Det minste badet bårt ble pusset opp i 2006, i påvente av å få opp et skap ved siden av vasken, så står det en kjøkkenkrakk med en kurv på, der mannen har sine toalettsaker.
Gulvlistene i stuen velter dersom vi flytter på sofaen....helt løse.
Jepp, bøttevis med midlertidig permanente løsninger her...
Noe har jeg lært meg å leve med, uten å egentlig tenke særlig over det eller irritere meg, mens andre ting skulle gjerne vært ordnet opp i. Men når en ting har vært midlertidig i mer enn 4-5 år, så blir den fort permanent, er min erfaring. Iallfall har det lett for å bli sånn her i huset.
Tja. Vi flyttet inn for seks år siden. Routeren ble lagt midt på gulvet i gangen nede da telefonstikket satt i ene enden av rommet og strømstikket halvveis opp i andre enden.
Vel. Den har ligget der i seks år, midt på gulvet hvor vi går hundre ganger om dagen.
For to uker siden hadde vi besøk av get, fikk nytt opplegg og måtte koble routeren i tv-stikket i stua og fikk stablet den veldig pent og lite synlig.
Jeg får sitere mannen her, han som alltid sier han skal men liksom aldri.. "jaggu godt vi ikke tok oss bryet med å flytte stikkene nede Nin, det hadde jo vært helt bortkastet siden vi nå endte med å få den oppe uansett"
Jeg skulle til å si nei, men så falt blikket mitt på gardintrappa som har stått inntil gangveggen i et halvt års tid... skal bare henge opp et par lister før jeg bærer den ned i kjellerboden. :knegg:
Tja, vi har noen midlertidige løsninger, men de står på lista over ting som skal gjøres og jeg er rimelig god til å gjennomføre sånt. Jeg absolutt hater at når man har gjort en stor jobb, så gjør man ikke de siste to prosentene og ikke får strøket ut jobben fra Oversikten. I vår så skal mannen min og jeg sette bort barna og ha en listverk-og inspeksjonsluke-helg. Godt prosjektert, sånn at vi dundrer igang på fredag og får gjort unna det som trengs før søndagen. Det blir veldig bra.
Og dere ler. Jeg skal si dere at det er ikke bare, bare å være perfeksjonist til fingertuppene og i forelskelsens galskap gifte seg til sånt altså. :snurt:
Jeg har f.eks antenneledningen liggende løs, bak et skap, langs et gulv, bak sofaen, videre foran verandadøra, bort til neste vegg og inn i tv.
Den har ligget sånn i to år. Mannen flyttet tv'en, la ledningen og forkynte "den skal ikke ligge sånn altså, jeg skal feste den over helga"
Jeg nevnte det nå før jul og fikk til svar at jeg kunne skylde meg selv for jeg hadde jo ikke kjøpt sånne saker til å feste den med.
Og det verste av det versteste! Jeg mangler list på mer enn en halv vegg i stua, midt på veggen, over panelen. De som bodde her før oss hadde et skap der.
Jeg har kjøpt list, jeg har malt list, for seks år siden. Den står bak døra ute i boden. Og jeg har ikke engang fått en midlertidig løsning der. Vræl.
Men ellers har jeg verdens snilleste mann altså, han er bare litt vel mye skal bare først.
Dette er min kosetråd tror jeg, vi har ikke så mye ... enda. Kan fort bli litt. Jeg og mannen sitter nå og mesker oss i "gies bort" avdelingen på Finn, lurer på hvor lenge sofaen vi sikler på (den er ROSA!!) vil stå - sånn rent midlertidig?
Er vi gift med samme mann, eller?
