kokosbolle sa for 14år siden:

Kom til å tenke på dette da jeg leste brølemamma-tråden.

Selv kunne jeg aldri blitt fysisk eller knust noe når jeg blir sint, men jeg hadde en venninne som knuste både PC og bilderammer da hun kranglet med kjæresten. Og de slåss. :sjokk:

Hva med deg?

tiddelibom sa for 14år siden:

Jeg kan knuse ting, ja. Aner ikke om jeg faktisk har gjort den noen gang, men jeg kunne godt ha gjort det. Jeg er en dørsmeller. Skikkelig.

Che sa for 14år siden:

Nei. Totalt fraværende.

Nessie sa for 14år siden:

Jeg har aldri kastet noe eller noe i den dur tror jeg? :gruble:

Men jeg har noen ganger hatt lyst være fysisk ja. :flau: Men jeg har aldri gjort det liksom. Sloss har jeg vel aldri gjort.

Nessie sa for 14år siden:

Jeg har blitt slått ned da. :snurt:

Tjorven sa for 14år siden:

Jeg har sloss med broren min i voksen alder. Det er ikke noe jeg er skrekkelig stolt av. Jeg vant ikke, akkurat.

Ellers pleier jeg ikke å ødelegge ting. Jeg er økonom i sinn og i skinn. Jeg tenker for mye på kostnaden ved å erstatte det som blir ødelagt.

kokosbolle sa for 14år siden:

:knegg:

Sånn er jeg også. Det er riktignok ikke økonomen i meg som hindrer meg, men latsabben som ikke gidder å rydde opp det som måtte bli knust. :sparke:

Morella sa for 14år siden:

Jeg knuste mammas blomsterpotte når jeg var fjortis, ja også sparket jeg vel hull i døra en gang. :sparke:
Jeg kjenner at jeg kan få fryktelig lyst til å ødelegge noe når jeg blir sint, men nå som voksen klarer jeg å styre meg. Fysisk mot andre kunne jeg ikke vært.

Cuyahoga sa for 14år siden:

Ja. Men jeg er i stand til å la være også.

Jeg har hivd ting i veggen og sparket i dørkarmer og trær og sånt fordi jeg har vært så eitrende forbanna, men da har jeg alltid gått et sted jeg har vært alene. Jeg blir veldig sint, veldig fort og blaff, så er det over. Nesten litt irriterende av og til, hvor ute av stand jeg er til å være langsint.

Ole Brumm sa for 14år siden:

Ja, det kunne jeg sikkert. Jeg prøver å holde meg til å dunke eller gjøre ting som ikke fører til at noe blir ødelagt, som å smelle igjen en dør eller slå hardt i bordet, eller kaste noe ikke knuselig i bakken f.eks en bamse eller en bok.

Slåss med noen har jeg ikke gjordt siden ungdomsskolen tror jeg.

Obelix sa for 14år siden:

Jeg kunne sikkert finne på å knuse noe, men siden det blir så mye å rydde opp, så gjør jeg ikke det.
Men jeg har slått i bordet.
Kunne ikke finne på å bli fysisk mot noen.

Slettet bruker sa for 14år siden:

Det hadde kjentes bedre med en seier i det minste? :humre:

Jeg er ikke i stand til å bli mer fysisk enn kanskje i helt ekstreme tilfeller å banne høyt og kaaaaanskje smelle med en dør, men det er ikke ofte. Kanskje annethvert år per dørsmell eller noe? :gruble:

Albertine sa for 14år siden:

Jeg blir ikke fysisk, knuser heller ikke noe. Kan hende jeg smeller med noen dører, that's it. Den eneste gangen jeg noen sinne har vært fysisk er da jeg gikk løs på min forlovede etter å ha funnet ut at han hadde vært utro mot meg det siste året. :flau:

Avatar sa for 14år siden:

Nei.

Skremmern sa for 14år siden:

Jeppsi.

Mani sa for 14år siden:

Jeg er mer troende til å bli fysisk enn til å knuse noe, hva skulle jeg oppnå med det liksom. Ikke så veldig stor fare for at jeg skal bli så innmari fysisk heller da.

Kirsebær sa for 14år siden:

Jeg er nok i stand til å bli fysisk både mot ting og mennesker, men terskelen er så høy at jeg vet ikke helt hva som kunne tippet meg over kanten.

