Jeg trenger innspill til julekabalen i familien vår. Mannen min har et søsken, jeg har et søsken og til nå har vi gjort det slik, når vi feirer med mine foreldre så feirer mannens foreldre med hans søster og mitt søsken med sin kones foreldre. Nå har det kommet opp et ønske i min familie om at vi skal feire sammen, det vil si at jeg skal være sammen med både bror + familie, mamma og pappa. Uff, det blir bare rot å forklare dette. :svimmel: Men hverken mannen eller jeg feirer julaften med våre søsken slik det er nå, vi sender besteforeldrene på rundgang.
Men har noen lyst til å dele hvordan de fordeler julen sin? Jeg frykter at dette skal ende i gigantselskaper, men kanskje jeg bør jenke meg litt på det punktet da jeg ser den store bonusen; barna våre får ha det moro med kusiner og fettere på julaften.
Hver gang jeg ser innlegg som dette, så er jeg sjeleglad for at jeg har styrt unna alle "må", "bør" og "skal" i forbindelse med høytider og bursdager og hva folk ellers har eviglange tradisjoner for. Ingen forventninger og ingen burde-burde er fint. Slipper å lide meg gjennom julaftener og ønske jeg var et helt annet sted.
Mannen og jeg har bare ett søsken hver, og for oss er det naturlig at det året vi feirer med det av foreldreparet som er mitt eller hans, så følger også søsken med barn/mann med på kjøpet. Dvs. Feirer vi jul med hans foreldre så er også søsteren til mannen med mann og barn velkommen. Samme på min side. Nå er ikke vi så veldig stor familie, så vi blir maks 11 stykker når vi gjør det sånn. (Oss 5, foreldrene mine + søsteren min med mann og 2 barn.) Synes det er veldig koselig å feire med søsken når vi ikke blir alt for mange, men en må jo ikke det.
Vi feirer jul hjemme og inviterer besteforeldrene og den ene onkelen som er aktuell. Min mor kommer alltid til oss, min far kommer en sjelden gang (innviklet familielogistikk), så langt har min bror kommet hvert år, men nå ser det ut som om han kommer til å feire annethvert år med samboerens familie. Uansett, så regner jeg med at vi holder på det vi har. Vi er hjemme så lenge vi har små barn, og ønsker alle velkomen til oss. Om det ikke passer for noen å komme, så feirer vi alene.
Det som ville bekymret meg mer, er at hvis du og broren din skal være sammen med foreldrene deres det ene året, så blir foreldrene deres alene det neste. Hvordan takler de det? Blir det martyrminer og stakkars oss?
Vi feirer hjemme hos oss selv. Vi inviterer ingen, men min søster pleier å invitere seg selv. Vi sa til min familie og svigerfamilien for ørten år siden at de som vil kan feire jul hos oss, men at vi var ferdig med å reise rundt.
Jeg synes det høres veldig hyggelig ut å feire sammen med søsken og deres barn. :jupp: Vi har også ett søsken hver, som dere, og min bror har ett barn (som bor hos ham) og mannens søster venter sin første i år, så de helt gigantiske selskapene blir det uansett ikke. Hvis besteforeldrene synes det er greit å være alene annethvert år, så ville ikke jeg kviet meg for en slik løsning som du skisserer. Men det er jo meg, og slik jeg tenker ut fra våre familier og forholdet til dem. (Jeg skulle gjerne hatt begge sett besteforeldre og begge søskenfamiliene våre samlet, jeg, hvis noen hadde hatt plass til det - det blir uansett et mindre juleselskap enn mange andre har, og når alle er hyggelige og greie, så høres det bare koselig ut.)
Vi startet friskt da vi fikk barn med at vi feiret hos søsteren til mannen med familie - da var også hennes manns familie der. Selskapet ble gigastort og litt too much egentlig. I tillegg hadde da mannens mor ingen å være samme med året etter... Så mannen og søsteren avtalte at de har sin mor annenhvert år, og det andre året feirer både de og vi med den andre familien. Vi feirer altså ikke med mannens søster og barnas søskenbarn der. Det er litt leit, men det er en praktisk løsning.
Min søster har ikke fått barn før akkurat nå, og jeg vet ikke hvordan det blir gjort fremover, men vi får se. Mamma og pappa er jo to, og har sagt at de ikke har noe imot at de plutselig blir alene et år. Men vi får se hvordan det går opp, og hva min søster tenker.