Vi har også noen ledninger som har ligget sånn siden vi flyttet inn for straks fire år siden. Nå lar jo selvsagt ikke minstemann dem i fred, og mannen forsøker å lære ham å la ledningene ligge i fred. :knegg: Jeg forsøkte å ymte frampå om at det muligens er lettere å feste dem enn å lære en 10 måneders gammel unge å la dem ligge. "Ja, skal kjøpe sånne til å feste dem med neste gang jeg er på Clas Ohlsson." fikk jeg til svar. Men han har vært på CO noen ganger de siste fire årene, altså. :fnise:
(Jada, jeg kunne sikkert gjort det selv, men mannen har sagt at han skal gjøre det, så han skal få lov. :nemlig: )
Forrige helg ringte jeg en snekker og fikk han til å komme og sette opp lister på kjøkkenet. Mannen har hatt gode unnskyldninger i 4,5 år for at listene må stå stilt opp langs veggen fremfor å spikres opp langs taket. :gal:
Av andre fiffige løsninger kan jeg nevne at det trekker kaldt fra en trapp vi ikke bruker, så vi har sperret igjen med en skumgummimadrass. :himle: Eller at han satt opp en vegg foran en vask vi ikke brukte. :knegg:
Det er flere "midlertidige løsninger" her, selv etter ti år i samme leilighet, men én ting skal jeg ha: jeg skylder ikke på mannen min for at det er slik. :kan selv, hvis jeg gidder: :overlegen:
Seriøst, det er jo så teit å gå og irritere seg og mase på mannen sin til å gjøre småting? Det er jo akkurat like teit som menn som maser om at kona skal sy i en knapp.
Ja det ender alltid med det. Jeg fikser det meste selv og er fornøyd med det. Men så er det de gangene han selv sier han skal fikse, ikke tenk på dette du frue, dette fikser jeg lett som en plett, jeg lover.
Så går det en liten faen i meg og så lar jeg det ligge i påvente. Jeg burde jo ha lært for lenge siden, jeg er jo idiot. :knegg:
Han er som han er, snill som dagen er lang, men absolutt ingen handyman og sjansen for at han en dag glemmer seg selv et sted er rimelig stor.
Jeg krangler ikke rundt det, bare nevner det på faen innimellom, som: har du snart tenkt å fikse den lista eller? Du lovte å fikse den for x antall år siden.
Så får han så dårlig samvittighet, hele han krymper seg, og dagen etter er det glemt igjen. Og sånn morer Nin seg, og er barnslig.
Dette er vel det nærmeste vi kommer krangling, det piffer liksom opp hverdagen litt.
Skal vedde på at han gjør det på faen han og. I alle fall litt, han er ikke fullt så slem som meg.
Det går an å irritere seg over folk som begynner på noe, ikke fullfører og hele tiden skal gjøre det "over helga". Selv om man helt fint er i stand til å utføre den aktuelle oppgaven selv. Jeg synes det er lov for en mann å irritere seg over manglende knapp også hvis denne er lovet festet og så ikke skjer.
Jeg liker å ha noen å skylde på. Det er deilig når man skal ha mensen. :D
Ha, jeg syr knappene så fort de detter ut.
Det er ikke noe megabigdeal her i huset. Jeg ser humoren i hele greia. Hadde det vært skikkelig, skikkelig ille så hadde jeg fikset det selv. Jeg fikser selv når jeg virkelig begynner å irritere meg, og jeg er en tålmodig sjel. Om seks år til så har jeg sikkert fikset det. Akkurat nå har jeg bare moro med det.
Jeg vet at det mangler ti centimeter list over et vindu et sted, men det har blitt så permanent at jeg faktisk ikke husker hvor. :o Så er det en del løse ledninger her og der og permanent uoppussede/halvoppussede rom.
Jeg synes det er forskjell på å irritere seg over partnerens tendens til å gjøre dette, og å irritere seg over de manglende listene/støpslene/knappen/whatever. Om det er det siste som irriterer mest, så får man gjøre det selv, og bytte med noe annet som den andre kan gjøre.
Problemet er vel at hvis partneren er typen som ikke gjør ferdig de siste listene, så er kanskje vedkommende typen som ikke synes det er så nøye å fullføre og ikke ser poenget i å bytte arbeidsoppgaver. Det er da det kan bli virkelig irriterende og ikke sånn som Nin forteller om.
