Jeg haaater å gå til frisøren. Nå var jeg idag, og da er det 1,5 år siden sist. Jeg har langt krøllete hår (hadde, før i dag...:mad:), og jeg har tilgode å treffe på en frisør som er flink med krøllete hår.
Så da var den gruffen ute....., og det blir lenge til neste gang.
Ja jeg elsker det! Jeg har verdens flinkeste frisør, hun er knallflink med krøllene mine, og hun er fantastisk flink til å finne kule frisyrer som kler meg og som jeg trives med.
Nei, jeg liker det ikke. Ofte får jeg høre klager på hvor tynt og ullent hår jeg har også. :sur: Jeg liker ikke at noen tar på håret og hodebunnen min, og kan styre min begeistring (og evne) til smaltalk.
Nei, eg er ekstremt hårsår og synes frisørbesøk berre er eit nødvendig onde som må gjennomførast ein gong i året eller så for å hindre at det blir for slitt og flokete.
Jeg har endelig funnet en frisør som kan krøller så nå er det en fryd å gå til frisøren og hun er en mester til å booste selvtiliten min. Snart på tide med en ny tur kjenner jeg.
:skremt: Det er skikkelig horror å høre sånt, altså. Jeg har farget håret én gang, og da var det mannen som betalte. Det kommer ikke til å gjenta seg. :hehehe:
:knegg: Det tar gjerne en fire-fem timer og koster litt ja. Men det er som regel verdt det.
Kanskje det er fordi jeg får så mye hårskryt at jeg liker meg der. De fleste frisører jeg har gått til elsker skikkelig tykt hår :lettkjøpt:
Nei, jeg kan virkelig ikke fordra det. Følgelig har jeg veldig langt hår... Det skulle vært klippet for et halvt år siden, men jeg finner stadig på andre ting å gjøre i stedet...
Jeg elsker å gå til frisøren, og går altfor sjelden. Min frisør takler iallefall mine krøller godt, men det er det ikke alle som gjør, så derfor er jeg glad jeg fant henne..
Når jeg først sitter i stolen så er det helt ok, men det skal myyye til før jeg ender der:D Etter x antall avbestillinger så kommer jeg meg endelig avgårde, men jeg er i snitt der kun en gang i året. Er svært kjedelig hva frisyre angår(langt hår) og til nød hender det at jeg smeller til med et par lyse striper. Har kun en gang på over 40 år farget det og aldri mere. Skal faktisk til frisøren på mandag og mulig klipper jeg det opp til skuldrene om jeg våger da.
Forøvrig elsker jeg å gå til tannlegen og nyter å kjenne på friske tenner.
Nei fordi jeg ser fæl ut i speilet, jeg må lide meg gjennom smalltalk, og fordi jeg antar de synes det er kjedelig å "stusse" en mindre avansert sveis som min. Men jeg blir som regel fornøyd da, så jeg går 1-2 ganger i året.
Jeg også har hatt en kjempeflink og koselig frisør(Hun har flyttet nå:() og det å skravle har jeg ikke noe problem med men likevel sliter jeg med å komme meg avgårde. Fatter ikke hva det er.
Eg liker det. Eg har brukt same frisør i 3 år no, så ho kjenner meg og håret mitt. Dessuten er ho heilt med på mine sprell når det gjeld frisyrer. Som t.d. 5 cm på det lengste, og selvfølgelig med ein liten, søt hanekam. :lol:
Ja det gjør jeg - fordi min frisør er fantastisk. Hun bestemmer, hun klipper og farger og fikser. Jeg betaler, leser blad og drikker te og er knallfornøyd. Hver gang. Hun er et unikum. :hjerter:
Når jeg har funnet en god frisø er det supert. Det har jeg nå, så vi skravler i vei. Jeg liker at noe holder på med håret mitt, og går ca hver 6.-8. uke.
Jeg synes det er helt ok å sitte der, men liker ikke prisen og har enda til gode å finne noen som kan lage lyse striper i håret mitt som blir fine og ikke orange. Sist betalte jeg nesten 1000 kroner og endte opp med en grusom sveis og gulorange hår. Orket ikke å gå tilbake. Nå stusser jeg selv og tar striper selv i blant.
