Jeg leser stadig tråder om folk som mener at uavbrutt søvn er en nødvendighet for å kunne leve anstendig. Jeg har barn som sover godt om natta (i hvert fall de 2,5 siste årene). Det hender de kommer inn til oss, men da slukner de umiddelbart og er ikke til bry.
Jeg, derimot, sover slett ikke en hel natt. Det skjer en meget sjelden gang i blant (kanskje en gang i måneden eller noe sånt). Jeg sovner greit om kvelden, men en gang eller to i løpet av natta våkner jeg. Noen ganger blir jeg liggende å tenke bare i 5 minutter, mens det ofte tar en halvtime før jeg sovner igjen. Noen ganger flere timer. Tankene som dukker opp om natta er ikke av det gode slaget, og jeg lager kjempeproblemer av bittesmå ting.
Jeg kjenner på kroppen at jeg ikke får nok søvn, men jeg skjønner ikke helt hva jeg kan gjøre med saken. Jeg har lært meg en del teknikker for å få de vonde tankene vekk, men det er ikke alltid at det hjelper.
Jeg har snakket med legen om dette, men det eneste jeg har fått er innsovningstabletter. Siden innsovningen ikke er problemet, så løser de ingenting. De få gangene jeg har tatt tabletter (i perioder hvor livet har vært spesielt kaotisk .... senest for 2 år siden), så våkner jeg likefullt i 4-tiden og blir liggende å tenke.
Er jeg den eneste som har det sånn?
Er det noe jeg burde gjøre med saken?
Er det noen som har hatt det sånn og fått hjelp som har fungert?
Jeg har hatt det sånn, og det som hjalp var å snakke om og tenke over ting. Jeg sover bedre når situasjonen er roligere rundt meg. Ikke greit å ha det slik, stressmestring er kanskje det du trenger? :klemme:
Jeg har det, i stor grad, som deg. Jeg har så store barn at de sjelden vekker meg, men selv klarer jeg helt utmerket å våkne likevel, og det er veldig vanskelig å sovne igjen.
Jeg har fått sovetabletter, men de hjelper i liten grad, det er jo ikke innsovningen jeg har problemer med, og jeg har heller ikke lyst til å bli avhengig av noe, så jeg er litt restriktiv med dem.
Jeg har ikke noe fasitsvar. Selv ser jeg at det er verre i stressperioder, men det er ikke bare da jeg har problemet, så jeg tror at det er noe jeg simpelthen må leve med. I lengden er det ganske anstrengende ettersom jeg veldig sjelden er uthvilt.
Jeg synes egentlig livet er ganske godt for tiden. Det er derfor jeg overraskes så fælt over at det skal være sånn nå.
Jeg har det helt grusomt når jeg er stressa på ordentlig, men da kan jeg i hvert fall forstå hvorfor. For tiden har jeg en snill mann, omgjengelige unger, en ålreit jobb, brukbar kontroll på spising og får trent det jeg ønsker. Da er det jo ingen grunnt til å stresse, vel?
Nå våkner jeg ikke på natta med mindre jeg blir vekket, men kan ha samme tendens ved innsovning. Jeg løser det ved å spille spill på mobilen (TP, Tetris e.l) som er monotone, ikke krever så mye hjerneaktivitet, men som allikevel ikke lar hjernen gjøre annet enn å konsentrere seg om akkurat det spillet.
Jeg har har og har hatt det sånn i perioder. Jeg har trent intensivt på å ikke bry meg om at jeg ikke sover. Deretter på teknikker til å slappe av der jeg ligger, få kroppen tung og sovne igjen. Men det viktigste, og aller vanskeligste, er å ikke ta med seg en eneste ting som man kan finne på å tenke på om natta inn i senga. Jeg kan rett og slett ikke ha med meg bekymringer, da blir de gjerne liggende og spinne i hodet.
Det aller første tiltaket mitt var å slutte å lese e-postene mine rett før jeg gikk til sengs. Det var en sikker oppskrift på for lite søvn. Nå leser jeg dem før kl 20 slik at jeg kan rekke å gjøre noe med det hvis det trengs. Det er sjelden det brenner så mye på jobb at jeg må gjøre noe mellom kl 20 og 8.
