Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
SAS på randen av konkurs.. Europa sliter pga konkurranse fra lavkostland.
Norge reddes foreløpig av oljen, men det går ikke på sikt.
Det taes til ordet for at lønnsnivået må ned. Isåfall vil det bety økonomisk ruin og gjeldsoffer på livstid for utrolig mange husholdninger som da ikke vil greie å betjene boliglånene sine - samtidig med at evt boligprisene faller. Så sant gjeldsordningen forblir slik den er idag... (at gjelden følger personen og ikke objektet - i motsetning til bl.a. USA og Storbritannia).
Hva må gjøres? Uten at jeg har master i økonomi anser jeg fryste lønninger, evt fortsatt moderat lønnsoppgang, men en kraftig svekkelse av kronekursen som en mulighet. At den på svikt svekkes til 60-70% av dagens nivå.
Det vil gjøre bl.a. turistnæringen, norske varer og eksportindustrien mye mer konkurransekraftig, og folk vil fortsatt beholde hus og hjem men må sannsynligvis belage seg på å feriere i hjemlandet. Harryhandelen vil selvsagt minske kraftig.
Selvsagt må det investeres enorme summer på innovasjon, forskning og utdannelse, og arbeidsgiveravgiften bør fjernes.
Vi må bare få en blåblå regjering så vil alt ordne seg :himle:
Men ellers har jeg ikke så mange gode svar, utover at jeg ikke er noen tilhenger av å la merkedet styre "alt". Noen ting er for viktige til at de kan flyte fritt.
Vi har det så alt for godt her i Norge, men forskjellene øker og krisen i Europa vil jo ramme oss også tilslutt, og da vil den ramme de som har minst først.
Lurer av og til hvorfor det kun snakkes om rødgrønn eller mørkeblå (H/Frp) regjering. Det er fullt ut realistisk med en flertalls blågrønn regjering (H/V/Krf). Etter min mening et godt alternativ.
Det er i hvert fall helt absurd å høre folk snakke om 6-timersdager midt i en enorm, gobal nedgangstid, der halve verden balanserer på kanten av stupet, og et stort antall land er på full fart utfor. Frankrike fikk sin sosialistregjering, som umiddelbart stoppet helt nødvendige reformer (hvem ved sine fulle dem REVERSERER en innstramming i pensjonsrettigheter som endelig har blitt innført?). Der stenges nå industri ned, antagelig irreversibelt. Frankrike! Hvis DEN økonomien ryker, hva da med resten av Europa??
Ingen vet hva som skjer i Kina og om tallene som kommer derfra kan stoles på, eller om det bikker der også. At et enormt selskap som Seadrill (i omsetning og betydning for annet næringsliv, om ikke i antall ansatte per se) flytter fordi de mener at man ikke kan få til tilstrekkelig vekst i et land med latsabber blir møtt med et skuldertrekk. Vi har da så mange andre selskaper. Why bother.
Jeg tror ikke det finnes noen særlig "kur" utover et realt krakk. Og det kommer.
Det er jo ikke sikkert oppskriften er ytre høyrepolitikk heller (f eks jfr USA under årene med Bush).
Selvsagt bak mål å rope på 6timersdag, like bak mål som å rope på billigere sprit, bensin, færre muslimer og bompenger. Fløypolitikk den ene eller andre veien er en uting i disse tider.
2 europeiske land som greier seg bra er Tyskland og Sverige. De har en moderat, balansert borgerlig politikk. Overført til Norge: jeg vil tro at en Frp-uavhengig blågrønn regjering er det nærmeste man kommer.
Ellers det Poly sier. Det et vel ingen tvil om at karusellen ikke kan fortsette til evig tid. Alt har sine grenser. Best å ikke sitte med et jævlig svært lån når set smeller...
Og hva som er rett medisin? Definitivt ikke å øke utgiftene ytterligere. Stemmer virkelig det du sa om Frankrike? :dåne:
Jeg er sterkt i tvil om hva jeg skal stemme til neste høst. Og klarer ikke å se noen partier som pr nå bør få min stemme, så jeg håper jo at jeg i løpet av de neste månedene skal klare å lande på et eller annet alternativ som kan være med og danne en regjering som gjør at Norge kan klare seg i fremtiden også.
