Hvordan tenker dere rundt å bruke salgsgaver som bursdagsgaver?
Jeg hamstret inn litt på bokhandelen i går. Kjøpte endel prinsessebøker og aktivitetsbøker til 39 kr, hvor før-prisen stod som 119 kr, 89 kr og sånn. Er det helt feil å gi bare gave til 40 kr, eller helt ok? Og ikke si at tanken teller, for her er tanken at jeg har et "bursdags-lager" så man slipper å tenke når man plutselig en ettermiddag kommer på at man skulle vært i bursdag. :knegg: (Jeg snakker altså om bursdager som ungene drar i...)
Jeg tror det regnes som økonomisk smart. Jeg håper det er greit, for det har jeg drevet med i mange år. Kjøper opp lager når det er salg på lego, bøker og eksperimentsett.
Enig med Katta. Jeg har en bursdagkasse som er full av rusk og rask (les: bøker, leker, sminke, hårdill, tegnesaker, klistremerker, sjal, hansker osv) der alt er kjøpt på salg og gies bort som gaver.
Jeg kjøper alle bursdagsgaver til barnas venner på salg. Som regel ender vi opp med noe som er nedsatt til den summen jeg er villig til å bruke, og ikke noe som er nedsatt fra den summen jeg er villig til å bruke. :knegg:
Ja, at det er smart å kjøpe ting på salg var igrunn ikke spørsmålet. :knegg: Mer essensen i det jolie skriver, at hun da bruker like mye penger, og mottakeren får mer, eller om det er helt ok å tenke at gaven fortsatt har før-verdien når man gir.
Smart idé! Jeg gjør forøvrig det samme selv! Toys R Us har nå noen store, flotte esker med pet shop til 100 kr, så jeg har kjøpt med meg noen sett hjem til å ha liggende. Har ofte også diverse bøker, tegnesaker osv liggende samt lego. Veldig greit å kunne finne ting i skapet når vi får invitasjon.
Som regel så er nok gaven dyrere i utgangspunktet enn jeg ellers ville brukt.
Frøkna har forøvrig bursdag i dag. Ble overrasket over hvor flotte gaver hun fikk og vet at det meste nok er kjøpt til full pris siden de spurte grundig hva hun ønsket seg og fikk ting i den kategorien.
Jeg synes begge deler er helt ok. Dels fordi det er gavens innhold som teller, og den forringes jo ikke av at at prisen er senket. Den viktigste grunnen er dog at jeg ikke synes noen har noe med hvor mye penger jeg har brukt på gaven deres, og hvis de har en formening om det, synes jeg de er så smålige at jeg uansett ikke gidder bry meg om hva de mener om saken.
Jeg gjør litt begge deler. Altså - jeg kjøper som regel bursdagsgaver mellom 50 og 100 kr, av og til litt mer hvis jeg har dårlig tid og det ikke er salg. Når jeg kjøper på salg, er det fremdeles varer som koster mellom 50 og 100 kr, men da med en førpris på kanskje 80-250 kr.
Den eneste ulempen jeg kan se med å gjøre det sånn er jo at det kan bli litt dumt hvis gaven skal byttes. Men jeg har ingen problemer med prinsippet i å kjøpe bursdagsgaver på salg.
I barnehage- og skolebursdager syns jeg det er veldig greit å legge før-verdien til grunn, for ikke å gjøre det veldig skjevt for de andre gavegiverne. Om det er satt en gavegrense på 100 kroner, blir det litt for dumt å stadig komme med gaver som i utgangspunktet er mye dyrere, for det syns jo.
Til familie og venner utenom skole syns jeg det er greiere å la gavemottakeren få "gevinsten" ved at man har gjort et godt kjøp.
Jeg hamstrer også gaver, særlig på Mammut. Det er jo ikke sånn at boka blir dårligere av litt lagring, og det er stort sett helt greit å få byttet eller regiftet bøker selv om det er lenge siden de ble kjøpt.
Jeg kjøper nøytrale ting som alltid faller i smak, så dermed regner jeg ikke med tingene skal byttes uansett. Giveren får som regel velge litt fra hyllen hjemme.
