Aner ikkje om det er lov å spør om dette her inne,får berre slette det om eg ikkje har lov!
Litt overaska over at det er Aulie som er den stygge store ulven i denne diskusjonen som pågår. Derfor lurer eg på om det er svært få her som har opplevd det ho påstår.
Jeg tror ikke det er veldig vanlig å bli utsatt for et voldtektforsøk. Ikke så vanlig at flesteparten av oss her inne har opplevd det hvertfall. :niks:
Langt i fra jeg.
Men det er mulig jeg tar feil.
Ja det er det eg synes er så trist med denne saken, folk fokusere på framgangsmåten henner, det er jo mykje viktigare å rette fokus på det som ho påstår har skjedd.
Eg ville heller likt å sett en diskusjon rundt det å bli voldatt/dopa. For det er vel noko alle damer kan sette seg inni. Og att sånne handlingar ikkje blir akseptert,uansett om dette er sant eller ikkje!
Jeg synes ikke hun er en stygg ulv, og har en viss forståelse for det hun gjorde. Jeg synes det er leit at hun blir utsatt for de klassiske "hun ba sikkert om det"-argumentene. Likevel synes jeg ikke det er riktig å spre navnene videre på nettet. :)
Jeg lurer egentlig på hvorfor HI vil vite noe så personlig som dette. Man kan vel ha evne til empati og forståelse uten å ha opplevd lignende ting. Og forsåvidt motsatt også, at man ikke trenger å vise forståelse og empati, selv om man har opplevd vonde ting selv.
Om man har blitt utsatt for overgrep forekommer det meg at man kanskje har litt større forståelse for tidsperspektivet.
Men det å navngi på radio, er en helt annen sak.
Som sagt beklager om eg trakker på nokon sine tær. Har prøvd å forklare i første innlegg. Ingen skal føle seg tvunget til å svare her. Eg håper sjølvsagt at ingen skal kunne krysse av på at dei er blitt utsatt for noko så helst!
Hehe har en stk sutrensen av en unge som finn på ting ho ikkje skal,og tastaturet er ikkje med meg! Skal ut en tur så har det litt travelt i tillegg. Hehe:ja: :nemlig:
Har fått "et-eller-annet" i en drink på et Saga Solreiser hotell på Gran Canaria for mange mange år siden (86/87)
Hadde ikke drukket i det hele tatt den kvelden og dette var den første drinkenJeg var 20 år og på vennetur
Heldigvis var jeg fortsatt på hotellet og sammen med vennene da dette "et-eller-annet" begynte å virke
Ble helt bortreist og sov til neste kveld
Gjorde ingenting med det, fordi jeg rett og slett ikke helt skjønte hva det var tror jeg
Først etter hjemkomst og etter å ha snakket og grublet litt på, det at jeg tenkte at det kunne faktisk vært farlig
Nå har vi jo et ferskt eksempel på at denne framgangsmåten kan være veldig effektiv, da, hvis bare avisene er med på at personen som henges ut skal taes :sparke:
Jeg har blitt forsøkt voldtatt da jeg var 17. Var på seminar med et ungdomskorps. Jeg lå og sov på en av hyttene da en mann kom inn på rommet gjennom et vindu. Han la seg over meg og flerra av meg klær. Heldigvis fikk jeg ropt før han holdt hånda foran munnen min, og før han fikk gjort altfor mye galt kom en av de mennene jeg gikk i korps med løpende mot hytta, og inn det samme vinduet han fyren kom inn gjennom. Heldigvis for meg var kameraten min 1.92 og sterkere enn han som var på rommet, så han var fornuftig nok til å løpe.
Jeg var lenge vannvittig forbanna på ham, og jeg skjønner godt Aulies ønske om å oute de som forgrep seg på henne.
