Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Siden det har vært så mye snakk om barn og vekt både den ene og andre veien her inne i det siste. Hva synes dere om dette forslaget?
Jeg kjenner at jeg har litt delte meninger. På den ene siden så synes jeg det er et bra tiltak for å fange opp de som er overvektige og hjelpe dem på rett kurs. Det er nok dessverre altfor mange foreldre som ikke ser at ungene deres er er overvektige eller ikke greier å gjøre noe med det og kan trenge veiledning.
Samtidig så blir det veldig fokus på vekt. Jeg husker selv når vi var til helsesøsterkontroll på skolen så var det alltid snakk om hvor mye vi veide når vi kom ut og det er ikke noe kjekt for de som veier mer enn andre.
Jeg ble veid og funnet for tung. Hadde min mor greid å håndtere den beskjeden på en bedre måte enn å prøve å guilttrippe meg til anoreksi så hadde det nok gått bedre enn det gjorde.
Jeg husker godt at det ble pratet om vekt da jeg gikk på barneskolen og det var ikke moro å være den tyngste i klassen. De fleste av de andre jentene var 10 kg letter enn meg og det ble kommentert gang på gang. Det var ingen som brydde seg om å se at jeg også var 10-15 cm høyere enn de andre og at jeg av den grunn skulle veie mer. I dag veier jeg 3-4 kg mer enn den gang så jeg ble aldri overvektig. :knegg:
Jeg ser likevel at det kan være et godt redskap for å fange opp barn som er overvektige og som ikke blir fulgt riktig opp. Det er et stort problem og jeg tror ikke problemet forsvinner uten at det blir satt inn tiltak.
Jeg og en gutt i klassen løy om vekta etter en slik kontroll. En av oss veide 28, den andre 29, men begge sa 30. Mistenker vi muligens gikk i 6. klasse, kan det da stemme at alle andre var minst godt oppå 30-tallet? (Jeg hadde også en grunnleggende plan om å bli blodgiver når jeg ble 18, men gjett hvem som da ikke veide de nødvendige 50? Og der kan man vel gjerne ikke lyve på seg et par kilo ekstra heller...)
Jeg er usikker på fordeler og ulemper her, jeg ser begge, men er usikker på hvilken side jeg føler sterkest for. Det er vel fordelene... kanskje...
Jeg er i mot. Mine barn skal ikke veies, jeg klarer fint å se at lillesøster er helt normal (kanskje litt tynn) og at mellomsøster er for tung. Mine barn skal ikke bli "tvansgveid" og sammenligne seg med andre, slik vi gjorde.
Jeg ble veid ig funnet for lett, og i motsetning til Filifjonka opplevde jeg det ikke kjipt - det ga derimot status. Jeg var den tynneste jenta i klassen og den berusende følelsen av at jeg var "flinkest" når det gjaldt vekt sitter i meg ennå. Jo lettere, jo tynnere, jo bedre. Drit i helse så lenge man er tynn og lett. :gal:
Sånn var det nok mer på ungdomsskolen - på barneskolen husker jeg følelsen av å bli sett på som skranten, muligens skjev i ryggen, kritisk pirking i ribbena - og at legen spurte moren min om "senga var tørr om natta". Utrolig flaut. Jeg hadde vært tørr både natt og dag siden jeg var TO ÅR! :knegg:
Går det ikke an å ha fokus på vekt uten av unger må veie seg til spott og spe for alle andre? (Evt. til rungende jubel. :gal: ) Og må man veie ungene for å finne ut om de er overvektige? Ser man ikke det med et halvt øye?
Jeg husker at vi veide oss på skolen, men kjedelig normalvektig som jeg var, var jeg ganske likegyldig til det hele og har ingen traumer fobundet med skoleveiing. Kan heller ikke huske at vi fikk vite hva folk veide, eller at vi dvelte ved hvem som var tunge eller lette, men det er selvfølgelig mulig at det skjedde likevel. :vetikke:
Jeg tror det er annerledes i dag, det er jo ikke mulig å åpne et blad eller slå på TV uten at vekt, slanking og utseende står i fokus. Ergo blir det ekstra stigmatiserende for unger å veies i offentlighet, tror jeg. Det holder vel å ha mer fokus på kosthold og aktivitet og å følge ekstra opp de barna man ser er overvektige. Jeg tenker iallfall at det man ser og klesstørrelser sier mer enn et tall på en vekt.