Jeg handler ofte bursdagsgaver på salg, men tenker ikke som deg. Jeg handler for en viss sum til bursdagsgaver og får jeg ting på salg så får jeg kjøpt desto mere for den summen, eller ting som egentlig var dyrere til samme prisen.
Jeg gjør det samme. Har til enhver tid ett "lager" med bursdagsgaver til barn kjøpt på salg. Jenten her i huset får velge fra "lageret" hva hun ønsker å gi til hvem. Hender ofte at hun ønsker å ha dem selv. Det tar jeg det som ett hint at gavene er greie. :jupp:
Jeg synes det høres helt greit ut. Eneste gangen jeg er litt motstander av slike lager, er ved bøker. Jeg innrømme at dersom vi får en bok, vil jeg gjerne at den skal være lett å bytte - rett og slett fordi vi gjerne har den fra før.
Vi har ikke hatt lager ennå, men jeg har planer om å begynne med det. Storebror ville sikkert gjerne valgt selv i butikken til alle vennene, men det er ikke aktuelt. Både fordi han foretrekker ræl og av økonomiske grunner.
Og ja, moren min hadde et sånt lager. Og ja, jeg syntes det var det kjipeste i verden, ALLE andre fikk penger og gikk og kjøpte selv. Og nei, jeg skulle ALDRI ha sånt lager når jeg ble stor :sparke: .
Nå har barna kjøpt sine gaver selv i noen år, men slikt kjøpes gjerne på salg. Imidlertid, slik vi ser på, og barna er lært å se på det: Når noe havner på salg, er det nettopp fordi førprisen er (blitt) urealistisk høy, av en eller annen grunn. Altså er det da feil å legge førprisen ukritisk til grunn. Så f eks en bok av typen "før kr 200, nå kr 50" har - i våre øyne - ikke en verdi på 200 kr nå (og derfor selges den ikke for det heller lengre). Derimot kan den godt ha en verdi på en del mer enn 50 (i alle fall ETTER salget, om den da ikke kan fås for kr 50 av enhver), her må man bruke litt skjønn. Det er jo ingen ukjent sak at butikker i dag selger salgsvarer til dels VELDIG billig, for å rydde opp. Det betyr ikke at "handelsverdien" nødvendigvis er tilsvarende liten.
Poden får mye lego og bøker, og gir også nesten alltid bort slikt, og da er det alltid en viss sjanse for at mottageren har akkurat den boken eller legotingen fra før. Jeg er ikke sikker på hva "nøytrale ting som alltid faller i smak" innebærer, men jeg tenker jo at kanskje særlig om man kjøper noe som er midt i blinken, så er det en viss risiko for at vedkommende har dette fra før, eller at noen andre kjøper det samme.
Jeg tenker forskjellen hovedsaklig går på gaver gitt i en klassesammenheng der man har prisgrense og i privat setting der man ikke har det, ikke mellom barn og voksne. Har man en prisgrense, kan det fort bli sårt eller styrete om man bryter dem, også om man har kjøpt ting på salg. Om man til stadighet kommer med gaver som er dobbelt så mye verdt som den satte prisen, kan det sette de andre gavegiverne i en kinkig situasjon. (I ny og ne blir noe annet, altså.)
I min familie har vi ikke noen prisgrenser for gaver til hverandre, så der er det mer slingringsmonn enn i en klasse der man har bestemt at gaver skal koste 100 kroner. Det hadde ikke gjort meg noe om nevøene fikk litt dyrere gaver enn de pleier et år fordi jeg har gjort et godt kjøp. Jeg tror ikke de andre tantene og onklene blir såre av den grunn.
Men når man da har kjøpt noe på salg som fremdeles er populært og i salg i butikkene pleier det ikke være noe problem å få byttet. Kjøper man imidlertid den legoen som er på vei ut, er det verre.
Ja, og det samme gjelder jo bøker på Mammutsalg. :nikker: Dessuten, selv om man får byttet salgsvarer, så får man vel ikke byttet dem for mer enn salgsprisen, i den grad det spiller rolle.