Vi har vært annethvert år sammen med svigerfamilien, og annethvert år sammen med min familie. Min bror og barn, og oss og barn og mine foreldre. Eller hos svigers med noe som føles som minst hundre tilstede 6 barn (i noenlunde lik alder, de lager mye styr og liv i 1-5 årsalderen, høy på sukker og jul) og 7-8-9 voksne.
I år hadde vi selskapet for min familie hos oss for første gang, og det var så deilig. Så vi kjenner litt på det at, selv om det er morsomt for ungene å være sammen med kusiner og fettere på julebesøk, så tror jeg at vi ønsker å gjøre julaften til en rolig koselig familiedag. Julebesøk kan vi jo fint fikse på første og andredag, samt resten av romjulen og nyttårshelgen. Opptil flere.
Det jeg synes er mest pes med å feire sammen med andre, er vel egentlig det med alle pakkene. Og det at noen familier har flere pakker til ungene sine enn andre, noen pakker en og en ting inn, mens andre pakker mange ting i en pakke osv. Og så deler ungene som kan lese ut, og noen forsøker å ha oversikt, og så ender det opp med at noen sitter igjen og er tom for pakker når andre får flere osv. Da er det bedre å kose seg hjemme i ro med de pakkene vi får, og ha juleselskap og den kosen en av de andre dagene. Vi kan jo få begge deler, og da ble ikke valget så vanskelig synes jeg.
Uansett blir ingen sittende alene på julaften, hvis de ikke ønsker det, så moren og faren min ville blitt med det året vi feiret med mannen, eller om de ble med broren min, vi løser den biten. De er godt typen som kunne kost seg alene også, jeg er bare glad for at vi har tatt opp alt til vurdering igjen, for nå har vi ikke babyer noen av oss og barna har mye glede av hverandre. Jeg ser for meg at vi kunne finne en "sirkulering " som kunne funke.
Ea: det blir minst mulig må og bør for oss også, skulle vi slumpe til å ville reise bort et år, så tror jeg det ville gå helt bra også. Vi ønsker å finne en form som kunne gjort feiringen litt annerledes enn den er nå.
Vi var 11 til jul i fjor, og jeg synes ikke det er så mye. Så var det ikke jeg som var vertinne heller :sparke:
Vi har ikke helt kommet dit dere er, med fullt sett sivgerforeldre på begge sider. Men det kommer sikkert. Jeg synes ikke problemet er at vi blir mange til jul. Jeg synes heller problemet er at ett sett foreldre riskikerer å være alene julaften.
Vi er annethvert år hos min mor + søster, og annethvert år med mannens mor, far og søster med mann. Min mor og søster feierer alltid sammen, og svigermor, -far og -søster med mann feirer alltid sammen, så det er bare vi som flytter på oss fra år til år og ingen er alene.
Gleder meg skikkelig til vi får større plass. Da vil jeg har jul hjemme, og de som ønsker det skal få komme hit. Men jeg kjenner at jeg må jobbe litt med meg selv, med tanke på at noen (les: min mor) kan finne på å velge å være alene hjemme, selv om det da blir hennes eget valg.
Siden vi feirer med foreldrene og søsken annenhvert år så blir jo i praksis det andre foreldreparet alene det året de feirer med oss. Det har svigers løst med at de reiser til syden og nyter det, og foreldrene mine bor så nærme at da tar de middagen hos oss og de vi feirer med og kaffe hos søsteren min og de dem feirer med. Vi lar ingen sitte alene på julaften om de ikke vil.
Vi feirer med våre søsken.
Det hr vært sånn så langt i alle fall, men nå er det meget mulig vi har reist tvers over landet for juleferie for siste gang.
Men altså, til nå har det vært slik at vi feirer hos mine foreldre annethvert år, da gjør min bror også det. Vi feirer hos svigers annethvert år, og da der hans søsken er, hvilket vil si hos svigermor. (Mannens to søstre er hos sin far de årene vi er hos mine foreldre) Svigerfar har i tillegg to nye barn, på alder med vår sønn, som vi altså aldri har feiret julaften med, men de feirer igjen med hennes (altså "stesvigermor" sine) foreldre, så det ville blitt folksom om vi også skulle vært der. Vi tilbringer tid i romjula med svigerfars familie, de årene vi er der da.