GydaG sa for 14år siden:

Ja. Jeg er mer dørknusertypen, men har sluttet med det.
Det hender jeg står og fillerister ting jeg har lyst til å hive i veggen, men som før nevnt er det så innmari kjedelig å rydde det opp så jeg lar være.
Og det er ingen tvil om hvor datteren har det fine temperamentet sitt fra, nei.

Matilda sa for 14år siden:

Knuse: Næh. Muligens når jeg er gravid. :husker ikke: Smelle: Absolutt.

Det er en episode som bare refereres til som Den Store Saftmassakren her hjemme. Stygge saker.

Neket sa for 14år siden:

Ja. Når jeg var ufordragelig tenåring smalt jeg i stuedøra (glassdør) så hardt at den knuste. To ganger. Nå for tiden smeller jeg mest i kjøkkenskapene, de knuser ikke :nemlig:

Svanen sa for 14år siden:

Ikke mot folk, men jeg har ødelagt en skohylle en gang... Jeg hadde den tilfeldigvis i hendene når jeg hadde fått nok, og den fikk tilfeldigvis et ublidt møte med gulvet. :sparke:

Så har jeg nok smelt igjen en dør et par ganger.

Jeg deljer litt løs på puter innimellom, men det er ikke bare at jeg er sint, men sint og fryktelig lei meg på en gang.

Anne C sa for 14år siden:

Brøle ja, ødlegge eller slå definitivt ikke.

Anne C sa for 14år siden:

Jeg ødela en dør når jeg var rundt 13 år.

Olympia sa for 14år siden:

Når brølingen tar helt av kan det hende at jeg samtidig kaster en pute på gulvet. Eller en bamse. Da er jeg skikkelig sinna, altså. :knegg:

Svanen sa for 14år siden:

og bare for å ha sagt det... det var mannen (nå eksen) jeg var sint på med skohylla, ikke ungene. :knegg:

Divine sa for 14år siden:

Nei, jeg bare brøler og gråter, men jeg har aldri ødelagt noe. Men jeg har veldig lyst til å slå. Til og med ungene. Men jeg GJØR det ikke, altså.

Propella sa for 14år siden:

Må nok innrømme at jeg har litt svinn på skogen der. :flau: Av en eller annen grunn er det litermålene som får unngjelde sinnet mitt. Jeg vet ikke hvor mange litermål jeg har kastet i gulvet. (Kanskje det er fordi jeg virkelig ikke liker å lage mat/kaker osv og når jeg da blir provosert så går litermålet i gulvet?)

Jeg er en skikkelig hissigpropp, virkelig. Jeg sloss med ene broren min helt til jeg flyttet hjemmifra. Vi hadde skikkelig slagsmål men som den storesøsteren jeg tross alt er, slo jeg aldri lillebror veldig hardt. Bare litt... Han slo hardere.

astrid_d sa for 14år siden:

Nei - det er mest i praten med meg når jeg er sint. Der smeller det skikkelig.

Floksa sa for 14år siden:

Ja, jeg kan finne på å både kaste/knuse og å bli fysisk.
Det siste er dog forbeholdt arbeidsplassen min. Hvilket vil si fjøset.
Der er jeg i stand til å miste besinnelsen fullstendig, ikke ofte nei, men det har skjedd.

I forhold til mann og barn er vel Saftepisoden en hendelse som ikke går i glemmeboka med det første... :sparke:
Ikke kast en full saftflaske i gulvet i raseri, det blir saft OVERALT av det... Også i taket....

kokosbolle sa for 14år siden:

TO stykker med saftepisoder her altså?! :haha: Kanskje det burde stå advarsel på saftflasker?

Embriksmamma sa for 14år siden:

Nei. Er i grunn veldig rolig. Litt kjedelig, kanskje?

Pingis sa for 14år siden:

Jeg kan få veldig lyst til å kaste noe, men jeg gjør det sjelden. Og hvis jeg gjør det er det snakk om noe mykt, jeg vil jo tross alt ikke ødelegge noe.

Matilda sa for 14år siden:

I mitt tilfelle var det ikke ei saftflaske da, da hadde det ikke vært noe problem. Det var en kartong. Som nevnt kaster jeg ikke ting, jeg smeller. Og når man blir irritert fordi saftkartongen ikke lar seg åpne, og så setter den ned på kjøkkenbenken med litt kraft, så er det dumt når man treffer med hjørnet først. Da eksploderer kartongen. Mannen også.