Vi lever av olje, våpen og fisk. Helt absurd og definitivt ikke veldig bærekraftig eller smart i et lenger fremtidsperspektiv.
Sverige scorer høyt på forskning og innovasjon, jeg tror det er mye å hente der.
Ellers tror jeg hovedutfordringen ligger i konsekvensene av den enorme velferden vi har her i landet. Alle goder folk tar for gitt, og i stedet for å stramme inn bare økes offentlige utgifter hvert eneste år.
Uten å si for mye vil jeg bare dele en erfaring. Jeg har ikke fått lønnsøkning på fire år og folk her i Norge spør hele tiden "men hvorfor godtar du det"? Jeg kan ikke annet en å tenke i mitt stille sinn at veldig mange er fryktelig ignorante til hva som skjer rundt seg i Europa. Det har vært frys på lønninger i maneg år allerede og millioner av mennesker har fått lønnen redusert betraktelig hvis de er så helige at de har fått beholdt jobbene sine. Goder som pensjoner og andre ting som har gjort opp for en forholdsvis dårlig betalt jobb i offentlig sektor har blitt fjernet.
Så når SAS ansatte tar 15% kutt i lønn tenker jeg welcome to the real world selv om jeg ikke kan annet en lure på hva som ville ha skjedd om offentlig ansatte i Norge måtte tåle samme "kur"? SAS ansatte har jo allerede gått med på masse innstraminger over flere år, noe som er forholdsvis uvanlig i Norge. For hva ville ha skjedd i Norge om staten og kommunene måtte stramme inn budsjetter med 40%? Skulle likt å se reaksjonene i Norge hvis offentlig ansatte måtte godta samme kutt som de gjør i offentlig sektor rundt om i Europa.
Og her går vi julebordsesong i møte. Helt utenklig og totalt out of the question for mitt vedkommende. Det betales ut av egen lomme, selv med payfreeze på fjerde året og det må vi bare godta.
I disse tider skulle jeg helst sett en AP/H regjering. De har mer til felles enn de liker å innrømme. Tenk hvilken styringsdyktig og ansvarlig regjering det ville blitt.
Jeg mener det er viktigst å unngå fløypolitikk. Jeg vil helst ikke se Frp eller SV i regjeringskontorene. Og kommer da til å stemme på et sentrumsparti. Venstre synes jeg har mange gode og fremtidsrettede løsninger, og jeg vil utrolig mye heller se de i regjering enn Frp.
Jeg liker også godt Venstre men må si jeg er lite imponert over hvor lite konsekvent dette partiet er. Jeg har siste året fulgt med på saker de stemmer over i Oslo og ofte stemmer de stikk i strid med det de har sagt, og legger seg på linje med H og Frp. Men slik er jo politikken men det gjør at de definitivt uspiselige for meg.
Men dumt ikke andre partier kan ha samme fokus på innovasjon og forskning som det Venstre har.
Jeg skjønner heller ikke hvorfor Ap og H ikke kan samarbeide noe mer. Det er jo faktisk ikke så stort sprik mellom dem. Mye større sprik mellom H og Frp.
Jeg kan ikke se for meg noe annet enn at norske lønninger, på sikt, må ned på et nivå tilsvarende land som vi kan sammenlikne oss med. Hvordan dette skal gå til, ja det er et vanskelig spørsmål...:(
Hvis mange nok stemmer V (og Krf) vil de kunne en flertallsregjering med H, og uten Frp. Derfor bør alle Hvelgere som ønsker en mest mulig grønn profil, vurdere å stemme V (taktisk). Og i alle tilfelle: en stemme til V eller Krf vil redusere Frps innflytelse i en borgerlig blokk.
Det ser jeg for meg som mer sannsynlig en lønnskutt av den type de har rundt omkring i Europa. Klarer bare ikke se for meg hvordan det kan gjennomføres i Norge.
-Ang V i Oslo: Det tror jeg avhenger av mye på det lokale plan. Finns mange andre partier på lokalt plan som inngår hestehandler etc.
