Ja, da mener jeg ikke dere som ER 1.60, men 1.50-1.58 cm rundt regnet.
Jeg er rundt 1.57 og får stadig kommentert hvor lita og "nett" jeg er. Eller beint ut LAV. Jeg går ALDRI med sko lavere enn fire cm hel på. Men jeg klarer aldri å gå med hel over 6 cm særlig langt heller.
Jeg er drittlei av å bli karakterisert som KJEMPElav, og det er nesten som jeg burde ta en beinforlengingstransplantasjon. Selvtilliten er ikke ødelagt altså, men bare drittlei. Her om dagen var det en mann som trodde jeg var et barn, men det var vel pga klesstil den dagen og da. Og jeg blir ennå spurt om bevis i en alder av .... 38 år.
Hadde jeg kuttet 4 cm hæl, hadde vel folk sagt mer også er min tanke bak det hele.
Så spørsmålet mitt er; går du i helt flate sko? Og synes dette er pent?
På vinteren går jeg helst i støvletter med hæl, litt varierende hælhøyde, har nok alt fra ca 2-10 cm. Det har litt med store vinterjakker etc som gjør at man "drukner" litt som liten og da er det greit å ha noen cm på skoene.
Men om sommeren bruker jeg mye flate sandaler uten hæl, kommer litt an på hva jeg skal.
Det er fiiiiint å være liten og nett. :)
Jeg tillater meg å svare selv om jeg er 1,60 (eller rettere sagt 159,5 ved siste måling), ettersom jeg hele livet har fått høre hvor utrolig lav jeg er.
Nå om vinteren går jeg en del i flate sko fordi det er mer bekvemt og trygt på snø og is. Jeg har ett par helt flate støvletter og noen som har 2-3 cm hæl/såle. Om sommeren bruker jeg sjelden sko med mindre enn 3-4 cm hæl. Det er litt fordi jeg synes jeg blir så lav og litt fordi det er mer behagelig å ha litt oppbygde sko. Ordentlig høye hæler på 7-10 cm bruker jeg nesten bare til pent, da det blir mye trasking i hverdagen. Unntaket er Fly London-kilehælskoene. :hjerter:
Jeg hadde ett par paddeflate sko, og dem solgte jeg her inne. De var for flate for beina mine.
(skriver i parantes fordi jeg er i motsatt ende av skalaen.....jeg er høy jeg, men bruker høye hæler likevel. Da blir jeg høyere enn de fleste menn, og langt høyere enn min mann. Kan jeg bruke høye hæler, så kan vel du bruke lave? )
[size=1][/size]
:dulte:
Vel, jeg forbeholder meg retten til å gå i lave sko selv om jeg er bare 154 cm. Jeg liker ikke å gå i sko med høye hæler til vanlig. Jeg kan godt gjøre det til pent, men ellers blir det stort sett lav hæl.
Ja selvsagt går jeg i helt flate sko, og selvsagt er det pent!
Jeg har vært lita hele livet, og kan ikke huske at folk har kommentert det. Eller jo, det har de kanskje, men er det noe å bry seg om da? Folk som har behov for å si slikt til andre, har kanskje noen problemer de, og ikke jeg. Pleier jeg å tenke.
Heller flate sko og pene føtter, enn slike rare sammenklemte kuletær og hva annet høye hæler fører med seg. For ikke å snakke om at de færreste går pent på høye hæler. Det er ikke pent å se jåledamer som stavrer seg avgårde uten bakkekontakt.
Jeg tror at for min del har det mye med selvtillit å gjøre. Selvtilliten min er på mange områder veldig dårlig, og med helt flate sko føler jeg meg enda mindre og dummere og særere og gråere enn ellers. Synd, men sant. (Det er likevel ikke så ille at jeg orker å stavre meg bortover på stiletthæler, da. :hehehe: Noen ganger når jeg har hatt ekstra høye sko på meg, har jeg for øvrig fått enda flere kommentarer enn ellers - av typen "prøver du å bli høy, nå, hø-hø?" Iblant har jeg tenkt at jeg skulle ønske jeg bodde i et annet land hvor jeg kunne føle meg litt mer vanlig høydemessig.)
