Pelikan sa for 14år siden:

Les denne artikkelen hvordan en lærer stoppet mobbing. Fantastisk god artikkel! Skrevet av redaktøren i BT (Bergens Tidende)

Gaia sa for 14år siden:

Jeg har lest den og ble veldig rørt. Men hva gjør man hvis det er klasselederne som også er mobberne?

Heilo sa for 14år siden:

Dette tenkte jeg også på.

Et annet spørsmål jeg stilte meg selv da jeg leste artikkelen var hvordan det gikk med de som var mobberne i dette tilfellet. Det ble fremstilt som om det var noen som selv hadde lite selvtillit og lav status som "løste" dette med å plukke på noen som sto lenger ned på rangstigen enn dem selv. At disse så ble bedt om å holde kjeft av den tøffeste gutten var nok med på å stanse den konkrete mobbinga, men hvordan ble selvbildet til disse bøllene i ettertid? Jeg tror ikke lærer Bjørndals metode er det eneste saliggjørende. Selv om historien er god.

Misteri sa for 14år siden:

En veldig bra måte å ta det på. Problemet er jo vist de sterkeste i klassen er de som mobber. Da funker jo ikke denne metoden.

Skilpadda sa for 14år siden:

Jeg tror jo heller ikke dette er ment som en universalløsning for å fikse alle mobbeproblemer? Jeg leser historien som at den handler om at man ikke har lov til å fraskrive seg ansvar, og om at dersom man har "makt" og innflytelse, så er man forpliktet til å bruke denne positivt. At det stilles høyere krav til dem som kan gjøre mer, rett og slett. Og det synes jeg er veldig gode og betimelige ting å prøve å lære både barn og voksne.

Mams sa for 14år siden:

Vi brukte denne til en viss grad når jeg gikk på skolen.
Dog ikke helt på samme måte, men vi som klasse stod i allefall sammen når læreren mobbet. Han var utrolig slem mot han ene gutten i klassen vår.
(en gutt som forøvrig døde av overdose i 1994)
Vi jenter holdt også sammen, for læreren så på oss når vi dusjet, klådde oss på puppene når han hadde mulighet og litt annet.

Det som kanskje var problemet vårt var at læreren hadde for mye respekt (eller egentlig var vi vel litt redd han basert på hva han hadde gjort mot den ene gutten i klassen), dermed gikk vi ikke videre med det.

Pelen sa for 14år siden:

Jeg har diskutert denne med min kusine som har vært lærer i mange år og nå jobber sentralt med den her typen spørsmål. Hun skriver:

Maverick sa for 14år siden:

Riktig. Den fikk meg til å tenke at det er ikke greit å holde kjeft om urimeligheter man registrerer, bare fordi det ikke er du som blir utsatt for eller utfører urimelighetene. Jeg tror den kan være relevant i mange skolesituasjoner, og gudene vet at den er relevant på mange arbeidsplasser og ethvert sted mennesker ferdes i flokk, egentlig.

Najade sa for 14år siden:

Jeg hadde også sansen for det fokuset den retter mot alle som bare lar mobbing skje.

Så tenkte jeg litt over det som Pelens kusine er inne på "föräldrar som inte "går i taket" och rusar till sina barns försvar (det gör de flesta)".

Jeg tror virkelig at mange foreldre må gå i seg selv når det gjelder eget avkom og tilbakemeldinger som kommer fra skole/andre foreldre ang problematisk atferd/mobbing.
Jeg har selv sett vennskap gå i stykker hos voksne fordi det ene barnet mobber den andres barn. Når det ble tatt opp gikk den voksne i forsvar, og det var det liksom. Det synes jeg er skremmende.

Inagh sa for 14år siden:

Jeg ble sittende igjen med Arnulf Øverland i hodet etter å ha lest denne artikkelen, og for meg koker det ned til dette: Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv!

Maverick sa for 14år siden:

Tja. I denne spesifikke historien var det "Else" som hadde vondt i magen og ikke orket å komme på skolen. Det var mobberne som var utslagsgivende for dette. Da vil jeg absolutt mene at førsteprioritet er å sørge for at det blir velkjent at mobbing ikke er godtatt av samfunnet (klassen), så alle elever faktisk kommer på skolen.

Ja, selvfølgelig er det mange triste historier som ligger bak at enkeltindivider mobber. Allikevel er det ikke greit å mobbe, og jeg må helt ærlig si at jeg gir fullstendig beng i om noen som gjør hverdagen så kjip for andre får seg en smekk for selvfølelsen fordi noen sier i fra til de at det ikke er kult å oppføre seg som en drittsekk.