Det var virkelig saft overalt, jeg hadde jo ikke ventet det utfallet og var temmelig forskrekket, mannen ble lynende sint og jeg gråt og gjemte meg på badet. Jeg tror aldri vi fikk vekk alt. Det var fortsatt saftflekker inni stikkontaktene på kjøkkenbenken da vi flyttet før jul. :humre:

Floksa sa for 14år siden:

Jeg kastet en full saftflaske, uten kork i gulvet.....
Spruten sto i taket og vi har fortsatt saft både her og der. Og jeg gjordet det med fullt overlegg, bare at jeg hadde glemt å skru på korken.. :sparke:
Kan si lufta gikk ut av ballongen og både jeg og mannen fikk latterkrampe :knegg:

Bergensis sa for 14år siden:

Ja.:sparke:

kokosbolle sa for 14år siden:

Noterer at om jeg skal kaste noe i gulvet, skal jeg ikke velge beholder med væske i.

Inagh sa for 14år siden:

Jeg skulle ønske jeg klarte det, jeg. :sparke:

Det er ikke ofte jeg blir sint, men blir jeg skikkelig sint, begynner jeg bare å grine, og da føler jeg meg bare dum.

Maverick sa for 14år siden:

Jeg smeller med dører. Det er Første Tegn. Type "Maverick avleverer en eller annen setning som helt sikkert kan tolkes usedvanlig sarkastisk med helt rolig stemme og egentlig aner man fred og ingen fare, og så PANG!"
"Kjære, er du sint?"

Og så har jeg idiotisk nok kastet telefoner i veggen/gulvet/en eller annen hard overflate opptil mange ganger. Stakkars, uskyldige telefonene. Snakk om å "kill the messenger". Jo, jeg er nok en kaster. Sjelden ting som knuses, da. De er det så pesete å rydde opp igjen, det er antiklimaks.

(Dette er da kun hvis jeg sprekker på voksne mennesker. Ikke barn eller hund.)

Carrera sa for 14år siden:

Fysisk blir jeg ikke, men jeg smeller dører og kan kaste ting i gulvet eller veggen.

Av en eller annen merkelig grunn så kaster jeg aldri noe som kan gå i stykker. Husker jeg som tenåring eksploderte i raseri mens jeg hadde en skål i hånden. Var nær ved å kaste den, men tok meg i det, satte den fra meg og tok noe annet i stedet og kastet det i gulvet. Mamma lurte fælt på hvor den biten av fornuft kom fra, i en situasjon som ellers var en smule ufornuftig :knegg:

Divine sa for 14år siden:

Jeg skrev at jeg ikke kaster, og det stemmer det. Men for ikke å slå til vedkommende jeg er sint på, så slår jeg i bordet, eller i veggen eller i sofaen eller hva som helst som er i nærheten. Jeg husker jeg var så sint en gang yngstemann var baby og våknet i eininga om natta at jeg bokset så hardt og lenge i madrassen på senga mi at jeg var helt utslitt etterpå.

Bluen sa for 14år siden:

Ja, det er jeg nok i stand til, men det er sjelden. Jeg husker at jeg kastet en av Blåmanns skolebøker opp på hemsen i raseri en gang, og den ble noe medtatt, men ellers er det nok ikke så mye som har blitt ødelagt. Det skyldes muligens at jeg er fysisk svak og pinglete, men jeg er heller ikke veldig fysisk utagerende på den måten selv om jeg har et grusomt temperament.

Forresten kan jeg smelle med dører. Seinest i forrige uke var jeg så stressa og rasende at jeg hylte "nå orker jeg ikke mer - fint, jeg går!" og marsjerte ut i 13 minus uten ytterklær (men med sko :knegg: ). Jeg smelte selvfølgelig grundig med døra (og kom inn igjen to minutter seinere, etter å ha klargjort sykkelvogna for å trille til barnehagen).

Når jeg har ekstrem uflaks i kort eller andre spill, har det hendt at både kortstokker og fulle spillebrett har smelt i gulv og vegger. :o Pappa pleier å referere til en episode der "Elin ble litt krakilsk, men det var ikke verre enn at Blåmann og jeg lett greide å holde henne". :hehehe: (De gikk ikke til fysisk aksjon, altså, men noen ganger kunne jeg trengt en tvangstrøye.)

