Jeg kan signere innlegget til Esme, og jeg har hatt diverse dyr opp igjennom årene, bl.a. to hunder og en hest. Nå kunne jeg ikke tenke meg å ha hund. Jeg har mer enn nok med hundene som kommer løpende og skremmer ungene når vi går til barnehagen og kattene som tisser på huset vårt.
Jeg stiller meg bak Esme her og vil faktisk hevde at flertallet av dyreeiere er idioter, en eller flere ganger i karrieren, mange (skrev noen, men vil jo ikke feilaktig anklage et FP medlem :knegg:) er det hele tiden.
Jeg kan jo bekrefte dette med sannhetsviten. Min eldste sønn var/er livende redd hunder og jeg har faktisk ikke møtt en ENESTE hundeier som har respektert det på en skikkelig måte. Jeg kan telle ganske mange hundeeiere som faktisk slapp løs sin egen hund, hjemme hos oss, og så snillet de meg når jeg ba dem ta hunden i bånd :snill:
KLart dyra tilfører masse positivt til sine eiere, men om disse også hadde greid å se at ens eget dyrehold faktisk påfører andre ulemper og vært ydmyke i forhold til det, så hadde vi vært kommet langt
Kanskje det burde vært innført en setifikat ordning for dyrehold? Slik at for å få hund eller katt eller kanin, så må en ha gått på kurs, og lært om hvordan en skal stelle dyret, hva det trenger, og grunnleggende om trening og samtidig litt alminnelig folkeskikk om hvordan en skal oppføre seg for at dyreholdet skal bli minst mulig til sjenanse for omgivelsene. Noe oblaritorisk.
For slik det er nå, så er det desverre en del som får seg et dyr uten å ha peiling på hva det innebærer av ansvar. Det at det hadde vært setifikat ville også hindre impuls kjøp av dyr, slik at de som hadde dyr, var virkelig intressert i å gjøre en god jobb med det.
Men å stenge for muligheten at folk skal kunne ha dyr i byggefelt og lignende synes jeg er ille. Særlig når jeg tenker på hvor vanvittig viktig hunden var for meg i min oppvekst. Tenker på andre barn i lingende situasjon, hvor utrolig viktig en hund kan være i deres liv.
Den får folk ut i all slags vær, den positive effekten hunder (Og andre dyr) kan ha er så utrolig viktig. Og det er så synd at enkelte uansvarlige hundeeiere ødelegger folks oppfattning av hvordan hundeeiere generelt er. Og gjør folk negativ til hunder og dyr generelt.
Mazaro: Sertifikat syns jeg hadde vært perfekt. Vet at vi diskuterte det mange ganger i hundeklubben jeg var med i før jeg flyttet. Ansvarlige hundeiere ønsker ansvarlig hundehold og ønsker ikke at noen råtne egg skal ødelegge for mange.
Mine personlige kriterer for å ha hund var at jeg skulle bo i hus med hage. Kunne aldri tenke meg å hatt hund i blokk eller i svært tettbebygd strøk, så der skal jeg nok være litt enig med Esme.
Jeg har tilgang til en meget stor tomt rundt huset som hundene kan gå løs i. Og er enig at det er fantastisk å ha hund på steder med hage. Men synes ikke at man kan generalisere og si at andre ikke bør ha hund i blokk. Folk er så forskjellige, å ta alle under en kam, ville være høsyt urimelig. En venninne av meg bor i en lavblokk i Bergen. Hun er enslig ung dame med stor hund. Hvær morgen før jobb drar hun og hunden på joggetur. Og når hun kommer hjem fra jobb er det ut med hunden på tur på et av byfjellene uansett vær, og om kvelden er det en ny tur rundt i område hvor hun bor. Hun har flere ganger utrykket at hun aldri hadde vågd å gå ut hverken om kvelden eller tidelig om dagen alene om det ikke var for hunden. Hunden gir henne trygghet til å våge å gå ut når hun vil: Hun trives der hun bor, bare et steinkast fra jobben. Hun har ikke råd til noen enebolig og ikke ønsker hun seg det heller. Har hun ikke rett til å bo som hun vil, når hun kan ta vare på hunden sin? Hvem er vi som vil dømme henne for det, og si at hun ikke bør ha hund når hun bor der hun gjør? De er ikke til sjenanse for noen, hun har god kontroll på hunden sin, som hun forøvrig trener til IPO.
Har en venninne som også bor i rekkehus, hvor situasjonen er den samme, bortsett fra at hun er alenemor til to små og har en hund. Men hun er tydelig en ressursperson som ser ut til å få mer ut av døgnes timer enn de fleste:
Det er ingen som krangler på at de som har hund og katt for det meste har glede av det.