Men, dersom det blir jul med min familie nå i år, enten fordi vi likevel tar kjøreturen, eller fordi vi egentlig planlegger å flytte til de trakter så det ikke blir så langt, blir vi nok mest trolig da mine foreldre, min bror med samboer og deres sønn (og hund) og oss med våre to barn (og hund, om den lever sammen med oss enda), altså 6 voksne og 3 barn mellom 1 og 3 år. Jeg ser ikke med gru på en slik mulighet, absolutt ikke, selv om det kan bli litt kaotisk med alle de gavene til ungene. Men så er det altså enn så lenge bare snakk om tre unger da (hvor jeg vil ha ansvaret for to av dem...) ikke mange fettere og kusiner.
Julekabaler er til å bli svimmel av. Jeg har to sett foreldre, og mannen har ett sett. Frem til i år har vi feiret jul på omgang, slik at vi er hos hver familie hvert tredje år. I tillegg til dette kom da diverse julebesøk til de vi ikke feiret jul hos det året, og vi endte opp med å være fullstendig utslitt når ferien var over.
Det er kun hos svigers vi feirer med andre barn, og vi har derfor kommet frem til at vi fremover kommer kun til å feire jul der, eller hjemme. De gangene vi er hjemme er hvem som helst hjertelig velkomne hjem til oss.
Det vi har prioritert er at vi ikke skal slite oss ut på reising, at vi skal få en nogenlunde kontinuering tradisjon (dette har nemlig vist seg viktig for barnet), og at vi feirer med andre barn.
Gubben har to foreldrepar og 3 gifte søsken med barn. Jeg har ett foreldrepar og en søster som akkurat har fått kjæreste. Skjevfordelt.
I forfjor tok vi den avgjørelsen at det er minst slitsomt og mest overkommelig for oss å feire jul hjemme. I fjor skulle vi egentlig ha vært sammen med alle gubbens søsken hos svigerfar, men det er snakk om mer folk enn de faktisk har plass til. Så vi holdt på at vi ville være hjemme, og endte opp med å invitere mine foreldre, svigermor og hennes mann, og min søster.
Fremover tror jeg absolutt vi holder på å feire hjemme, og så inviterer vi dem det passer for. Det er samme for oss hvem vi feirer med.
I flere året feiret vi hjemme, og inviterte familien til oss. Da kom alltid mamma og pappa, og den av mine søsken som ikke var hos sin svigerfamilie. Eksens familie feiret jo storgårdsjulen sin, og kom jo da aldri til oss.
Nå er jeg alene med ungene, og ungene har vært hos meg juleaften begge de siste årene etter vi ble alene. Da har vi vært hos mine foreldre, med min bror begge årene, og min søster og mann året før.
Nå blir det vel annerledes heretter, da vi alle søsknene har fått barn, og må fordele oss på svigerfamilier osv i julen. Selv om vi kan tenke oss å feire sammen, tenker vi også på at mamma og pappa ikke skal bli overlatt til seg selv annethvert år... Så vi får se. For min del kommer det også an på om ungene etterhvert vil feire juleaften hos faren sin. Hittil vil de ikke være der juleaften. Men den dagen det skjer, ser jeg for meg at jeg reiser på ferie i jula, laaaangt bort.
Vi feirer 1 år her hjemme hos oss med svigerfar + noen ganger mine foreldre.
Året etter feirer vi hos svigerinne/svoger og en hel gjeng(22stk , da har jeg ikke regnet med oss.)
Året etter der feirer vi hos familien min 50 mil unna.
Vi feirer alltid sammen med foreldrene mine og min yngre og single bror, og stort sett henger morfar på også. Det har blitt ganske skralt på min side de siste årene, vi har mistet veldig mange på kort tid, og da blir det slik. Vi har absolutt sisteprioritet hos svigermor og tar dermed ikke hensyn til henne i vår planlegging heller. Vi lar ikke folk bli prioritet for oss når vi kun er et alternativ for dem. Trist, men slik har det blitt. :sukk:
Julekarusellen var et godt ord på det, for det er akkurat sånn jeg føler at det er.
Både jeg og mannen har skilte foreldre, og det er slett ikke alle som kan kombineres med hverandre. Å ha mine eller hans foreldre i samme rom og samtidig kalle det en koselige tilstelning, vil være helt feil. I hvert fall når det kommer til en så intim setting som julaften.