Bloppy sa for 14år siden:

Jeg blir lynende sint og kan godt finne på å kaste fra meg saker og ting ja. :sparke:

Jeg kasta glass etc etter eksen flere ganger. Han jeg er gift med nå, har nok ikke opplevd dette så mye. Men han blir derimot skikkelig sint når jeg setter meg i bilen og kjører en tur om det blir for ille ved diskusjoner/krangler.

Jeg har prøvd å forklare, at det er bedre for meg enn at jeg skal bli så innmari sint at jeg hiver ting og tang etter han. Han bare himler med øynene og tror ikke på at det går an å bli SÅ sint.

Han skulle bare visst! Det er som om det sprenges en bombe eller noe inni meg. Det forplanter seg, og da smeller det.

amanas sa for 14år siden:

Jeg var ekstrem når jeg var yngre, jeg tok det første å beste å slengte det i golvet eller veggen. Gjett om mobilene mine fikk gjennomgå.

Jeg har blitt bedre med årene, veldig mye bedre. Selv om det har hendt at jeg har hevet en balje rene klær på mannen for jeg ble så irritert når han aldri gadd være med å brette klær, å at jeg skulle slenge en dokke i sofaen når jeg støvsuget men siden jeg var litt irritert tok jeg litt i å den traff bildet over sofaen, der ble det et fint stort hull midt i bildet :sparke:

I begge episoder har jeg vært gravid :knegg:

Så til vanlig klarer jeg begrense meg.

Bloppy sa for 14år siden:

Jeg har forresten kastet en bøtte med iskaldt vann på mannen. :knegg:

Det var sommer, og han hadde vært på lekebutikken med ungene og kjøpt alksens ufornuftige vannleker til de for flere hundre kroner.

Hele dagen hadde han yppet seg, og spruta på meg, eller fått ungene til å gjøre det. Og jeg tok ikke igjen. Jeg tenkte vel som så at han kom til å gi seg om jeg ikke lot han erte meg. Vel... han ga seg ikke, og tilslutt kastet jeg hele bøtta med kaldt vann over gubben. :knegg:

Go\jenta sa for 14år siden:

Nope. Ikke fysisk,nei.

Filifjonka sa for 14år siden:

Vil igrunnen svare nei på det. Jeg misliker veldig sterkt fysisk utagering. Men jeg har kastet en melkekartong i veggen en gang. Til mitt forsvar, jeg har fire barn og har vært mor i 24 år, så hvis man fordeler det ut på antall anstrengende situasjoner ... :knegg: De tre som var tilstede da jeg kastet melkekartongen husker det godt ennå.

Ru sa for 14år siden:

Jada. Men jeg gjør det jo stort sett ikke (utover å trampe i trappen, og gå på rommet mitt og sånn).

Høydaren, som jeg har fortalt om før; Pælmet innholdet i et litermål etter min bror. Det var litt under en liter med melk i, og jeg måtte vaske ned halve kjøkkenet etterpå. Det var fullstendig verdt det.
Jeg og brødrene mine tydde til vold stadig vekk, men vi har stort sett sluttet med det nå. Kastet ting etter hverandre, kakket hverandre i hodet med fjernkontroller - u name it.

Knotten har allerede kastet en fjernkontroll i hodet på meg, og når jeg tenker meg om så kan vi vel konkludere med at det ikke bare er utseende han har etter meg og min bror. :sparke:

jane sa for 14år siden:

Nei, absolutt ikke.

Neket sa for 14år siden:

Mannen er forøvrig en kaster. Med dårlig sikte-evne. En gang skulle han kaste en sko på veggen ved siden av meg, men han traff meg i øyet. Heldigvis fikk jeg en skikkelig blåveis, så han fikk dårlig samvittighet hver gang han så meg i flere uker. Han har ikke kastet så mye etter den episoden. :humre:

Didjeridust sa for 14år siden:

Har utan problem greidd å avgreinsa fysiske utfall til å smella neven i bordet med velta glas som resultat eit par høve med greinselaust provoserande eldstemann i tenåra.