Og det er jo ikke noe lovforslag på trappene om at det skal bli forbudt å ha slike dyr i tettbygde strøk.
Men jeg hadde stemt for det, fordi jeg synes det er såpass plagsomt med alle kattene og hundene rundt her som driter og forsøpler vårt hus og vår hage at jeg synes at det at eierne får glede av dyrene ikke er så viktig for meg. Litt ulempe kan jeg ta for andres velvære. Men ikke veldig mye.
Og det er ikke snakk om enkeltpersoner altså, Mazaro. Det er det store og glade hæppi flertall av dyreeiere som gir blankt faen i de som er rundt seg.
Jeg tror at vi ville kunne løst problemet du snakker om Esme ved en setifikat ordning framfor et generelt forbud. Om en hadde fått til et setifikat krav for å få seg dyr, ville man fått luket ut mange useriøse hundeiere.
Det hadde vært en løsning jeg gjene ville hengt meg med på. Men forbud generelt synes jeg ikke om. Forbud vil ramme enkeltpersoner. .
Men jeg er helt med på at det er del som har hund og katt som ikke burde ha hatt det, som hverken har tid eller vilje til å sette seg inn i hva det kreves, og hvilket ansvar det er. Og de ødelegger så veldig for de som gjør sitt beste, for å ta vare på hunden og omgivelsene på en sikkelig måte.
Jeg må bare si at jeg er helt rystet over at du opplever at folk tar med seg hunder inn i hagen din. Det burde vært anmeldt. Ingen har noe i din hage å gjøre uten å ha vært invitert inn. Jeg hadde blitt så forbanna om noen tok seg inn i hagen vår med sin hund. Selv om jeg har hund selv, tillater jeg ikke at andre kommer inn med sin hund uten å spørre om lov først.
Det der har ikke med at de er hunde eiere å gjøre, men at de mangler totalt grunnleggende folkesikk.
Vi opplever det jevnlig. Folk går forbi med hunden sin og lar den legge fra seg noen solide klumper på plenen vår uten å ta det opp. De gangene vi ser det, ber vi de plukke opp, og da skylder de på manglende pose.
Det virker som om at de fleste som lufter hunden mener det er greit at hunden tisser og bæsjer på andres plen, busker og blomster så lenge man plukker opp (det meste) av bæsjen. Jeg synes det er rart at vi skal måtte sette opp gjerde (noe vi ikke ønsker) for å holde hundene unna plenen. Inntrykket mitt er at de fleste katteeiere synes det er greit at katten tisser og bæsjer på andres eiendommer. De burde komme å kjenne lukten på verandaen, veden etc hos oss. For ikke å glemme lukten inne i huset når de har tisset på luftekanalene. Eller nysingen til min allergiske mann.
En sertifikatordning for hunde- og kattehold er helt urealistisk, tror jeg.
Det er absolutt ikke en overflødig regel. Av de hundene jeg møter i byen går kanskje 50% i bånd.
Jeg kjenner noen helt fantastiske hundeeiere, og jeg kjenner noen ikke fullt så fantastiske. I tillegg ser meg mange som er skikkelig bedritne (pun intended). Som blåser i om hunden bæsjer, tisser eller skremmer.
Enig.
Og jeg har heller ikke "noe imot" dyr, eller ikke hatt gleden av å "lære et kjæledyr å kjenne", jeg klarer bare å ha to tanker i hodet samtidig.
Folk som holder katt (og kanskje også hund) i tettbygde strøk er duster. Enkelt og greit.
Vårt blomsterbedd forran huset er borettslagets felles kattekasse.
ikke så festlig...
Likevel bor i altså i rekkehus, og har hund. Men hunden luftes jo bare MED eier, som plukker opp, derved plages ikke naboene i spesielt utstrakt grad av det sammenlignet med kattene som vandrer fritt. Og ja, naboenes katter finner absolutt ingen grunn til å holde seg borte fra vår veranda. (I andre etasje uten trapp) Eller for den del, åkomme inn i huset vårt. Og tisse på barnevogna babyen sover i utenfor. Slikt gjør ikke hunden. Som luftes i bånd, av eier med minst en rull poser i ei lomme. Men ja, det finnes nok av idiothundeeiere som lufter hunden ved å åpne døra også, dessverre.