-Fokus på innovasjon og forskning: -Yes. Jeg tror eneste måten Norge kan møte en globalisert verden den dagen oljeprisen faller, er ved en ekstrem satsing på forskning, innovasjon og kunnskap, særlig innen grønn energi. Håper dette blir en helt avgjørende valgkampsak.
Folk må være villig til å bruke mye mer penger på et norsk produkt enn et produkt fra Brasil, India, Bulgaria eller Nigeria.
Tyskland greier seg, i europeisk sammenheng, veldig bra.
Ang skandinaviske landene så er det en utbredt tese at velferdssamfunnet er en luksus som tar knekken på økonomien. Likevel topper de skandinaviske landene diverse undersøkelser år etter år. Jeg velger å se på velferdssamfunnet som en vekst-investering. Folk har trygghet i form av et finmasket sosialt sikkerhetsnett. Spørs om økonomien blir så mye bedre dersom skattene kuttes og helse, skole, eldreomsorg må shoppes, slik som i USA. Fødselspermisjonsordningene og barnehagesatsingen inkl makspris er definitivt med på å styrke arbeidsdeltakelsen.
Jeg har tro på fortsatt skattefinansiert velferd, men med en justert modell. Antall unge uføre er ikke bærekraftig, og jeg tror sykelønnsordningen må justeres. Verdiskaping, forskning og kunnskap i skolen må styrkes.
Angående "luksustilstander" så tenker jeg heller på den private velstanden snarere enn at vi unner oss offentlig velferdstjenester. Alt som flashes i dag av nyrikdom, samt vulgært kjøpepress blant barn og unge, bringer tankene tilbake til jappetiden.
Det er aldri et parti man er 100% enig med, men det vil alltid være partier man er mer uenig i ann andre. Da bør man bruke stemmeseddelen til å stemme vekk den politikken man misliker mest, ved at man stemmer på det partiet man misliker minst... eller noe sånt. Yes, jeg mener det helt seriøst!
AP vil aldri inngå regjeringssamarbeid med Frp, og er det partiet i en rødgrønn regjering som vil redusere SVs innflytelse mest mulig.
V vil aldri inngå regjeringssamarbeid med SV, og er det partiet på borgerlig side som vil redusere Frps innflytelse mest mulig.
Hvis det ligger an til massivt borgerlig flertall går det endog an for rødgrønne velgere å stemme taktisk. Dvs gi sin stemme til V eller Krf for å gjøre en brogerlig regjering minst mulig mørkeblå.
Grunnen (en av dem) til at Tyskland klarer seg er at folk flest har vært ekstremt ansvarlige i mange år. De har mistet mange arbeidstagerrettigheter, det er åpnet for midlertidige ansettelser i stort omfang, lavere eller fjernede minstelønninger og INGEN lønnsvekst i godt over 10 år. Jeg tror også de har fått dårligere sykelønnsordninger og pensjonsordninger.
Og her oppe vil vi ha MEEEEER penger og MIIIIINDRE jobb!
Jeg vil gjerne gå ned i lønn. Forutsatt at andre gjør det samme slik at boligprisene kan komme seg ned på et nivå det går an å leve med.
Jeg er forøvrig offentlig ansatt og synes jeg tjener helt greit - men at vi er for få på jobb slik at det blir for stor slitasje. Jeg tror det er mange med meg i offentlig sektor.
Jeg mener at det er nettopp velferdssamfunnet som kan være grunnlaget for å gjøre oss konkurransedyktige; vi er en befolkning med høy utdannelse, god helse og ekstremt høy yrkesdeltakelse – og dette er nettopp det vi kan møte presset med, i tillegg til at et godt regulert samfunn som vårt kan være attraktivt for næringslivet pga forutsigbare rammevilkår.
Å kutte lønninger for å bli konkurransedyktige har jeg liten tro på. Da må vi i tilfelle kutte så vi kan konkurrere med Asia, og det blir vel ikke realistisk med det første?
Råvareprisene er de samme over hele verden, og siden de arbeidsintensive næringene (som f.eks tekstilfabrikker) stort sett allerede er nedlagt/utflyttet fra Norge, er det dette som vil være styrende for industrien. Samt valutakurser for eksport/importavhengige næringer.