Nenne sa for 14år siden:

Nei, i grunnen ikke. Jeg smeller ikke med dørene og jeg har aldri ødelagt noe. Det nærmeste jeg kommer er den gangen jeg slengte ei kake i gulvet foran mannen min som hadde skrudd av kjøkkenuret, men latt kaka bli stående enda han lovet å ta den ut for meg. Da heiv jeg kaka og forma og alt i gulvet og han måtte rydde opp. :nemlig:

Nenne sa for 14år siden:

Ei venninne av meg er forresten av den typen som skulle ønske hun kunne kaste litt om seg og avreagere, så hun fant frem noen gamle tallerkner som de ikke lenger hadde bruk for, for å ha i bakhånd om situasjonen skulle by seg. Bare det burde jo vært nok til å innse at hun ikke egentlig har det i seg, men ikke nok med det, den dagen hun kjente at dette nok er en kaste-tallerkner-dag, så pakket hun tallerknene inn i en pose som hun knyttet godt før hun heiv dem i gulvet, for da ble det jo så mye lettere å rydde opp etterpå. :humre: Hun har nå gitt opp å avreagere på denne måten.

Høyt&Lavt sa for 14år siden:

Ja, jeg KAN bli både fysisk OG knuse ting.
Men jeg er jo klar over det, og jobber kontinuerlig med temperamentet, og vil si jeg i de fleste tilfeller klarer å styre meg.
Ble veldig lei meg en gang når jeg var barn, og jeg knakk et lokk på et trepenal i sinne. Angra bittert, og har jo hatt som mål siden ikke å gjøre sånt...

Men det svartsinnet som kan bygge seg opp er noe flere i min fars familie har, og det dukker enda mer tydelg og uforutsigbart opp i påvirket tilstand (les=visse typer alkohol, f eks) , så jeg har enorm respekt (eller kanske mer frykt..) for meg selv/mitt temperament og jeg liker ikke å drikke mye da jeg er redd jeg skal krysse grensa for når jeg har kontroll, og ikke har kontroll. Jeg har liksom ikke behov for å teste ut i praksis hvor tålegrensa mi er på sånne ting.

Og de situasjonene hvor jeg blir så sint at jeg kunne ha blitt fysisk/knust ting kommer ikke ut av det blå på 2 sekunder, bare for å ha sagt det.
For meg handler det om å innse at her må jeg ta grep om et eller annet (være seg gå unna, kjøre seg en tur, hva som helst), FØR det bikker over til knus&ødelegg-sint.

Juste sa for 14år siden:

Jeg kan ha et fryktelig temperament når det gjelder fysiske ting. Jeg banner og sverter til møbler som ikke lar seg skru sammen, kyler klær på plass når de velter ut av overfylte hyller og ikke minst har jeg vært veldig nær ved og slenge diverse spillkontrollere i vegger og ut vinduer til tider.

Mot mennesker, not so much.

Fløyel sa for 14år siden:

Jeg har ett veldig temperament sier mannen.. Og jeg blir styggsint - det er så det svartner. Men det er stort sett mot voksne mennesker. Barn er jeg mer tålmodig med. Men når det svartner er jeg veldig ufin i språket - veldig tydelig og klar. Ting som sies er "Ferdig tygd - bare å svelge" får jeg stadig høre fra mine mannlige kolleager.

Jeg er ikke fysisk mot mennesker og jeg kaster ikke ting, men jeg kan smelle avtalemappen min ganske hardt i bordet - den er i solid skinn, så den tåler ganske mye. Hånden min smeller jeg ikke i bordet, det gjør vondt. har jeg hørt

Snuppa sa for 14år siden:

Jeg smeller med dørene ja. Har også blitt en tlf fattigere ved en anledning. Terskelen er dog ganske høy.

kokosbolle sa for 14år siden:

Det er mulig det er litt stygt å le her, men jeg klarer ikke å la være. :knegg:

Huldra sa for 14år siden:

Ja, jeg kan desverre kaste ting/ødelegge ting i sinne :o Nå er det ikke så ofte da og jeg forsøker virkelig å ta meg i det, men noen ganger så klarer jeg ikke stoppe det. dobbelt :o.

Mannen er forresten lik. Eller kanskje enda være. Iværtfall når møbler skal skrus sammen. Jeg er mest når jeg må vaske. :knegg:

Og vi lurer på hvor våre hissigpropper har sinnet sitt fra?

Fløyel sa for 14år siden:

Er ikke det fryktelig klønete? Det er jo du som må feie det opp? Eller kommanderer du vedkommende som har fått huset feiende etter seg til å rydde opp? :knegg:

Albertine sa for 14år siden:

Carrera sa for 14år siden:

:knegg:

Epler er heller ikke stort bedre...