Jeg har også lært en del pusteteknikker og å gjøre kroppen tung. Men nå har det slutta å fungere. Jeg klarer ikke å konsentrere meg lenge nok.
.... manglende konsenstrasjonsevne kan ha en sammenheng med at jeg har hatt støyproblemer på jobben de siste månedene. Det ser heldigvis ut til å være over nå.
Jeg har det sånn i perioder, og for meg er det veldig syklusavhengig, i perioden mellom eggløsning og mens sover jeg dårligere og dårligere. Jeg sovner kjapt, men etter tre-fire timer så våkner jeg og så er det av og på-søvn resten av natten, og det skal ingenting til at jeg våkner. :gal:
Det er slitsomt å ikkje få nok søvn i lengden, men det er veldig forskjellig hvor mye søvn en faktisk trenger sammenhengende for å fungere. Akkurat nå har eg en 2mnd gammel baby i hus som ammes dag og natt og sov heller ikkje sammenhengende så mange timer om gangen mens eg var gravid. Likevel funker kroppen min ganske bra altså.
Det å ligge i en seng med øynene igjen og slappe av litt kan være nesten like nyttig for kroppens del som å sove, så kanskje det kan hjelpe å tenke at du ligger å slapper av og at det er nyttig i seg sjøl, istedet for å bli stressa av å ikkje få sove og dermed ikkje få sove fordi det med søvn stresser deg...ja da har du en slitsom rundgang her.
Du har fått sjekket ut at det ikke er noe fysiske ting som gjør at du våkner i løpet av natten ? Jeg tenker på øre-nese-hals pustestopp problematikk, eller vondter i kroppen som gjør at du våkner når du snur deg ? Eller at du våkner fordi du må på do feks. da kan man forskyve drikkemengden til tidligere på dagen for å unngå mye drikke på kvelden feks.
Det jeg først og fremst sitter igjen med er at du stresser til tross for at du sier at du ikke stresser. Må det feks leses mail etter arbeidstid i det hele tatt ? Og at du kanskje kunne hatt glede av samtaler på de tingene du tenker på om natten. Det er et tegn på stress og despresjon at man ikke får sove om natten. Trening før sengetid har du sannsynligvis allerede prøvd for å få tømt hodet for alle tanker?
Ikke kjekt å ha det sånn. Håper noen har skikkelige gode råd til deg.
Har erfaring med at en kan skrive ned negative tanker, så kan en skrive i en kolonne til høyre for de hvor mye i % at de er realistiske, da blir de enklere å "legge vekk" synes jeg.
Så finnes det jo feks Vallergan eller Circadin/melatonin.
Jeg våknet 1-2 ganger pr natt prebarn. Men stort sett bare våkne, snu meg, sove videre. I perioder jeg stresset på jobb ble jeg derimot liggende og lage stooooore problemer av småting. Men jeg måtte lære meg å legge igjen jobb på jobb, og ikke tenke på det på natta, og når jeg våknet fokusere meg ut, ut, ut av det kjempeproblemet som allerede hadde oppstått i søvne/drømmeland, og over på bestemte tanker jeg visse 1)fikk meg i godt humør/til å slappe av, og 2)hadde erfaring med at jeg aldri klarte tenkte ferdig fordi jeg pleide sovne...
Nå sover jeg faktsik merkelig nok stadig natta gjennom, altså sånn 5-6-7 timer, avhengig av ungene. Selv om jeg har ei datter på knapt 4 mnd.
Sånn har jeg det også. Jeg prøver å ikke irrritere meg over at jeg ikke får sove, men ikke alltid det fungerer. Det er uansett veldig sjelden jeg sover en hel natt uten å ha våknet minst en gang.
Jeg har hatt det på samme måte, spesielt i svangerskapene, men også utenom. For meg er det stress relatert, fjerner jeg stressmomentet så sover jeg godt igjen. Noen ganger skjønner jeg ikke at jeg er stresset og/eller hva som er grunnen til at jeg sover dårlig før jeg plutselig sover godt igjen og må resonere meg frem til hva som er endret som gjør at jeg sover bedre igjen.
