Sennepsgult er skrekkelig....
Gult i det hele tatt er bare stygt.
Ikke spesielt begeistret for grønt heller, men militærgrønt kan være tøft.
Burgunder-rød som hovedfarge er også skrekkelig.....
og bondeblått...
Oransje er fælt...
...og lilla er ugly, bortsett fra på klær til datteren min.
Liker hvitt, marineblå, lyseblå, sort og grått best.... noen ganger kan rosa være ok.
Jeg ser jo kjapt at jeg ikke liker spesielt mye FARGE egentlig.
Ja, tror det... og hva man liker av farger å omgi seg med generellt tror jeg. Jeg kjenner at jeg blir stresset i veldig fargerike rom av typen litt sånn eksotisk med hysterisk mye rødt og gult og gull og messing. Oppholder jeg meg i et lyst rom med duse, behagelige farger så føler jeg sterkere ro og behag.
Jeg kler veldig godt rødt, men liker ikke å kle meg i det av den grunn.
Jeg kan ikke fordra lilla. Lavendel kan gå an, men dype lillafarger... usj. Hverken på kroppen eller i heimen. Men sennepsgult er verre, altså. Og så liker jeg ikke olivengrønt, eller flaskegrønt. Og lyse brunfarger, for da ser jeg bare blek og til og med naken ut. :skremt:
Jeg elsker ellers sterke farger - Oransje! :hjerter: Lime! :hjerter: Råååsa! :hjerter: Neongul! :hjerter: Jeg har jo selvsagt mest svart (og hvitt), men det er jo basis/kamuflasje. Men jeg har veldig ofte et eller annet knallfarge på meg for å sprite opp.
I huset er jeg jeg glad i lyse pastellfarger sammen med hvite møbler, men siden jeg ikke kler pastellfarger går jeg i mye svart og grått sammen med en eller annen skarp farge, cerise, himmelblå, lilla.
På meg selv liker jeg grønt minst, uvisst hvilken grønn. Jeg kjøper grønt innimellom, men det blir alltid liggende i skapet.
Jeg liker sennepsgul, jeg, selv om jeg har faatt höre av et par sennepsgulhatere at jeg ikke kler fargen. :fnis: Det er ikke yndlingsfargen min, men jeg synes det er en spennende farge.
Gult er sjeldent fint til noe som helst syns jeg. Flaskegrønt er skrekkelig, og mintgrønt er ikke langt unna. Egentlig liker jeg svært få grønnfarger også, limegrønt og eplegrønt går til nød an på guttungens klær, ellers klarer jeg ikke helt se for meg andre grønntoner som kan brukes til noe her.
Jeg liker rødt, og rosa og lilla, men kler ikke så mange nyanser av det selv.
Men favorittfargen tror jeg nok er turkis, og luftige lekre blåfarger. Men jeg liker ikke marineblått, så blått i seg selv er ikke garanti for at jeg digger det.
Lilla og grønt er mine farger! Alle slags fiolett og lillafarger er farger jeg kan like. Grønnfarger synes jeg også er fine stort sett, kanskje med unntak av neongrønt.
De fargene jeg liker minst er sennepsgul og coral (lakserosa). Lyse rosafarger synes jeg sjeldent er fine.
Grønt er en farge eg ikkje likar og eg har ikkje eit einaste klesplagg som er grønt. Eg har heller ingenting heime som er grønt. Av interiørsjæsj that is. Gult er heller ingen favoritt.
Eg likar kvitt, svart, grått, lyseblått, lyserosa, lilla. Det er vel det.
Jeg liker de fleste farger så lenge de opptrer i riktig mengde og på riktig sted. Også sennepsgul. Men hvis vi snakker klær, er sennepsgul, gressgrønn og lakserosa ganske ugreit. Gul i det hele tatt er vanskelig materie. Og knallfarger.
Hva jeg liker best? Igjen, til klær liker jeg jordfarger og støvet rosa, blå og mørk lilla. Og orange mot jordfargene. :hjerter:Og rødt, men det er vanskelig, den må nemlig ha helt riktig nyanse, ellers blir det bare fælt.
Må si meg enig i sennepsgult. liker ikke og militærgrønt, eller beige. Kremgult/lys-lysgult er heller ikke noe spes. fint. Neonfarger samme, og pastell...
Ellers liker jeg blåfarger og turkis, lillatoner, mørke rosatoner, grått, dype grønntoner/mosegrønt. Gult og oranger er også litt fint, men har ikke noe av det selv. Sort og hvitt.
Det kommer litt an på om det er klær eller andre ting, men favoritten er uansett grønt - i de aller fleste sjatteringer, særlig sjøgrønt. Jeg liker også petrolblått, turkis, bringebærrødt og lilla.
