Og da tenker jeg på utenom den tida der dere har barn fra 0-1 år der jeg regner med at det ikke blir så mye av det. Jeg har kjempelyst å dra på noe, vi har ikke vært av gårde uten barn siden 2007 da jenta vår var 11 mnd. Før det var det også et år eller to siden vi var noe sted. Det er egentlig ikke så nøye hva en gang, bare det er en opplevelse for meg og mannen min. Men så skal vi bygge hus da, og pusse opp en annen leilighet. Og min mann jobber veldig mye og er en god del bortreist, så det blir kanskje dumt å bruke opp tid og penger på en tur også. Samtidig ser jeg at forholdet vårt absolutt kunne ha godt av det. Men det er jo ikke uvanlig at folk ikke drar på noe oftere enn hvert tiende år liksom også...
Jeg tror vi har ligget gjennomsnittlig på to i året (noen av dem har vært felles jobbreiser, hvor det var relevant for begge å reise på samme konferanse). Det er en fin ting å gjøre.
Jeg svarte flere ganger i året. Vi har en hyttetur med venner i mars hvert år (det er vel mer en vennetur enn en kjærestetur, men barnefri er den i alle fall). I høst var Blåmann og jeg i London sammen en helg, og om én måned reiser vi på helgetur til Barcelona. Når jeg tenker meg om, hadde vi også to helgeturer med sykling i sommer/høst. :sparke: Vi er veldsignet med veldig hjelpsomme foreldre og søsken. :hjerter:
Vi har ikke vært det etter vi fikk barn. Nå skal vi på tur sammen (men forsåvidt også sammen med andre, men dog) for første gang på 9 år og jeg gleder meg veldig. :)
Vi har ihvertfall en helg i året hvor vi drar bort og koser oss. I fjor var vi i Praha. I år vet jeg ikke helt, men mannen har spart opp til en gratis helg på et Thon hotell en plass i landet, sp blir nok en hotellhelg her til lands i år. Så skal vi på bon jovi konsert i juni, det blir jo også egentid uten barn.
Vi har gjort det en gang :sukk:
Mannen liker ikke tanken på at vi to skal fly uten barna,
så det ble en båttur til København på oss den ene gangen.
Jeg har mast og prøvd å få han med, men jeg tror ikke han helt ser
poenget i å bruke masse penger uten at barna kan være med.
Men jeg har ikke gitt opp enda :knegg:
Vi har reist bort kun 2 ganger uten ungene, siden 2007. Skulle så ønske vi var flinkerer til å prioritere oss selv mer.
Den ene var å besøke et vennepar, og 2 gang var til Gran Canaria for 1,5 år siden.
Vi trenger de jo helt klart, disse kjæresteturene.
Det er vel ytterst sjelden... Vi fikk ei datter i 05 og i fjor hadde vi oss en overnatting på hotell i Bergen. Siden jeg er fra vestlandet, så var det det vi fikk til med overnatting, da passet foreldrene mine snuppa.;)
Ettersom vi venter en baby igjen nå, så blir det vel ikke helt med det første, men etterhvert så får vi jo se om foreldrene mine kan være hos oss ei helg, mens vi kan reise bort, eller at vi reiser fra Bergen da.
Vi hadde nok hatt veldig godt av en tur for oss, men dessverre ikke alltid det er så lett.
Vi har vært to langhelger. En da storebror var ett år og vi giftet oss og en gang oktober 09 - da var jeg og mr che i København.
Vi har barnevakt oftere - men heller ikke ofte.
Jeg kunne tenkt meg en frihelg hvert år, men så er det jo noe med at når man har fått barn kan man ikke forvente at man har barnevakt. Vår "faste" barnevakt er selv nylig blitt mor, så nå venter jeg til andre nieser skal vokse til og være til å stole på.
Vi har vært på to turer siden vi fikk barn. En gang i Praha på "bryllupsreise" (langhelg i bryllupsgave fra foreldrene mine), og så var vi i Kristiansand forrige helg.
Jeg tror vi har hatt to slike reiser etter at vi fikk barn.
En femdagerstur da Lillemor var 4 år og en todagerstur da barna var 2 og 6 år.