Ja jeg har det bare moro med det altså. Det er ikke et stort problem her i huset. Jeg er da ikke lam, hadde fikset det for lenge siden om det hadde blitt et krangleproblem liksom.
Jeg trenger et par prosjekter liggende sånn fra hans side. Han er så snill, det går ikke å krangle med han for jeg har aldri en dritt å klage på når det gjelder den mannen. Så disse småsakene lar jeg ligge, noe må jeg jo ha å klage på når jeg trenger å blåse ut. Hadde jeg fikset de småtingene hadde jeg jo ikke hatt noe å gå på. :knegg:
Og nå er jo routeren borte. Hm. Kanskje jeg skal fikse antenneledningen i morgen...
Men lista skal få være en god stund til. Noe må jeg ha.
Jeg blir blind på midlertidige løsninger. Vi mangler selvfølgelig noen lister, men det er ser jeg på som mangler.
Mange av våre midlertidige løsninger er der fordi jeg ikke klarer å finne de ultimate løsningene. Da er det liksom bedre med det midlertidige enn det som ikke er perfekt. :sparke:
Nei, hadde jeg bodd alene hadde jeg ringt en snekker og bedt de snekre opp listene med en gang jeg skjønte at jeg ikke klarte det sjøl. JEG kan ikke snekre lister, så definitivt ikke. Mannen kan. Han gidder ikke (eller hva nå i huleste heite det er som gjør at det ikke skjer), men han NEKTER for at det er nødvendig å bruke penger på å få noen andre til å gjøre det, all den tid han faktisk klarer det helt finfint selv. Likevel blir det ikke gjort.
Dersom mannen min ikke klarte å sy i en knapp sjøl, hadde jeg heller latt han gå til en sydame enn å si til han i 4,5 år at jeg KAN gjøre det, men bare lar det være.
Ja, sant det. Men vi er visst stikk motsatte av Esme. De 2 siste prosentene blir nærmest permanente.
Min mann pusset opp badet her i 1999, men han fikk ikke på listene rundt døren, eller koblet til alle lysene. Nå i 2010 måtte vi rive gulv og legge nytt. Jeg foreslo at vi kunne sette opp lister og koble til hus også denne gangen. Lysene ble koblet til, men døren har fremdeles ingen lister. :knegg:
Det går sakte med sikkert fremover. Vi har sagt til oss selv nå at vi får ikke lov til å begynne på nytt oppussingsprosjekt før vi har krysset ut alt på listen. Hvor lenge holder resirkulert papir seg? :knegg:
Nesj, selvfølgelig er det lov å være irritert fordi mannen ikke gjør det han lover?
Mannen i huset er garantert irritert pga noe jeg ikke har fullført også.
Sånn det fungerer her i huset så blir den ene til slutt så irritert, at den som har noe som skulle vært gjort, arbeider i sinne, og slurver.... :knegg:
Men vi har få midlertidlige løsninger altså. Det er bare det at alt ikke er ferdig. :fnise:
Nå irriterer vi oss ikke da, vi har lever helt fint med det.
Vi har bygget garsje, bygget terasse, fått opp nytt kjøkken (med noen mangler), fått nytt bad, revet gulver i hele første etasje, malt hele huset innvendig og ordnet i hagen +++. Alt i løpet av de siste 6 årene, og alt har vi gjort selv. Vi har vert flinke. Nå skal vi bare gjøre oss ferdige. :knegg:
Vi holder oss til halfassed permanente løsninger.
Vi står til og med sammen og titter på det mens vi nikker fornøyd før vi går og finner på noe Bedre og Morsommere noe.
Som A engang forklarte kompisen sin: "What? No, we never get shit done. But we DO have a lot of fun..."
Vi overveier en kone til som kan klage og irritere seg litt slik at ting kanskje blir gjort.