Toffskij sa for 14år siden:

Til det med hva som skjer når det er høystatuselevene som mobber, så er det vel en god del forskning som viser at det stort sett ikke er sånn – det er oftere mellom- til lavstatuselever som mobber. Sa de i hvert fall på Olweus-møte på skolen vår. Fra det jeg husker fra egen skolegang, virker det plausibelt også.

007 sa for 14år siden:

Min erfaring fra skolen er at det ikke er høystatusbarn som mobber, men langt fler mellom- og lavstausbarn. Det jeg derimot har inntrykk av er at kommetarer/bemerkninger/blikk fra høystausbarn merkes mye mer og føles ofte verre enn fra de med lavere status.

Jeg har lest historien for elevene mine og vi har snakket mye om det å ta ansvar og å ikke godta urett.

Ru sa for 14år siden:

Jeg kjente Lærer Bjørndal. :stolt:
Det var aldri trøbbel i hans klasser, og han nøt en veldig respekt blant elevene. Han var streng, men rettferdig og man visste hvor man hadde han. En kompis av meg kunne hoppe himmelhøyt om han hørte stemmen til Lærer Bjørndal bak seg, mange år etter at han gikk ut av ungdomsskolen. :humre:

rine sa for 14år siden:

Jupp. Selv om en universalløsning hadde vært fint!

Blåbær sa for 14år siden:

Stemmer det at han var lærer ute der jeg kommer fra Ru?
Jo, det må være han. Det lyser egentlig lang vei. Han var virkelig faktiastisk. Makan til autoritet skal en leite lenge etter.

Simone sa for 14år siden:

Eg leste denne artikkelen i Bergens Tidende og tenkte med ein gang at dette dessverre ikkje hadde fungert i dag. Læreren ville antageligvis blitt kalt inn til rektor dagen etter og fått beskjed om at x antall foreldre hadde ringt og klaga på at poden hadde fått kjeft uten å ha gjort noko gale :rolleyes:

Høyt&Lavt sa for 14år siden:

På et seminar jeg var på en gang lærte vi en svært forenklet skisse for hvordan en koflikt utarter seg: 2 kamphaner i midten, "alle alndre" rundt i ring, med forskellige roller. Denne skissen fikk vi rask opplæring i, med beskjeden at denne kan brukes til barn i de fleste aldre, bare man tilpasser vinklingen og språket: til halvstore barn og ungdommer kan man bruke mer direkte språk, mens til de små må man bruke mer milde tilnærmingsmetoder, nettopp for å skape flest mulig vinnere i situasjonen.
Disse andre rollene rundt hadde navn som publikum (de som alltid bare ser på, ikke gjør noe, hverken fra eller til),vedbærere (de som fyrer opp under konflikten med ård om hva den ene skal gjøre, eller kommer med kommentarer av typen "mere blod", eller somr ett og slett bare gir støtte for å oppildne den ene parten,) og så var det hente voksen (eller også veldig forenklet kalt sladrer) , det er de som henter backup. Som er det riktigste å gjøre. Mener å huske at det var en rolle som het blande seg (den som går i mellom kamphanene) men den husker jeg veldig dårlig, kanskje fordi det er en rolle som er utrolig vanskelig for barn å ta på en god måte, og at man derfor ikke fokuserer særlig på den ovenfor barna? :gruble:
Poenget med denne skissen var å lære barna at de rundt en uebahgelig episode også har ansvar: ansvar for seg selv og sine handlinger, om det er å gjøre ingenting eller gal ting. Lærer Bjørndals metode er nok ganske innenfor denne skissen tenker jeg, med sine egne kreative virkemiddel. Og så lenge man ser an alder, gruppa, osv, så synes jeg det høres ut som en bra metode. Iallfall et viktig ledd i en prosess mot å få slutt på noe som ikke er greit.

Jeg har selv hatt gruppesamtaler helt ned i 6-7års alder rundt skissen kamphane 1 og 2, med div roller rundt. Men jeg ville aldri finne på å konfrontere de elevene med negative roller så direkte som Lærer Bjørndalen gjorde, men jeg tror faktisk barn kan ane konseptet likevel, og så modnes lærdommen forhåpentligvis...

Blåbær sa for 14år siden:

Nå fungerte nok denne metoden ekstremt godt nettopp pga Lærer Bjørndal, og fordi han hadde den respekten han hadde blant elver, andre lærere og foreldre. Han var virkelig en unik lærer, og jeg har aldri møtt på noen som ligner han hverken før eller siden, men jeg tror metoden kan fungere altså.

rine sa for 14år siden:

Har sett at denne kronikken har fått mye omtale i sosiale media. Ikke for å skryte, men dette er ikke den eneste læreren som har kommet på at mobbeproblemet også tilhører andre enn mobberne og mobbeofferet. Og som har sagt det høyt. I klassen og til og med til elever med høy status spesielt. :sjokk: Jeg tror heller ikke at det bare er lærer Bjørndal og undertegnede som har kommet på ideen heller. :synes det hele er en smule oppskrytt: :hehehe:

Heilo sa for 14år siden:

Men det går vel an å ha to tanker i hodet samtidig? Jeg mener selvsagt heller ikke at det er greit å mobbe, og jeg synes det er et riktig og viktig poeng at de som ikke sier noe bør ansvarliggjøres. Men det løser ikke problemet med bakgrunnen for mobbingen, og jeg synes at dette også er noe som skolen og samfunnet har interesse av å løse opp i. Helst før mobberne har blitt 14 år og har fått drittsekk-stempelet på seg, kanskje for resten av livet.

