttet - FOR da merket jo ikke datteren at hun fikk i seg kjøtt.
Makan, det var ille å høre på, tenk å være så respektløs ovenfor andre valg.
Bortsett fra at veska sikkert hadde blitt ille tung, var det ikke så dum en ide...
Jeg er forøvrig utrolig nysgjerrig hva religioner og livssyn angår, så jeg kan nok finne på å spørre om å få en forklaring på hvorfor "dere" gjør slik og sånn... Ikke for å forsøke å overbevise "dere" om at dere er dustete som gjør slik, men nettopp fordi jeg syns det er så utrolig spennende og interessant og jeg gjerne vil lære mer...
Jeg kan ikke fordra å lese "faglitteratur" - så hvorfor ikke hente info rett fra et menneske med personlig kunnskap?
Men - altså - jeg syns det er komplett idiotisk å spørre og grave for å la vedkommende måtte forsvare sitt valg av hva man f.eks. spiser eller ikke.
Jeg slutter visst aldri med å bli overrasket over hvor teite/dumme/frekke/lite empatiske enkelte er. Jeg spiser mer enn gjerne kjøtt, men har venner som er vegetarianere. Det kunne ikke ramle meg inn å stille spørsmålstegn ved det?! Jeg går ut fra at de har tatt et bevisst valg av en eller annen grunn. Det er ikke opp til meg å bedømme om det er riktig eller galt, eller å stille dem til veggs.
Inagh, jeg tar gjerne en diskusjon, og snakker om det, men å forklare meg, til de samme menneskene gang på gang på gang, er kjedelig hehe...
Klart, jeg og Sitron snakker jo ofte om det, og det blir ikke til det kjedsommelige, for vi finner jo ulike innfallsvinkler og ulike tema selv om det dreier seg om "muslimer og mat", om du skjønner.
Og så er det forskjell, når det kommer på en tenkende måte, eller fra ett tomt hode, for å si det slik hehehe. Det har noe med måten det kommer ut på, om man får lyst til å svare eller ikke.
Jeg kjenner jeg blir irritert pga. denne tråden for det bringer opp endel minner fra da jeg var vegetarianer. Jeg husker en episode der jeg skulle spise middag hos ei venninne. Jeg spiste salat og tilbehør mens de andre hadde biff. Helt greit for meg, jeg koste meg med tilbehøret jeg. Men hun ene venninna ble helt paff da hun så at jeg ikke skulle ha kjøtt, og begynte å spørre og mase om hvorfor. Jeg sa at jeg ikke spiste kjøtt, og da sa hun: "åja, er du en av de derre dyrevennene du"? Jeg ble litt paff og sa at ja, jeg spiste ikke kjøtt av etiske grunner.
Da ble hun SINT og regelrett skjelte meg ut. Jeg og mine grønnsaksvenner kunne bare dra en viss plass for vi spiste jo opp alle grønnsakene slik at det ble for lite til andre mennesker (hahaha herregud) og jeg måtte da for faen tenke på at GRØNNSAKER også kjente smerte?!?
Jeg har aldri vært så satt ut i hele mitt liv, og mistet hele matlysten. Fy faen for et menneske!
Jeg synes det er like ille med alle som skal fortelle meg hvor farlig det er med lavkarbo, hvor tette årene mine kommer til å bli i tidlig alder, at jeg kommer til å dø av hjerteinfarkt og at jeg lever farlig. Nå lever jeg riktignok ikke så lavkarbo som før, men jeg prøver å gå mer og mer over til det, men hallo, jeg er da for pokker et voksent og oppegående menneske som kan ta riktige valg for meg selv.