(Og ikke-hundeeiere som mener at hunden skal gå i bånd på vår veranda. Som altså som tidligere nenvt er i andre etasje uten trapp, og altså med godt rekkverk. Hundegård er i følge borettlagsregelene lovlig, men at hunde ligger under parasollen mens vi spiser middag er ikke greit nei... Eneste sted hun kan finne på å gå er inn i stua vår (og der ER det lov å ha henne uten bånd...) så helt hvordan dette skulle være problematisk (for andre enn de kattene som altså synes at å hoppe fra garasjetaket og ned på vår veranda og selv legge seg i den nevnte skyggen...) har jeg litt vanskelig for å se... Men vi får installere line på verandaen da til sommeren, så kan hun gå i ei line somer lang nok til at hun når hele verandaen, da er hun nemlig formelt i bånd... Men begrenset i sin frihet om hvor langt inn i stua hun kommer seg. forstå det den som kan.)
Ja, man kan si at å velge å ha en hund i borettslag er dumt, men vi valgte ikke egentlig helt fritt å anskaffe denne hunden da, den kom vår vei og vi gjør det beste utav det. Hunden har det bra, og plager ingen naboer, så at vi er idioter får stå på regningen til den som mener det.
Jeg har opplevd hundeeiere som har omtrent ingenting mellom øra, som lar hunden bykse rundt uten bånd på en togstasjon, hvor det ramler 50-100 passasjerer av toget, eller som lar hunden løpe i veldig løst bånd på en strand stappfull av mennesker og ikke har planer om å få kontroll over hunden når de møter mennesker med barn som er særdeles synlig redd for hunden. Og når man har møtt på mange nok slike tankeløse mennesker så er det nok ikke så rart man ikke er så begeistret for verken hunder eller deres eiere. Jada, jeg vet at det finnes mange flotte hundeeiere, men gudbedre så mange idioter det finnes også.
Her sist uke var det en tanketom mamma som bandt hunden fast rett utenfor døra inn til SFO midt i verste henterushet. Det førte til at jeg ikke fikk med med lillesøster inn for å hente storebror, jeg måtte først følge henne tilbake til bilen, for ikke tale om jeg fikk henne til å gå forbi hunden, som hadde akkurat nok bånd til å hoppe opp og ned veldig begeistret.
Jeg ble bitt av en border collie som alltid-alltid-alltid hadde vært snill da jeg var på joggetur i fjor, og jeg merker at det preger meg. Selv om jeg ikke er veldig hundevant, så har jeg ingen problemer med å skjønne hvorfor han glefset; jeg kom bakfra, jeg løp, den var i bånd. Men faktum er at jeg løp rolig på fortauet, og den bet meg. Hadde det vært en 3-åring, hadde bittet kommet i kinnet, og ikke på låret, og det hadde ikke holdt med stivkrampesprøyte og antibiotika.
Jeg krevde den ikke avlivet, rett og slett fordi jeg synes det er veldig vanskelig å gjøre. Men jeg kommer alltid til å lure på om den noengang biter et barn.
Det forundrer meg at det ikke er båndtvang i tettbygde strøk, og så heller "friområder" hvor dyra kan løpe fritt. Min er ikke i nærheten av å være så veloppdragen at jeg kan la ham gå fritt og være 100 % sikker på at han kommer til meg i det øyeblikket jeg kremter, så da lar jeg ham ikke gå løs. Det fiffige er når jeg da møter løse hunder, gjerne halvaggressive, (min er en to år gammel hormonstappet hannhund), og eierne ber meg om å slippe min hund fordi de ikke har kontroll på sin hund.
Noe har gått galt i logikken der et sted, altså. Og dette er snakk om en grønn flekk midt i tjukkeste byen.
Det store problemet er ikke skumle, useriøse hundeeiere som lar pitbullene sine løpe løs langs Akerselva eller holder en flokk med utsultede, understimulerte polarhunder usikret på en gårdsplass. Det er ikke mange slike, og selv om de utgjør en fare er denne veldig liten.
Det store problemet i de flestes øyne er hundeeiere som ikke plukker opp dritten etter bikkjene sine. Som lar (som regel meget snille og vennlige)hundene sine løpe 2-3 kilometer foran seg i skogen slik at man som turgåer blir fulgt av en tilsynelatende eierløs bikkje i en halvtime. Eiere som ikke forstår at man ikke har interesse av å krysse veien til en hund som ikke går i bånd, selv om den visst nok er veldig snill. Eiere som lar bikkja løpe på stranden blant lekende barn. Osv. osv. osv. Helt vanlige hundeeiere med andre ord. Jeg kunne fortsatt veldig lenge, kjenner jeg.