Det har vært utrolig godt å få en slik tur sammen, men flere forhold begrenser oss. Vi har få fridager, og det sitter ganske langt inne å ta ut dager uten å bruke dem sammen med barna. Økonomi er et annet forhold. Skal vi bruke en del penger på ferie, så burde vi kanskje gjøre noe med barna istedet, liksom.
Nå som barna er blitt større har vi ofte barnevakt tre-fire dager i strekk, men vi reiser ikke bort. Det er da vi koser oss big-time hjemme bare vi to. :hjerter: Vi ønsker å reise med barna, vise dem mange nye steder og dele opplevelsene med dem, så når vi først reiser utenlands blir det alltid med barna.
Vi har prøvd å få til en tur i året. Det har alikevel blitt litt sporadisk etter at unga kom men etter at lillesnupp passerte året har vi vært mer eller mindre en gang i året.
Sånn tenker vi også. Føler ikke noe behov for å dra noe sted uten ungen, men gleder meg til han kan sendes til tante en helg så vi kan tilbringe den i sengen slik vi gjorde mens vi ennå var unge og barnløse. :knegg:
Vi har snart hatt barn i 10 år og har reist bort en gang sammen uten barn. Så jeg svarte hvert 5-10 år. ;)
Etterhvert som jentene er blitt større har vi hatt noe barnevakt slik at vi har vært alene hjemme, og jeg savner egentlig ikke mer reising sammen. I hvert fall ikke nå når vi begynner å se at de blir store og det ikke er så fryktelig mange år til de begynner å vokse litt "fra oss". Nå vil jeg være så mye sammen med familien min som mulig. Reise alene kan vi gjøre når jentene er store.
Var på en vennehelg i London for to år siden. Så kom et nytt barn som straks et ett år og nå skal vi snart to netter til Amsterdam.
Svarte annet hvert år, men synes vi burde ha en helg i året. Det er viktig, og noe vi gjorde ofte før vi fikk barn. Savner det.
No er jo eg skilt og har dermed barnefri annakvar helg. Det gir jo heilt anna rom. Så eg og kjæresten min er vel kanskje på turar av ulik størrelse og kaliber 10 gongar i året. Da eg var gift var vi kanskje to gongar i året, men om vi hadde vore lykkeligare sammen hadde vi nok prioritert oftare. Så eg kan vel muligens ikkje stemme?
Å, dere sprer dere jo over hele linja og jeg kan liksom ikke argumentere med at "alle andre får prioriterer å dra på kjærestetur en gang i året!" :( :knegg:
Sist vi var på tur en helg(nesten en uke ) alene var desember 2006 da jeg gikk gravid med snoopy.
Da var vi for tredje gang alene på tur(til akurat samme plassen), til en veeldig romantisk plass. :knegg: Horten :fnis:
Hadde håpet på å komme oss av gåre i år og, skulle begynnelsen av mai tenkte vi for da han kompisen vår langfri, og flyttet til Sandefjord;) men pappa kjøpte en tur til mamma akurat da og svigermor gidder ikke ha begge 2 :sukk:
Men er nå ikke bare bare å reise av gåre her fra:( dyrt :/
Når minsten var liten reiste vi på ukesturer til syden uten barn også. (Han var en propell som aldri sov, så vi trengte vel i og for seg de avbrekkene for å ikke tørne fullstendig.)
Vi er heldige og har svigers som mer enn gjerne vil ha han, så ofte har vi barnefri fordi de vil låne og ikke fordi vi trenger barnevakt.
Vi reiser aldri til syden uten barn lengre, men storbyweekender er det fortsatt liten vits i å ta med minsten på. Utålmodig liten sjel som får noia bare han hører ordet butikk. :knegg:
Vi reiser ihvertfall en gang i året uten barn. Ellers liker Lillevenn veldig godt å reise, så vi liker veldig godt å reise bort alle tre;) Må egentlig være flinkere til å prioritere kjæresteturer og.
Vi var på kjærestetur en helg i 2009, altså etter å ha vært foreldre i 8 år. Har ingen planer om å gjenta det med det første, barnevaktene står ikke akkurat i kø.