Jeg kan rett og slett ikke huske at vi ble veid på skolen, men siden det ble gjennomført systematisk fram til 1980, må jeg vel ha vært gjennom det, uten at det har gjort særlig inntrykk. Jeg kan heller ikke huske at vekt og sammenlikning av kropp var et tema den gang.
Men jeg tror rine er inne på noe viktig her - slanking og vekt er i mye mer fokus nå, enn da jeg var på barne-/ungdomsskolen. Og jeg tror - uten at jeg har erfaring med ungdom - at vekt er et samtaleemne blant de unge, uansett om de blir veid på skolen eller ikke.
At klesstørrelser sier mer enn tallet på en vekt... Jeg tror begge deler kan være ganske misvisende. Jeg kan f.eks. bare glemme å kjøpe klær i størrelse Large på Benneton - de hadde vel ledd meg ut av butikken bare jeg hadde vist rumpa mi der inne. På Zizzis derimot, blir jeg møtt med et "Å nei, du må ha Small, Medium er altfor stort for deg!" Klesstørrelser er fantastisk relative ettersom hvilken butikk du handler klær i.
Og tallet på vekta... Jeg har utrolig tung beinbygning. En gang i tiden var jeg slank, og jeg fikk kommentarer om at jeg måtte for all del ikke gå mer ned i vekt. Nuvel - i følge vekta og BMI var jeg overvektig i forhold til min høyde. Guttungen er radmager - en kan telle ribbeina hans. Folk som løfter ham får seg en kraftig overraskelse, for å si det slik.
Jeg klarer ikke helt bestemme meg for hva jeg mener om veiing i regi av skolen, men jeg tror jeg heller mer mot at det settes av - god - tid til samtaler med helsesøster en gang i året, hvor man tar opp ting som vekt, spiseforstyrrelser, selvbilde etc, og at dette kan hende vil være vel så til hjelp som bare tørre tall på ei vekt.
Jeg er imot å bli veid. Vi ble veid på 70 tallet. Selv om det var en annen tid enn i dag hadde vi jentene et stort fokus på dette. Det var om å gjøre å veie minst. Vi sammenlignet vekten allerede i 1 klasse. I dagens samfunn hvor det er så mye diskusjoner om vekt kan det være et uheldig fokus. Barn burde heller få sunn og god mat servert på skolen.
Det er jo en del som ikke ser også. En av kompisene her i heimen er svært overvektig. Foreldrene deler ikke oppfatningen. De er bare kraftige. (Vi snakker barn som veier 50 kilo ved skolestart her.)
Og på helsestasjonen sa de ikke noe om vekten så da er vekten normal og sånn er det. Ingen skal prøve å si noe annet.
For barn som kommer fra hjem hvor det praktiseres sånn så tror jeg at en alvorsprat på helsestasjonen kan være en nødvendighet. Og da må nesten ungen veies eller vurderes på den ene eller andre måten. Men så var det da hvordan man skal gjøre dette uten å trigge spiseforstyrrelser, såre følelser hos de som står på og gjør alt de kan osv da. Det er ikke så lett.
Jeg ser fordelene, men håper de kan finne andre tiltak for å hjelpe de som trenger det. Det skal så lite til før man som liten får komplekser og i verste fall blir mobbet for å skille seg ut. Jeg husker hvordan det var å få alle kommentarene, og i dag er kroppsfokuset noe helt annet i tillegg. Nei, få heller til flere gymtimer, mer fokus på riktig livsstil osv. :nemlig:
Det kommer vel ikke fram i denne artikkelen hva de skal gjøre med disse tallene. Skal foreldrene være med på veiingen, skal det sendes brev hjem om resultatet, skal de som er overvektige få noen spesiell oppfølging?
jeg tenkr på at jeg syns det var utrolig kjipt og flaut som liten og ønsker ikke at det skal gjeninnføres igjen. Men ser jo at det kanksje kan være nødvendig.
