Merker det også når man er inne på forum. Jeg mener at man skal behandle hverandre med respekt og det ser jeg både på forum og IRL at det er noe mange har "glemt".
En ting med nordmenn er at de heller presser seg forbi deg, fremfor å si "unnskyld, kan jeg få komme forbi". Det samme hvis noen dulter borti deg. Ikke mye "sorry mac" der i gården, nei.
Fullstendig enig. Det er et generelt problem i Skandinavia, syns jeg. Jeg er hver uke i Tyskland og jeg ser forskjeller allerede der.
En gang jeg var i Paris med jobben skjedde dette. Det er ikke noe unikt, men talende nok: Jeg står i heisen på hotellet. Det er morgen og mange skal checke ut. Det er flere i heisen, men det er ikke trangt. Når vi kommer ned til resepsjonen går en av mennene ut først. De andre mennene i heisen viser med hendene at jeg skal gå ut før dem, jeg er den eneste kvinnen i heisen. Mannen som gikk ut først var svensk, de andre fra sydligere strøk i Europa.
Vi har au pair nå, da jeg reiser mye. Når jeg spurte henne etter noen dager om hva som var mest positivt og negativt med Norge så svarte hun at det meste negative var at folk var uhøflige og ikke så vennlige.
Jeg synes i grunnen ikke det er så mye å jamre over, jeg. Høflighetskoder er kulturelt betinget, og nordmenn er kanskje mindre eksplisitte enn enkelte andre folkeferd. Men jeg har reist mye, og synes ikke forskjellene er overveldende akkurat.
Ja, og nordmenn EIER ikke køkultur! Jeg fikk sjokk da jeg kom til London, der man hadde regler for hvilken side man skulle stå på i rulletrapper osv, for å være mest mulig effektive (skulle man stå stille måtte man stå til høyre, så de som skulle gå/løpe kunne gå opp på høyre side). Skulle ønske nordmenn var flinkere på det området.
På bussen er det også litt tragisk. Alle setter seg på hvert sitt sete med ransel/bag/poser på setet ved siden av.
Å ha med vogn inn på Nasjonalmusèet er ikke alltid like lett. Mange trapper og greier. Av alle som sto og så på at jeg "humpet" meg oppover trinnene, var det en amerikaner som kom løpende for å hjelpe.
Forresten må jeg si meg enig med Skremmeren, bortsett fra at jeg synes Sorry Mac er et håpløst uttrykk! :knegg:
Jeg har venner som kommer fra andre land. De er noen ganger så høflige at jeg føler meg brydd. Sånt er jeg rett og slett ikke vant med.
Men det er jo slik de er oppdradd. Problemet ligger vel hos meg.:confused:
Slik er det da i Norge også, det er bare at det er så mange som ikke er klar over det. :knegg: (Det er stadig vekk noen som blir ganske plutselig klar over det i rulletrappene opp fra t-banen. :humre: )
Ang. køkultur så fikk jeg sjokk en gang jeg skulle ta drosje hjem fra byen i München. Jeg var vant til at tyskere oppførte seg pent i køer, men den drosjekøen var virkelig rent anarki. Folk kjempet seg frem hver gang det kom en drosje, og dyttet og nesten andre til side for å komme seg inn. Alle drosjekøer jeg har sett i Norge har vært rene Margrethe Munthe-himmelen i forhold.
Jeg tror ikke nordmenn flest mangler normal høflighet innenfor norske normer. Men noen gjør det så klart, og sånn er det vel i de fleste kulturer (altså ikke bare i Norge). Den norske kulturen har sine særtrekk når det gjelder høflighet som man ikke finner i andre kulturer, og vice versa, men jeg tror ikke nordmenn er et utpreget uhøflig folkeslag.
Jeg tror også rammene for høflighet er i kontinuerlig forandring, og at det for eksempel er noe av årsaken til at de eldre ofte klager på de unges manglende høflighet.
Respekt er for meg et litt annet begrep. Jeg kan godt vært høflig og hyggelig mot mennesker jeg har lite eller ingen respekt for. Fordi jeg er stort sett høflig og hyggelig mot alle jeg møter.
