Jeg kom over denne artikkelen, og syntes det var veldig interessant. Grunnen til at jeg ble så interessert er at dette stemmer på en prikk i forhold til det vi har erfart med egne barn.
Begge ungene våre har alltid vært interessert i bokstaver. Snuppa har dog alltid vært flink til å tegne og har skrevet bokstaver både for hånd og på pc. Hun startet å skrive ord og små setninger da hun var 3 år, ganske uten vår innblanding. Hun klarte å overbevise mange om at hun kunne lese da hun var 4 fordi hun kjente ordbildet på utrolig mange ord. Knekking av lesekoden (lese ord hun ikke kjentet bokstavbildet til) skjedde først da hun var 5,5 år; altså nesten 2 år etter at hun begynte å skrive.
Knerten er 3 år nå, og har lært seg veldig mange bokstaver. På akkurat den måten som er beskrevet i artikkelen; nemlig å gå på bokstavjakt. Inspirasjonen har han nok fått bra storesøsteren sin. Han kan ikke håndtere blyant (kan ikke tegne i det hele tatt) og er avhengig av pc/tastatur for å skrive.
Er det noen andre som har gjort seg samme erfaring?
Min lille har knekt skrivekoden. Hun har tegnet bokstaver siden i fjor sommer, og har lett etter bokstaver på skilt og i aviser i lang tid. Nå i januar skjønte hun at hun kunne stave ord og skrive de ned, og på den måten skrive ord. Dessverre klarer hun ikke lese det hun har skrevet etterpå. :knegg: For å øve så er det hun som skriver handlelister, og hun staver seg gjennom ganske lange ord etterhvert. Så ja, jeg tror helt klart at de lærer å skrive ganske lenge før de kan lære å lese, og at det er helt naturlig.
Når jeg var liten kunne jeg tegne alle bokstavene, og skrev ark etter ark fylt med bokstaver, også ble jeg kjempesur når mamma ikke kunne lese det som sto der :humre:
Ja. Lille Hiawata lærte å skrive før han lærte å (bevisst) lese. Han kunne skrive lange setninger helt korrekt slik han mente det skulle være, stavet seg gjennom dem, men var ute av stand til å lese dem etterpå.
Jeg tror han også ubevisst leste før han visste det selv, fordi han ofte spurte om ting som var realtert til noe skrevet. F.eks. om det sto noe på et skilt i nærheten, men han skjønte ikke selv at han leste det.
Samme her. Akkurat nå er han ikke så interessert, men lærte alfabetet for et år siden og holdt mye på med bokstavene. Vi har bokstavmagneter på kjøleskapet, var veldig stas at vi stavet oss frem til navn på figurer og mennesker.
Dette er ikke noe nytt. Dette har Trageton jobbet med i en årrekke. Han har også hevdet at barn ikke bør lære seg å skrive for hånd, men at det ideelle er å lære dem å skrive på pc.
Jeg har stor tro på å bruke metoder som kombinerer. At barna skriver fra første dag på skolen, samtidig som det jobbes mer med den systematiske innlæringen av leseferdigheter. Da skriver elevene hemmelig skrift den første tiden. Den eneste begrensningen er at de skal kunne lese det de har skrevet for en voksen. Etter hvert skriver de flere og flere bokstaver og ord.
Med Tragetons metode lærer barna seg å gjenkjenne ordbilder, mens med mer tradisjonell lese- og skriveopplæring så lærer de seg å sette sammen bokstavlyder til ord. Når vi som voksne leser bruker vi begge metodene om hverandre og bytter mellom dem så kjapt at det ikke merkes.
Men en ting med dette ordbildegreiene, hva hvis de skriver feil? På en måte tenker jeg at man bare skal la dem få skrive "IEI" og oppmuntre til all skriving. På den annen side lærer de jo da et feil ordbilde, og skjønner det ikke når det står "JEG" i bøkene.
Min jente skriver både med blyant og på pc, men det er jo lettest på pc. Nå ble jeg inspirert til å la henne skrive ut det hun har skrevet på pc, slik at hun kan øve på å lese det etterpå. Det må jeg prøve med henne i kveld.
Jeg husker at jeg ble bra oppgitt over snuppa som kunne skrive så mye og så langt lenge, lenge før hun kunne lese. Jeg hadde liten forståelse for at hun ikke klarte å se sammenhengen. Men nå ser jeg at det var mer vanlig enn jeg trodde.
Snuppa skrev ikke feil tidligere. De ordene hun kunne hadde hun lært seg ved å få de forklart fra oss. Og så bare memorerte hun bokstavrekkefølgen. Det er skikkelig imponerende hvor mange ord hun kunne huske.
Etter at hun knakk lesekoden er det hun skriver stappfullt av skrivefeil, fordi hun skriver det hun hører. Jeg har fått beskjed (på FP og av pedagoger jeg kjenner) om å ikke korrigere henne. Hun skal heller få lov til å glede seg over å bruke skriftspråket. For meg er det jo bare å lese lydene som står der, så skjønner jeg jo hvilket ord hun mener.
På skolen til Hiawata så jobber de masse med ordlyder, stumme bokstaver, bakstaver som uttales anderledes osv. og jeg er imponert over hvor fort han har tatt det.
Begge mine har kunnet skrive før de kunne lese.
Dette var i oldtiden og pc ikke var allemannseie, men vi hadde slike magnetbokstaver på kjøleskapet som ble flittig brukt til ordbygging.