Jeg er ca 1.59 men lyver på meg at jeg er 1.60, og har alltid gått mye i lave og små sko bortsett fra da jeg jobbet i reiselivet. Kommer jo an på anledningen. Beina mine er ikke korte tross lav høyde så jeg føler meg slett ikke "rar" med lave sko. Før var jeg lita og nett ble det sagt men nå er jeg bare lita:D og blitt en smule rund kan man si :rolleyes:
Har sjelden fått kommentarer på høyden min og jeg synes da det er flere på min høyde. Har kun et par ganger ønsket at jeg kunne vært litt høyere og det var da jeg søkte på jobb oppe i lufta (Gikk faktisk greit) samt på en utendørs konsert hvor jeg ikke så noenting.
Det er rart det der med selvtillit. Jeg er omtrent skyldig når det gjelder selvtillit, men akkurat høyden (eller mangelen på høyde rettere sagt) har faktisk aldri plaget meg. Alt det andre ved meg derimot.:svimmel:
Jeg tror du har rett. Jeg har kanskje en utrolig evne til å la eventuelle kommentarer skrelle av, for jeg kan ikke huske at noe har festet seg. Selv om jeg har noen kilo for mye (lita og halvrund), så er det ingen som går rundt og misliker meg av den grunn.
Jeg er 155, går i sko som passer vær, ærend, lengde, terreng. Dvs. jeg bruker lave og høye om hverandre. Jeg får sjeldent høre jeg er liten. Av og til forteller jeg hvor høy jeg er og kan få gispende svar fra kvinner på 160-165: "Jøss, jeg trodde du var høyere enn meg". Det kan jo bety at egoet mitt er enormt. :humre:
Og jeg blir trist når jeg leser og hører om damer som har så liten selvtillit at de tar til seg det eventuelle tullinger sier om dem. Forbanna kroppshysteriet i våre dager... Hvordan skal vi lære våre døtre å være tilfreds med egen kropp, om ikke vi selv er det? Jeg ser det på facebook, trettenåringer som legger ut poseringsbilder og kommenterer hverandre hele tida, "du er sååå fin", osv. Hva gjør dette med folk?
Og så leste jeg en tråd på et annet forum med spørsmålet "har typen din sett deg uten sminke, og hva sa han da han så deg?". WTF for å si det på kortspråk!
Jeg tillater meg å svare selv om jeg er for høy. Men jeg må avrunde oppover for å kalle meg 1,60 altså. :knegg:
Jeg bruker høy eller lav sko alt etter antrekk, dagsform, avstand, tempo og føreforhold.
Jeg tenker aldri over at jeg er lav, og får aldri kommentarer om det heller. Jeg oppfatter meg selv som høyere enn jeg er, jeg har f.eks. flere ganger erfart at jeg bedømmer noen til å være lave, for så å oppdage at de er høyere enn meg. På videregående var de to bestevennene mine begge over 1,80, og jeg tenkte aldri på at jeg var veldig mye lavere enn dem. Jeg fikk nesten sjokk da jeg så et bilde av oss sammen. Hvem var den lille der, liksom. :knegg:
Huff det er synd hvordan jenter herjer med sitt eget selvbilde. Hun som er liten og nett i alles øyne er kort og ubetydelig i egne øyne. Hun som er lang og flott ser på seg selv som alt for høy og krummer ryggen for å nærme seg snittet. Mens de som er gjennomsnitlige sammenligner seg garantert med hun lille og nette eller hun lange og flotte og konkluderer med at hun er kraftig og uformelig med svær rompe.
Hvis jeg blir litt bredere, så kanskje jeg oppfattes som høyere? Jeg er helt normal i bredde. Bruker str. 36 både i sko og klær. Jeg føler igrunnen ikke at jeg er så SABLA lita, men andre synes tydeligvis det..
Jeg er 1.50, og folk elsker å si: Neimen, jeg trodde JEG var lav, men duuu!! Ååhåhåhååå! Min venninne sin søster elsker å stille meg opp ved siden av samboeren hennes på 2 m og le, fordi vi er så nusselige. Man kan trygt si at det er bra at jeg har selvironi:o
Nei, tro meg: hvis du blir bredere så oppfattes du som lavere. :nemlig:
Men siden jeg er rett over 1.60, og du er rett under og alltid går i høye sko, så fremstår du som høyere enn meg som 95% av tiden går i lave sko. Jeg er lavere enn de fleste vi kjenner, og jeg får høre at jeg er på høyde med barna deres, men jeg bryr meg virkelig ikke.
Jeg gikk kun i høye sko før,men har slutta med det. Går rett som det er i støvletter. Men i dag var det Viking Gore-texsko.Latt praktisk må jeg være da jeg går på tur med minste.