Jeg tror ingen folkeslag er uhøflige innenfor sine egne normer, det ville jo egentlig være en slags selvmotsigelse, ville det ikke? :) Men det blir alltid trøbbel når man skal vurdere folk ut fra andre normer enn dem de selv mener de skal følge, ja.
Jeg tenkte på det en gang vi var i California, hvor hyggelig det var at folk begynte å prate med oss uten videre, f.eks. på trikkeholdeplassen - de spurte hvor vi kom fra og var blide og interesserte. Riktig hyggelig. Men om det hadde vært her hjemme, og jeg var på vei på jobb, kunne jeg antagelig funnet på å bli ganske irritert hvis fremmede folk til stadighet kom bort og begynte å snakke til meg. Ting jeg synes er hyggelig når jeg er i feriemodus er slett ikke nødvendigvis like hyggelige når de blir en del av hverdagen. Og å "trenge seg på" og skravle i vei til fremmede på bussen eller i heisen her i Norge kunne like gjerne blitt oppfattet som direkte uhøflig.
Ja, det blir vel kanskje en selvmotsigelse. Jeg reflekterte litt rundt overskriften som var "Mangler nordmenn normal høflighet", og det var den beste formulieringen jeg kunne lage til svar. Jeg har iallefall ikke oversikt nok over all verdens kulturer til å kunne vite om en felles normal høflighet, og hva den ville inneholdt av normer og regler. Men jeg innbiller meg at jeg har god nok kontroll på min egen kultur til å definere normal høflighet ut fra den.
Vi er nok ikke like høflige verbalt sett, det er riktig. Merker selv at jeg nesten blir sur når jeg kommer hjem til Norge etter å ha vært i utlandet, f.eks Frankrike, og man knapt får et hei når man kommer inn i en butikk.
Det med å være høflige med damer osv har kanskje litt med at vi er litt mer likestilte her oppe? Jeg må si jeg synes nesten det blir litt mye av det gode når man skal bli vartet opp hele tiden kun fordi man er kvinne.
På bussen jeg ofte tar til jobb er det skikkelig køkultur på forresten. Dersom man ikke helt skjønner hvor man skal stille seg i køen, så får folk vite det ja...
Jeg har forøvrig bodd såpass lenge i både Frankrike og Belgia til å møte på nok av uhøflige folk også forresten. Husker spesielt en gang da jeg var au pair i Belgia og kom inn på en stappfull buss med to små barn og en sammenfoldet buggy og paraply i hendene. Busssjøføren kjørte som en gal, og ingen av de voksne og friske og raske folka en gang tilbød seg et sete, selv ikke etter at den minste gutten på 3 år, ramlet på gulvet i en av svingene. Etter det tok jeg ikke ungene med på bussen nei.
En annen historie jeg kommer på var da jeg sto i en telefonboks i Frankrike og lette etter et telefonnummer og mannen bak meg i køen var så utålmodig og frekk fordi jeg somlet litt med å finne rett nummer. Og når han i tillegg så at jeg skulle ringe til UTLANDET, så ble han helt vill, for da kom det sikkert til å ta enda lenger tid. HALLO, akkurat som om jeg hadde råd til å skravle i timesvis på utenlandssamtale??? Jeg ble så stressa at jeg bare måtte la ham gå foran meg, og fikk jeg et takk for det? Ikke tale om! Nei, franskmenn kan være de mest uhøflige i verden sier nå jeg! Hjelper ikke med madame da nei.
Skandinavisk kultur er veldig direkte på godt og ondt. Det syntes jeg var veldig vanskelig i starten. Alene det, at man nesten ikke bruker høflighetsform virkede veldig "hårdt" på meg. Mangel på vaner som å holde døre o.l. gjorde også, at jeg et par gange kolliderte med folk. Men dette vænnede jeg meg etterhvert til. Liker endelig godt å slippe for alle tomme floskler og small talk i hverdagen.