Jeg synes det er en interessant spørris. De siste dagene har det slått meg hvor utrolig tabu dette med voldtekt er for oss jenter. Statistisk sett (eh, kjenner ikke detaljene da) tror jeg at jeg burde kjent noen som har blitt utsatt for voldtekt eller ihvertfall forsøk på det. Men jeg har aldri opplevd at noen har fortalt noe om dette. Denne tabuifiseringa av uønsket sex hjelper ihvertfall ikke ofrene, det er alt for vanskelig å fortelle og snakke om. Håper dette kan bedre seg. Vet ikke om jeg hadde orket å fortelle om det selv heller dersom det hadde vært noe å fortelle om.
Jeg har ikke opplevd noe av det som er nevnt i pollen.
Å bli forsøkt voldtatt vil jeg tro er helt forferdelig. Å ønske hevn er helt normalt. Mulig jeg kunne gjort det Auli gjorde jeg også om jeg hadde opplevd det hun gjorde.
Men jeg syns ikke det er greit.
Jeg kan forstå henne som privatperson, som enkeltperson og slikt, men man kan ikke forsvare at det er en grei måte å løse saker og ting på. Da vil jo landet gå helt bananas.
Jeg synes det er like sørgelig at Aulie skal oppleve å bli dopet ned og forsøkt voldtatt som det er for hvilken som helst annen dame - At det i tillegg var av kjendiser, og hun var ca 20, gjør at det sikkert var vanskelig å stå fram - blond og lekker - en kjendis har da ikke nødt til å dope ned ei dame for å få seg et ligg...
Likevel synes jeg det frytkelig dårlig gjort å fortelle det på radioen. Plutselig var det Mina som fikk alt peset - og jeg tror ikke hun visste det fra før (Mina altså) hun er for oppegående til å utsette jobben sin for det.
Jeg vet ikke om voldtekt er rette ordet når man er 8 år gammel, men det var det jeg krysset av på. Det gikk noen år før det gikk opp for meg hva som egentlig hadde skjedd den dagen, og han som forgrep seg på meg (som den gang var barnevakten min), var så snill og truet med å fortelle faren min at jeg hadde vært på en plass jeg ikke hadde lov til.
Jeg var vel 20 år første gangen jeg betrodde meg til noen om det som hadde skjedd, og tanken på hevn har vært der mange ganger. Tanken på å si det til min far (som sikkert hadde kvelt fyren), jeg tenkte på å fortelle konen hans hva slags mann hun var gift med, og mange andre tanker. Men jeg har aldri sagt noe, annet enn til venner av meg her i Norge. Og jeg ser ikke noe vits i å si noe heller. Det er jo tross alt mange år siden.
Han er visst en kjent fotballspiller der nede nå, og jeg håper at han ikke er som han var før.
Mener du virkelig at en sånn sak har noe på et radioshow å gjøre? Hvis man vil ha fokus på voldtekt så finnes det veldig mange andre måter å gjøre det på :nemlig:
Når det gjelder å bli dopet ned mot sin vilje er det jo faktisk noe som lar seg unngå ganske enkelt. Jeg har alltid vært paranoid når det gjelder akkurat dette, og har aldri tatt imot drinker ute f.eks. Kjøper alltid mitt eget i baren og passer på om flasken blir åpnet foran meg. Tar med meg drinken overalt, og lar den aldri stå når jeg f.eks. skal en tur på do.
Vel, finnes det egentlig så mange måter? Sånn egentlig?
Man skal bli ganske voksen og sterk før man i det hele tatt tør å fortelle, og gjør man det, hvor skal man gjøre det da? På tomannshånd med en psykolog? Hos politiet? Krisesenter?
Man opplever ofte en krise når man plutselig "oppdager" hva dette har gjort med en. Man kan bli irrasjonell, og man kan faktisk plutselig klappe sammen mange år etterpå.
Hvor er det beste stedet å fortelle?
Jeg mener at om man tør å fortelle i det offentlige rom, har man kommet fryktelig langt. Med seg selv!
Jeg tar ikke standpunkt til om det var riktig av henne å gjøre dette. Det må hun selv bestemme.