Jeg syntes det var helt fryktelig å bli veid på barneskolen! Jeg grudde meg hver bidige dag mellom de årlige veiesekvensene. Jeg var tyngst av jentene i klassen, men langt fra overvektig. Bare høy og middels bygd. Jeg begynte tidlig å "slanke meg" i god tid før forventet veing, i håp om å ikke være tyngst. "Slankingen" bestod i å spise ingenting, for så å bli så sulten at jeg spiste mye og usunt. Vonde slankevaner ble altså innført allerede på barneskolen. Jeg håper datteren min skal slippe dette. Jeg ser at hun allerede nå i 2. klasse er opptatt av å være tynn, og hvertfall ikke være tykk. Hun er helt normal, men har altså allerede snappet opp dette. Jeg tror ikke veiing er rett virkemiddel i forhold til overvekt hos barn; kanskje snarere tvert i mot.
Jeg sier imidlertid JA til mer fysisk aktivitet i skolen og på SFO. Sunn og god mat på de samme stedene. Veiledning fra helsesøster til foreldre med synlig overvektige barn. Det finnes mange måter å jobbe med dette på.
I og med at det blir nevnt i samme åndedrag som vektkontroll av babyer og småbarn, så tolker jeg det dithen at det er helsestasjon/skolehelsetjeneste-mat, dermed blir det journalført og ført på vekstkurve slik at man kan se utviklingen for hvert enkelt barn.
Og det er jo det som er det viktige her, og den store endringen siden 70-tallet vil jeg anta, at man ser på hvordan et barn følger sin kurve, ikke hva gjennomsnittsvekten på alle førsteklassinger er.
Det sto vel også at meningen er å gi spesiell oppfølging der det trengs, uten det er jo hele prosjektet meningsløst.
Jeg er for, kjenner jeg. Jeg var alltid den spinkle, tynne, fyrstikk-ungen, men jeg har kommet fra det med vettet i behold og er overhodet ikke traumatisert.
Jeg ser poenget. Det er slett ikke alle som er så oppdatert på kosthold som vi på foreldreportalen uttrykker. Det har sikkert blitt bedre med årene, men det er mange der ute som vet overraskende lite om korrekt kosthold.
Jeg var overvektig som barn, og hadde en mor som virkelig ikke visste noe som helst om kosthold (hun veide 48 kilo i hele min barndom og likte ikke egentlig mat). Jeg spiste derfor helt feil, og hadde ingen til å rettlede meg i hvilke valg jeg skulle ta. Hvis det var blitt oppfattet at jeg var på gal vei og noen hadde fortalt moren min hva som var riktig, så kan det jo hende at jeg ikke hadde hatt de samme overvektsproblemene i dag.
På den annen side; jeg veide mer en de fleste, men var ikke skrekkelig overvektig, så det kan jo godt hende at jeg ikke hadde blitt fanget opp.
Ja, det lurte jeg på også.
Skal foreldrene da bare få beskjed om at barnet er for tungt? Og er dette riktig holdepunkt? Mange, også barn, bærer vekta utrolig ulikt. Og jeg er litt redd for at oppfølgingen på dette blir alt for dårlig.
Jeg er ikke i mot at man skal prøve forebygge overvekt, men å "tvangsveie" alle vet jeg ikke om er løsningen.
Jeg tror ikke det er fyrstikkungene som blir traumatisert.
Jeg var minst og lettest i klassen, og heller ikke traumatisert. Jeg husker de på helsestasjonen diskuterte kostholdet med min mor. De mente at jeg sikkert spiste for lite. Men min mor var nøyaktig lik som barn, og det samme er mine barn.
Det holder jo ikke bare å veie ungene og konstatere at de veier for mye. Moren min konstaterte også at jeg veide for mye, og satte meg på pulverkur som 12-åring. Det hjalp jo ingenting. Hvis det skal være noe poeng i å veie så må det følges opp med kostholdsopplegg for både barn og voksne.
Som allerede nevnt her så mener jeg at det må gå an å se hvem som er i denne "risikogruppen" uten av man veies. Jeg husker med skrekk og gru det å stå i kø i truse og vest hos helesøster for å bli veiet når vi gikk på barneskole. Husker til og med den berømte plakaten på veggen hennes med matpyramiden :grøsser:
Jeg vet konkret om to konkrete tilfeller av overvektige barn i klassen som får oppfølging. Jeg regner med dette har blitt plukket opp av helsesøster uten at det var nødvendig med systematisk kontroll av alle barn.