Det, som jeg var længre om at vænne meg til var manglen på fleksibilitet, som når jeg f.eks. var på en fest hvor jeg ikke kjente så mange, og gikk over til en liten gruppe hvor jeg kjente én, så ble jeg aldrig introdusert til de andre. Har måttet vænne meg til å bli mere assertiv :cool: Men når jeg en sjelden gang er på fest med mannens kollegaer (han jobber i helsevesenet, og de fleste der har partnere som også jobber innenfor helsevesenet) sitter alle og snakker uhemmet jobb hele tiden. Fryktelig "fy fy" der hvor jeg kommer fra !
At takke for maten er forøvrigt kun noe, som jeg har sett i skandinavia. Jeg synes, det er hyggeligt ! :nikker:
Jeg har en venninne som er halvt fransk, og hun har en teori om dette. Hun mener at hovedproblemet er at folk i Norge er så vant til at det er god plass mellom folk at de rett og slett ikke tenker på at det kan være andre i nærheten. Det er derfor de aldri ser seg bak om de skal holde døren oppe, setter seg over to seter på bussen og aldri kommer seg avgårde på grønt lys.
Jeg er enig i at nordmenn er lite høflige sammenliknet med standaren i mange andre land. Men det som ofte er tilfelle er jo at mange lirer av seg disse høflighetsfrasene uten at det ligger noe bak, og det skinner ofte igjennom. For min del hjelper det lite at en butikkmedarbeider spør meg hvordan det står til, om h*n samtidig er sur og lite hjelpsom.
Jeg synes faktisk ikke det er sånn som beskrevet i artikkelen her i distriktet. Her hilser man på de ansatte i butikken, sier takk og værsågod ved utveksling av penger og kvitteringer, beklager hvis man skumper borti noen.
Jeg kjenner flere Oslofolk som kommenterer på at det er så hyggelig her, så det kan vel tenkes at en del hovedstadsbeboere kunne lære noe av mindre steder i så måte?
Jeg liker køkulturen i London. Alle visste hvor de skulle stå og gå for ikke å være i veien. Ikke en eneste gang bumpet noen borti meg, til selv ikke i rushen på Tuben. Og hva er det egentlig med nordmenn på tog, buss og trikk? Jeg reiser kollektivt hver dag, og ser omtrent uten unntak at folk okkuperer et ekstra sete selv om de ser folk strømmer på. Jeg fatter det ikke. Og er du så dum at du spør om du kan få sitte på akkurat det setet, så får du et surt blikk.
Mener du at spanjoler er mer høflige?? Jeg har vært i Spania et par ganger i det siste, og jeg syns rett og slett spanjoler er ufordragelige. Kommer du inn i en butikk ser de deg ikke. De hilser aldri (dette var overalt hvor vi kom) og servitørene var sure og/eller fraværende. Vi tok en dagstur til Gibraltar og det var som å komme til en annen verden! Blide, hyggelige folk OVERALT.
I Oslo synes jeg det er fryktelig mye albuekultur. Folk albuer seg frem på fortau og i køer, bilister albuer seg frem på veien, særlig der det er mer enn ett felt i hver retning. Store parkeringsplasser kan være et mareritt, for det første så skal alle stå så nærme inngangen som mulig, og er villig til å vente i kø for å få det, og for det andre så har enkelte ingen problemer med å parkere så tett opptil naboen at vedkommende har store problemer med å komme inn i bilen sin.
Det virker som om enkelte tror at siden de ikke kjenner folkene rundt seg så trenger de heller ikke ta hensyn til dem.
Jepp, mye surhet blant nordmenn. Jeg skylder på for lite sol. Folk er mye muntrere og høflige om sommeren. Generasjoner med "istid" har gjort oss slik, sjelen vår er rett og slett frosset. Selv er jeg selvsagt høflig, men ikke på forum. :evil:
Om jeg nøs eller hosta kom jo 3-4 stk bort til meg og sa noe høflig.. Mye ble litt sånn kunstig høflig mener jeg, ikke helt ekte?