Ru sa for 14år siden:

:nikker:
Jeg husker ikke når han ble syk, men han jobbet der da jeg jobbet der i 98/99.

Pelikan sa for 14år siden:

Nå er det ikke lærer Bjørndal selv som har skrevet denne historien. Men en som var elev den gangen. Klart det er mange lærere som gjør en god jobb ang. mobbing! Bare synd at denne kunnskapen ikke blir så godt publisert. "Teorien" som kommer frem i artikkelen kan også anvendes andre steder enn bare i skolen. Tror nok at sjefsredaktøren i BT som opplevde denne historien, har lært en viktig lekse i forhold til arbeidslivet også.
Sikkert noen som synes den er oppskrytt (slik som deg rine), men jeg tror nok mange har fått litt å tenke på.:nemlig:

(Artikkelen er nok ikke ment som en løsning på all mobbing, for den finnes nok ikke, desverre! )

Pamina sa for 14år siden:

Det er uhyre vanskelig. Holder på å jobbe meg i hjel med det for tiden!

Maz sa for 14år siden:

Er ikke dette noe vi alle kan ta lærdom av da. Det er jo slik at det er ikke bare de som aktivt gjør noe som er skyldige, men også gjerdesitterene. De som gjør det mulig å plage noen.

Var det ikke litt det den sangen i MGP junior i fjor handlet om også?

Litt "Øverlandsk". Du skal ikke tåle så indelig vel den urett som ikke rammer deg selv. Akkurat det synes jeg vi alle skal lære våre barn.

Maverick sa for 14år siden:

Leste du at jeg skrev "førsteprioritet"? :)

Først fikse for de som får skolehverdagen fullstendig ødelagt. Så ta tak i underliggende problemer for de som ødelegger skolehverdagen for andre.

rine sa for 14år siden:

Jeg mente ikke at det ikke er en god historie/noe til ettertanke-det er det jo absolutt!-bare at jeg ikke skjønte helt alt oppstyret. Veldig mange har linket til artikkelen på FB også, nemlig, og det florerer med kommentarer som "tenk om alle lærere var sånn." Mitt inntrykk er at langt flere lærere tar tak i mobbing enn de som ikke gjør det, men det er mulig folk sikter til måten det ble gjort på (selv om den, i mine øyne, heller ikke er unik.)
Vel, vel, jeg har ikke noe ønske om en ny lærer-diskusjon, så jeg tror jeg lar det blir med dette. :humre:

Blåbær sa for 14år siden:

Han var virkelig en helt fantastisk lærer, mer så enn det som kommer frem i denne artikkelen vil jeg si. Men han har nok ikke funnet opp kruttet selv her altså. Han er nok ikke eneste som har gjennomført lignede, langt i fra.

Lille meg sa for 14år siden:

"Med stor makt følger stort ansvar!" :jupp:

007 sa for 14år siden:

Jeg orket ikke lese alle kommenatrene i BT, rine, for det var så ufattelig mye piss som stod der. Og jeg er helt enig med deg: de fleste lærere tar mobbing svært alvorlig. Alle mine kollegaer tar mobbing på alvor og forsøker å stanse det. Terskelen for å ta telefoner hjem til foreldre er svært lav og vi leker stadig vekk detektiver for å finne roten til mobbingen.

Det jeg likte med historien var at det var lett å forstå poenget og at den var lettforståelig for både voksne og barn. Jeg leste artikkelen for elevene mine og vi brukte en skoletime på å diskutere hvordan en kan stoppe mobbing, hva den enkelte kan bidra med, hvordan de voksne lettest kan bli varslet og hvordan den enkelte kan ta ansvar. Artikkelen var altså et godt utgangspunkt for et viktig samtale om et viktig tema og en veldig grei påminnelse for både lærere og elever.

Enhjørning sa for 14år siden:

Men Rine da.
Det er da vel heller ikke poenget? Poenget er vel å bruke denne historien som et eksempel og en tankevekker?

Enhjørning sa for 14år siden:

Jo. Og mamma - tidligere mobbet - som satt med lykkelig femåring i Spektrum den kvelden, måtte tørke noen tårer over den modige teksten. :o