Spesielt ikke om de kastes hardt gjennom rommet og treffer en dørstokk. Kan bli eplemos både på gulv, vegger og tak av slikt. Har jeg hørt...

kokosbolle sa for 14år siden:

Haha, dette ble jo reneste "What not to throw"-tråden. Jeg dævver. :haha:

Puslingen sa for 14år siden:

Ja, eg innrømmer at eg har eit veldig temperament. Er samboer heime, stormer eg av og til ut døra. Då må eg "gå det av meg", og kjem tuslande tilbake etter ein liten halvtime. Er eg åleina med ungane, blir det slamring med dør og eg forkynner (brøler) at no må eg vera åleina litt.
Det er sjelden eg virkelig knuser ting no, og eg har vel aldri kasta noko. Men eg har knust ting før eg fekk barn. No blir eg som regel ekstremt effektiv i staden. Eg må få ut energien på ein eller anna måte, så eg rydder, kaster og sorterer. Eg er ein reser til å stappa bossdunken om eg er forbanna, eller kna bolledeig. Lager også ei fløyelsmjuk potetstappe om det tilter litt for meg. Mann og barn venter som regel på at det skal gå over.
Storesøster har nok arva ein del hos meg dessverre, så ho går lett i taket og slamrer med dører. Lillesøster derimot smelter meir i ein dam på golvet med 1. premie i drama- queen fakter.

Vianne Rocher sa for 14år siden:

Jepp. Jeg kan fint finne på å slenge ting rundt meg (noen ganger på andre mennesker også) i sinne. Og jeg slamrer med dører. Hardt.

Adrienne sa for 14år siden:

Jeg er en hopper i stedet for, og kan nok minne litt om Karl i Mot i brøstet til tider. Veldig effektivt, men gjør ganske vondt under føttene av og til.

Hyacinth sa for 14år siden:

Ja, absolutt. Men jeg er ikke gal, jeg tenker meg faktisk om før jeg gjør det. Jeg vil ikke ødelegge ting. Jeg kastet en gang druer i døra fordi jeg var redd for å ødelegge tapeten. Men jeg hadde veldig behov for å kaste noe.

Jeg har temperament. Men rolige folk mister også besinnelsen. En bekjent av meg kastet en pizza i veggen en gang. Han er sindigheten selv. Jeg fatter det ikke. Jeg kunne aldri ha gjort det, tenk på alt griset jeg måtte ha tørket opp!

Pasta sa for 14år siden:

Helt klart, ja.
Men jeg har en indre sperre som forhindrer meg fra å gå helt amok.

Hyacinth sa for 14år siden:

Jeg har to barn. Det ene er akkurat som meg og det andre er sart og følsom og blir antakelig redd av sånne som oss.

Bloppy sa for 14år siden:

Gubben har forøvrig testet ut holbarheten på rettetang vs skapdør.
Det var skapdøren som vant første runde. Jeg tviler på at det blir flere runder også. :fnise: Det ble jo dyrt for han, han måtte ut å kjøpe ny til meg. Og jeg skulle selvfølgelig ikke ha den billigste. :filer:

Nextlife sa for 14år siden:

I gitte situasjoner, absolutt. Ikke i sinne eller irritasjon men mer når jeg føler meg fysisk forulempet eller truet.

Milfrid sa for 14år siden:

Nei, jeg er ingen kaster. Jeg fant en gang ut hvor sint jeg kunne bli, men jeg kastet ingenting vegg i mellom. Jeg klarer helt fint å bli sint langt forbi grensen til eksplosjon uten å la det gå ut over ting. At ikke glass eksploderer av volumet mitt, det er en annen sak. :knegg:

Morella sa for 14år siden:

Har du slått ei ku? :leppe:

Hyacinth sa for 14år siden:

OMG, det håper jeg virkelig ikke har skjedd! :eek:

Hyacinth sa for 14år siden:

Hvordan fant du det ut? Rettere sagt: Hvordan finner man sånt ut?