Jeg har som sagt trent hunder (og deres eiere) i en del år, og selv om hundene er en glede til eierne sine er veldig mange en belastning for omgivelsene rundt. Jeg finnes egentlig ikke redd hunder, likevel synes jeg ofte at det er plagsomt å møte hunder, spesielt når jeg har med meg hund selv. Det holder ikke med et valpekurs for å få en lydig hund. Det holder ikke med lett aktivisering for å få en sosialisert hund. Det holder ikke å like hunder og være glad i dens selskap. Det er flere land i Europa som krever "sertifikat" for å få lov å eie hund, og min erfaring er at dette ikke nytter særlig mye. På papiret ser det pent ut, men det forandrer ikke særlig mye. Man kan nemlig ikke pålegge folk å jobbe aktiv med bikkjene, og da blir hundene gjerne av slik art som man ikke synes er så behagelig å møte i byen.
De allerfleste burde ikke hatt hund- ikke bare for omgivelsenes del men også for hundens del.
Gratulerer, Det er nok ikke mange som kan skryte av det.
Ser så avgjort at flere skulle hatt det. :)
Olympya, ja er så enig, Det er kjempe plagsomt å møte på løse hunder, spesielt når en selv har med seg hund. Men disse som lar hunden løpe lange veier i foran eier burde fått en reaksjon. Selv om det er utenom bodtvang tiden, så skal hunden til en vær tid selv om den er løs være under kontroll, og er den utenfor eiers synsvidde, så er den definnetivt ikke under kontroll. Og den må ikke være til sjenanse for sine omgivelser, Og går den bort til andre så er den en sjenanse.
Jeg synes det er en mangel på sund fornuft og medføelse med andre å bare la hunden gå slik, i tillegg til at det ikke er lovelig.
Marlama kjempe trist at du er så plaget av katter. Jeg kan ikke så mye om katter, så vet ikke hva som kan gjøres, eller hva katteier kan gjøre. Men bor man i tett bygd strøk så ville jeg om jeg hadde hatt katt, vært redd for at den ville blitt påkjørt, så hadde vel kanskje ikke slippet den ut alene. Men har aldri hatt katt, så vet veldig lite om den biten. Vet bare at katter aldri har vågd seg nær hagen vår, Vel to ganger har de vært her, men de kommer seg ut fortere enn svint. :D
Men mener å ha hørt noe om at man kan spraie på noe som får katter til å sky stedet. Kanskje snakke med katteiger og høre om han/hun vil kjøpe noe sånt til deg, ettersom du har vansker med vedkommendes katt, så er burde kostnadene med den tilfalle den personen. (Synes jeg da.)
Det er mer enn en katt som bruker blomsterbeddet vårt, altså. Vi vet ikke helt hvilke heller, eller hvem de tilhører. Ikke alle i alle fall. Vet noen.
Vi brukte noe greier som holdt dem vekke etter å ha tatt en skikkelig opprydding nedi der da vi flyttet inn. Det holdt... helt til vi fikk Knerten, og falt ut av stilen og ikke fulgte opp i noen uker, da orket vi ikke ta oppryddingen igjen før etter vinteren (da er de nemlig langt mindre udelikate å plukke opp...) vi har gjort sporadiske forsøk siden, men har ikke utholdenhet like lenge som kattene, åpenbart. At de vandrer på verandaen er mindre plagsomt (men den som tisset på vogna var plagsom, det krevde intens vassk å få den ren, selv om det ikke var på bagen)
Vi bor i et borettslag med rekkehus. Reglene her tillater et firbent husdyr pr husstand, man kan få innvilget to etter søknad. (søknaden for den første er en ren formalitet, men må søke altså) Da må vi akseptere at naboene har katt. Og de må akseptere at vi (i alle fall midlertidig) har hund. Som dog plager dem mindre enn kattene plager oss da.
Men den verandavandringen (som er det eneste som egentlig ikke plager meg så veldig, utover at heller ikke verandaen er en trygg plass å legge ungen for å sove ute, så jeg skal skaffe kattenett til denne, fant aldri det sist) tok egentlig slutt da hunden kom i hus da, i alle fall i sommertiden, når vi hadde verandadøren åpen, og hunden ruslet inn og ut etter eget ønske... og altså skremte katten et par ganger... (en gang hadde mannen, uvisst av hvilken grunn (men han liker katter, så det er vel derfor) løftet opp katten... og så kom altså huden... "Pappa har sommersår på seg" kunne Knerten fastslå. Masse sommersår på ermene, han hadde t-skjorte, men noen på magen og ryggen også, faktsik. Det ble mindre katter på verandaen av det, ja...