Som smålubben og veldig oppmersom på det, syntes jeg skoleveiing var grusomt. Rett og slett. Tallene ble behørig delt og diskutert helt fra småskolen, og det var ingen tvil om at de letteste var vinnerne av konkurransen. Runden i 2. klasse var startskuddet til min første (effektive, jeg hadde prøvd før) slankekur, der jeg spiste nesten ingenting og jogget hver dag til jeg hadde gått ned tre kg.
Hvis man skal innføre noe sånt igjen, håper jeg man tar mye høyde for hvor følsomt vekt og kropp er for mange, og tar ansvar for at man setter veldig mange barn i en fryktelig vanskelig situasjon. Og hjelper dem gjennom den på en eller annen måte, og ikke minst hjelper dem ut av eventuelle vektproblemer. Bare veiing sånn for å konstatere hvem som er for tunge, blir jo bare moralisme.
Grunnen til at det ble gjort tidligere var for å fange opp undervektige barn. Det har vært et opphold i obligatorisk veiing. Siden flere og flere unge er overvektige kan det være smart å foreta systematisk veiing noen år for å få bilde av hvordan vektutviklingen er. Jeg tror imidlertid man skal være svært varsom med hvordan det utføres og være skeptisk til å veie 13-åringer fordi dette er en alder der en del barn utvikler spiseforstyrrelser (av dem som har hatt sf, har mange startet i begynnelsen av tenårene).
Som er forskningsprosjekt kan det imidlertid være interessant å se på vektutviklingen i et lengre perspektiv, gjerne i sammenheng med sykdom og trivsel og i sammenheng med samfunnsutviklingen forøvrig.
Det er endel ting vi ikke gjør med skolebarn av en eller annen grunn. Veie dem er en av dem. Jeg vet ikke helt hvorfor man sluttet med det? Jeg opplevde det ikke som traumatisk på noen måte heller, det var jo ikke akkurat som om hele skolen satt og så på. Men det finnes mer og mindre taktfulle helsesøstre rundt omkring. Det andre man av en eller annen grunn ikke gjør med jenter, er å se på underlivet. Gutter ser man på tissen til, snakker om forhud og teller testikler som den største selvfølge til de er langt uti barneskolealder, mens jenter ikke ses på etter de har sluttet med bleier. Det hadde vært utrolig mye smartere om det hadde glidd som en naturlig del av en småbarnsundersøkelse både med tanke på omskjæring og med tanke på jenter som ofte går i årevis med urinveisinfeksjoner og sammenvoksninger fordi ingen ser etter og ingen skjønner hva de ser på når de faktisk kikker.
Jeg tenker at det må gå an å gjøre ting litt mer elegant enn da vi var barn. Tiden da man sto i kø i bare trusa er forhåpentligvis forbi. Enerom bør være en selvfølge, kanskje det kan gjøres i forbindelse med vaksinering? Veiing med bukse og genser er dessuten nøyaktig nok. Det bør være mulig å gjøre denne veiinga litt naturlig så det ikke får preg av kjøttkontroll?
Vi hadde i går en hyggelig samtale med helsesøster ifm at vår tredjeklassing ligger under skjema for vekt i forhold til lengde. Praten gikk på ulike årsaker til at man kan bli veldig tynn, men ingen av dem passet. Resultatet er at han blir veid litt oftere for å se om han følger sin egen kurve. Jeg synes dette var veldig positivt da vi selv har vært litt bekymret fordi han er så tynn.
Det har nok mye å si om opplegget ja.
Likevel. Da jeg ble veid så var det kun meg, mamma og helsesøster. Vi var på biblioteket på skolen. Før det hadde jeg ikke tenkt på vekt en gang, det hadde aldri vært noe tema. Jeg ser jo på bilder at jeg ikke var mager, men jeg ser heller ikke overvektig ut. Jeg var lang, og forholdsvis tung for alderen. Men minnet er spikret, for helsesøster sa jo så klart at jeg var tyngre enn gjennomsnittet, at vi måtte fokusere på mat og vekt og alt det der. Og der og da ble kropp og vekt et tema for meg.