Jeg har tro på at kunnskap, innovasjon og teknologi er framtida for Norge. Og at å opprettholde et godt velferdssamfunn vil hjelpe oss å oppnå dette. Det var ikke høye lønninger og velferd som startet den globale økonomikrisa, men frislepp for bank og finansnæringa i USA med påfølgende fattigdom (for folk som allerede levde på lave lønninger) og boligkrakk.
De kan jo starte med nulloppgjør til de såkalte 'frontfagene' for det er jo de som setter standarden til de andre. Hvorfor gi alle 4% hvis alle kan få 0?
Det at jeg helst ikke ser FRP i regjering er nå en ting. Jeg kommer til å stemme V eller H, jeg ønsker et skifte - FrP eller ei. Målet må være å gi de så liten innflytelse som mulig. Å gi en stemme til en regjering som innebærer SV og SP i regjering er for meg mye mer utenkelig.
[quote=oslo78;3519013]Jeg vil gjerne gå ned i lønn. Forutsatt at andre gjør det samme slik at boligprisene kan komme seg ned på et nivå det går an å leve med. quote]
Nettopp. Her treffer du kjernen. Med de sinnssvakt høyre boligprisene må man ha en skikkelig lønn for å i det hele tatt ha noe å leve av. Mange gir f.. i at andre sliter med boligprisnivået så lenge de selv greier seg bra, og det er jo mange som gjør det.
Det er rett og slett mye snakk om flaks og uflaks. De som tilfeldigvis var i riktig alder og kom inn i boligmarkedet i 1992 / rundt deromkring er stinne av gryn idag, mens de med tilsvarende alder og evt sammenlignbare yrker som kommer inn i disse dager vil ha en enorm gjeld å betjene for å skaffe seg et sted å bo.
Det er lett for de som kom inn i boligmarkedet på et gunstig tidspunkt, å syte over dagens "latsabber" som krever mer lønn etc.
Jeg går gjerne ned i lønn jeg også hvis boliggjelden min kuttes tilsvarende, eller rentefradraget på boligen min økes tilsvarende.
Ang syting og klaging her til lands: hinter du til arbeidstakere i sin allmennhet? Jeg har til en viss grad forståelse for det (jfr streiken i våres etc. men jeg synes følgende syting er enda mer påfallene:
-MIIINDRE bompenger
-MINDRE avgifter
-BILLIGERE bensin
-samt rikfolks syting over for høye skatter...etc.
...når mange allered er stinne av privat kjøpekraft fra før.
Og helsevesenet og skolene har åpenbare mangler.
Kan jo nevnes at Tyskland samlet sett har et skattetrykk tilsvarende det norske. Og at kuttet i velferdsgoder ikke er i nærheten av hva f eks rpublikanerne i USA eller Toryene i England står for. Eller Frp her til lands for den saks skyld. www.aftenposten.no/okonomi/Frp-vil-ha-skattekutt-pa-50-100-milliarder-kroner-7037632.html Jeg ser på Tysklands politikk som en ansvarlig, moderat borgerlig politikk.[/quote]
Men et fall i boligprisene har vel bare noe å si hvis man har tenkt å kjøpe seg bolig, og helst være uten en bolig å selge. Sitter man med en bolig, så blir ikke boliglånet mindre om boligen blir mindre verdt. Selge en bolig til halve prisen av det man kjøpte, er ikke god butikk. Det var det også en del som opplevde i 1992.
For langt de fleste betyr en nedgang i lønn, nedgang i levestandard. Jeg tror ikke mange er glad for det, offentlig ansatt eller ikke.
Hvis offentlige ansatte i Norge fikk lønnskutt på linje med delandene du sikter til ville det ført til en like negativ spiral her som det er der. Usikkerhet gjør atman sparer penger heller enn å bruke dem, og det er faktisk ikke noen myte at hjulene må holdes i gang. Veksten bør bremses, menjeg mener det ført og fremst gjelder denprivate rikdommen. Sikre og stabile forhold i det offentlige er nødvendig for å sikre private arbeidsplasser.