Men hun vokter ikke over blomsterbeddene mine... så jeg orker ikke plante i dem, der er noe løk vi plantet ned da vi hadde ryddet opp, og noen som sto fra før, sommerblomster planter jeg i krukker og verandakasser, for jeg orker ikke styre med å grave nedi der...
Dette vet du egentlig ikke. Du vet at kattene plager deg og du vet at du lufter hunden din i bånd. Du vet ikke i hvilken grad det plager andre. Det er flott at du lufter den i bånd og plukker opp etter den, men jeg synes hunder i bånd også kan være plagsomme, spesielt i tettbygde strøk. De bjeffer. De tisser på ting de passerer. De skremmer katter dit katter ikke skal være. De er skumle slik at man ikke kommer forbi med ungene, selv om de er sååååå snille i eiernes øyne. Er man allergisk er det vanskelig, for det er mange av dem og noen er der til enhver tid. De tar plass, det er mange av dem og når de treffes kan de til en viss grad ha skremmende adferd, bånd eller ikke. Jeg er nok en typisk katteperson, og jeg legger lite merke til kattene i området. Men hundene som luftes i bånd og er av den snille sorten, de legger jeg merke til og synes ikke det er helt uproblematisk.
Poenget mitt: man kan fint sjenere andre med husdyr selv om man selv tar hensyn. Husdyr i tettbygd strøk er i seg selv problematisk. Uten at jeg nødvendigvis sier at det skal forbys av den grunn.
Ja, altså, som opprinnelig redd hund ser jeg den, men luftet kontrollert i bånd så er det i alle fall enda ikke noen som har hatt problemer med å passere, vi holder henne tett inntil oss da, har krysset veien også jeg en plass det var trangt. Just in case.
Men ja, noen plages åpenbart av hundens eksistens, ellers ville de aldri løyet til styret (anonymt, så vi kan ikke forsvare oss da tid, sted, anledning ikke er oppgitt) så vi fikk påpakning om å ha latt hunden gå ute uten bånd...
Jeg formulerte meg feil. Her i byen BØR det være båndtvang året rundt, i og med at hundehold her innebærer ca 50% risiko for at eieren er tung rusmisbruker. Det er 50% for mye for oss som har barn under 10 år.
Katter er irriterende nok, hvis man snur på det. Som hundeeier, i en liten by, med katter som nabo (mange) så blir jeg ganske lei av at hunden min klikker og bråker på kattene. Vi kan jo godt diskutere om det er katten eller hundens feil, men bråk blir det når katter kommer vår vei. Ikke stikker kattene av heller, for hunden er alltid i bånd. Men kattene bæsjer utenfor bod-døra vår, uten at vi har noen som tar det opp. Vi tar opp møkk etter vår hund.
Men har det slått deg at ikke alle føler den samme hengivenheten til dyret ditt som det du gjør? Dette er lett match på Harestua og på Gol. Men i en urban setting krever det litt mer kutyme og forholdsregler. Første skritt er å respektere andre medmenneskers tilhold i det offentlige rom ved å ha sitt husdyr i bånd.
Det er anklager mot naboer som leverer inn "falsk" anklage på løs hund. Det er faktisk, utrolig nok, lov å ha hund løpende i det offentlige rom. Så at folk prøver seg når man tror seg usett er vel ikke urimelig å anta, med en forarget og observant nabo som har har sett slipp av hund i smug. Jeg har selv måttet takle en nabo sin hund, bundet til og med, i heis, som reiser seg på to med labbene på et tre år gammelt barn. Og jeg må ta tak i dyret til eierens forargelse. Folk blir lei av slikt.
Jeg har ikke hund, har aldri hatt det og kommer trolig aldri til å få det.
Jeg er i kategorien redd for hunder. Jeg stivner til når vi møter hunder ute, spesielt når de ikke er i bånd. Det ødelegger så mye av min tur. De kommer gjerne løpende mot meg, ikke alle stopper opp meg meg, de løper rett forbi, men den angsten jeg får av hunden som kommer løpende mot meg er helt forferdelig. Jeg blir så irritert. Jeg sier ingenting til eier, men tror nesten jeg skal begynne å gi beskjed.
Her i Bergen mener jeg det er båndtvang hele året.
Jeg har en venninne som nettopp har fått seg hund (en slik du ønsker Lykken - langt navn, jeg sier bare toller....) Det er veldig nyttig for meg å bli kjent med hunden og lære meg hundespråket. Er til tider veldig skeptisk til den, men det går bedre. Dette er en aktiv hund for å si det mildt.
