Vi har en nydelig hunkatt på 15 mnd som vi har hatt siden hun var 8 uker. Det har ligget litt i kortene at vi kanskje skulle ha en til, og nå har jeg vel mer eller mindre bestemt meg for å skaffe en til, primært en hankatt (fordi jeg ikke makter tanken på å sterilisere en hunkatt til; det var ikke noen hyggelig erfaring - og kastrering av hankatter er vel en enklere affære?). Men jeg har ingen erfaring med å introdusere en ny katt til en man har fra før. Hva kan jeg forvente meg? Er det noe spesielt jeg bør tenke på eller noen lure triks? Jeg har hele tida tenkt at det bør være en kattunge, ikke en voksen katt, men det er kanskje hipp som happ? Tar gjerne imot råd og tips hvis noen har erfaring.
Jeg har kun erfaring med å tilføre voksne katter. Vi har aldri gjort noe spesielt, men gitt dem tid til å bli komfortable med situasjonen.
Men hvis det er hunnkatt dere har fra før, så kommer det nok veldig ann på katten. Noen hunkatter er veldig sære, og da kan det nok lønne seg å få inn en kattunge, men det går nok fint uansett.
Jeg har hatt mange katter og har aldri hatt problemer med å introdusere verken kattunger eller voksne katter. Jeg pleier å la de få bli kjent i ro og fred. Det tar ofte noen uker før de er helt trygge på hverandre. Ofte blir det litt fresing, spesielt ved matskål og liggeplass, men det pleier å ordne seg relativt fort. Katter er sosiale vesen som liker selskap av artsfrender, så det går nok helt fint å få katt nr 2.
Kan forøvrig anbefale deg tidlig kastrering av en event. hannkattunge. Vi kastrerte vår siste når han var 6,5 mnd etter anbefaling fra smådyrveterinær. Vi har fått en utrolig rolig og hjemmekjær katt som ikke har lagt seg til noe av den litt plagsomme voksne hannkattatferden de fort får hvis man venter for lenge med kastrering.
Katten vår (innekatt) ble kastrert rett før han fylte 6 måneder. Snillere og roligere katt tror jeg faktisk ikke finnes. Ifølge dyrlegen vår er det ingen vits å vente med kastrering når man vet at man vil kastrere uansett. Har katten først begynt med ungdomsrampeatferd er det ikke brått sikker at det slutter når han er kastrert. Kastrerer man veldig tidlig begynner han aldri med slikt tull. Det kan være mye enklere å introdusere en slik til en voksen katt man har fra før.
Vår første katt var en omplasseringskatt, som var kastrert og chippet. MEN: Den ble kastrert når omplasseringen fikk den, da han allerede var godt over året. Han hadde noen skikkelige hannkattfakter, og gikk ikke overens med andre hannkatter overhodet, ikke etter kastrering heller.
I dag har lille Sofus på 4 mnd flyttet inn til oss. Han er en søt liten pusemann, nokså nysgjerrig og livlig, ble fortrolig med oss og huset på øyeblikket. Sissi som vi har fra før er ikke særlig fornøyd. Hun freser og knurrer mot han, og ligger og vokter på han hele tida. Han holder seg på respektfylt avstand, og freser ikke tilbake. Vi lar dem holde på så lenge de ikke slåss, og så håper jeg at det går fort.
I natt tenker jeg at han får være på badet, så kan hun ha resten av huset. Vi har to kattekasser og dobbelt opp av matskåler, så jeg får ha et sett på kjøkkenet for henne i en overgangsperiode.
Vi er det for tiden selv. Gamlemor på 13 er kastrert og er både inne og ute, mest inne på sine gamle dager. For en måned siden kom Veslefrøken på ca 10-11 måneder i hus. Hun hadde væt gjennom en flytur på 4,5 timer og var passe groggy ved ankomst. Dagen etter ble de introdusert for hverandre og to døgn senere overlatt til hverandre uten tilsyn. Det går så fint. Veslefrøken har på korsett for å beskytte sin nyopererte og steriliserte mage.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