Ja, jeg skjønner at det ikke var noe særlig. Det måtte jo være noen retningslinjer på hvordan man skal følge opp også. Jeg synes likevel at det er en like dårlig løsning det som praktiseres idag, nemlig at det er så tabu å nevne vekt hos unger at det i praksis ikke blir gjort.
I utgangspunktet ikke positivt. Jeg liker ikke all fokus på vekt som kommer tidligere og tidligere. Samtidig så hører jeg jo om økt problem med overvekt blant barn, jeg ser jo den. Jeg er veldig usikker. :gruble:
Jeg er imot veiing, jeg tror at det vil bare underbygge alt fokuset på vekt og utseende, og jeg synes fokuset er stort nok som det er, om ikke skolene ved hjelp av en vekt skal hive seg på samme bølge. Fokuset bør ligge på livsstil. Fysisk aktivitet og det vi putter i oss. Er barn for store for hva som er godt for dem, trener vi mer, spiser vi sunnere. Jeg tror det er viktig å få inn gode vaner så tidlig som mulig, og det er likt for alle, man trenger ikke å peke ut enkelte unger til det.
Pussig nok så vesla dagens Aftenposten og leste forsiden om denne saken rett før hun la seg i sted. Vi snakket litt om det og hun sa at de jo veier seg på skolen i dag også, og hun har jo rett! Jeg husker jo at hun ble veid i fjor da hun gikk i 1 klasse. Da skjedde det under 1 klasse kontrollen, ble gjort på en helt ok måte. Helsesøster snakket en del om kosthold, jeg husker det godt nå faktisk, særlig kommentaren fra helsesøster om så "lang og flott" :rolleyes:.
Det veies i dag også. Jeg har tre tantebarn som går i samme klasse. De ble veiet i hvert fall én gang på barneskolen. Det skjedde i enerom, men barna presset hverandre til å fortelle resultatet etterpå. "Ha,ha, den tykkeste i klassen veide like mye som to av oss til sammen! Ha, ha!" var kommentaren fra en av tantebarna mine. Det var ingen snill latter, og det var tydelig at det beste var å være tynnest. Jeg ble rasende av denne og en annen "tjukkas"-kommentar fra svigerinnen min, og sa hva jeg mente om skoleveieing og kommentarer om andres vekt. :mad:
Det som i hvert fall var komplett idiotisk med min barndoms skoleveiing, var at alle ble marsjert opp til helsesøster samme dag og veid i tur og orden. Jeg var et overvektig barn, og de veieseansene var såpass til gapestokk at jeg fikk en bestemt følelse at jeg var et misfoster for alltid og bare kunne gi opp. :snill:
Vi ble også all-veiet, men i enerom etter at vi var kommet in til skolelegen. Tallet var ikke mulig å se for oss unger og ingen av oss fikk vite det heller. Null problem.
Jeg har også minner fra samling i undertøy før vektseanse. Men det overskygges av at jeg der snakket med en jente i paralellklassen som ble drept noen uker senere. Jeg husker jo sansen var ekkel, men det som skjedde senere satte nok ting i perspektiv i min erindring.
Jeg mener vel også at en burde kunne se hvem som er i faresonen med det blotte øye, men det er ikke alltid så enkelt. Det er noe med å måtte ha noe objektivt som grunnlaf før de setter igang tiltak.
Jeg tror ikke veiing vil ha noen effekt på overvekt.
Når det gjelder mere aktivitet på skolen. Jeg er ikke så sikker på at det hjelper heller.
Vi har fått allidretten inn i SFO tiden og jeg kom noen ganger litt tidlig for å hente, og gikk bort i gymsalen. Det som skremte meg var at de litt større elevene i klassen, allerede i 1 og 2 klasse meldte seg ut, sluntret unna osv. Dersom slikt ikke oppfattes positivt men heller tvang og negativt gjør det vondt værre. Jeg synes kanskje ikke det er nok fokus på mestring og å la de mindre flinke barna få utfolde seg uten at "friidrettsjernene " brillierer.
-Trevor-R.jpg)