Ang. hunder i tettbygd strøk. Jeg mener at enhver hundeeier må ta opp etter hunden sin når den bæsjer, det er jo en selvfølge (som mange ikke bryr seg om etter som jeg ser langs veiene her.) Man bør også følge med hvor den gjør fra seg- jeg lar aldri hunden min gå inn i en annens hage for å tisse eller bæsje- det er jo enkelt å få ham med et annet sted.
Jeg tar alltid opp etter min hund, og har han i bånd. Naboen har katt- den bæsjer jevnlig i hagen vår, og har funnet ut at trampolina vår er det beste stedet den kan bæsje :gaah:
Da kan du glede deg til mange sure og forvirrende svar. Jeg sier i fra ("Unnskyld, men kan du ta hunden din i bånd. Det er båntvang her/ungene blir redde/det er en del dyr i denne skogen som trenger fred og ro for å ta vare på ungene sine nå."), og har til gode å bli møtt med noe annet en kjeft eller en sur kommentar ("Hunden min er snill/trenger å løpe/forstyrrer ikke andre dyr/[insert idiotsvar].")
I går kom ei dame som bor lengre nede i gaten forbi med sine to hunder. Den ene løs og den andre i bånd. Jeg er ute og hun hilser på meg mens ene hunden setter seg og bæsjer rett over veien for oss. Så går hun blidt videre. Jeg roper da: "Unnskyld (ja jeg er høflig :stolt: ), men kan du ta opp etter hunden din? Det er barn som leker i snøen her og vi liker de best uten hundebæsj." Damen svarer: "Jammen det er liksom så løst. Men jeg har masse poser altså!" Jeg: ":snill:" Og damen plukker opp bæsjen.
Jeg må si at jeg er litt sjokkert over så mye manglende normal høflighet fra hundeeieres side, og så massiv motstand det er mot hunder og hundehold her på denne tråden.
Det jeg tenker burde vært gjort, er at hundeklubbene i de aktuelle områdene burde satt i gang en sjarmoffensiv ovenfor lokalmiljøet.
Mitt på 90 tallet ble jeg og bouvieren min invitert til å være med på en slik sjarmoffensiv. Vi bor langt unna stedet men vi var invitert siden vi kjente noen i klubben og jeg hadde en meget stor og sterk hund. Var 75 cm i mankehøyde og rundt 50 kg. Råsterk. For stor i forhold til rasestandar. Trente ham opp til å trekke sakovong. Det er en hundevogn på hjul, som folk kan sitte i. og så kan en stå bakpå vognen.
Hadde en periode hvor det var arrangert hver søndag, hvor unger kunne bli trekt i sakovong gjennom naturkjønne turløyper. Nero hunden min var alene om å trekke en vogn. Ellers var det som oftes to hunder på en vogn. Han ga alt og hadde full fart fra første stund. Var ikke akkurat utholdende, men når han løp så gikk det virkelig unna. Ungene hylte av fryd.
Så var det oppvinsning av hunder som gikk lydighet, og som kunne litt triks. Rebus løype. Også hadde gruppen som trente opp hundene til redningshunder en oppvisning hvor unger og foreldre, og eller en fra klubben var med, så ble de funnet av hund.
Tror ikke de holder på med det nå lenger, Var en periode på nitti tallet. Men noe slikt kunne kanskje være en ide for andre hundeklubber også. For å få en mer positiv holdning til hunder generelt.
Men hvorfor skal man ha en slik sjarmoffensiv? De dårligere opplevelsene av hunder og eiere er høyst reelle, og vil ikke endre seg selv om man ser at andre hunder gjør gøyale ting.
Ærlig talt, tror du virkelig en sjarmoffensiv mot hundemislikende folk vil hjelpe? Jeg er fullstendig klar over at det finnes greie hunder og fine hundeeiere, det er ikke det det går på. Det som trengs er at en god del hundeeiere får hue ut av sanden og innser at selv om de synes at hunden er menneskets beste venn er det en god del mennesker som ikke synes at det er sjarmerende at en hund løper fritt rundt eller bæsjer i innkjørselen (eller inne i garasjen vår, som vi har opplevd, veldig festlig). Hadde alle hundeeiere tatt litt ansvar og forstått at universet ikke roterer rundt dem og hundene deres, ville alt vært en god del greiere.