Om de berørte føler seg krenket, står de fritt til å anmelde det, slik at det kommer i rettsystemet. Der hadde ikke Marianne Auli kommet langt. Ikke så lang tid etterpå...Kanskje heller ikke dagen etter.
Ja, det ødelegger muligens de innvolvertes liv til en viss grad, men det har det da vitterlig gjort med hennes liv alle disse årene.
Jeg vet ikke....
Jeg ville nok ikke valgt å gjøre det slik, men det kom en dag da jeg også fortalte, og da jeg gjorde det, var det ikke bare i "det stille". Sakene var eldgamle, og to innvolverte døde. Likevel var det viktig for meg å kunne klare å snakke om det, få skyldfølelsen over der den hørte hjemme, sette ting på plass. Ja, noen ble fryktelig såret. Over meg!
Det de kanskje egentlig burde bli såret over, var at de trodde de kjente noen de absolutt likevel ikke gjorde? At de var blitt holdt for narr i flere år angående den/de personen/personene som faktisk var i stand til å utføre det jeg var blitt utsatt for?
Jeg har ikke blitt utsatt for noen overgrep, og jeg mener ikke at Auli er en stor, stygg ulv. Jeg aner ikke om hun snakker sant eller bare er ute etter publisitet, men jeg synes hun valgte en lite sympatisk måte å fortelle om overgrepene på. Det rette ville vel være å først anmelde?
Men selvfølgelig, det er enda mindre sympatisk å dope og forsøke å voldta noen, for alt i verden. Og selv om jeg mener at Auli har valgt en lite sympatisk måte å fortelle om overgrepene på, så tenker vel jeg, som mange andre: ingen røyk uten ild? Men å henge ut noen offentlig, 14 år etter at hun ble forsøkt voldtatt... jeg vet ikke helt. Men som sagt, jeg har jo aldri vært i tilsvarende sko, og aner ikke hvor bitter og hevngjerrig jeg hadde blitt.
Har sett at noen har sammenliknet med Valla-saken, der man forsvarte Yssen, men nå angriper Auli. Jeg vet ikke helt hva jeg mener om det, men jeg må i alle fall si at jeg synes det er greit at disse to mennene holder en lav profil og ikke starter en tilsvarende krig i media, som det Valla gjorde... Så blir det opp til folk hvordan de tolker at mennene ikke går ut og forsvarer seg.
Forresten, når jeg tenker meg om har jeg vært i en litt liknende situasjon, dog fryktelig selvpåført. Skulle på fest, var SYK, men på festen skulle jeg. Så jeg tok en febernedsettende, trodde jeg. Og gikk på fest. Hadde meg et lite glass vin, og det neste jeg husker er at jeg våkner oppå en fyr (fult påkledd!), mens vi kliner saftig. Uææææh! :våkne: Fyren var en jeg virkelig avskydde, så jeg spratt opp og stakk av. Ville aldri ha klint med den fyren om jeg ikke var dopa ned på det som viste seg å være en allergitablett som IKKE skulle kombineres med alkohol :grøsser:
Denne fyren er forresten fremdeles like lite sympatisk, og er nå blitt en sånn langt-ut-i-alfabetet-kjendis. Han var allerede på den tiden en fyr med ambisjoner i den retningen, og jeg husker at jeg alltid sa at om han ble berømt, så skulle jeg selge masse dritt om ham til Se & hør. Men det innebærer jo at jeg må fortelle at jeg faktisk har utvekslet spytt med fyren, og det har jeg i grunnen lyst til at færrest mulig skal vite :o .
Og selv om det på sett og vis er et overgrep å kline med noen som ikke helt er ved sine fulle fem (de andre på festen sa at det var meget tydelig at jeg var fjern, men de trodde jeg var skikkelig drita), så har jeg i grunnen aldri sett på det som et overgrep, bare som et skikkelig vemmelig minne fra ungdommen :grøsser:
Men hvis vi sorterer brikkene her, så kan vi begynne å legge et puslespill.