Jeg er riktignok 1,61, men jeg VIL svare på dette. :knegg:
Inntil jeg ble gravid med storebror, gikk jeg alltid, absolutt alltid, med høye hæler. Men etter at jeg måtte gi opp hælene fordi de ga meg kynnere og fikk smaken på komfortable sko, har jeg blitt mindre konsekvent. Jeg har som regel hæler i profesjonelle sammenhenger og alltid når jeg vil pynte meg. Men overrasker meg selv med å tusle rundt i flip-flopper daglig som alle andre her nede i tropene (her er jeg riktignok ikke spesielt lav, faktisk så normal og upåfallende at jeg er glad jeg ikke har mer gjennomsnittlig skandinavisk lengde).
Jeg er helt ferdig med å være lei meg for at jeg ikke er høyere, og trenger ikke hæler for å føle meg likeverdig høyere mennesker. Men synes fortsatt at fotballeggene tar seg bedre ut når jeg jukser på dem litt ekstra lengde.
Jeg digger å være lav og kunne ikke tenke meg å være en centimeter høyere.
Går alltid i flate sko. Og blir litt misunnelig på damer som er enda lavere enn meg, da føler jeg meg som en dundre. :o (- fordi det er så uhyre sjelden jeg møter på voksne som er lavere).
Det eneste irriterende er at jeg ikke når opp i kjøkkenskapene.
Er 1.59 og går som regel med støvletter med høye hæler på jobben (6-7 cm), men ute bruker jeg vintersko som har lav hæl. Jeg har korte bein og trives best med sko med hæler, for da ser jeg litt mer velproposjonert ut. Det er sjelden jeg får kommentarer p.g.a. høyden, heldigvis.
Men her om dagen sa avdelingslederen at jeg burde ha arbeidsrom nærmere personalrommet siden jeg hadde så korte bein og måtte ta så mange skritt for å forflytte meg. :mumle: :knegg:
Jeg er ca 1,58 og bruker helst lave sko, max 2-3 cm hæler. Dette pga et dårlig kne. Føler meg ikke spesielt liten av den grunn, kanskje fordi jeg er omgitt av folk på min egen størrelse? :finnmarking:
Jeg er 1.59 og sikkert akkurat for høy til å svare i denne tråden. :knegg:
Men jeg svarer likevel. Høyden min er noe jeg virkelig virkelig aldri har hatt komplekser for, selv ikke da jeg hadde venner på nesten 2 meter. Det føles faktisk helt utenkelig. Og jeg merker heller ikke at andre er lavere enn meg, med mindre de er nede i 140-150. Og jeg synes lave sko er fint på lave folk, akkurat som jeg synes høye hæler også er fint på høye damer.
Så ja, jeg går i lave sko når jeg føler for å gå i ballerinasko eller sneakers. Eller vinterstøvler.
For meg er det to vidt forskjellig ting. Jeg føler meg ikke vel hvis jeg skulle tatt på joggebukse på jobb, men det har ingenting med selvtiliten min å gjøre. Jeg TRIVES med litt hæl på sko, det er ikke verre enn det.
Ok, jeg har det sånn at jeg må føle meg noen lunde vel for å ha selvsikkerheten på topp i de fleste situasjoner. Men "trives" og "føler meg vel" henger da virkelig sammen med andre følelser, behov og ønsker for alle mennesker? Du får det nærmest til å høres ut som om hva du trives med er helt vilkårlig og tatt ut av lufta, men det er det jo ikke. Klart det er i slekt med egne og andres idealer og forventninger.
For meg har selvtillit med troen på meg selv å gjøre, og jeg har virkelig ikke mindre tro på meg selv om jeg går med lave sko?! Eller joggebukse for den sakens skyld. Men om jg velger joggebukse eller en pen jeans avgjør hvor fin jeg føler meg. Jeg føler meg finere i pen jeans, dermed føler jeg meg mer vel. Men det berører virkelig fortsatt ikke selvtiliten min.
Jeg har alltid trodd jeg var 1.60, men siste måling viste faktisk 1.57.
Jeg går oftest i lave hæler, fordi jeg synes det er mest komfortabelt. Høye hæler bruker jeg kun om jeg føler jeg må, feks til kjole/skjørt i selskap.
Jeg er 157-ish, og jeg sluttet å gå med annet enn flate sko da jeg ble voksen nok til å innse at det ikke er verdt å være sengeliggende i flere dager bare for å få gå med fine sko.
Jeg er glad i høye hæler og lekre sko, men de skal være til å gå i. Får jeg vondt i foten er det over og ut. Akkurat det skjer sjeldent, nu til dachs, for jeg er mer bevisst på hva jeg skal kjenne etter når jeg prøver sko. Jeg er marerittet for de som jobber i skobutikk for jeg kan finne på å spankulere rundt i 20 minutter før jeg bestemmer meg.