Jeg føler jeg er ganske høflig. Jeg reiser meg på buss, holder opp dører, hjelper folk med barnevogn etc - og føler jeg opplever mye av det samme mht folk MOT meg og??
Kanskje trøndere er ekstra høflige
De som forøvrig nesten er MEST frekke, er jo gamle folk? ( altså, men jeg synes nesten det er sant... )
Tror dette har litt med at mange av oss er dårlige til å TA I MOT hjelp og jeg da.. jeg takker jo ofte NEI når noen spør om jeg trenger hjelp med vogn og sånn...
Akkurat dette med vogn er litt spesielt. Jeg foretrekker å bumpe vogn av og på buss o.l. selv. Det er faktisk lettere, spesielt nå som bussene har vide trinn. Men folk ser ofte ut til ikke å fatte at man sier nei takk. De SKAL på død og liv hjelpe til. Så der syns jeg høfligheten går over i frekkhet.
Dette synes jeg var en bra vinkling! Om det stemmer? :rolleyes: Vetikke?
Etter flere år i Frankrike har jeg ikke tall på hvor mange dører jeg omtrent fikk i fleisen i tiden rett etter at jeg flyttet hjem (trodde selsvsagt de skulle bli holdt oppe), eller hvor mange ganger jeg gikk gjennom en dør først bare for å oppdage the hard way at min mannlige kollega prøvde seg på det samme. :flau:
Avvente meg fort da ;)
Jeg var nylig i utlandet på et møte i jobbsammenheng, og fant ut at jeg manglet et dokument i bunken min - de lå utenfor rommet der møtet ble holdt. En mannlig fransk møtedeltager tilbød seg umiddelbart å hente det for meg og ble borte før jeg rakk å reagere, og kom tilbake med dokumentet i hånda. Følte meg ladylike og tatt vare på, men det var litt rart og!
Men bare så det er sagt - det var gud bedre meg nok av sure og grinete folk i Paris og!
Jeg har motsatt inntrykk fra Gran Canaria. Vi bodde på en plass som het San Augustin. Der var det et stort kjøpesenter. Hvis jeg var "uheldig" å se på en vare ble jeg forfulgt og nesten truet til å kjøpe den. Jeg hadde lyst å kjøpe en kjorte til min sønn og gikk inn i en butikk. Ved nærmere ettersyn var ikke plagget slik jeg trodde, og jeg gikk ut igjen. Ekspeditøren kom ut og begynte å sjikanere meg fordi jeg ikke ville handle. Han ropte hore og andre ord etter meg.
Hver dag måtte vi forbi butikken for å komme til restauranten for å spise. Det virket som om ekspeditører fra alle butikkene rotta seg sammen mot meg. Det ble slengt stygge ord. osv. Det endte med at jeg ikke torte å gå forbi der alene, ikke en gang mist på lyse dagen.
Jeg er blitt forklart at det ikke er spanjoler som jobber der, det er utlendinger.
På et av kjøpesentrene på Playa del Ingles opplevde jeg også en "truende" holdning.
Nå har jeg feriert i mange år både på spansk fastland, Mallorca og i år Tenerife. Jeg har bare hatt gode oppleverser herfra. Men Gran Canaria var skremmende. Aldri mer skal jeg dit.
Jeg har opplevd å bli direkte oversett i Paris -
venninna mi og jeg var fullstendig lost -
venninna mi var sliten og stressa - vi måtte rekke et tog...
Bagen hennes røyk - og venninna mi knakk sammen.
Hun satte seg ende ned på t-banestasjonen og gråt.
Jeg prøvde febrilsk med min skolefransk å få en eller annen til å hjelpe oss -
bare ta seg et minutt til å peke oss i riktig retning -
men ikke søren om det var noen som stoppa.
Jeg har også opplevd, da jeg var ute og gikk med en norsk studikamerat i London,
at en dame bare segnet om foran oss.
Kameraten min tok seg av henne - fant ut at hun var diabetiker,
og fikk gitt henne av sjokoladen hun hadde i veska, i tilfelle føling.