Vi har et hus fullt av midlertidige løsninger. :jupp:
I kjelleren står fortsatt alle eskene vi "kunne vente litt med" da vi flyttet inn for fire år siden. Jeg fikk litt panikk da vi måtte ha en elektriker ned dit for en tid tilbake, men fikk så den geniale ideen å baksere alt rotet bak en diger sponplate jeg visste vi hadde. :dåne: Mannen holdt på å trille om av latter der jeg optimistisk skred til verket - vi snakker om sikkert hundre kubikkmeter med esker og rot, deriblant to sofaer (!), og en sponplate som kanskje dekker tre kvadrat. :lol:
Jeg irriterer meg også over "joda, det skal jeg gjøre!". Det er masse jeg kan gjøre selv, men noen oppgaver syns jeg er så pyton at jeg overhodet ikke orker det. Pøtete og mikkete arbeid som samtidig er tungt - det hater jeg. Så JEG syns jo det er verdt å bare betale noen for å gjøre det. Men HAN syns ikke det, og insisterer på å ta det selv. Snart. :gaah:
Så da ringer jeg folk til slutt, og bare betaler for å få det gjort. :nemlig:
Du er morsom, Esme. :knegg: Dere må være like. Man har jo sine greier for hva man liker og hva det er viktig å være nøye med. For alt er ikke nøye? Jeg er en som venter til jeg har energi til å gyve løs. Da er det ragnarokk til jeg har ting ferdig. Bare det at mannen i mitt liv er lik. Han har initiativ. Mot. Og er effektiv. Og det elsker jeg. :hjerter: Derfor er det en viss nytelse i å følge med på han. Klage og mobbe litt. Ikke noe tvang. Eller ond klaging. Bare sånn fin samklang og god dynamikk. :jupp:
Vel, vi har fremdeles julepynten stående i kasser i en krok i stua, det var egentlig ment som en midlertidig løsning til vi fikk tid til å bære den inn i boden.
Og da lurer jeg veldig på hvorfor du ikke bare ringer en snekker selv og får satt opp de listene, i stedet for å gå å irritere deg over dem. Det er en ærlig sak å ikke klare å sette opp en list (selv om det må være utrolig upraktisk å være så lite hendig), men du klarer vel å ringe og snakke med en snekker, i det minste?
Ja, men da blir jo mannen sur, siden han klarer det så fint selv!
Men som jeg skrev i mitt første innlegg i denne tråden, har jeg for en ukes tid siden gjort nettopp det. Nå er nemlig mannen skadet og kan ikke bruke den ene armen på flere uker, så da ser det liksom ikke så teit ut å hyre inn folk til å gjøre noe han klarer.
Hadde det bare vært å spikre opp en list, det hadde jeg kanskje klart. Men lister ut og inn av hjørner, lister som må sages i vinkler for å passe inntil hverandre, det begir jeg meg ikke utpå, gitt.
Ha, hvis jeg hadde hatt valget mellom at han var sur og jeg var sur, så hadde jeg ikke nølt med å innkalle en snekker. Kanskje det er nettopp det som skal til for at han skal ta affære raskere neste gang.
Å, Teo, nå gjør du meg SUUUUR! :gaah: Det er et forbasket plunder og heft , er det. Jeg får flashbacks og grøsser over hele meg bare ved tanken på det. :gaah: :ikke-handy"
Du skal få lov til å le hjerterått av meg til vintren, når jeg skal i gang med Prosjekt Gammel Villa og klager over at ingen vegger er vinkelrette og at gulvet heller fem cm. Hjelper det? :knegg:
:knegg:
Det minner meg om da jeg sydde gardiner i et gammelt hus vi pusset opp. Gardinene gikk til gulvet, på to vinduer i stua. Og jeg måtte sy dem i forskjellig lengde pga hellingen på gulvet.
Vi snakkes! :knegg:
Vi har også masse sånt. Og jada, min nokså handye mann sier at han skal fikse det. En gang. Jeg har i grunnen sluttet å irritere meg over det meste, det er mest irritasjon det første halve året og så glemmer jeg det og ser det ikke lenger.