Eg kjøper alltid ein haug med gaver, gjerne på salg, som eg har i ei gavekasse. Dette vert brukt til barnehage/skulebursdagar. Ungane får jo faktisk finaste gåver på denne måten, for da er verdien større enn om eg skulle brukttilsvarande sum på å kjøpe gave rett før. Gaver til nære vener og familie kjøper vi meir til kvar enkelt og meir gjennomtenkt.
Jeg kjøper på salg til venner og familie også. Men da ikke i form av et lager, jeg kjøper når jeg kommer over noe på salg som er midt i blinken til mottakeren. Så får det ligge på vent en stund.
Vanskeligheter med bytting er ulempen med å kjøpe på salg (eller å ha gavekasse generelt, siden mange av gavene gjerne blir liggende så lenge at de ikke kan byttes, uansett om de var kjøpt til full pris eller på salg). Jeg synes dog at fordelene med å kjøpe på salg/ha gavekasse langt overgår ulempene ved å ikke kunne bytte, så jeg velger å gjøre det uansett.
Jeg ser det uansett ikke som en plikt å sørge for at mottaker kan bytte gaven. Jeg legger selvsagt alltid ved byttelapp de gangene det er aktuelt, men jeg synes ikke det er "galt" å velge gaver som ikke kan byttes.
Jeg er enig. Men jeg tror mange IKKE er enige med oss. Jeg mener å ha lest flere ganger her på FP innlegg à la "og så fikk poden en schtøgg genser i fra svigers, og den hadde svigermonsteret selvsagt kjøpt på salg ( :snill: ), så vi får ikke byttet den."
Ja, det har jeg lagt merke til noen ganger også, men som jeg nevnte over, så er det mer et mottakerproblem enn et avsenderproblem, så det er da bare å ignorere glatt.
Det kan du si, og jeg er slett ikke tvert uenig, men vil modifisere litt. Prisen på - eller helt konkret verdien av - en vare varierer over tid. Det vet selvsagt også de aller fleste butikker og tilpasser prisene deretter.
For å ta en bok, som ofte brukes som gave her. Når den er ny, koster den kanskje 200 kr. Det er en OK pris om man verdsetter boken FORDI DEN ER NY. Gjør man ikke det, har den da en urealistisk høy pris. Så kommer den på salg, kanskje til 125 kr. Da kan den - i egne øyne - ha en realistisk verdi. Så øker prisen til 200 kr igjen. Da er prisen urealistisk høy (i mine øyne) - og hensikten er noen ganger også kun å få solgt EN til den prisen, slik at man lovlig KAN annonsere etterpå: Før 200, nå 50. En pris det kan være veldig aktuelt å kjøpe boken som gave til. Men verdivurderingen av den gaven er IKKE 200 kr - hos oss i alle fall. Derimot kan den gjerne være 100 kr, så snart den ikke selges for 50 mer....
En nøytral verdivurdering finnes ikke, dette blir alltid preget av skjønn og hva man mener selv en ting er verdt, her og nå. Guttene er opplært til at en ting ved kjøp er verd så mye man selv synes er FORNUFTIG å betale for dette, gitt.... og .... og..... Er ting priset høyere, er en hvilken som helst vare ikke verdt prisen, men er overpriset, og den skal ikke engang vurderes kjøpt. I alle fall ikke uten å prute den til en pris man selv mener den er verdt. Er selger uenig i det, vel så blir det ingen handel. Da får selger finne en annen mulig kunde, eller justere prisen....
Så spørsmålet her blir: Ville du selv kjøpt denne boken om den kostet 200 kr? Nei? OK, da er den ikke verdt 200 kr. 150 kr? Nei? OK, da er den ikke verdt 150 kr. Osv.
Dette er ingenting annet enn markedets lov i egen privatøkonomi. Et prinsipp vi begge synes det er veldig viktig at barn lærer å forstå, tidligst mulig.
Sånn gjør jeg det også, fordi jeg ikke har råd til å kjøpe ting på fullpris alltid. Alternativet da er å kjøpe ala noe ansiktskrem de har på rema. Da hamstrer jeg heller fine ting jeg har kjøpt på salg.