Joika sa for 14år siden:

Nei. :hehehe:

Milfrid sa for 14år siden:

Det finner man ut den dagen man blir så sint at man tenker at man jammen er glad man ikke hadde våpen tilgjengelig. :nemlig: Men kaste noe? Nei, man kan jo ikke ma der gå ut over en uskyldig ting. :knegg:

Katta sa for 14år siden:

Definitivt. Men en del av det å bli voksen er å lære seg å takle sinne slik at man ikke gjør ting man ikke vil.

amylin sa for 14år siden:

Jeg ble fryktelig sint før og kunne absolutt kaste ting, knuse ting og ødelegge ting, men aldri fysisk mot andre mennesker. Nå nøyer jeg meg med å trampe demonstrativt ut av rommet, mens jeg klirrer unødvendig med oppvasken eller unødvendig hardhendt med noe. :knegg:

Pøblis sa for 14år siden:

Nope. Jeg prøvde i flere år å leve sammen med en som var veldig kapabel til å bli fysisk og ødela både det ene og det andre når vedkommende ble sint. :redd: Det var skummelt nok til at jeg aldri tillater meg selv å bli så sinna.
Men i tenårene, derimot. Jeg kastet et par kalveskinnstøvletter på min skikkelig irriterende far engang. Dessuten kan jeg bestemt huske at min kjære mor truet med å fjerne hele dørbladet inn til rommet mitt. Jeg regner med at det hadde sammenheng med en overdreven trang til å smelle med den.

Appelsin sa for 14år siden:

Jeg blir så sinna at jeg løper til toppen av fjellet på 50% av normert tid, men å kaste rundt på saker og ting har aldri falt meg inn.
Jeg blir sinna en gang annethvert år eller noe sånt.

Misteri sa for 14år siden:

Med ubehandlet adhd som liten og ganske så utagerende så gikk det hardt for seg. Klarte til og med å knuse en taklampe en gang. Sparket og knust en dør på skolen. Ja kan ramse opp i det uendelige.

Blir fortsatt sint, men ikke knusetingsint.

Floksa sa for 14år siden:

Nei nei nei, aldri!

Det er forbeholdt hønene og de små kalvene :nemlig:

Sissel sa for 14år siden:

Nei, det har jeg aldri gjort.

Bille sa for 14år siden:

Nei. Jeg verbal. Veldig sådan. :o

Morella sa for 14år siden:

:knegg:

Shane sa for 14år siden:

Nja, det gikk en hårbørste i veggen for en stund siden, men det er vel det eneste :knegg:

Hannamoren sa for 14år siden:

Nei, det er jeg ikke. Ikke skriker jeg heller, så ganske rolig av meg vil jeg tro.

Hyacinth sa for 14år siden:

Dere som er helt rolige, eller reagerer rolig i alle situasjoner: Hvordan får dere ut sinne, frustrasjon og irritasjon? Biter dere det i dere? Undertrykker følelser? Venter til senere? Eller blir dere sjelden forbanna? :undrer:

Carrera sa for 14år siden:

Mamma og pappa kranglet en gang, og mamma forlot stua. I det hun rundet hjørnet, så fikk pappa det for seg at han fikk lyst til å kaste noe etter henne. (altså ikke for å treffe, for hun var jo gått ut) Han satt med fjernkontrollen til tvn i handa, og for å si det enkelt...den ble aldri helt seg selv igjen etter den flyturen...

Men pappa fikset den, med tape, og nåde den som kunne finne på å spørre om hvorfor den var tapet :knegg:

mamaria sa for 14år siden:

Njei. Jeg er ganske rolig, og kan telle på få fingre de gangene jeg har vært så sint at jeg har slamret unødig med dører i løpet av livet hittil.
Men jeg husker en episode hvor jeg var en kombinasjon av utrolig utslitt, sint, lei meg og oppgitt, (uten at jeg husker helt hvorfor, og hva som utløste reaksjonen) hvor jeg kastet et beger yoghurt i veggen på kjøkkenet.:o

Kjempefornuftig, -med tanke på hvor dønn sliten jeg var, og at det selvfølgelig var jeg som måtte rydde opp. Velger nok noe mer renslig å kaste ved en evt annen gang.

Perhonen sa for 14år siden:

Mja....det har hendt. For lenge siden.

Sist jeg ble rått rasende var vel på microsoft og en eller annen idiotisk løsning som ikke fungerer. Men....siden jeg trenger pc'en...og det er dyrt med en ny så har den berget skinnet så langt.

Matilda sa for 14år siden:

Ah. Når pc-en henger seg, og man blir kraftig irritert og føler for å ta det ut på noe, så bør man ikke slå hånda hardt i tastaturet. I alle fall ikke når man har en laptop. Har jeg hørt. :sparke:

Hyacinth sa for 14år siden:

Jeg ble så forbanna på en stasjonær pc en gang at jeg slo hånda hardt i bordet. Da veltet et melkeglass og det rant melk abslutt overalt. Dte var steder og sprekker jeg aldri fikk bort melkegriset.

