Å! Den husker jeg fra barndommen. Den var så spennende. Jeg synes den var lettlest da jeg leste den som barn, men jeg husker ikke helt hvor gammel jeg var.
Åh, dette kan jeg nesten alt om... Btdt. Den som er den gjeldende utgaven nå (TBHs) er ihvertfall helt ELENDIG til egenlesing; tjenestejentas "dialekt" er skrevet på et helt sinnsykt grautmål som gjør en liten nybegynnerleser helt totalt forvirret. Ikke er det ren lydskrift, ikke er det noen spesifikk dialekt... datteren min gav opp etter to tredjedeler og det er faktisk den eneste boken hun ikke har lest ferdig, til tross for at hun likte historien. (Hun var åtte.)
Jeg husker min egen utgave fra barneårene, og den var IKKE slik. Den utgaven var fra Bokklubbens Barn, og var oversatt av en Gerd ettellerannet mener jeg å huske da jeg Googlet. Jeg lette litt i nett-antikvariater, men gav opp.
En digresjon, men så dere tv-serien? Jeg husker ennå hun jenta som gikk og dro hånda langs en mur dekket av en hekk, og så plutselig var det et nøkkelhull der. Og så huset, det skumle huset hvor hun var overbevist om at det var noen som ropte. Jeg synes det var kjempeskummelt. Det finnes en nyere utgave av tv-serien også, men den vil jeg ikke se.
Jeg leste Gerd Hoffs oversettelse for Frøkna da hun var syv, og jeg synes den har holdt seg overraskende bra. Frøkna elsket boken, og det var morsomt å lese den igjen.
Min mor tok forøvrig kontakt med NRK og fikk kopi av serien på kassett i sin tid. Det var visst litt dyrt, men du så glad jeg ble:) - Det kan jo være at det er et alternativ fortsatt. (for hørespill er jo så mye bedre enn lydbok)