Lillebror lærte seg bokstaver tidlig i fjor vår, lenge før han var 2,5 år. De hadde et gammelt tastatur i barnhagen som de satt med og ungene fikk finne sin bokstava og de andres bokstaver (forbokstaven i navnene deres). Det var veldig bokstavfokus i barnehagen en periode og barna koste seg med å finne bokstaver i bilder og andre steder. Lillebror endre derfor opp med å kunne forbokstaven i stort sett alle de andres navn. Han skriver et par bokstaver (A, H, M og til dels K). I kveld, da vi satt og leste bok i sengen, sto det BAKER på en tegning i boken. Da måtte han ramse opp alle de han kjente som hadde navn som begynner på bokstavene i BAKER. Den han nevnte på bokstaven E er en som slutte i barnehagen for snart et år siden. Han nevnte også flere personer på samme bokstav.
Storebror kunne også skrive litt før han leste. Han skrev ikke lange setninger, men kunne skriver mange ord riktig. Han knakk lesekoden i påsken i fjor. Han begynte på skolen i høst.
Vi skjønte at minsten kunne navnet sitt den julen han hentet pakkene som lå under juletreet. Alle hans pakker ble funnet fram først.
Han kunne da skrive navnet sitt, men kunne ikke lese.
Er dette noe nytt? :gruble: Jeg har tatt det som en selvfølge at barn skriver før de leser. Jeg gjorde det selv da jeg var liten, jeg har ser det stadig hos barn på jobb og storebror har begynt å skrive det siste året. Først de siste månedene har han begynt å interessere seg for å lese.
Ja, det har vi. Største, som skal begynne på skolen til høsten, skriver lange historier om prinsesser ("Det var en gang..."), brev og handlelister ("gardinstoff", ikke noe problem!).
Men lesing har hun fremdeles ikke noe interesse av, så da blir hun utålmodig og gjetter på helt enkle enstavelsesord i steden for å stave seg frem.
Skrivinga har hun funnet ut av helt selv (for hånd), vi har svart på de spørsmålene hun har hatt, men ikke gått inn for å få henne til å knekke koden.
Sikkert ikke for deg som er pedagog i utgangspunktet. Da jeg gikk på skolen lærte vi å lese før vi skulle skrive (og i følge artikkelen er dette fremdeles fremgangsmåten i norsk skole). Derfor har jeg syntes det var rart at snuppa gjorde dette bakvendt. Hun skrev jo flere år før hun begynte å lese. Men nå ser jeg at knerten har akkurat samme tilnærming som hun hadde, og da er det interessant å lese en artikkel som sier at dette er helt normalt og naturlig.
Storebror har hatt full kontroll på bokstaver lenge (siden han var 3 sånn ca) han kjente igjen ordbilder først, så før jul en gang ( november eller no) greide han å stave ord han skulle skrive (han knakk koden på a-m-e-r-i-k-a) - før han igjen i januar nå knakk lesekoden.
Lillebror som nylig ble 3 har fått interesse for bokstaver nå.
Jeg tror det er ganske vanlig å skrive før man leser. Og så er de veldig søte i den fasen de kan stave og staver seg frem til ord de skriver, men er helt ute av stand til å lese det de har skrevet etterpå. :hjerter:
I Ullensaker brukes Tragetonmetoden systematisk i skolene fra første til fjerde klasse. Det fungerer helt suverent. Jeg var på et foredrag av Arne Trageton, og det ligger et rasjonale bak alle elementene i metoden. Skrivefeil er uproblematisk av to grunner: Elevene jobber alltid to og to, og de korrigerer hverandre. Og metoden gir så mye mengdetrening at når lesingen kommer vil ungene selv kjenne igjen riktige skrivemåter. Rettskrivingen blir selvkorrigerende. Forskning fra skoler i Stockholm viser at Tragetonelever i fjerde klasse har bedre rettskrivning, penere håndskrift og skriver i gjennomsnitt fire ganger lengre fritekstoppgaver enn elever som har fått tradisjonell lese- og skriveundervisning.
Det geniale med å skrive på PCer at det går fort og blir like pent hver gang. Da blir det automatisk lange historier, og ungene vet selv hva innholdet i historiene er uansett hva som faktisk står der (og derfor kan de også lese det fra første stund, selv om ingen andre skjønner hva de har skrevet). Utviklingen fra uforståelige tegn i tilfeldig rekkefølge til lange sammenhengende historier går imponerende raskt, stort sett i løpet av første klasse.
Har nesten ikke vært borti et eneste barn som ikke lærer å skrive før de lærer å lese, så dette syntes jeg ikke var oppsiktsvekkende.
Angående lesemetode: Forskning viser at 80% av barna lærer å lese uansett hvordan de blir undervist. Men for de siste 20% har det vist seg at det er best å lære å trekke sammen lyder til ord.
Ja, dette er helt vanlig. Jeg husker jeg skrev selv (lister, navn på folk og dyr, skilt til rom osv), lenge før jeg leste, og at lesingen klikket på plass over en forside på Dagbladet fra 1979: ØKSEMORDER LØS.
:knegg:
Lillesøster (2) har begynt å skrive bokstaver og kjenner igjen sine egne bokstaver. Hun "gjør lekser" med storesøster og har en egen bok der hun skriver.
Min snart-treåring har også kjent igjen bokstavene en god stund nå. Hun har tatt i bruk storebrors lekedatamaskin med bokstavspill, og svosj der satt de. "Mamma, hvor er dobbeltve?" :knegg:
Storesøster på 5,5 har kunnet skrive enkle ord lenge. Navnet kom først, så navnet på oss andre i familien og nå kan hun skrive enkle bursdagskort (Til - gratulerer med dagen - fra). Lesekoden knakk hun rett før jul - da begynte vi med bøker skrevet med store bokstaver, hvor hun stavet seg frem en setning pr kveld. Nå går denne stavingen kjempefort og noen ord leser hun utne å stave.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.