Enig. Hvis sjarmoffensiven betyr at hundeeiere holder hunden unna ungene mine, mannen min, meg, plenen min, bruker pose og holder hunden i bånd der de skal, og kanskje til og med skjønner at selv om de synes det er veldig stas med hund, så smitter ikke det over på andre, da vil jeg bli mer velvillig innstilt. :ikke kravstor:
Nå er jo heldigvis snøen tilbake, på barbakken i går fikk jeg et klart flashback på hva jeg synes er det aller, aller verste med noen hundeeiere. De som tror at snøen er en fin konserverer for gullklumpbissevovbæsj, slik at når alt smelter, så er det forvandlet til et velduftende, sjarmerende ornitament. Det må jo være den eneste grunnen jeg kan se for meg til at de bare lar den ligge når snøen har falt i november en gang.
I borettslaget vårt er det båndtvang hele året. I tillegg til at kommunen nå har bestemt at det gjelder i hele kommunen pga mye snø i skogen.
Men er dette nok til at en del av hundeeierne tar hunden i bånd? Neida. For dere skjønner; kommunen er ikke tilstrekkelig kvalifisert til å ta slike beslutninger. Og dessuten var hensynet ville dyr, og her hvor vi bor er det ikke det - kun mennesker. Og hundene er så snille og under kontroll, selvsagt.
Heldigvis er ikke alle hundeeiere lik :) Vi bor i en "hundegate". Så og si aldri opplevd problemer med det. De går i bånd og hundeeierne blir like irritert på løshunder som oss uten hund.
Men jeg er nok forberedt på at når jeg nå skal begynne å gi beskjed, så blir nok det sure svar ja. For det er jo dem som mener at hunden deres er så snill og grei som gjerne lar dem gå løs.
Jeg har et veldig sjarmerende (og pratsomt) barn. Jeg lurer på om jeg skal begynne å sende ham bort til bordene til fremmede mennesker og sette seg der. Han er jo så snill.
I vårt borettslag er det ikke lov å ha hund løpende fritt. Det er 100% båndtvang i borettslaget. Bånd, ikke "under kontroll. Bånd, eller hundegård.
Det har vi respektert 100%, og aldri har hun vært løs i borettslaget (eller i skogen for den del, vi har ikke 100% kontroll på henne, derfor må hun være i bånd) Derfor har absolutt ingen nabo sett vår hund "sluppet i smug", det er jo dessuten ganske umulig inni et borettslagområdet, altså omringet av hus, å tro seg usett. Derfor vet vi at anklagen om at vår hun har vært ute på tur uten bånd er falsk. (Med mindre det altså er vår nærmeste nabo, som er den eneste som har mulighet til å se ned på vår veranda, som har rapportert at hun gikk, inne på en innegjerdet veranda i andre etasje uten trapp, med høyt rekkverk. Hunden har ikke sjangs til å komme seg herfra (men nevnte nærmeste nabos katt hopper fra deres veran da til vår, den er hakket mer spretten, kan man si... den klatrer jo også på garasjetaket, heller ikke det er aktuelt for hunden...) og har derfor i sommer fått lov til å legge seg ut der. Hun trives best der vi er, og vi så ingen grunn til at hun skulle tvinges til å ligge inne på stua (bundet da, for å ikke gå ut og inn slik vi folkene kunne) når vi altså hadde åpen dør og gikk inn og ut. Men det er altså ikke "slipp i smug" eller hund som løp fritt uansett. Og ifølge styreleder akseptabelt at hunden er på den verandaen.)
forøvrig, jeg er meget klar over at andre ikke har samme hengivenhet for hunden vår som jeg gjør. Og det skal ikke mye til engang, jeg kan jo ikke akkurat si at jeg er sånn superforelsket i vesenet, men jeg har akseptert at hun bor her. I alle fall midlertidig. (Det er en helt annen sak, jeg er klar over at folk flest nok er mer glad i dyrene sine, men de har vel da også stort sett valgt å anskaffe dem...) Jeg opplever når jeg går på tur at jeg stadig treffer folk som viser større hengivenhet for dyret enn jeg selv egentlig kan påberope meg å ha jeg da, bare fordi "hun har så pent ansikt" eller "jeg tror barnebarnet mitt har samme type" og de synes synd på henne fordi "har hun fått en hudsykdom?" (eller "det ser ikke ut som om hun har så mye pels" som barna i barnehagen sa i dag). Jeg synes jo forøvrig også synd på henne fordi hun har denne sykdommen da, dog må jeg si at jeg synes det er verre med uvi'en hun har som en konsekvens av sykdommen, enn at sykdommen har gjort at hun har mistet en del pels. Uvi er vondt. Pelsavfall er bare.. synlig.