Varierer, og kommer an på definisjonen av tur. Men jeg og mannen er nok på flere overnattinger i året uten barn ja. Men som regel en weekendtur iallefall. :jupp:
Det har vi ikke gjort siden vi fikk barn, og det er jo straks 11 år siden. Sånn blir det når man bosetter seg langt fra besteforeldre, onkler og tanter. :sukk:
Det er ikke noe fast system på det. De siste årene har vi vel som regel hatt 1-3 helger/overnattinger uten barn i løpet av året. Vi har egentlig ikke allverdens overnattingsbarnevaktmuligheter, og de har blitt dårligere i det siste på grunn av besteforeldres helse.
Jeg fikk ikke stemt da ingenting stemte med oss. Vi var på kjærestetur i fjor uten barn og det var første gangen på 12 år. Så det er ikke ofte nei, men det ga absolutt mersmak så det skal ikke gå så lang tid til neste gang nei.
Det har vi ikke vært på siden 10-åringen ble født.
Etterhvert blir det nok mange fine turer bare oss to, men mens ungene bor hjemme skal de få være med på turer.
Vi har en helg i året vi har kjærestetur. Ofte er det med jobben min til en eller annen by i utandet som ikke er alt for langt unna og er bare kosetur. Vi har veldig sjelden barnevakt, men det er lettere å spørre om noen når vi er invitert med på noe konkret med dato. I år blir den helga om 2 uker. Gleder meg. :D
En gang i året, bortsett fra når vi har babyer.
Det er stort sett en hotellnatt i Norge, vanskelig å få barnevakt for lenger tid, men det er supert med den ene kveldn/natta/morgenen altså!
Ehm, det har ikke skjedd, ennå.
Jeg hadde med mannen på studietur da, når Størsten var 2,5 år. Men det var ikke helt kjærestetur, siden vi reiste sammen med ca 50 andre.
Håper å få en kjærstetur en gang i fremtiden.
Jeg dro på turer alene når jeg og eldste bodde alene. Men etter at jeg traff mannen i mitt liv, for 10 år siden, så har det ikke blitt noen tur alene, han skjønner ikke hvorfor vi skal dra noen steder uten barn. Og sånn har det fortsatt etter at vi fikk minstemann sammen.
En gang i året. Hver høst drar vi på 3-5 dagers tur til en eller annen storby i Europa. Reiser med "tomme" kofferter og shopper som gale, spiser god mat og koser oss glugg ihjel.
I år er jeg i ulønnet permisjon på høsten,så det får bli våren 2012 som blir neste tur.
Jeg må presisere, selv om vi aldri har reist bort alene etter st vi har hatt barn, så sover han borte kanskje 5 ganger i året. Da er vi ofte på konserter, festivaler, eller jobber begge to.
Vi er veldig heldige med besteforeldre, både de som bor nært og dem som kommer reisende 50 mil for å passe gutta. Derfor har vi hatt mellom en og to turer hvert år utenom når vi har små babyer.
Nå har storebror vært hos besteforeldrene i en og en halv uke, på vinterferie på hytta. Mannen reiste for å hente før helgen, og mini er tatt hånd om av mine foreldre. Dermed har jeg for andre gang siden jeg ble mamma hatt et døgn helt alene hjemme - fantastisk. Det setter jeg faktisk like stor pris på som å reise bort selv.
Vi dro aldri på kjærestetur uten barna før. Tok oss ikke tid og råd til det. Bare dumt, vi trenger det, og ungene nyter godt av det også. Så de siste tre årene har vi prioritert ei helg i året til bare oss. Da benytter vi oss av coop hotellkupp. Vi har ikke reist langt hittil, fordi vi fant ut at vi først og fremst trenger tid sammen - og å slappe av. Storbyweekend med store opplevelser får bli senere.
Stemte hvert 3. - 5. år, det er altså snart 3 år siden sist. Vi håper få det til oftere etterhvert, men sånn det er nå har vi vel økonomisk isteden prioritert at mannen reiser med gutta og jeg med venninner. Det gir god input det også.
Var 1 gang på jakt i ca 1 døgn. Skulle egentlig være 2 døgn men jeg lengtet sånn etter storesøster at vi dro hjem:o Har ikke vært på noe etter at lillebror kom til verden. Han er nå 4 år.