Men ganske ofte, hvis han ikke gjør det han har sagt han skal gjøre i løpet av en uke, så tar jeg i et tak selv og ordner det (såfremt det er ting jeg kan gjøre da). Men da blir han irritert fordi jeg gjør det. Han skulle jo gjøre det!!!
:gaah:
Min vet bedre enn det. Hadde på meg en genser med hull under armen, og fikk beskjed om at hvis jeg tok den av, skulle han sy det igjen for meg. Fine mannen! :hjerter:
Neineinei. Du trenger en sånn (av en eller annen type):
Den har gradeskive på seg og gode greier, og det er bare vroom-vroom, så er du ferdig.
Har man (eller noen man kjenner, en pappa med nybygget hytte f.eks) i tillegg en sånn
og en sånn:
så er det pinadø gjort på null komma svisj å spikre listene opp også.
Og om man er litt lur, så har man en malingssprøyte som går til kompressoren, så kan man male et rom i en fei. Akkurat det har vi ikke prøvd enda, men vi har malingssprøyten og kompressoren klar. :glis:
Vi har ikke så mange midlertidig løsninger egentlig, det går tregt med oss, men vi pleier å få det gjort til slutt.
(Bare ikke snakk om hagen, det ligger det nedhogde trær og busker over alt ...)
Kommer ikke i farta egentlig på noe her i huset, bortsett fra at vi var enige om å bytte ut kjøkkeninnredningen når vi flyttet inn her for snart 6 år siden, det ble bare ikke den første sommeren, for da flyttet vi altså inn, og sommeren etter giftet vi oss, så året i mellom var det så mye annet, og så ble jeg gravid og fødte sommeren etter det igjen, så da passet det jo ikke, og så var det travelt den første tiden med baby, og så tok vi delvis permisjon begge to etter fødselspermisjonen siden han ikke begynte i barnehage før han var to år, så da ble ikke kjøkken økonomisk prioritert, og så var jeg allerede gravid igjen når Knerten begynte i barnehage, og nå er jeg fødeklar, så... kjøkkenet står nå der. Det funker jo...
Men der vi bodde sist husker jeg pappa sa mens han bar inn flyttelass "jeg henger bare dette bildet her på denne spikeren så lenge, så er det ingen som tråkker på det". Og der hang det til vi tok det ned når vi flyttet ut igjen, fire år senere. Så med den fersk i minnet var jeg litt obs på å ikke akseptere så mange midlertidige "setter bare her så lenge"-greier når vi flytta inn her...
Ja, det er kjempe teit! Men det er minst like teit å la disse mannfolka slippe unna alt. Er så lei av å gjøre ting han fint kunne gjort, på eget initiativ.
Vi pusset opp badet for 2 år siden og da slo vi ned veggen mellom badet og rommet ved siden av. Rommet ved siden av ble også pusset opp skikkelig og satt på nye panelvegger og slikt. Men taklampa har ikke kommet på plass enda og gardinene kom ikke opp før i høst en gange.
Jeg knakk barnesikringen på komfyren på julaften 2008. Etter det må den åpnes med et kredittkort som stikkes inn der barnesikringa var før. Da spretter ovnsdøra opp. Nå står Aftenpostens A-kort på fast plass i krydderhylla.
Vi har dessuten ikke stikkontakter på badet, så det ligger en skjøteledning i en kveil på gangen utenfor, og hårføneren er plugget i og denne må trekkes gjennom badedøra når føning foregår.
Helfigur-speilet er ikke hengt opp, det står bare lent opp mot veggen i garderoben. Når jeg skal nappe bryn kan jeg bære med meg hele speilet bort til vinduet på soverommet så jeg har godt nappe-lys. Praktisk! :p
Det er sikkert mye mer, jeg er mrs. Midlertidig-Løsning.