Jeg har det akkurat som deg og føler meg helt utslitt av det. Innsovningen er ikke problemet her, heller, men jeg våkner ofte flere ganger og blir liggende å vri meg mens tankene kværner. Har ingen gode råd, men jeg vet hvordan du har det. :klemme:
Hmmm jeg vet egentlig ikke om det er noe hjelp å få, jeg.
Jeg har på en måte forsøkt de "Vanlige" rådene - du vet - varmt bad før leggetid osv. Har og vurdert å ta det opp med legen og be om innsovingstabletter, men det er jo heller ikke innsovingen som er problemet her heller. Sovetabletter er jeg redd for å prøve, rett og slett for at jeg er redd for at de gjør mer (enda mer) trøtt på dagtid.
Og det er jo ikke alle livets utfordringer som er enkle å løse sånn helt i en fei, heller, så stressfaktorene ser jeg i grunn ingen løsning på akkurat nå.
Jeg har i hvert fall spurt legen, uten å kunne få noe særlig hjelp for dette.
Til en viss grad skyldes det nok stress, for meg i hvert fall. Også når jeg ikke har det spesielt stressende på jobb har jeg såpass mange stressfaktorer at en eller annen ting slår inn dersom jeg våkner. Det som hadde vært godt hadde vært å ikke våkne, det er det å sovne igjen som er så vanskelig.
Jeg skal til legen igjen i morgen og kommer til å be om en ny resept på sovetabletter. Jeg fikk 10 stykker sist og det er over et år siden, så jeg har ikke akkurat drevet rovdrift på dem og det er vanvittig deilig å sove ut.
Jeg hadde en liten og veldig uviktig operasjon for to år siden og ble ikke lagt i narkose, jeg fikk smertestillende og en lett sovemedisin, eller noe sånt. Det var vanvittig deilig. Akkurat der og da skjønte jeg hvorfor folk begynner med narkotika. Følelsen av å bare sovne uten å tenke på noenting var så god. :sparke:
Jeg er en av dem som trenger uavbrutt søvn og som tilsvarende reagerer veldig på å ikke få det. Det medfører blant annet at jeg gir ungene mine dårlige rutiner om natta, siden jeg i babytida gjør alt for å få mest mulig sammenhengende søvn.
Jeg våkner sjelden hvis jeg ikke blir vekket, men jeg kjenner jo at det kan skje i svært stressede perioder.
Jeg har slitt med det å våkne gjentatte ganger hver eneste natt lenge og forstod ikke hvorfor jeg holdt på sånn. Ikke før jeg fikk en diagnose hvor dette er et fenomen som rammer mange med samme diagnose. Det handler for mitt vedkommende om ubalanse i hormonproduksjon slik at det å komme i dyp søvn ikke inntreffer.
Jeg fikk tilbud om starte på medisin, som ikke er vanedannende, og har effekt av en forholdsvis lav dose. Jeg kan ikke forklare hvor godt det var når jeg plutselig sov en hel natt igjen og nå er det kun unntaksvis jeg ikke sover hele natten.
Jeg har igrunn ikke så mange gode råd annet enn å benytte seg av avspenning og forsøke å ikke kjenne på stress over det å ikke få sove. Vet at det er mye lettere sagt enn gjort. I tillegg bør man jo gå en runde med seg selv og stille spørsmålstegn i forhold til hva grunnen kan være....
Jeg våkner flere ganger per natt og har vel gjort det nå de siste 8 årene. Vesla sov ikke natta gjennom før hun var nesten 4 år. For ca 4 år siden fikk jeg tinnitus, og siden da har jeg slitt mye med søvn.
Jeg sa senest til fastlegen for noen uker siden at jeg ikke helt ser for meg hvordan fremtiden skal bli siden jeg er så permanent på underskudd med søvn. Jeg kan muligens klare det noen år til men de mørke ringene under øynene blir bare verre og verre.
Kommentaren fra legen var at de har et eller annet tilbud som folk med tinnitus får etter så-så mange år. Visstnok mange år før jeg "er der" :rolleyes:.