Og etter en trilletur (med hund og vogn) i dag kan jeg bekrefte at også hundeeiere kan bli meget irritert over andre hundeeieres tro på at snøen får det de skulle plukket opp til å forsvinne.
Og nei, selv om jeg har en rull poser i vogna, en i lomma og antakelig også en under vogna og en pose eller tre i ei annen lomme, så føler jeg ikke for å plukke opp noe andre folk har latt ligge siden før snøen kom... Det er nemlig ekkelt, også for oss som har måttet venne oss til å plukke opp fersk hundebæsj.
(Sånn siden fremmede mennesker i større utgave åpenbart liker å prate med mitt barn på butikken, parkeringsplassen, venterom etc, så må jeg jo kunne anta at dette gjelder ALLE fremmede mennesker, og derved naturlgi nok kunne sende ham bort til noen fremmede, siden andre fremmede oppsøker ham? Ja, for alle fremmede liker min sønn. snill som han er :) )
Sorry, var ikke meningen å trokke dere på tærene. Var kanskje ikke så god ide likevel. Nei det vil selvsagt ikke løse problem med skiting i hager og dårlig oppførsel, Men ville ha trodd at de å få positive opplevelser i lag, at det ville være et puss utansett. Barn som er uvant og engselige for hund, kunne fått positiv opplevelse. Var i hvert fall veldig mye positiv respons der vi var i hvert fall. Man kom i snakk med hverandre og hadde det trivelig i lag og...
Nei det var kanskje ikke så lurt likevel. Var bare en tanke... Sorry.
Mazaro: hvis man selv er en ansvarlig hundeeier så forstår jeg veldig godt at det må være fortvilende å oppleve at horder av idiotiske hundeeiere gjør at folk har et veldig negativt inntrykk av hundeeiere, er redd hunder, osv. En sjarmoffensiv som du nevner kan være en fin arena for å oppdra folk til de tingene du nevnte i HI, på en hyggelig og morsom måte. :)
Jeg er dessverre stygt redd for at det ikke bidrar til å oppdra idiotiske hundeeiere.
Det finnes dessverre alt for mange idioter i verden. Og har de en hund så blir idiotien veldig synlig...
Fikk bare lyst å sette inn denne filmen jeg fikk link til på meil. Vet ikke hvem som har laget filmen eller noe slikt. Men den er så herlig. Så morro de har det i lag, er bare verd en titt. ;)
Sånn er det her også, det er forholdsvis mange hunder på den lille "stubben" vi bor og har aldri opplevd hundebæsj i veien rundt her. Men på gangfeltet nedenfor huset vårt derimot....:grøsser:. Men hva som gjør det, det aner jeg virkelig ikke. Nå er det forholdsvis mange som benytter seg av gangfeltet til turgåing da den går til og rundt sentrum. Men enten er det folk med normalt forhold til hund og ansvar som bor her vi bor eller så er det slik at mange rett og slett driter (!) i å plukke opp hundebæsjen etter seg når de kommer ut fra nabolaget sitt.....
Eg har plukka andres hundebæsj i haugevis. Når eg likavel står bøyd med posen liksom... :o Det som forundrer meg mest er dei som faktisk plukker opp møkka og har den i pose, som dei så kaster opp i eit tre (:confused:) eller legger fra seg i grøfta. Nekter å tru at alle dei posane er bioposer.
Det irriterer meg at det er dei som ikkje plukker møkk, og som lar bikkjene gå fritt uten kontroll, som er mest synlige. Alle ser jo bæsjen som ligger igjen, men ikkje den som er plukka opp. Og teite eigarar med lause hundar gjer jo unektelig eit dårlig og sterkt inntrykk på ungar som er/blir redde.
Og så irriterer skikkelig gamle damer i pels meg veldig, dei kjefter alltid på meg pga andre hundeeigarar når eg står og plukker bæsj. Kva vil dei med meg liksom?
Ja, når jeg likevel står der med posen, den er grei, men jeg plukker ikke alt jeg ser når jeg går gatelangs, liksom... men jeg plukker gjerne dersom hun skulle finne på å gjøre noe nær der noen andre har latt noe ligge altså.
Men å plukke, og slenge fra seg posen ja... den fatter jeg ikke. Vi har vel og merke en pose eller to på trappa til tider, men da er det snakk om sånn "kriselufting rett utenfor døra", som vi plukker opp og legger i en pose som blir tatt til søpla ved neste anledning. Å legge det igjen gatelangs er jo bare helt idiotisk.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.