Vi har massevis av midlertidige og halvveise ting av småtteri. Den største mangelen er vel at vi mangler kjellertrapp. :humre: Vi bygget om vaskerommet i 2001 (dvs. snart 10 år siden) og da ble kjellertrappa revet og aldri satt opp igjen. Vi kan ikke bruke kjelleren til så mye akkurat, men etter at vi rev garasjen for 5 år siden så havnet all veden ned i kjelleren. Det var jo i grunn ikke noe problem da heller siden vi ikke hadde noe vedovn og fyre i. Vedovnen sto 2 år i garasjen før den ble montert nå i fjor høst, så da trengte vi ved. Mannen krabber opp og ned på muren til kjelleren gjennom ei dør vi har på vaskerommet og jeg nekter og hente ved. Det løste han ved å ta med et lass paller fra jobben som han har saget opp og puttet i Biltemaposer på trappa ute under taket ved utgangsdøra. Noe kjellertrapp ble det ikke. :knegg:
Hvis man ser bort fra en viss mengde rot i bod og garasje pga. mannens hundrevis av prosjekter, har vi ingen midlertidige løsninger som jeg kommer på, og jeg er nøye. Han er av den typen som ikke kan sitte i ro og se på at noe ikke er OK, så han kan for eksempel finne på å begynne å male og tilpasse en trappegrind vi har fått kl 22 på lørdagskvelden. Jada, det er faktisk sant. :rolleyes:
Alt som kommer i hus, må monteres og fås på plass før vi er inne av døra, og nesten før han har fått av seg skoene. Enkelte sier at jeg burde leie ham bort når han har friperiodene sine fra turnusjobben, men jeg synes det er helt greit at han er sånn. For det meste.
Jeg er stort sett likedan på ryddefronten, så kanskje vi er en god match. :)
Jeg fatter ikke hvorfor alle ler sånn av oppvaskmaskinfronten vår. :snurt: Vi tenkte nemlig at vi en gang kommer til å pusse opp kjøkkenet, så vi kjøpte innebygget oppvaskmaskin (altså uten front). Det var litt vanskelig å få åpnet maskinen uten håndtak, så svigerfar skrudde fast et trestykke som går i hele bredden.
Vel, Ikea sine fronter viste seg å ikke passe. Fronten vi kjøpte, ligger i boden, tror jeg. I tillegg viste kjøkkenet seg å bestå av et sammensurium av deler som ikke har akkurat samme hvitfarge, så det er relativt vanskelig å finne en passende front.
Men hva skal vi egentlig med en front når det har funket strålende med en trestokk i et helt år?
Svigerfar brukte en gang flere timer på å få på plass 10 cm med gulvlist i et utvendig hjørne på kjøkkenet vårt. Sa noen perfeksjonist? :gaah: Er det sånn tidligere håndverkere er?
Mannen kom gledesstrålende hjem fra jobb på fredag og kunne fortelle at vi kanskje kom til å få en ordentlig trapp (kun 5 trinn) opp til tilbygget (som han bygget på i 2005!) innen utgangen av februar. Han brukte først 3 år på å planlegge hvordan han ville ha den, for så å legge inn bestilling hos trappesnekkeren på jobben hans. Materialene ble kjøpt inn sommeren 2008, da betalte jeg kr 800 for en trapp jeg regnet med å få rimelig raskt. NÅ er den påbegynt! Jeg har mast, kjeftet, og irritert meg over den midlertidige knirketrappa av hobbyplater, men han kan jo ikke mase på en som har mer enn nok å gjøre må vite. :himle: Og slik sett er det jo ikke lenger mannens skyld at trappen mangler. Og hadde det ikke vært for at jeg allerede har betalt for den jævla trappen hadde jeg jo ordnet noe på annet vis for lenge siden. Nå er jeg bare spent på om de mener at det blir innen utgangen av februar dette året, eller hvilket år de egentlig snakker om. :gaah:
Vi har massevis av midlertidigheter (bokstavlig talt) som har blitt permanent, og etter å ha kjeftet mye på mannen må jeg med skam innrømme at jeg må ta min del av ansvaret. Det er mye av det midlertidige som jeg kan fikse selv og det er for teit å gå å vente på at mannen skal bli handyman.