Damen var nesten på gråten etterpå over at han faktisk hadde stoppet -
hun var sikker på at nå ville hun bare dø der på gata i London...
Så det finnes uhøflighet og lite respekt for andre i utlandet også...
På den andre siden så hadde jeg en gang i tiden besøk av en kompis fra Derry.
Vi havnet på byen i Oslo - og irsk som han er, kunne ikke jeg spandere øl.
Greit nok for meg i massevis det - kompisen forsvant mot baren... og ble borte....
Det varte og rakk og det rakk og varte -
og etter en evighet begynte jeg å lure på hvor han var blitt av.
Joda, han sto i baren ennå...
Han hadde stilt seg pent i kø og ventet på at det var hans tur til å bli servert... :knegg:
Det tok meg ca to sekunder med norsk brutalitet
å brøyte meg fram til baren - stikke to fingre i været - og få øl... :lol:
Dette er jeg helt enig i, eller det er vel ikke noe å være enig i, det er et faktum at nordmenn er svært lite sivilisertei sin ferdsel på offentlige steder. Merker det særlig etter å ha bodd i USA et år, særlig her i sørstatene er folk utrolig mye mer hjelpsomme og vennlige. Selv i New York var folk mye mer hensynsfulle bl.a. når man kom med barnevogn. Folk kan være uhøflige og kjipe der også, det var ikke spesielt populært å komme på subwayen med barnevogn. Men sånn generelt oppfører nordmenn seg fryktelig mye dårligere i slike situasjoner enn de aller fleste andre steder i verden.
Jeg tror Scarletts teori er veldig riktig. Tradisjonelt er ikke vi nordmenn vant til å måtte ta så mye hensyn, og vi klarer visst ikke helt av oss selv å se når det blir nødvendig.
Dette går vel mer på klønethet enn frekkhet, for det er vel bare godt ment, vil jeg tro. Så lenge de ikke klyper deg i rompa i forbifarten.
Dette er også litt typisk norsk, synes jeg. Det finnes vennlige, hjelpsomme folk blant oss, men det blir fort litt feil fordi man er klønete. Noe som også kan være et resultat av at vi ikke er vant til å ha masse mennesker rundt oss.
Jeg kjenner meg ikke helt igjen i de artiklene i Aftenposten. Tror ikke at jeg opplevde en eneste gang å måtte stå på bussen etter at jeg var synlig gravid.
Jeg måtte sykmelde meg/jobbe hjemmekontor da jeg var gravid fordi jeg bare fikk ståplass på toget, med stooor mage og krykker :mumle: 35min stående på toget med bekkenløsning er ikke spesielt ok.
Ikke EN kjeft som reiste seg, selv da jeg spurte sa de nei. (ikke for det, 35min på toget stående er ikke noe kos for noen, det)
En kvinnelig konduktør skjelte noen huden full et par ganger, da fikk jeg sitte, men det er jo litt uholdbart da...
Jeg kjenner meg heller ikke helt igjen i den artikkelen, men så bor jeg ikke i Oslo heller. Jeg kjører mye buss, og stort sett er det plass. Vognene mine har jeg alltid fått hjelp med. De mest hjelpsomme og høflige er unge innvandrermenn, eldre herrer og folk som tydelig er småbarnsforeldre selv. Det er bare en gang jeg kan huske at det har vært noe problem å få plass. Da skulle jeg med storvogna på en buss som var temmelig full. Før noen flere i det hele tatt fikk kommet seg inn på bussen måtte jeg få plassert vogna mi, men i kroken der vognene pleier å settes var det klappseter, og de var okkupert av et par unge voksne. De gjorde ikke antydning til å flytte på seg, så jeg måtte til slutt be dem om å finne seg et annet sted, siden plassen faktisk var beregnet på vogner. "Mener du at vi skal flytte oss? Skal vi liksom måtte STÅ vi da?" Og jeg måtte bare si rimelig tydelig at det var akkurat DET jeg mente. Ikke noen koselig følelse å måtte kreve plass.