Jeg er 158 og har oppigjennom årene hatt dårlig selvtillit knyttet til høyden - mest av alt fordi det ble behørig latterliggjort en perode på gymnaset (ikke vondt ment fra noen, men tankeløst og ikke spesielt lett å ignorere). Jeg husker også at det var en "snakkis" hver gang folk fikk vite at jeg skulle begynne på skolen - jeg som var SÅÅÅ liten (hurra for veloverveide voksne). Jeg kan fra tid til annen føle på det nå også, når det blir påpekt som en morsomhet (jeg slutter aldri å forundre meg over hva som er så morsomt med lave folk).
Jeg går likevel så og si aldri med høye hæler. Har aldri klart å venne meg til det, og jeg føler meg ikke høyere uansett.
Jeg føler meg faktisk ikke liten, merkelig nok, på tross av hyppige innslag av mann på 192 cm i heimen. Inni meg er jeg minst 10 cm høyere enn virkeligheten, tror jeg. :knegg:
Den fikk jeg også mange ganger, opp gjennom hele oppveksten: Jeg tror ikke noe på at du går i femte klasse osv. Prisen går kanskje til mannen i 50-årsalderen som syntes det var rart at ei så lita jente kunne være så flink. :rolleyes: Jeg var 15 år og ikke akkurat mottakelig for den slags morsomheter.
Og for å svar på spørsmålet - hva er det som ikke er pent med lave sko på hvilken kvinne det måtte være? Jeg syns også det er pent med høye hæler, men da på grunn av elegansen jeg syns det gir, ikke fordi man blir høyere.
Jeg er 150 og og litt kort iforhold til vekta....Bruker sko/støvletter med 3-6 cm hæler.For flate sko gir meg vondt i korsryggen, og for høye gir smerter i fotbladet. Jobber i butikk og bruker gode sko, viktig at lesten stemmer med foten....Og fotballeggene tar seg betraktelig bedre ut med litt hæler på skoene...Ellers føler jeg meg heller ikke spesielt lita, men ser jo på bilder at jeg er et knøtt iforhold til de andre...Men jeg gjør ganske mye utav meg da, selv om jeg er lita :digger:
Jeg er vel også over grensa for å svare i tråden med mine 160 cm, men jeg går altså aldri med hæler. Sneakers, joggesko, boots, - ok, penskoene har faktisk litt hæl - sandaler. I oppveksten var jeg alltid minst i klassen, tynn og lav, men jeg kan ikke huske å ha fått kommentarer på det som jeg oppfatta negativt. Liten og nett var beskrivelser som av og til ble brukt, men det var en positiv karakteristikk i mine ører.
Jeg har ikke knyttet noe av selvbildet mitt til utseende, tror jeg. Det finnes likevel situasjoner hvor jeg skulle ønske jeg var litt høyere, og det er når jeg er med høye og superspreke mannfolk på tur. Oppover går det greit, men når de tar sjumilsstøvlene på seg på lange, flate partier er det nesten så jeg må jogge for å holde følge. Og apropos jogging; jo lengre bein desto raskere til mila. Jeg får satse på utholdenhet i stedet. :D
Jeg var også veldig liten som barn, så liten at jeg stadig ble kontrollmålt på skolen. Der tok de det så seriøst at de likegodt kontrollmålte hele klassen så jeg ikke skulle føle meg utafor. :knegg: Likevel, jeg skjønte jo selv at jeg var lavere enn de andre, særlig siden min bestevenninne var den høyeste i klassen. Men jeg var stolt over å være litt "zpeziell", faktisk. Så alle kommentarer på høyden min må bare ha prellet av. Kanskje hjalp det at jeg hadde lave foreldre som rollemodeller, de var jo suksessrike på sine felt.
(Også har jeg hatt kjærste som var et par cm lavere enn meg. :kry: )
Jeg har alltid trodd jeg var 1,60-1,62, men ved måling for et par måneder siden (tatt et par ganger) ble det 1,58, så jeg svarer. Jeg går alltid med lave sko. Og når jeg ikke er oppvokst i Norge, skjønner ikke hvordan noen tør gå med høye hæler ute om vinteren. Jeg hadde ikke klart det.:)
Ut fra denne tråden, er jeg glad for at jeg ikke var barn i Norge. Jeg har alltid vært klar over at jeg er kortere enn de fleste, men det har vært helt uproblematisk.