Jeg kjøper på salg og har en liten "reservekasse". Da jeg hadde barnehagebarn og dårlig økonomi gikk alle gaver fra denne. Nå har jeg større barn og bedre økonomi og jentene har sterkere synspunkter på hva de ulike venninnene skal få. Dermed er det oftere slik at jeg går ut og kjøper spesifikke presanger. Men jeg synes fremdeles at gavekasse er en utmerket ting og har som sagt fremdeles en "i reserve". Om vi får gaver som vi har fra før og som ikke kan byttes så går de inn i vår gavekasse. :enkel:
Det var veldig mange tanker rundt et lite tema. Men jeg har skjønt at dette med gaver kan være komplisert. Jeg er så enkel i toppen at jeg tenker at jeg kjøper gaver til skolebarn mellom 50 og 120 kr. Av og til kommer jeg over tilbud, og jeg kjøper da fremdeles varer til mellom 50 og 120 kr. Det gjør at jeg sparer penger, og det gjør av og til at bursdagsbarnet får en finere gave enn det ellers ville fått. Og kanskje litt mindre byttbar. Hva som er den riktige markedsverdien på varen bryr jeg meg ikke så mye om kjenner jeg.
Neida, hva hver enkelt her gjør er på ingen måte noe jeg engang har tenkt å legge meg borti. Jeg svarte på hva som gjøres hos OSS, og også hvorfor. Og med det regner jeg meg som ferdig med saken. HIs spørsmål er besvart. Andres også.
Og, siden jeg ser byttbarhet er et tema som nevnes: Det er noe som kun oftes en tanke i ett tilfelle hos noen av oss. Dersom mottakeren er en person ingen i huset kjenner særlig, og gaven ikke er veldig "slik alle (gutter/jenter) i den alderen kan gjøre bruk av".
Vi pleier å putte en del ting snupsen får som egentlig burde byttes også i gaveesken, og heller kjøpe noe nytt til henne i butikken. Så kan vi gi bort byttetingen i gave en annen gang.
Sånn gjøres det her også.
Samt at jeg er veldig dårlig på å handle på salg for å ha liggende til en anledning, men jeg ser nytteverdien av det......:tidsklemme:
Jeg har også for vane å handle inn litt bøker på mammutsalg som jeg gir til barnas venner til bursdag. Da pleier jeg å si ifra til foreldrene at de er kjøpt på salg, så de kan bytte dem hos meg i stedet for i bokhandelen. Dvs hvis jeg ikke har en annen bok liggende som de vil ha, kjøper jeg noe annet i stedet.
Snuppa har bursdag i januar. Hun får gaver med langt høyere verdi enn det hun ville fått hvis hun hadde hatt bursdag i mai. Folk kjøper tydeligvis ofte for en 100-lapp uansett.
Jeg er forøvrig enig med HI at det er verdien som spiller størst rolle og svært underordnet hva prisen faktisk er. Men det er visst ikke alltid sånn det fungerer.
Jeg synes det er helt greit, gjør det selv, men jeg synes man må tenke over før prisen litt.
Jeg gir ikke en gave jeg har gitt 20 kr for til noe vi har avtale om 100 kr med, selv om varen har kostet 150 kr før.
Og jeg gir ikke en gave jeg har betalt 100 kr for til noen vi har 100 kr deal med, om før prisen er 600 kr, men kanskje opptil 2-300 kr.
Det med førpriser kan bli litt galt om produktet har hatt en veldig høy førpris, noe jeg selv har opplevd, man visste ikke den var kjøpt billig og følte at en var nødt til å gi dyrere tilbake enn det avtalen var, om dere skjønner det jeg mener!
Litt paa kanten, men vi hadde meget god tilgang paa hygiene/kosmetikkprodukter en stund, ala bodylotion, saaper, kremer, shampoo etc. fra baade dagligvaremerker til parfymerimerker. Aldri i verden om jeg kunne faa meg til aa gi "bare" disse produktene som gaver, uansett hvor mange, uansett hvor fine gavesett etc. For meg var de jo gratis, og jeg fölte alltid at jeg derfor maatte kjöpe noe ekstra ved siden av, selv om de hadde höy verdi for mottaker.