Ellers har vi en eller to helger til i året uten barn. Da er vi hjemme eller drar på hytta. Vi har plenty av barnevakter tilgjengelig, men som regel ønsker barnevaktene bare å ha ett barn om gangen. Det er definitivt en avlastning å bare ha ett barn en gang i mellom, men det er på ingen måte det samme som barnefri.
Alt for sjelden, vi har ikke noen naturlig barnevakt til det. Vi har gjort det en gang på 8 år og det sier ikke ut som om vi kommer å gjøre det på lenge enda. Vi overlever det, men vi burde gjøre det oftere.
Før: En gang i året. Vi fikk dratt på fem turer sammen i løpet av fem år.
Nå: Ikke i det hele tatt. Dessverre.
Jeg har lyst å lage en spinn off-poll, jeg, da: Hvor lett er det å få barnevakt for å reise bort flere dager?
Min opplevelse (vi har bare mine foreldre å spørre om sånne barnevakter) er at det er blitt vanskeligere fra år til år. Mulig det er fordi de blir eldre, tror det ligger mye der. Før passet de barna mye, mye oftere.
Nå begynner våre å bli litt store (7,9,13) så det er lettere å dra. Ca 1-2 i året sammen, og så drar som regel jeg på 3-4 aleneturer i tillegg... :sparke:
Vi har besteforeldre og tanter/onkler som overhodet ikke er interessert i å passe barn. Derfor har vi laget en barnepassbytteavtale med et vennepar. På den måten får vi 3-4 barnefri helger i året og de det samme. Barna våre blir i tillegg verdens beste venner!
Da vi bare hadde eldste, var vi på storbyferie sammen hver vår og hadde planer om at det skulle bli en fast greie. Men så kom lillesøster, som er og var mye mer knyttet til oss og litt vanskeligere (både for henne og oss) å la overnatte hos besteforeldre. Men i år skal vi på en storbylanghelg i juni og satser på å ha det som årlig tradisjon framover!
Vi har et par-tre årlige ennattsbarnevaktshelger (bra ord?) når vi er invitert på fest, bryllup osv også. Ellers har vi fint lite barnevakt, for besteforeldre bor i andre byer.
Veldig lurt. Dessverre er det for oss det samme som i den andre tråden: Spesielt barn som ikke hadde klart det uten videre.
Men jeg må føye til at det ikke er synd på oss. Vi har vært på slike turer fem ganger. Det er tre år siden nå, men vi løser "problemet" ved å bruke de pengene vi ellers hadde brukt på kjæresteferie til å ta en ekstra ferie med hele familien. I tillegg til "vanlig" ferie. Så vi får reist ganske mye tilsammen.
Etter at vi fikk unger har vi vært på en ordentlig kjærestetur, bare vi to. Vi var i London for snart 3 år siden.
Ellers var vi to år på julebordshelg med mannens jobb på flott hotell for noen år siden, og et par-tre ganger har ungene vært ei natt hos besteforeldre og vi har fått en deilig kveld/natt/morgen alene her heime.
Nå ligger det an til ei natt heime alene til neste helg. I August blir det kanskje tur til Tyskland i bryllup, men da reiser vi sannsynligvis med andre voksne -men det blir en tur!
Hmm, annet hvert år reiser vi til Stavanger på julebord hos noen venner, og så hadde vi en tur til London i høst. Så alt i alt reiser vi vekk sammen en gang i året.
Men vi har mye tilgang på barnevakt og går ut endel sammen eller på kino og middag mm. Føler ikke vi får for lite alenetid ihvertfall.
Vi var i Nice i 2006, og det er eneste kjærestetur etter at vi fikk vårt første barn i 2004.
Vi har snakket om London siden 2008 :gal: - vi må prøve å få det til i løpet av våren. Begrensningene har ligget i sporadiske mislykkede svangerskap, som er en dårlig kombinasjon med jobber hvor begge har mye vakter, og ønsket om at så mange helger som mulig skal være for bare oss 4, når vi ikke har vakt. Men foreldrene mine er klare nesten når det måtte være, så det er ikke dét det står på.
Vi er litt dårlige på det, vi er late på dette med planlegging/ løse logistikk og det gjør at vi som regel ender med å ta med barna hvis vi drar til feks en storby. En gang pr år drar vi sammen med flere vennepar på hyttetur, det kan vel kalles kjærstetur om enn ikke av den helt alene knallromantiske sorten.
Susse synes jeg har en plan som jeg kunne tenke meg å få til, vi hadde egentlig trengt det.:jupp:
Jeg svarte 3-5 år, fordi det er det som har vært frekvensen hittil. Men planen er å få til en slik reise minst én gang i året, for det er så utrolig viktig for forholdet. Nå blir det ikke flere barn her i gården, og minstejenta er snart 2 1/2, så det bør kunne gå an å få til heretter.
Veldig dårlige på det gitt. Etter at ungene ble født har vi kun vært på en tur, bryllupsreisa vår. Har veldig lyst, men ingen av oss får ut fingeren. Veldig lurt med tipset om coop hotellkupp da.
det er store variasjoner innenfor "flere ganger i året", synes jeg. Drar man bort 2 ganger i året, eller 5-6?
Vi har vel hatt kanskje 2 eller 3 overnattinger lørdag til søndag uten barn sammen, eldste er 3,5. I mars skal vi til Kiel, og to overnattinger uten barn blir både merkelig og utrolig deilig kjenner jeg. Vi har ikke så lett for å få barnevakt over natten, så slike sjeldne tilfeller er gull verdt for meg/oss.
Vi har vel hatt i snitt én utenlandstur uten barn i året siden Poden var halvannet. (Tre av dem var primært for å dra på konsert, så da ville det uansett ikke vært aktuelt å ta med ham.) Da har mine eller mannens foreldre vært her hjemme sammen med ham. I tillegg har Poden vært alene hos besteforeldre i et par uker i året siden han ble fem og gammel nok til å fly på egen hånd, så da har vi hatt barnefri her hjemme, noe som jo fyller en del av den samme funksjonen. Og når vi er hos svigers i Trøndelag om sommeren, pleier vi typisk å tilbringe et par dager hos venner i Trondheim mens Poden er alene hos besteforeldrene.
Altfor sjelden, desverre. Sist var sommeren 2007, da vi feiret ti år som kjærester i Krakow. Vi får rett og slett ikke barnevakt til å reise bort sammen. (Eldstebarnet er snart 12).
Men hvis dette er viktig for deg, så synes jeg det er et langt vektigere argument enn hva vi andre gjør.
Mannen min og jeg opplever helt andre ting når vi reiser bort bare oss enn hvis vi har med ungene. For oss tror jeg disse småpausene er viktige for forholdet. Barna våre har det helt supert hos besteforeldre. Og besteforeldrene koser seg. Det blir en vinn-vinn-vinn-situasjon.
En gang på 8 år. Men vi er heldige og sender stadig en eller flere av ungene på overnatting til farmor eller mormor. Så vi har mye hverdagsfri.
Men ut på tur drar vi ikke uten ungeflokken. Vi jobber sammen og er dermed sammen hele dagen, hele uka, bare oss to, så behovet for tosomhet er ikke så stort.
Er det vanskeligere å få barnevakt når ungene er såpass store? Eller, jeg skjønte visst ikke helt hva du mente. Jeg spør fordi dette er min opplevelse. Det blir vanskeligere og vanskeligere å få barnevakt etterhvert som ungene blir eldre. Det høres egentlig helt merkelig ut, men jeg tror dte er fordi barnevaktene også blir eldre og orker mindre.
Jeg krysset av for en, men når jeg tenker meg om har det jo vært 2-3 helgeturer i året de siste årene. Foreldrene mine eller broren min har vært barnevakt.
Vi har mulighet til en lenger tur også, ungene er hos svigers to uker i sommerferien hvert år, men da prioriterer vi jobbing så vi kan ha fri når ungene er hjemme.
Nja, egentlig tror jeg ikke det har så mye med alder å gjøre. Mer på den stabile barnevakten vår ble svært alvorlig syk og døde samtidig som vi jo har to store og en ganske liten. Vi har venner som sier de kan passe, men de har alle tre barn selv. Jeg ser for meg at en helg med seks barn blir litt intenst for de aller fleste.
Neste år skal vi likevel få det til, da har vi 10 års bryllupsdag og det skal feires med voksentur. :nemlig:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.