Jeg er 1.60 og får sjelden eller aldri kommentarer over hvor utrolig liten og lav jeg er.
Men så har jeg en mental høyde på ca 1.80, jeg bruker nesten alltid hæler (med bekkenløsningspause de siste par årene), jeg kler meg "forlengende" og jeg har proposjoner som gjør at jeg kanskje ser litt lenger ut enn jeg er. Men å anskaffe lange ben og kort rygg er kanskje ikke så lett for alle? Jeg har aldri vært det minste lei meg for å være liten, og jeg hadde sikkert ikke vært lei meg for å være høy heller. Jeg er liksom ikke typen som er lei meg for sånne ting.
Jeg er 172 og 33 år, og blir fortsatt bedt om bevis på polet og utesteder etc. Jeg tror ikke dette har så mye med høyde å gjøre.
Jeg tror ikke en hel til eller fra spiller noen rolle, men du ser kanskje litt mer "damete" ut med heler? Du kan sikkert finne sko som gir samme inntrykk uten at de har heler. Hva med flate støvletter feks? :)
Svarte ikke på det du spurte om da, men svarer likevel. :blunke:
Jeg ble forresten spurt om leg på polet for en tid tilbake, og jeg antar det er fordi jeg tar så utrolig godt vare på huden min og har en slik spretten rompe.
Evt. kan det hende at noen ekspeditører spør om leg litt på automatikken og at man ikke skal legge all verdens i det om man ikke kan tolke det positivt.
Tja - mer i personligheten, vil jeg si. (Så kan man sikkert innvende at folk kan velge å være slik og slik og velge hva som går inn på dem.) Det har jo også mye å si hvilke opplevelser man har i bagasjen knyttet til det beskjedne antallet centimeter. Jeg er sikkert unødvendig nærtagende, men vil si at jeg i perioder ble mobbet for at jeg var så lav. Det er sikkert derfor jeg fortsatt er litt sår på dette, mange år seinere, og legger ekstra godt merke til små slengbemerkninger som sikkert ikke er vondt ment.
Videre tror jeg det spiller inn for min del at jeg alltid var lav. Jeg har aldri opplevd å være sånn midt-på-treet, i motsetning til andre som kanskje sluttet å vokse tidlig. Relativt sett var jeg enda lavere som barn enn som voksen. Dermed har dette alltid blitt lagt merke til og kommentert, og har sneket seg inn som en for stor del av mitt selvbilde. Jeg var alltid "hun lille".
Jeg er 153 og går mye i lave sko, feks joggesko. Har alltid vært "hun lille" og fått min andel av festlige kommentarer opp gjennom. En gang jeg var ute og drakk øl var det en fyr som lurte på hvordan det var å være så lite, om det gikk greit osv. Jeg svarte spydig da at "Vi i Norges Handicappforbund synes det er flott at du viser slik omtanke" og han trodde seriøst at jeg mente det. En sykepleierbekjent brukte en gang en hel kveld på å arguementere for at jeg var dverg.
Jeg synes dt er greit å være lav, men er veldig lei av å ikke rekke opp til ting i hyller og på butikker så jeg må be om hjelp. Bruker str 42, så spesielt nett og spinkel kan jeg vel ikke akkurat skryte på meg.
Jeg har også hatt min andel av å bli løftet (hva er det med det, egentlig? Hvorfor tror noen det er så jævlig gøy å bli løftet?) klappet på hodet og kalt vesla, men jeg gir nå blanke og tenker at det er fint å slippe å skalle i alt mulig.
Jeg var høyest i klassen til jeg var 12, så kanskje det også gjorde sitt til at jeg ikke føler meg det minste dvergete.
Jeg er 158, selv om passet mitt sier 156 :mumle:
Jeg har alltid vært liten og har ikke latt det hindre meg av den grunn.
"Liten i kroppen, men stor i kjeften"
Jeg går sjelden med høyhælte sko, av den enkle grunn at jeg også små bein.. Jah, i str 35 finner man ikke helt det utvalget man gjerne skulle ønske som en voksen dame...
Jeg får også til stadighet høre at jeg ser mye yngre ut enn mine 34 uten at det plager meg. Jeg har rynkefritt ansikt og bruker minimalt med sminke og tror det er derfor jeg ser relativt ung ut.
Ja, akkurat det har jeg begynt å ta som komplimenter etter hvert også, men det var ekstremt lite gøy da jeg var 10-20 år. Nå når jeg snart nærmer meg 40, er det jo greit. :humre:
