Jeg har i løpet av de par siste årene gått fra å være slank, til å få endel kilo for mye som jeg ikke trives med, og prøver og prøver å få disse bort.
I og med at jeg har bestemt meg for at disse kiloene SKAL bort, og det FORT, hender det at jeg kjøper meg plagg som er litt for små, men som jeg ser at jeg vil bli helt smashing i om en liten stund. :p
Bare at det skjer jo ikke så fort som jeg tror. :o
Har en del plagg med lappen på i skapet. Men en dag, DA!!!!! Bare at det har tatt år til nå, og jeg kommer ikke nærmere disse klærne for å si det på en pen måte.:(
Jeg gjorde det før. Men det har jeg helt sluttet med. Det fungerte mot sin hensikt. I stedet for å virke inspirerende, hang plaggene der som et hån. Tusenvis av kroner rett ut vinduet.
Jeg pleide å gjøre det.
Det endte opp med at jeg hadde fine klær som var for små og stygge klær som "passet", det gjorde meg bare mer deprimert, og motivasjonen jeg mente det kom til å gi var ikke-eksisterende.
Jeg har ikke klart å legge det fra meg enda, jeg har beholdt tre bukser som jeg absolutt elsker men som ikke passer og som ikke kommer til å passe på lang tid selv om jeg klarer å slanke meg. De bare ligger der og spotter meg, egentlig.
Men jeg kjøper bare klær som passer.
Greit, de er ikke i idealstørrelsen, men de passer og de kan brukes.
Nei. Det hender jeg tenker "hadde jeg bare vært 10-15-20 kg lettere hadde denne vært perfekt", men jeg kjøper det ikke.
Det viktigste for meg er at klærne sitter skikkelig og ser bra ut på meg slik jeg er nå. Klær for en tynnere versjon av Vianne får komme når jeg faktisk har gått ned i vekt. Lite som dreper motivasjonen så effektivt som ett klesskap fullt av fantastiske klær man bare kan drømme om å få på seg.
Nei det gjør jeg aldr,i om det ikke er et bomkjøp fordi jeg ikke prøvde plagget før jeg tok det med hjem.
Men det har hengt en del klær jeg har vokst ut av... Det er IKKE motiverende nei, mer et hån, som noen skrev over.
Jeg kvittet meg med 6 poser klær forrige uke. For små, for store, feil form, aldri i bruk mm. Det var utrolig deilig!
Jeg har skapet fullt av klær som er for små og som jeg drømmer om å kunne bruke igjen. Men heldigvis har jeg brukt dem, men det begynner å bli en stund siden de passet. :sukk:
Jeg har gjort det endel ganger, men har funnet ut at det demotiverer mer enn det motiverer, så jeg har egentlig sluttet med det. Jeg kjøper heller klær som passer og så får de heller finne en ny eier om de slutter å passe.
Jeg kjøper ikke klær som er for små, men har en tendens til å ta vare på klær som er blitt for små. :mad:
Men nå er det skjerpings, nå er det sortering og kasting på gang.
Nei, det har vist seg å være en virkelig dårlig taktikk, så det har jeg sluttet med for mange år siden.
Hvis nye klær hadde vært motivasjon nok til å gjennomføre en slankekur, hadde jeg aldri blitt overvektig i utgangspunktet. Dessuten har jeg erfart at kroppsfasongen ikke nødvendigvis går tilbake til akkurat de samme som den var, selv om størrelsen kan gjøre det. Følgelig venter jeg til je faktisk har nådd den ønskede størrelsen med å kjøpe klær og kjøper noe som jeg vet at passer.
Jeg skal bare få denne ungen, og så amme ferdig og sånt, og så må det bli vår igjen hvis det ikke er vår når jeg slutter, for jeg nekter plent å begynne på noe stort noe når jeg er vinter-deprimert liksom, og hvis det er sommer så er jeg opptatt med å nyte sommeren og det vil jeg ikke spolere, og er det høst, vel da er det jo omtrent vinter igjen, men SÅ skal jeg begynne å trene, hvis jeg har tid, og ta tak i kostholdet mitt og greier, med mindre jeg blir skikkelig fysen, det klarer jeg rett og slett ikke stå imot.
Så det er veldig kjekt at jeg holder fast på de buksene, altså, for jeg kommer jo til å få bruk for de igjen. :nemlig:
Nei, det gjør jeg ikke. Hvis jeg kjøper et plagg som er ganske dyrt, så tenker jeg at: "om dette plagget noengang blir for stort, så skal jeg med glede kjøpe et mindre..."
Jeg har gjort det en sjelden gang. Og jeg har oppbevart klær jeg digger fra mange år tilbake, når jeg var mye tynnere også.
Nå har jeg imidlertid gått ned en del, og har kastet absolutt alle klær som er for store, slik at jeg ikke blir fristet til å spise på meg kiloene igjen.
Jeg prøver å la være, det er så deprimerende å se inn i skapet og bare se for små klær. Jeg kvier meg fremdeles for å kjøpe store størrelser, men prøver å tenke at klær som passer absolutt ser best ut. Noe har jeg da lært på FP. :knegg:
.jpg)