Så jeg føler med HI og alle andre som har søvnproblemer.
Det er utrolig vanlig, særlig blant kvinner, dessverre. Det som skjer er at man når en av de normale toppene i søvnmønsteret, men så bikker man overflaten i stedet for å gå ned igjen i den vanlige søvnen.
Medikamentelt er det egentlig ingen gode alternativer. Det var et på vei som skulle virke akkurat på dette, men det ble skrinlagt rett før lansering som så mange andre, tror jeg.
Hvis man skal bruke innsovningspreparater, har man to valg. De har litt forskjellig virketid, og i teorien skal det ene holde en i søvn i ca. 6 timer, og det andre i 3-4, tror jeg. Det vil si at man kan ta det første "forebyggende" og forhåpentligvis sove i 6 timer, eller bruke det andre som instant drug når man våkner - da bør det helst være mer enn 4 timer til klokken ringer. Men ingen av dem er noen løsning for kroniske søvnproblemer, det er kun egnet for akutte eller for korte perioder når man MÅ ha søvn.
Melatoninagonist er også et alternativ som virker for noen. Vanlig melatonin har veldig dårlig dokumentasjon.
Det finnes mange gode søvnråd rundt på nettet som det kan være verdt å titte på og diskutere med legen sin, altså. F.eks. å la være å bruke PC og TV sent på kvelden, så hodet får tid til å slå seg av. :sparke:
En annen ting som man kan vurdere er å få ordentlig utredning - som oftest privat. Blant annet kan man sove i søvnlab-er, og virkelig se når og hvordan problemet inntreffer.
Circadin (melatonin depottablett) er godkjent til voksne over 55 år. Jeg ville kanskje prøvd det. Det er jo ingen bivirkningsbekymringer for melatonin.
Jeg snakka senest i dag med en kollega som sa at hun var ødelagt dagen derpå, dersom hun hadde våknet flere ganger i løpet av natta.
Jeg for min del kan ikke, det jeg kan huske, ha sovet ei natt uten at jeg har vært våken x antall ganger.
Tror vi venner oss til sovemønstrene våre, og det er vel ut i fra dem vi ordner oss forventninger til nattesøvn - både vår egen og ungene sin.
Jeg har vært der, og har det heldig vis mye bedre nå. Det som har hjulpet meg aller mest har vært å høre på podcast på mp3-spilleren min når jeg skal sovne. Passelig interessante programmer som får meg til å høre etter, og dermed unngå tankene på "alt annet" er best. Korte innslag er fint, da sovner jeg gjerne i overgangen mellom to innslag. Musikk er døden, så jeg holder meg til NRK der de klipper bort musikken.
Ellers har det hjulpet bra med sånne triks som man anbefaler for barn. Fast og ikke for sent leggetidspunkt, fast kveldsrutine og mørkt og passe kjølig soverom. Jeg spiser ikke rett før leggetid, og gjør heller ingen henktiske/stressende aktiviteter.
Dessuten er jeg nøye med å minne meg selv på dersom jeg våkner, at det ikke gjør noe om jeg ikke sover, det hjelper godt for kroppen å bare hvile også. Så ligger jeg der og slapper av, og da sovner jeg lettere igjen når jeg ikke stresser med å gjøre det.
Dette har vært en positiv sirkel for meg, når jeg så at det begynte å bli bedre tenkte jeg mindre og mindre på at jeg ikke kom til å få sove, og dermed stresset jeg ikke så mye med det og sovnet igjen lettere.
Jeg trodde Cicadin var en melatoninagonist, men jeg ser nå at du har helt rett, det er bare en depotformulering av melatonin. Men da vil du vel ha akkurat samme problemet med utvasking hvis du våkner? Eller har du fremdeles frigivning gjennom hele natten?
Har det ikke kommet noen agonister på det norske markedet enda? Det var the big thing for noen år siden, men jeg har ikke fulgt med.
Er du overtrøtt når du legger deg om kvelden? Det kan forstyrre søvnmønsteret. Mulig det hjelper å legge seg når du kjenner at du er trøtt, ikke en time senere. Vet ikke om noe slikt kan hjelpe, men sier det i alle fall. Du fikk jo så mange gode råd ellers her.