Hva vi har? Tja... lister i gang, foringer på bad, glasskarmer som skal males, manglende lyslist på kjøkkenet, lampeledninger uten kabelfester osv. Mye av dette kan jeg fikse selv, men jeg venter på husets herre (:knegg:), som venter på meg/inspirasjon/motivasjon/energi/hva har du.
Det mangler masse her, en bod som står uvirksom og må renoveres, lister rundt en dør, sokkellist på kjøkkenet og div.
Men hovedproblemet er at vi burde hatt oss hus!
Jeg har egentlig ikke noen midlertidige løsninger som har blitt permanente, men har noen mangler som har blitt det.
Mangler litt lister og noen lister mangler maling.
Fliser og varmekabler til gangen ble kjøpt inn for endel år siden og flisene er i garasjen enda. Støpen ble brukt til noe helt annet.
Vi bygde på i 2002 og gangen er det enda ikke gjort noe med.............
(eller det er sponplater på veggen da, men i taket ser man rett på isolasjonen.)
Nå kan jeg ikke skylde på noen heller, for jeg har ansvaret for det alene.
(når det gjelder gangen kan jeg skylde litt på eksen, for han skulle ordne med elektriker, en han kjenner)
Når det gjelder lister som mangler eller mangler maling, er det kun min feil.
Dette fordi det er rom som er pusset opp etter at han flyttet.
Dessuten har jeg laminat til kjøkken og gangen liggende i en stabbel i en krok på stua, der har den ligget i snart 2 år...... (den ligger med andre ord ikke i veien)
Nei, ikke egentlig. Men til gjengjeld har vi betalt en masse mennesker en helt absurd mengde penger for ting vi helt sikkert burde kunne gjort selv. Wellwell. :flau:
Ja der er noen "fikse" løsninger rundt omkring, men det kommer mer av at mannen har 10 tommeltotter og jeg ikke har hatt tid, men til sommeren, da skal vi iallefall få trapp ut fra terrassedøren fra soverommet vårt :nemlig: Og vi skal få malt rommet vårt, badet, stue, gang og kjøkken, og vi skal få skiftet lister på kjøkken og på vårt soverom....så om en 10 år er vi kanskje ferdige ;)
Tja vi har mye vi skulle ha gjort noe med men gidder ikke for at vi skal bygge ut til våren.Skulle gjøre det i fjor men så var komunnen teit.
Så ser ikke greia med å bruke mange timer og mange liter maling nå på noe panel oppe i gangen som blir revet uansett.
Satte opp panelen for 3 år siden :knegg:
Så det blir permanent umalt til det blir revet :fnis:
Men skal jeg ha ting gjort gjør jeg set selv.Kan det meste uten om å legge strøm.Så det får mann ta seg av.
Fikk unnagjort en del ting som "var på vent" i ukene før vi skulle selge forrige leiligheten...
Forrige plassen vi bodde gikk det vel et par år før listene på kjøkkenet fikk maling, list mellom stuegulv og ganggulv kom på plass, ledning til taklampe på soverom ble festet til taket, noen dørkarmer fikk sitt siste malingsstrøk og en del andre ting.
Akkurat nå har jeg vel holdt på med oppussing av stua siden starten av oktober. Det har gått tregt.... samtidig har det vært mye å gjøre ellers, mye sykdom og kanskje litt slik at man blir "lei" bare ved tanken av alt som gjenstår... men i april er det 1 år siden vi flyttet hit. Håper å være ferdig til da slik at vi endelig kan ta i bruk hovedstua på skikkelig vis.
Når det gjelder ledninger, tror jeg ikke Dronningen er så veldig glad i den skittengrå nettverkskabelen som er på kjøkkenet.... men en dag må man vel få tak i noen meter hvit kabel...