Jeg kjenner jeg blir veldig stresset av den økonomiske krisen i verdem. Fordi økonomiske kriser ofte er opptakt til krig. Mennesker uten inntekt eller livsgrunnlag er frustrerte mennesker. Og frustrerte mennesker er sinte mennesker. Samtidig tenker jeg at verden har behov for et mer bærekraftig forbruk og at man bør finne måter å vri forbruket vårt til noe mer bærekraftig enn det er i dag. For hva vil egentlig en reduksjon i lønn ha å si for oss. Mindre penger til å kjøpe nye ting og til dyre feriereiser? Eller vil konsekvensen faktisk være en reelt sett dårligere livskvalitet?
Jeg kutter gjerne i lønn, hvis det er noe alle andre også gjør, hvis det et det som skal til for at vi blir mer konkurransedyktige som land.
Hvorfor man må ha et byråkrati og velfrdssamfunn som fungerer? Det er mange indekser som måler hvor enkelt det er å etablere bedrifter i ulike land. Jeg har ikke kilden i hodet, men en av de faktorene som har vist seg å være viktigst er hvor enkelt og forutsigbart byråkratiet er. Der scorer Norge svært bra, langt over bl.a. Tyskland. Der har både kommunene og de regionale instansene viktige roller i å sikre at alle lover og regler oppfylles. Bedriftene kan ikke ture fram som de vil, men samtidig har heller ikke hvem som helst mulighet til plutselig å gå til søksmål mot enkeltvedrifter. Hvis bedriften har fått utslippstillatelse og holder seg innenfor konsesjonen, så får de lov til å drive i fred og ro.
Den ekstremt høye arbeidsdeltakelsen vår sikres, som flere andre har nevnt, av at foreldre og besteforeldre kan overlate ungene til barnehager og skoler, og stole på at de blir greit ivaretatt.
Hvis du tenker på det med lønningene, så tenker jeg først og fremst på det store antallet mennesker som jobber i offentlig sektor, og er kunder i det private næringslivet. Hvis sykepleierne ikke lengre har penger til overs til å kjøpe pynteputer, så går raskt den lokale interiørbutikken konk. Men miljøet vårt tåler ikke at man stadig øker forbruket av pynteputer.
Fall i boligprisene har enormt mye å si hvis man ikke greier å betjene boliglånet som følge av f eks lønnskutt (som flere tar til orde for her inne). Da sitter man i det og blir gjeldsslave for resten av livet, slik systemet i Norge er.
Les gjerne Nettavisen sin artikkelserie om gjeldsofre www.nettavisen.no/nyheter/article3179307.ece www.nettavisen.no/nyheter/article3110282.ece#
Mange gode poenger Gajamor!
Jeg skjønner ikke helt hvorfor så mange trekker fram reduksjon i lønninger som et godt tiltak i Norge. Hva, helt konkret, skal man oppnå med det? Og er det offentlige eller privat ansatte dere mener skal gå ned i lønn?
Norge valgte å jobbe mot finanskrisa ved å senke rentenivået samt å sette i gang store offenlige prosjekter for å holde hjula i gang, sørge for arbeidsplasser og holde forbruket oppe. At vi nå er en av landene som slipper lett unna må vel bety at dette var en medisin som fungerte?
Ja, enig i at stortingspensjon høres lukurativ ut. Mulig den er god den for oss offentlig ansatte også, har ikke satt meg så mye inn i det, og jeg er helt med på at vi må ta høyde for store pensjonskostnader i framtida og muligens justere her. Men så har vi jo oljefondet å ta av da:D
Men altså, det jeg stusset på var kravet om å redusere lønningene, mener dere at man skal redusere offentlige lønninger for å bli mer konkurransedyktige?:confused: En ting er når krisa er et faktum, og man tvinges til å snu hver euro (jf Hellas), men redusere for å motvirke krisa?
Ansatte i offentlig sektor har en del veldig lukrative ordninger som kommer i tillegg til lønna, i tillegg til en veldig god pensjon. De siste årene har ansatte i det offentlige nærmet seg private i lønn, uten at de har kuttet ned på pensjonsrettene, og de andre godene.
De fleste offentlige ansatte jobber vel ikke i staten, eller tar jeg feil? Som kommunalt ansatt kan jeg berette om null fordelaktige boliglån eller andre frynsegoder, bortsett fra pensjonsordningen (som jeg ikke regner med kommer meg til gode om tretti års tid, myye har nok skjedd til da).