Jeg har flere ganger gitt i gave bøker jeg har fått gratis i jobbsammenheng (bøker jeg har jobbet med selv, eller fått av andre grunner), og synes ikke det er noe "mindreverdig" ved det. Å jobbe med å lage bøker er ikke veldig godt betalt, og tilgangen på gratis og rabatterte bøker tenker jeg på som en del av lønnen - og å bruke en del av lønnen sin på gaver må vel være greit? (Jeg har selvsagt bare gitt bort bøker som jeg er rimelig sikker på at mottager ville ha; jeg har temmelig mange bøker hjemme som jeg egentlig ikke ville ha selv, men aldri fant en passende mottager å gi til ...)
For meg er det det. Har jeg kjøpt f.eks klær (nieser,nevøer), så er det alltid greit å kunne bytte f.eks str. Eller om de har fått to stk av noe de ønsker seg. Så hvis man har bommet så er det greit at de har mulighet for å bytte. Kjøper ikke billigaver til kr. 100,- til familiemedlemmer. Da graver jeg litt dypere i lommeboken.
Jeg elsker å finne fine ting til nedsatt pris og synes generelt salg er en fin ting. Likevel kjøper jeg sjelden gaver på salg siden det ikke kan byttes. Hadde jeg visst at akkurat det jeg nå fant på salg var noe mottakeren trengte og ønsket seg, hadde jeg kjøpt det. Men når jeg ikke vet, så kjøper jeg heller noe som kan byttes.
Det hender svært ofte i de barnebursdagene vi har vært at barna får noe de har fra før. En gang pakket bursdagsbarnet opp den 3. gaven på rad med noe han hadde fra før. Det kunne byttes, men han ble litt skuffet likevel når halvparten av gavene var noe han hadde fra før. Ihvertfall fint at han kunne få noe annet.
Jeg er jo ikke i mot gavekasser eller salgsting, men hadde synes det var veldig leit om det var et barn som ikke kunne bytte noe det hadde fra før. Så derfor har jeg valgt det slik.
Jeg skjønner at du ikke kjøper "billiggaver" til voksne.
Men jeg skjønner ikke helt poenget ditt. "Billiggaver" har da også oftest kostet mye mer.
Jeg kan ta et eksempel: Gunnar Søsnteby har kommet med ny utgave av 2 bøker han har skrevet i 2010. Nr 24 og bak rapportene. Før jul kostet den 349. Nå kostet den 149 på mammutsalget hos ark. Jeg skjønner ikke at den ikke er bra nok når den kostet 149, men bra nok når den kostet 349. (Om dette er en bok man tror mottaker kan ha glede av.)
Det er da helt ok i min verden ;). Har tenkt å kjøpe inn til bursdagslager selv, mest fordi da har man alltid noe klart og slipper å løpe rundt i siste liten. Men jeg har ofte handlet salgsvarer i gave, dvs at mottaker får en dyrere gave enn hva han hadde fått om jeg hadde kjøpt en annen gave til fullpris. I skolebursdager, er vel normen på rundt kr 100,- og jeg synes ikke man får så mye for den summen. Så om jeg får en dyrere gave som er nedsatt til kr 100, er jeg veldig fornøyd! (ender ellers opp med å kjøpe for over kr 100,- uansett, fordi jeg synes det er så mye ræl å få i prisklassen 50-100 kroner.
Verre synes jeg det kanskje er med klær kjøpt på salg. Har opplevd å få sommerklær til jentene i julegave. Er det riktig str er det vel og bra å ha til neste sommer, men verre når det er for lite og man ikke får byttet.
Hvis jeg hadde visst at mottakeren ønsket seg denne boken (evt ikke hadde den fra før, og personen likte bøker), så hadde jeg selvfølgelig kjøpt den hvis den var på salg.:nikker: Men det er ikke noe jeg pleier å gjøre til familiemedlemmer.
Men jeg kan f.eks gi noe på salg til ett familimedlem som en liten ekstragave, men da tilfører jeg at den ikke kan byttes.
Vel, uansett er det ikke galt/rett hva folk velger å gjøre. Jeg respekterer at andre tar andre valg. Skulle forresten bare mangle. Og selvfølgelig blir ikke boken mindre bra om den er på salg!