Joda, vi bygde nytt for å komme oss ut av sirkelen med midlertidige løsninger. Pledd i vinduskarmen mot trekk for eksempel. :snill: Men det skulle vi sette bort altså, jeg forventer ikke at mannen like lite som meg selv setter igang med vindusutskiftning. I den gamle leiligheten vår fikk vi forresten opp lister i stua dagen før visning, jeg synes ikke dette med gjæresag er enkelt, og det er særlig dumt å tro når man har dyrt listverk. :erfart:
Profilerte lister og kapping av dem har jeg vel aldri blitt helt klok på. Jeg er imidlertid flink med akryl og slenger på et strøk maling etterpå (så vises ikke spikrene heller).
Tja, hvor begynner man....? Pusset opp soverom i - 99....Mangler fortsatt 2. strøk på listverket....Skiftet kjøkken til jul 2008.. de malte platene er fortsatt over benken til tross for at fliser ble kjøp inn i januar 2009...Skulle skifte vedovn i samme slengen og la ny glassplate under den gamle stygge jøtul- ovnen i påvente av innkjøp av ny ovn( vi la nytt gulv da kjøkkenet ble skiftet)...Vi har fortsatt den gamle ovnen stående...Und zu weiter...Tror vi har et litt for avslappet forhold til dette med hus og interiør, vi er ganske like der, jeg og gubben...Hvis ting fungerer er det greit, liksom :sukk:
Glad vi ikke er alene.
Vi har ingen lister i stua nede langs gulvet. -Det er jo tross alt ikke mer enn rundt 4 år siden vi la gulvet der. Og gulvet stopper der stuas datarom-del begynner, for det hadde vi som soverom før.
I gangen har vi tettet noen skjeve lister med akryl, den er mørk, og vi har ikke malt over etter at vi gjorde det.
I kjelleren holder vi på å male, men som vanlig gikk jeg lei, så det er halvferdig enkelte steder.
Vi har murt igjen den ene åpningen til ovnen i pipa i stua, men ikke pusset tettingen ned eller malt over etterpå.
Så ja, vi har absolutt en del halverdige greier hjemme som tar fryktelig med tid å få ferdig.
I det forrige huset listet vi et sted i stua rett før visning.
Vi har noen sånne løsninger her også. Blant annet har vi dørkarmer som må males. De er skikkelig stygge, men det er rart med det. Når man har bodd i huset en stund, slutter man å legge merke til det.
Ja, jeg kan jo utdype de tingene som "bor i leilighet men burde hatt hus" medfører.
Alle kjolene til knøttet henger i gangen, med jakkene våres.
Alle jakkene våres henger i gangen, både sommer og vintergarderoben. (vi har biteliten gang, og toppen 1 meter hengeplass, et under at det er plass... )
Alle lekene til knøttet bor i stuen. (Ja, prøv å få ryddig stue da!)
Alle møblene er urgamle, oppbrukte og stygge (vi venter med å kjøpe nye til vi vet hvordan det blir der vi skal bo).
Støvsugeren står på kjøkkenet i påvente av boden som skal bli renovert.
Vi leier lagerplass, til pøh vi ellers ville hatt på loftet, midlertidig mens vi venter på hus (vi har leid i 1 1/2 år alt).
Knøttet sover på rom med oss.
Vi har trykt en kommode under kjøkkenbenken, der vi egentlig hadde barkrakker, mens vi venter på at kottet skal renoveres.
Alt som ligger stødd på skjenken i gangen var vel egentlig ment til å ligge der midlertidig en eller annen gang. Det ser ut for at det er blitt permanent gitt.
Huhei, jeg merker at jeg ikke har lyst til å fortsette listen, tror jeg heller tar meg en tur inn i "Dagens 5 favoritter" for å oppveie litt nå. :o
Haha, nå kom jeg på at rullegardinen på soverommet ikke er festet ordentlig fordi min far manglet en skrue en gang. Den falt ned, så jeg slang den midlertidig over gardinstangen. :sparke: Det ser virkelig ikke bra ut, men blir aldri gjort noe med.
En drøss. Alle gardinløsninger hos meg er midlertidige bortsett fra en, det er fortsatt gaffa i stedet for lister et par steder, og noen lamper henger på en litt ukonvensjonell måte.
Så er nå også hele føkkings kåken en midlertidig løsning.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.