Nei, jeg liker ikke selve frisørbesøket så godt (til tross for hyggelig frisør). Jeg syns det er slitsomt å være henvist til mitt eget speilbilde i grelt lys i to timer, og jeg liker ikke egentlig at noen holder på med håret mitt. Det aller verste er hvis jeg kommer til en ny frisør som ikke vet at jeg avskyr hodebunnsmassasje. Det er rett og slett over min intimgrense.
Alt dette til tross, jeg går da til frisøren annenhver måned og er veldig glad for resultatet.
Jeg elsker at andre pjusker med håret mitt, og koser meg med te og blader. Dessverre blir som regel stunden ødelagt av smalltalk. En stum frisør hadde vært perfekt for meg. :D
Ja, jeg liker å gå til frisøren og synes det er moro å prøve forskjellige frisyrer. Det er imidlertid sjelden jeg gjør noe veldig drastisk siden jeg ikke synes jeg kan bruke alt for mye penger på det.
Jeg elsker å gå til frisøren, og har hår som er enkelt å få til bra. Jeg har fint hår, men en milliardtrillion hårstrå, slik at det virker tykkere enn det er. Absolutt fritt fall, det er helt strykefritt, og har blitt spurt mange ganger om jeg vil sitte modell for div. hårklipp, siden håret mitt ikke krever så mye for å bli bra klippet og falle pent.
Jeg går til frisøren ca. 1 gang pr. mnd. nå når det må holdes i fasong, og har funnet min favorittfrisør på to stedet faktisk, så drop in-prinsippet følges her.
Ah, jeg elsker å gå til frisøren! Min er kjempeflink, har gått til den samme salongen i årevis. Hun er kul og lager håret mitt rocka og flott :p I tillegg er hun veldig ok, så jeg elsker å skravle med henne.
Det jeg ikke liker med frisørbesøk er prisen... grøsser
Aah ja, det er fantatisk. Dvs. akkurat det aa sitte i stolen der med tid til aa studere seg selv i speilet, det kan jeg styre meg for. Men aa freshe haaret, faa litt massasje og bare tenke paa meg selv - I'm lovin' it!
Nei. Jeg synes det tar tid som jeg heller ville ha brukt på noe annet og jeg synes det koster mye penger. Forsvarsmekanismen er å sitte og tenke på noe hyggelig men om jeg ikke passer på så har de pigadø klippet opp litt "for å få fasong" eller gjort noe annet herk som gjør at det medfører merarbeid senere.
Jeg fant en russisk frisør en gang som klipte håret rett av uten fiksfakserier og som ikke kunne et ord norsk. Hun var bra. Men jeg fant ikke henne igjen året etter da jeg skulle klippe meg igjen.
Selve klippingen hadde ikke vært så farlig om jeg bare hadde sluppet ALL smalltalk, påprakking av diverse magiske remedier i flasker og flakonger, kommentarer over hvor utroooolig slitt håret mitt er, om jeg ikke har lyst å prøve en freshere sveis (så hyggelig å høre at jeg tydeligvis ser ufresh ut) og så videre og så videre. Derfor drar jeg aldri oftere enn maks. to ganger per år. Jeg har heldigvis ganske mye fall i håret, og det ser ikke så pistrete og slitt ut som det egentlig er. Synes jeg. Frisørligaen synes selvsagt noe helt annet.
De er dyre og skumle, aner aldri hva jeg kommer til. Hadde fast frisør på Grünerløkka noen år, et sted hvor jeg kunne fordype meg i kopp kruttsterk kaffe. Kom for min vanlige klipp + striper. Fikk betalings sjokk, frisøren hadde blitt stylist og forlangte nærmere 2000,-.
Noen ganger mistenker jeg at det er lærlinger som klipper meg, andre ganger er de fulle av snåle meninger om hår og noen ser ut som om de kjeder seg noe fryktelig. Sist tok jeg en lokal frisør, aldri mer. Like dyrt som på fine Oslo salonger, og jeg var ikke så fint klippet at jeg droppet hårstrikken.
Slik kan det gå når en stusser håret to ganger i året.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.