Vi har holdt oss i Oslo-området alle årene etter at vi fikk barn. Jeg synes det er best. Her finnes 3 av 4 besteforeldresett, og i fjor kombinerte vi (med hell) min og mannens mor. Vi hadde julaften hjemme hos oss, og alle var riktig fornøyd.
Nå har mannen ytret ønske om at vi må reise til Nord-Norge et år. Hele jeg stritter imot, men jeg skjønner ham godt. Det er så innmari mørkt og kaldt, og ikke minst trangt. Svigerfar har ikke så stort hus, men veldig mange barn (hvorav de fleste har formert seg.)
Oppå dette komme kabalen for å sørge for at ingen av foreldreparene blir sittende alene på julaften.
Jeg kjenner at jeg blir stresset bare jeg tenker på dette.
Nå som jeg er alene så feirer jeg sammen med foreldrene mine og broren min og hans familie.
Mens jeg og mannen enda var sammen så varierte det litt, en gang var det bare oss, et par ganger var vi hjemme hos foreldrene mine(og da feiret vi sammen med broren min også) og et par ganger var foreldrene mine hos oss. Jeg foretrekker det når vi er sammen alle sammen i min familie.
Vi feirer jul med min familie og svigers annethvert år, det har pleid å være inkludert søsken og søskens barn.
Jeg synes det er mest koselig hos min familie, der vi pleier å være mange.
Var hos svigers i fjor, og det ble nesten for stille. Var oss, foreldrene til sambo og broren (som er singel og barnløs).
I årene før når vi har feiret med dem så har det vært oldeforeldre og tanter/onkler til sambo der også, jeg synes det er koseligere med mer liv.
I år blir det hos min familie. Da blir det 4 barn i alderen 4-6år, en 1åring (mest sannsynlig), lillebror på ca 9mnd og 7 voksne.
Er lenge til jul da, så dette kan nok fort endres, men jeg håper det blir slik.
Så lenge man har en plan og de voksne er enig, så trenger det ikke bli kaos å være mange.
For 3 år siden var vi 6 barn (der 5 var under 3 år) og 9 voksne der noen overkjørte andre, og da ble det totalt kaos.
Men, jeg synes det var koselig å være samlet alle sammen allikevel.
Vi feirer annethvert år med mine og hans foreldre. Når vi feirer med mine foreldre er søsteren min (den eneste jeg har) med familie også med, så da er vi 6 voksne og 5 barn. Av og til er vi hjemme hos oss, av og til hos foreldrene mine. Aldri hos søsteren min, hun vil ikke ha det hjemme hos dem.
Når vi feirer med svigers har de ganske ofte kommet nedover til oss. Det er mye enklere for dem å reise til oss enn at vi 5 med en haug julegaver skal dra til dem. Mannen min har en bror, han og familien feirer vi egentlig aldri med, da logistikken ikke er blitt slik.
Når vi feirer i Norge inviterer vi alle i min familie (den er ikke så stor), så kommer de som vil/kan. I fjor var vi 12 stykker, det var veldig koselig. Julemat (vi har pinnekjøtt) er jo ikke sånn mat som blir mer styr av at flere kommer, så lenge man har stor nok gryte.
Når vi feirer i utlandet (hvert 3 år ca) med mannens familie bryr jeg meg ikke, han og moren hans tar ansvar for det.
Jeg synes julekarusellen blir vanskeligere og vanskeligere for hvert år som går. Vi feirer sammen med min familie. Den består av min mor og stefar, så noe stort familieselskap blir det ikke. Når man i tillegg bor i samme hus, så bli det sært å ikke skulle feire julaften sammen. Annethvert år feirer lillesøster med familie (mann og to skjønne guttebasser) også her.
Dillemmaet er at eldstejenta fyller 16 til sommeren. Jeg ønsker meg muligheten til å skape vår egen juletradisjon. Jeg ønsker at eldste skal ha en tradisjon å komme hjem til, kanskje ta med sin egen familie etterhvert. Føler meg skviset mellom egne behov for å løsrive meg fra min egen barndoms tradisjon, og skape noe eget for mine barn. Når man da er velsignet med foreldre som har større plass og som ikke ser poenget med å besøke oss, og som i tillegg bor over hodene på oss, så lar det seg ikke gjøre uten å tråkke noen på tærne.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