Amor - kan du si mer om sykdom og medisin, her eller på prikk/PM?
Ellers: jeg våkner også hver natt, kort eller langt. Nå vet jeg ikke hva som er meg og hva som er barna. Heldigvis tåler jeg ganske godt lite søvn, men det sliter på i lengden.
Jeg har det akkurat likedan, og har hatt det sånn hele livet. Jeg sovner greit om kvelden, men våkner gjerne flere ganger pr. natt, helst etter ca. to timers søvn, og noen ganger sliter jeg med å sovne igjen. Jeg forsøkte vanlig melatonin, men hadde ingen effekt overhodet. Vallergan ville jeg ikke gitt min verste fiende, for jeg fikk hangover fra helvete av dem.
Da må det være midlertidige søvnproblemer du har hatt? Jeg har vært sånn siden jeg var barn, men har ikke egentlig forsøkt annet enn melatonin. Vallergan fikk jeg mot allergi da jeg var gravid, og jeg hadde det helt grusomt da effekten gikk ut av kroppen.
Jeg har hatt dette hele mitt voksne liv, eller i hvert fall så lenge jeg kan huske. Det blir verre i perioder. Jeg våkner alltid en del om natta, men noen ganger sovner jeg igjen veldig fort. Da er det ikke problematisk. For tiden har jeg det ikke så bra, og bruker veldig lang tid på å sovne igjen.
Jeg har forsøkt Vallergan og har dette i skapet. Jeg våkner kanskje senere av vallergan, men jeg våkner da også så på meg har ikke det hatt noen effekt.
All medfølelse til dere som ikke sover en hel natt.
Jeg har overhodet ikke det problemet murmeldyr, men hvis jeg en sjelden gang har noe dårlig søvn med mange oppvåkninger etter f.eks nattevakt, er jeg helt ødelagt.
Dette skjer hvis jeg har mye å tenke på eller rett og slett er overtrøtt.
Ingen andre agonister enn melatonin på det norske markedet, såvidt meg bekjent. Circadin er en depotformulering, med tmax ved 3 timer. Tror ikke hang-over er noe problem, hvis det var det du mente med utvasking?
Nei, jeg mente at melatonin i serum vel har en halveringstid på under minuttet hvis man ser på lys, og dermed forsvinner veldig fort hvis man våkner og går på badet, f.eks.? Men det kan jo hende at depotformuleringen gjør at man får økt serumkonsentrasjon igjen når man lukker øynene?
Jeg har det også på samme måte, hatt det sånn de siste 10 årene hvertfall. Jeg bruker lang tid på å sovne også jeg da, så våkner jeg mange ganger og sliter med å sove igjen. Jeg har prøvd vallergan men fikk sånn hangover av det at jeg sluttet.
Har det sånn jeg også. Her om natten trodde jeg at jeg hørte hunden måtte ut, kledde på meg i en fart og raste ned i gangen. Ingen hund, for han sov. Katastrofetanker er heller ikke uvanlig her. Mer når det er stress, men jeg sover alltid mer eller mindre dårlig. I 5 tiden gjerne. Ulvetimen, er det ikke det det kalles? Om det ikke er noe å lage krise av, våkner jeg av avisbudet, søppelbilen eller asfaltarbeid. Alltid noe.
Jeg sover stort sett natten gjennom med Sarotex. Bruker ikke disse primært mot søvnvansker, men muskelspenninger og smerter. De gangene jeg våkner opp, sovner jeg lett igjen, i motsetning til tidligere.
Sover stort sett godt, men har nok hatt det slik i perioder - ikke fordi jeg har vært spesielt stressa på jobb/privat, men fordi "tankekverna" har gått litt i stå kanskje - dvs. for mye tanker å få orden på (kontrollfreak....:hyper:). Uansett har det hjulpet å ta noen timer akupunktur - har alltid følt meg mer "nullstilt" etter noen behandlinger og sover supergodt om natten etterpå. Kan iallefall ikke skade å gjøre et forsøk..?
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