Jeg har kjøpt noen sett med dyre leketing på salg nå og betalte akkurat 100,- pr sett. Førprisen tror jeg lå på rundt 250 kr. Frøkna hadde bursdag i går og fikk i retur en skolesekk, sikkert kjøpt til halv pris nå, men likevel, alt for dyr gave! Ser at det blir helt feil, så kommer nok til å tenke mer over førprisen, ja, ved kjøp på salg. Forøvrig synes jeg hun fikk mye dyre gaver, og jeg antar at de aller fleste er kjøpt til fullpris siden foreldrene spurte hva hun ønsket seg og hadde kjøpt deretter.
Den kan jo være kjøpt på 70% salg da.Å nå er det jo mye salg i lekebutikker.
Vi kjøpte gave til 99 kr i helgen, den koster normalt 299.Jeg ser ikke problemet altså,vi holder oss jo innenfor 100 kr grensen.
Poden fikk også mye store, dyre gaver i sin bursdag, antar de er kjøpt på salg.
Ja, kan godt skjønne at man ikke får mye OK for en femtilapp. I bhg har vi ingen grense, men min grense ligger på 100+. Forsøker å holde meg rundt der, men kan gå opp litt for å finne noe som er brukbart, f.eks lego til en gutt.
Nå er skapet rimelig tomt, men det mest sannsynlig ikke flere bursdager heller før høsten (gjerne bare en). Kommer til å kjøpe inn ting da, men hva gir man til skolejenter i 1. klasse? Hva er populært? Jeg vet jo hva min 6-åring liker og fikk i går: Hobbyting, tegnesaker i ulike varianter, bøker og lego, men er dette ting alle jenter liker?
Min syvåring fikk alt mulig fra plastikkhester til femtilapp i en konvolutt. Det som slo an var rett og slett hobbypakker. Hun lagdenøkkelring med faren nå. Bare pass på at de ikke er for kompliserte. Alle lageting er superpopulære her ihvertfall.
Jeg har hukommelse som en glemsk gullfisk, og aner ikke hva tingene i gaveboksen kostet. Så her blir det å putte sammen ting til en passelig stor gave.
Det er vel ikke noe problem å få to like legosett? Da har man jo reservedeler når man mister ting, eller så kan man putte brikkene opp i rotekassen for de større prosjektene.
I 1.klassen hos jenten min er det populært med noen bamser som heter Snhooks. (vi kjøpte til kr. 99,- på bokhandelen) ellers så er hobbyting, dukker/dukkeklær, vev,bøker, klær, sminke, vesker og hårpynt populært hos vår 6 åring. :jupp:
Synes det er greit, og det er jo førprisen som teller som verdi...Eller foresten; det er tanken som teller. :)
Har gjort det selv innimellom også, dersom jeg kommer over bra tilbud. :nikker:
Jeg handler for en viss sum uansett. Jobber i bokhandel og får bra rabatter der, men bruker like mye penger på gaven likevel. Er egentlig ikke glad i å gi bort ting uten byttelapp, siden det ofte blir dobbelt opp.
Forøvrig har det blitt mye strengere med bytting av bøker. Bøker kjøpt på Mammut byttes ikke uten byttelapp eller kvittering og kan f.eks. ikke byttes lenger enn til 5. mars (mammut slutt). Dette er eldre bøker som så og si alltid går ut av sortiment etterpå. Veldig mange blir sure og skuffet når de kommer med gamle salgsbøker som de ikke får byttet.
Men jeg kjenner jeg ikke er helt konsekvent. Hadde det vært f.eks. nattåpent og 50% på all Lego, så hadde jeg nok ikke gitt bort tilsvarende mye i en barnebursdag. Syns det er litt forskjell på sånt salg og posesalg med gamle salgsvarer butikkene ikke klarer å kvitte seg med.
Det jeg gjør er at jeg ofte handler på obs når de har tilbud på noe, de kjøper inn partivarer. I det siste har de hatt eksperimentsett veldig billig. Da har jeg kjøpt inn et lite lass, det er helt fine ting som fremdeles selges til fullpris i andre butikker.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