Farger jeg verken er glad i eller bruker i klesveien, er gult, lakserosa, beige og hvitt.
Tja, de fleste farger kan jo være fine i sin setting, så denne var ikke så lett. Men gusjete farger er det jeg liker minst; type sennepsgul ja, skitten orange og skitten mosegrønn. For eksempel.
Jeg er derimot veldig glad i klare farger; rødt, grønt, blått, lilla. Bruker mye lilla, cerise, turkis og blått sammen med hvitt, svart og grått. Brunt er vel det jeg har minst tøy i f.eks nå, men det er egentlig helt tilfeldig.
Preferansen for farger svinger vel med motene, det også. Lime, turkis og sånt var jo in for noen år siden, så det er jeg lei. Plommefarger har vel vært litt in en stund, men er litt lei det også.
Har hatt en rosa periode, men nå er jeg nok mer på blått i ulike varianter. Og grønt, hvitt, brunt og grått.
Rødt og gult har jeg aldri hatt noe særlig av, hverken på interiør eller klær.
Aller styggeste fargen er fersken/aprikos. Det bare grusomt stygt og ikke fint på noenting.
Ikke så veldig glad i gult heller, men man kan jo finne noe som er kult. (både klær og interiør) Blått synes jeg også er helt passe.
Grønt tror jeg må være min yndlingsfarge. Ellers glad i grått, svart og brunt. Rosa har jeg aldri likt før,men den har klatret oppover på skalaen det siste året.
Grønn er den fineste fargen! :hjerter: I alle nyanser, bortsett fra neon.
Vinrød, burgunder, gult og rosa er i andre enden av skalaen.
Lilla er jeg litt usikker på.
Ellers er jeg glad i farger, og bruker farger i tilbehør, både i huset og på meg.
Jeg tror faktisk at jeg liker absolutt alle farger! :sjokk: Noen bedre enn andre, og noen er svært smale nisjefarger - men det er et eller annet sjarmerende med alle. Tror jeg. :gruble:
Jeg kan ikke si at det finnes en eneste farge jeg synes er stygg. Alt til sitt bruk og sin sammenheng, selvfølgelig.
Jeg elsker grønt og lilla, varme oransje farger fra de lyse, nesten gule til de dype nesten røde. Blått er en herlig farge i nesten alle sine sjatteringer, og rosa kan være så vakkert at det svir i sjela når det pryder himmelen over Groruddalen en vinterettermiddag.
Du vil aldri, aldri se meg i gult med mindre jeg går for "på dødens rand" looken, men jeg liker gult selv om det er en utilgivelig farge mot mine egne farger. Metts fineste genser er en ordentlig gul-gul én han har fått av moren min til jul en eller annen gang.
Sennepsgul er ikke det jeg ville valgt å male stueveggen i, men den fargen har også sin sjarm.
Jeg er kjip og kjedelig og ubestemt her, er jeg ikke? :gruble:
Sennepsgul som allerede er nevnt er en farge jeg ikke er så glad i.
(gjelder også andre farger som minner meg om bæsjebleier jeg har skiftet noen av)
Jeg liker ikke rødt heller, men da til meg selv og inne i mitt hus.
Hos andre kan jeg synes det er veldig fint.
Lilla er også en farge jeg har minimalt av.
Ellers bruker jeg mye blått, rosa i tillegg til svart og hvitt når det gjelder klær.
Turkis er også en farge jeg liker, både til klær og interiør.
Slik hadde jeg det før, en sterk aversjon mot lilla. Ganske pussig, egentlig.
Jepp. Jeg liker alle farger, men hver til sitt bruk. Da tenker jeg ikke nødvendigvis på at jeg kan eller vil bruke fargene i klær eller interiørdetaljer, men alle farger er fine.
Derfor er det veldig vanskelig å si at man ikke liker farger, for sofaen deres mener jeg at jeg har sett på et bilde og den - den er derimot fiiin!!! ;) :ja:
Lys, lys gul liker jeg ikke. Heller ikke grønngule nyanser og lime. Rødt med mye orange i, høstgrønt og en del lillatoner er heller ikke favoritter. Sennepsgult kan være veldig kult, men jeg kler det ikke. Lys beige er heller ingen vinner.
Jeg elsker marine og de aller fleste blånyanser, skikkelig rødfarge, duse rosafarger, hvitt, sort, grått, smaragdgrønn, mint, korall.
Jeg liker mange farger jeg ikke kler, i f.eks. interiør. Men jeg har helt klart en hang for de fargene jeg kler og velger ofte ting i de nyansene selv om jeg ikke skal ha det på meg.