Vi vet ikke om det Aulie forteller er sant eller ikke.
Vi vet ikke om mennene oppfattet det som voldtektsforsøk, eller bare "moro".
Vi vet ikke hvorfor hun ikke - hvis hun snakker sant - har anmeldt forholdet til politiet.
Vi vet ikke hvorfor hun velger å utbasunere det på direkten på radio.
Men - vi vet at hennes troverdighet synker nettopp FORDI hun valgte å gå ut med det på radio i stedet for å anmelde forholdet til politiet.
Dette fordi hennes motiv blir uklart. Hvis hun ønsker mennene straffet burde hun ha anmeldt forholdet. Sannsynligvis vet hun at selv om det er sant, vil det være nesten umulig å få dem straffet for en handling som påstås å ha skjedd for 14 år siden. Så hun vet at de ikke havner bak murene. Så hva vil hun med det da? Henge dem ut? Være ekkel? Få oppmerksomhet? Få en stor reportasje i Se og Hør? Et forsøk på hevn?
Det er i alle fall ikke særlig sannsynlig at hun har ment noe "godt" med å gå ut med det. Hadde hun ønsket å få i gang en samfunnsdebatt, eller opplyse unge jenter, så kunne hun godt fortalt om sine opplevelser UTEN å navngi mennene.
Derfor blir det nesten umulig å drøfte temaet på generell basis, hvis man samtidig tar utgangspunkt i den konkrete saken. Og de er synd! For det er et viktig tema, som fortjener oppmerksomhet og lys. Men nå ser i alle fall jeg mest en hevngjerrig og oppmerksomhetstrengende B-kjendis som har drite seg ut på direktesendt radio.
Eller kanskje hun, enkelt nok, setter søkelyset på hvorfor kvinner ikke anmelder, hvor få muligheter de har til å fortelle noen plass, og hvor uredde enkelte kvinner faktisk kan være, slik at andre tenker litt lenger før de kødder med oss? Hva vet vel egentlig vi...
Jeg har aldri blitt utsatt for overgrep eller forsøk på sådan. Heldigvis.
Ang. Aulie-saken så tror jeg at jeg har konkludert med at hun enten a) har handlet tankeløst og følelsesladet fordi grums fra fortiden hennes har kommet opp til overflaten i forbindelse med fokuset på overgrep den siste tiden, eller b) er særdeles blåst og tror at dette vil gagne henne positivt på noen måte som person/ kunstner eller hva-det-måtte-være. Hva som er sannheten gidder jeg derimot ikke å spekulere særlig i. :niks:
Jeg har aldri blitt utsatt for overgrep på den måten at det skjedde noe, men jeg har opplevd å være veldig redd. Konkret ved at jeg ved to separate anledninger har måttet slåss for å komme meg løs / vekk fra menn som hadde planer jeg ikke var enig i.
Jeg gjorde aldri noe med det i ettertid, og regner med at det er fordi jeg tnekt på om jeg hadde opptrådt på en måte som bidro til at de feiltolket situasjonen. klassisk skyld og skam...
Hva om dopet blir mikset i drinken din av barpersonalet da? Det har du kanskje ikke tenkt på, men det forekom OFTE en periode bl.a. på Gran Canaria. Man kan aldri være sikker på å ikke bli dopet. Det er det skumle.
Det har alltid jeg gjort å, men jeg har blitt dopa. Fikk noe i drikket mitt og ble kjempedårlig, gikk på do på utestedet og sov til over stengetid. Husker ingenting fra den kvelden.
Jeg tror jeg ble forsøkt voldtatt av de tre grekerne som dro meg med makt ned på en strand på Kos i 1997, men jeg var for full til å oppfatte alvoret der og da. Har tenkt litt på det i ettertid, men det preger meg overhodet ikke.
Jeg har opplevd voldtekt og overgrep, og jeg er sterkt i tvil om hvorvidt jeg synes Aulie har styrket noen sak i det hele tatt. Hverken sin egen eller andres.