Matilda sa for 14år siden:

Blærk. :humre: Men døde pc-en? Det gjorde min. Jeg var bare veldig lykkelig for at jeg hadde sikkerhetskopi av semesteroppgaven jeg holdt på med ... Og at kjæresten ordet med ny pc til meg, så jeg fikk levert oppgaven ... :knegg:

Hyacinth sa for 14år siden:

Nei, pc-en ble ikke så våt, men alt som lå på kontorpulten gjorde. Og det var masse rare sprekker der bordet var skrudd sammen, og i skjøter mellom tre og metall. Måtte demontert den for å få vasket tror jeg. Vi kastet den da vi flyttet.

Milfrid sa for 14år siden:

Det skal ganske mye til for at jeg blir sint i grunnen. Altså sånn rasende, hylende sint. Jeg kan bli hissig på småkrapylene og irritert på mannen, men skikkelig sinna? Svært sjelden. Jeg tror ikke jeg undertrykker noe heller, jeg bare hisser meg svært sjeldent opp.

Men sånn ca hvert tredje år i snitt blir jeg flyeitrenedeforjævligpisseforbanna for et eller annet, og da legger jeg ikke bånn på meg, men skjeller og smeller og skriker og brøler og er alt annet enn rolig og avbalansert. Og alle vitner blir like overrasket, siden det er fryktelig lite Mindy-like å gjøre sånn. Men jeg kaster ingenting.

Men jeg har lappet til mannen en gang. Not my proudest moment. :flau: Men han tok det som et kvinnfolk og innrømmet at det var hans skyld og at han fortjente det. :knegg:

Lykken sa for 14år siden:

Ja, har alltid hatt ordentlig temperament, det er visst en oldemor som er halvt italiensk på farssiden visst...:knegg:

Men, pga barna og at jeg har blitt en smule mer erfaren og moden så er det mer sjeldent det går veldig hardt for seg nå. Kan bli ganske fort hissig og irritabel, men mannen er ganske klar på at mye av det ikke er akseptabelt.
En gang vi kranglet over noen glass rødvin satte jeg vinglasset så hardt ned i bordet at det knuste, og mannen min minner meg på det innimellom. :o
Jeg har hivd såpestykker etter min søster så fargeglasset i en dør knuste (var visst veeeldig dyrt å erstatte), hevet smørkniven i låret på samme jenta, vi tvinnet håret til hverandre rundt hånda og slepte hverandre rundt i hele huset og jeg og mannen har også hatt litt knuffing og dytting når vi er på det mest hysterisk irrasjonelle sinnakranglene, som jeg må presisere er ganske sjeldent nå.
Jeg må innrømme at jeg har måttet jobbe med meg selv for å bli mer jevnere i humør og sinn. Jeg kommer fra en familie som kan fare opp for bagateller og som er vant til roping og skriking (og mye kjærleik også da), mens mannen min ikke er vant til så mye sinne for bagateller. Har lært mye av han.

vixen sa for 14år siden:

Blir sjelden forbanna. Og jeg tenker at når jeg blir sint så hjelper det ikke å skrike og slamre med ting. Ekstremt unaturlig for meg. Kan bli frustrert og sur når jeg er sliten og stressa, men er bare ikke særlig utagerende altså. Jeg kan bli irritert på duppeditter som ikke virker (eller pcer som ikke gjør det som jeg vil), og da kan jeg forsåvidt banne særs høylytt.Men er da altså ikke ordentlig sint egentlig. Det er mer sånn jævlaforbannehelvetesdritt-ting!

Når det er sagt så tror jeg kanskje mannen hadde satt mer pris på at jeg hadde slamret med en dør enn at jeg er litt småsur etter en skikkelig dårlig dag.

GydaG sa for 14år siden:

:rofl:

Bayone sa for 14år siden:

En gang. Da var det ett fat som knuste i 1000 biter, det skulle være ett uknuselig barnefat :flau: PMS på sitt aller værste i tillegg til en liten en midt i trassalderen. Aldri før og aldri etter. Har smelt telefonen i bordet i frustrasjon over å ikke kunne slenge på røret ett par ganger da :flau: