Sitron sa for 17år siden:

"Så synd. Har du prøvd å holde barnet unna sukker? Nei, barnet liker bare syltetøy og frokostblandinger."

Jeg klarer bare ikke syns synd på foreldrene jeg. Jeg er nok veldig slem.

Ingrid-lille sa for 17år siden:

Det er verdt et forsøk å prøve reduksjon i sukker, men jeg tror ikke det er løsningen for alle barn med ADHD.

Jeg synes imidlertid synd i barnet jeg. Synd i barnet som ikke får ting optimalt lagt til rette fra foreldrene sine for å mestre den, i mange tilfeller veldig vanskelige, hverdagen sin.

Sitron sa for 17år siden:

Klart det ikke fungerer på alle, men når de ikke prøver engang. :sukk:

Tinka sa for 17år siden:

Synes synd på barnet.

Sitron sa for 17år siden:

Alle syns nå vel synd på barnet, men jeg kan ikke se hva det har med HI å gjøre.

Ingrid-lille sa for 17år siden:

Jeg synes synd på barnet i en slik situasjon fordi foreldrene ikke gjør det tilstrekkelige for å bedre barnets situasjon og da klarer jeg ikke å synes synd i foreldrene, men synd i barnet som har så "egoistiske" og trangsynte foreldre som ikke engang prøver å kutte ut sukker fordi de selv tror det blir vanskelig, tungt og umulig.

Sitron sa for 17år siden:

Den var nå ikke rettet mot deg. ;)

Tinka sa for 17år siden:

Hadde ikke tid til å skrive noe mere for drosjen kom for å hente junior.

Men synes synd på barnet av den grunn at foreldrene er egoister virker det som, da de ikke prøver en sukker fri diett på sitt barn med adhd.

Håper det var oppklarende nok for deg Sitron?

Ingrid-lille sa for 17år siden:

:) :)

Pastill sa for 17år siden:

Et ADHD barn krever enda mer enn "vanlige" barn. Utrolig synd for barnet når foreldrene ikke klarer tilpasse kostholdet engang... Får håpe det ikke gjenspeiler hele bildet.

Men du er slem ja. :redd:

Dixie Diner sa for 17år siden:

Enig, jeg har også hørt det omkvedet der endel ganger, spesielt via jobben. Fettsyrer er også veldig bra for ADHD, forresten. Sukker er jo det verste man kan gi et barn med ADHD, og det samme vil jeg tro gjelder raske karbohydrater som har samme virkning på blodsukkeret som sukker (feks. hvitt mel). Synd ikke alt helsepersonell er oppdatert på denne fronten, det finnes jo til og med leger som mener det ikke har noe med kostholdet å gjøre i det hele tatt, utrolig nok. :råll:
Men klart, de fleste foreldre er nok klar over dette med sukker, og at noen ikke engang PRØVER er meg helt ufattelig!

Mamma Rosa sa for 17år siden:

Trist!
Dersom man er så heldige å bli foreldre burde det være en selvfølge at man prøver ut det man kan for barnets beste.

cilen sa for 17år siden:

Jeg er helt enig med deg jeg Sitron. Mannen var for en stund siden på jobb hos en "kamerat", og han klaget på at sønnen i huset ikke ville legge seg. Klokka var da nesten elleve, og gutten stod på kjøkkenet og lagde seg 3 brødskiver med nugatti, og et stort glass med o-boy til.. Mannen min hadde sagt at vi ga ungene kveldsmat i åtte-tiden, og at vi ikke hadde verket o-boy eller nugatti. Han ble litt fornærmet, men de trenger da å høre det spør du meg.

nikki sa for 17år siden:

Vi har en gutt på 15 år med AD/HD.Han går ikke på medisiner lenger av forskjellige årsaker.Vi prøver ut Eye q,og det ser faktisk ut til å ha en effekt:jupp:

Ingrid-lille sa for 17år siden:

Men samtidig, jo jeg synes synd i foreldre som har barn med ADHD og lignende diagnoser. Jeg unner ingen foreldre å ha syke barn.

Men jeg klarer ikke ta klaging og surking seriøst når de samtidig som de klager over at ting er vanskelig, ikke prøver enkle grep for å se om hverdagen kan bli lettere.

Det blir som å sitte i en stol på torsdag formiddag i en skitten og utvasket joggedress, drikke cola og spise potetgull og klage over at man er tjukk og ser ut som et dass.

safran sa for 17år siden:

Det syns jeg var sleivete sagt. Det kan være så mange årsaker til at noen befinner seg i den joggedressen med potetgullposen på en helt vanlig torsdag. Det ligger litt mer i overvektsproblematikken, ser du.

Dixie Diner sa for 17år siden:

Enig! Det kan overhodet ikke sammenlignes. :sur:

Angelique sa for 17år siden:

Me too!!!

EYE Q (Omega 3 og 6 fettsyrer) har en helt utrolig effekt sammen med minimalt med sukker hos oss.
Vår gutt er 12 år og har ADHD, men er ikke hyperaktiv, har bare konsentrasjonsproblemer i tillegg til Dysleksi

Han får lørdagsgotterier på lik linje med de andre her i huset, men vi holder oss til melkesjokolade og potetgull til alle

Faktisk er hans resultater med alt dette så bra,at Pål Zeiner vurderer å skirve en rapport om det

Alfa sa for 17år siden:

Einig med Iset og Safran. Mat som symptom på eit problem og mat som årsak til eit problem er to vidt forskjellige ting.

Dixie Diner sa for 17år siden:

Så bra!! Jeg jobbet jo i Life i 5 år, og fikk FANTASTISKE tilbakemeldinger på både EyeQ og Efalex i forhold til dette med ADHD, og også lese- og skrivevansker. Ofte er dette symptomer på fettsyremangler, noe mange ikke er klar over, og det kan fort rettes opp med de riktige tilskuddene (i store nok doser).
Kosthold og tilskudd har også vist seg svært bra når det gjelder autisme. Skal se om jeg kan søke frem noe informasjon om dette, for det er uhyre interessant. Hvete- og melkeprodukter var visst verstingene, sammen med sukker.

Angelique sa for 17år siden:

Jeg har en venninne med en sønn som har autisme,ganske tung sådan
Han har i hele sitt liv levd sukkerfitt og har oppnådd mye bedre resultater enn forventet

Jeg er så bevisst på dette med kosthold, og før vi i det hele tatt fikk diagnosen på vår sønn, begynte jeg å bygge opp reservene hans med EYE Q.
Startet med 6 tabletter daglig i 12 uker, og nå er vi nede i 2 pr.dag
Pål Zeiner begynye å følge dette midtveis i de 12 ukene, og ville ikke (noe ikke jeg ønsket heller) å sette han på andre medisiner
Skolen har også fulgt dette og notert på skjema hvilke utrolige resulater dette har gitt

T.o.m mobbingen har gitt seg, fordi sønnen vår er ikke på langt nær så irritabel og lett å fyre opp som tidligere
Konsentrasjoen er bedret betraktelig, noe som igjen gjør positive utslag m.h.t.Dysleksien hans

M.a.o. kosthold er særdeles viktig

Ingrid-lille sa for 17år siden:

Unnskyld min dårlige sammenligning. Men dere skjønte hva jeg mente, eller skal jeg uttrykke meg på en annen måte?

Pastill sa for 17år siden:

Man kan vel ikke helt sammenligne det å gjøre ting for seg selv om det å skulle ta seg av et barn. Et barn er prisgitt foreldrenes avgjøreser, mens ingen tjukke mennesker faktisk ØNSKER å være tjukke. Er nok litt mer komplekst enn som så.

Pastill sa for 17år siden:

Tilgitt :jupp:

nikki sa for 17år siden:

Så godt å høre at det går så bra:klemme:

Vår gutt er hyperaktiv,men er blitt roligere med årene og Eye Q har også hjulpet,syns jeg. Men han har ingen problemer med skolearbeidet.Han har 4,5 i snitt og alle lærerne han har er veldig imponert og PPT og BUP sier det er veldig sjeldent at AD/HD barn gjør det SÅ godt faglig.Det er viktig for ham å ha noe han ser han mesterer bra og han er også aktiv innen motorcross.Viktig at de hyperaktive barna har en idrett de kan få ut all energien sin i.
Vi køper også bare ren melkesjokolade og chips til ham til lørdagskosen.Mye sukker er IKKE bra,nei.

annemede sa for 17år siden:

Iset hvorfor kan det ikke sammenlignes? Fordi at i Sitrons tilfelle er det foreldrene som ikke kan ta seg av barna på det de fleste mener er en optimal måte, mens i ingrid-lille sitt tilfelle så er det en voksen som ikke kan ta vare ¨på seg selv? venter oppriktig på en diskusjon omkring dette

safran sa for 17år siden:

Jeg skjønte hva du mente, ingrid-lille, men jeg syns bare ikke det er sammenlignbare tilfeller.

annemede sa for 17år siden:

Også ser jeg at Pastill kom meg litt i forkjøpet, men om dere orker utdype hadde jeg satt pris på det.

Ingrid-lille sa for 17år siden:

Kos dere i formiddag jenter, dette ser ut til å kunne ta av. Synd å måtte dra nå.

HP sa for 17år siden:

5 åringen her i huset, som ikke har ADHD, blir VELDIG vanskelig å ha med å gjøre etter en slik frokost.

Sitron sa for 17år siden:

Da kan du lage din egen tråd om dette. :snill:

annemede sa for 17år siden:

Oi, sorry.

bina sa for 17år siden:

Ja, du er skikkelig slem.

Det er veldig forskjellig hva som "gjelder" for det enkelte barn. Jeg vet om ADHD-barn som godt kan spise sukker, men som blir helt ute av kontroll hvis de får i seg diverse tilsetningsstoffer, kunstig søtning og kunstig farge, for eksempel.

Forøvrig har jeg et barn som grenser til ADHD-diagnose (litt for ung ennå til å avgjøre) og for dette barnet virker det som h*n blir mer urolig hvis sukkerinntaket blir for lavt.

*HH* sa for 17år siden:

Jeg er enig med HI til Sitron :nikker:

Syntes synd på barnet som må lide. Det hadde sikkert blitt et lite slag om syltetøyet, men vil tro det hadde vært verdt det. Det er enkelte ting man som foreldre må ta tak i for barnets skyld.

Dixie Diner sa for 17år siden:

:skeptisk:

Sitron sa for 17år siden:

Høres ut som diabetes.

kie sa for 17år siden:

Rart. Selv har jeg opplevd at folk synes jeg er slem fordi jeg regulerer barnet mitt sitt kosthold.

Vi snakker her om et barn med både ADHD og overvektsproblematikk. Og reguleringen er heller ikke fanatisk. Bare grovt brød fremfor loff, frukt fremfor søtsaker, Nugatti kun til jul, påske osv. Men også lås på kjøleskapsdøra, pga. nattspising og manglende impulskontroll. Lås på kjøleskapsdøra og fulle fruktfat.

Når det gjelder ADHD sier man jo at det med kosthold er en myte, så det er mulig det ikke henger sammen, men mitt barn er jo ikke bare et "ADHD-barn". Så uansett hvilken sammenheng ser jeg at han ikke fungerer så godt hvis det blir for mye raske karbohydrater, og forholder meg til det.

Men man kan også se ham på McDonalds innimellom. De som ser han da, vil muligens tenke sitt uten å ha peiling på hvordan resten av kostholdet ser ut.

Anyway: Om man ikke gjør noe annet, så kan det kanskje være verdt et forsøk å prøve Eye-Q-kapslene. Om det så tas ved siden av brødskivene med syltetøy.

kie sa for 17år siden:

Jeg liker ikke ordet diett, jeg. Eller "sukkerfri".
Jeg tror de aller, aller fleste kommer langt med helt normale retningslinjer.

Godteri på lørdager, mindre halvfabrikata, fisk et par ganger i uka, mer frukt og grønt osv.

kie sa for 17år siden:

Jeg tror veldig mange ikke tar med i beregningen at veldig mange foreldre som har barn med ADHD og lignende opplever å føle utbrenthet på kroppen. Er man utslitt kan selv de enkleste og mest nyttige endringene virke uoverkommelige. Noen ganger kan kraftløsheten, motløsheten og resignasjonen være så tilstede at man nesten ikke makter det man allerede gjør.

Selv om det er lurest sånn og slik.

Det er også greit å ha i bakhodet at familier som lever med en eller annen form for sykdom/funksjonshemming ofte opplever å bli pepret med gode råd om alt fra homeopati til juling. Er man sliten og stuck i utmattelsen er det kanskje ikke like greit å sile.

Veldig ofte er det ikke omsorgen for barnet som er det slitsomme. Det er alt det rundt. Søknader, ansvarsgruppemøter osv. osv. Noen ganger må man velge mellom å bruke de kreftene man har på å stille opp administrativt (møter, papirer, legebesøk, skjema) eller å jobbe med barnet. Ofte kan det å prioritere det administrative på sikt gi avlastning og økonomisk rom for å følge opp barnet bedre. osv.

Jeg forsvarer ikke at man ikke gjør lure ting. Jeg ville bare si noe om at ting som virker så lettvint sett fra utsiden kanskje ikke er det. At noe som ville vært overkommelig for oss og dermed også egoistisk å la være å gjøre kanskje er noe annet for andre.

Dette er en av de virkelig viktige grunnen til at avlastning og andre støtteordninger + velvilje fra samarbeidspartnere som skole etc. betyr mye for barnet. For når de andre tingene faktisk fungerer så gir det mer spillerom for foreldrene å faktisk fokusere på sin oppgave.

Å ha et funksjonshemmet barn med alt det administrative ekstraarbeidet det kreves betyr rett og slett at man har et barn som trenger en mer enn vanlige barn og at man selv som foreldre ofte blir mer bundet opp av de administrative arbeidet og dermed har mer man skal gjøre på mindre tid og krefter.

Om man virkelig vil løse problemer er dette en viktig ting å ha i bakhodet før man omtaler en særdeles vanskelig situasjon og utifra egne forutsetninger.

Tinka sa for 17år siden:

Veldigt sant det du skriver kie.

bina sa for 17år siden:

Jeg skjønner du er skeptisk. Men vår opplevelse av barnet, og barnehagens opplevelse også, er at hvis h*n enten blir veldig sulten (lang tid mellom måltidene eller spiser for lite), eller får for lite ... tja, raske karbohydrater, kanskje, rett og slett blir veldig matt, og dermed utrolig grinete. Nesten som om blodsukkersvingningene tar ut siste rest av krefter, og barnet blir sliten, men greier ikke å slappe av, og da har vi hatt noen seanser.

For oss betyr det f.eks. at vi kan ikke la barnet spise knekkebrød i stedet for brødskiver, og vi må passe på at pålegget er mer "næringsrikt" enn f.eks. skinke. Vi opplever også at litt søtt pålegg til frokost gir barnet mer overskudd og dermed bedre evne til å "mestre" hverdagen sin.

Dager med for lavt inntak av antagelig karbohydrater gir et barn som er skjelvende sliten og ikke greier å slappe av. Det er rett og slett som et overtrøtt barn, og det er forferdelig både for barnet og omgivelsene når barnet gråter og hyler og sparker og slår - fordi h*n er trøtt og slapp.

Men som sagt, vi har ingen ADHD-diagnose, og vi vet ikke om det er det som plager barnet. Det kan være andre ting, selvsagt. Men mye i barnets atferd minner om ADHD.

Tinka sa for 17år siden:

Men du skjønte hva jeg mente, ikke sant.

Det er mange ord mange ikke liker, men sånn er det bare man kan ikke gjøre alle til lags.

Dixie Diner sa for 17år siden:

Men har barnet blodsukkerproblemer så bør han jo spise langsomme karber på sikt, og ikke bare vedlikeholde problemet med å gi ham mat som opprettholder det? Det høres jo ut som om han er i faresonen for, eller har fått diabetes (men dette hadde vel legen funnet ut av da), og da vil det jo bare bli verre på sikt om man tilfører kroppen mye skadelig mat, som sukker og andre raske karber. Syns det høres helt ulogisk ut, egentlig, men nå er jeg ikke lege.

Milfrid sa for 17år siden:

Og jeg har en 7 åring som heller ikke har noen bokstav-diagnose, men hun reagerer veldig sterkt på sukker likevel, det går rett i blodet!

Takk for tips om Eye-q forresten, har lest om det en gang, men glemt hva det het. Får man det på vanlig helsekostbutikk? Regner med at det vil ha effekt for andre enn dem med ADHD også?

bina sa for 17år siden:

Det er ingenting som tyder på at barnet har diabetes. Men h*n kan nok stå i fare for å utvikle det. Jeg vet ikke nok om hvordan kroppen fungerer i forhold til blodsukker og de tingene, men som nevnt tidligere så har barnet mange ADHD-lignende symptomer, og vi merker at symptomene forverres av for lite karbohydrater.

safran sa for 17år siden:

Men det er jo fordi han er avhengig av det!

Bokormen sa for 17år siden:

Signerer. Hvorfor er det ok å skrive inn et innlegg om uansvarlige foreldre som gir barna drittmat, men fy-fy å skrive om voksne som propper i seg usunne ting? Det kan jo være de samme grunnene som ligger bak.

bina sa for 17år siden:

Ja, på ett eller annet vis er vel kroppen avhengig av det. Men det betyr jo ikke at vi uten videre kan venne kroppen av med et behov.

bina sa for 17år siden:

Bare for å blande meg litt her jeg også - det er vel forskjell på hva som skjer HVER DAG, og hva som skjer "en torsdag".

Dixie Diner sa for 17år siden:

Samme grunnene? Jeg har "proppet" i meg drittmat i mange år, har vært svært overvektig og hatt det jævlig, men jeg har da ikke proppet i jentungen den samme maten. Litt vett har man da, tilogmed som feit. Her snakket vi om SYKE barn som har foreldre som forverrer situasjonen eller iallfall ikke gjør det noe bedre, jeg synes ikke det helt kan sammenlignes med overvektige som muligens sliter pga. psykiske årsaker.

annemede sa for 17år siden:

Men da sier du jo litt om hvorfor det ikke kan sammenlignes. Takk. Men en som er overvektig pga psyken og ikke jobber med psyken sin men har barn, hvordan er omsorgsevnen til denne personen? og ja jeg spør fordi jeg sliter med litt det samme selv, så det er ikke for å dømme andre dersom noen skulle tolke dette annerledes enn det jeg hadde tenkt til

Dixie Diner sa for 17år siden:

Hvordan omsorgsevnen er kommer vel an på hvor mye personen sliter. Jeg har gjort mitt beste disse 3,5 årene siden vesla ble født, men skal ærlig innrømme at jeg hadde slitt dersom jeg ikke hadde en mann. Han er en fantastisk pappa. Jeg er glad jeg har tatt tak i problemene nå mens vesla er så liten, for jeg er sikker på at hun hadde blitt påvirket på en eller annen måte dersom jeg hadde fortsatt i samme sporet (jeg hadde ikke blitt gammel heller). Jeg regner meg selv som en god mor totalt sett, jeg er kjærlig og har alltid overøst henne med all den kjærligheten jeg kan gi et menneske, men jeg blir en mye bedre mor nå i årene fremover siden jeg blir mer aktiv og friskere. Det er jeg sjeleglad for!

Men nå avsporer vi skikkelig her.

him sa for 17år siden:

Ja, men dette gjelder jo også barn med ADHD. Er foreldrene giddeslause eller er de utslittte? Det er neppe så lett å vurdere for en utenforstående.

Bokormen sa for 17år siden:

Nettopp.

safran sa for 17år siden:

Hvis det er et konstruert behov så kan man selvsagt det. Hva med røykere?

kie sa for 17år siden:

En god del foreldre setter barna nettopp på diett. Noen ganger er det bra, men andre ganger fører det til feilernæring etc. Eller rett og slett mer sykeliggjøring.

Dietter er noe jeg mener bør gjøres i samråd med fagfolk.

"Sukkerfri" reagerer jeg på fordi det kan bli en svart/hvit-greie. Jeg har mer tro på kraftig sukkerredusering enn totaltforbud. Kanskje fordi jeg har sett barn som vokser opp med totalforbud gå helt bananas så fort de får sjansen og som ikke mestrer moderasjon i det hele tatt når de blir større.

bina sa for 17år siden:

Det kommer an på type behov. Kroppen har behov for mange ting som den også må ha. (Luft, for eksempel...)

Jeg kan ikke se at barnet har blitt tilvent noe spesielt. Vi har et kosthold med generelt lite sukker, og brødet er grovt. Så jeg tror ikke hn har fått noen kunstige behov. Men barnet har svært høyt aktivitetsnivå, og spiser generelt ganske mye, er slank og spenstig. Kanskje hn rett og slett trenger mer energi enn andre? Diabetes hos små barn kommer jo ofte ganske brått og tydelig.

Dixie Diner sa for 17år siden:

Jeg har sett flere tilfeller av det motsatte, så det kan nok slå ut begge veier. Selv vokste jeg opp med sukker og snop tilgjengelig til alle tider, og utviklet et enormt avhengighetsforhold til mat og snop. Men jeg er egentlig enig med deg i at det går an å ha en slags mellomting, iallfall for friske folk. Når det gjelder ADHD og andre "sykdommer" der kosten ofte spiller veldig inn, bør det kanskje vurderes et totalt sukkerfritt kosthold.

bina sa for 17år siden:

Jeg tror nok at det ikke BARE handler om hva som er tilgjengelig. Det handler også mye om miljøet som barnet vokser opp i, og psykiske forhold. Jeg vil vel generelt si at et barn som går bananas i matfatene eller godteskålene har et feil forhold til mat, enten det skyldes for mye eller for lite. Det er mange barn som har fri tilgang på alt og ikke utvikler spiseforstyrrelser, og det er mange barn som har sterke restriksjoner som heller ikke utvikler spiseforstyrrelser. Flertallet utvikler tross alt IKKE avhengighet eller går bananas.

Problemet med sukkerfritt kosthold er hva som er alternativet. Veldig ofte ender det med kunstige søtningsmidler. En jeg kjenner har to barn med ADHD, og han har nok et solid snev selv også. Og han sier at for hans barn (tenåringer nå) er det bedre at de drikker en flaske vanlig brus med sukker enn at de drikker sukkerfri, fordi de reagerer sterkt på kunstig søtning, og ikke så sterkt på sukker. Mange barn reagerer mer eller mindre på alt. Mens andre reagerer på nesten ingenting.

Et annet problem er at sukkerfritt kosthold lett blir en belastning for barnet i sosiale sammenhenger.

nikki sa for 17år siden:

Ja,kjøpes på helsekost forretning:jupp:

kie sa for 17år siden:

Jeg vet ikke, jeg.
Det kommer muligens også litt an på hva man definerer som sukker. Er det bare snop? Er det matvarer med sukker? Er det fruktsukker? osv.

For oss fungerer det greit med klare skiller mellom hverdag og "fest". Jeg foretrekker at barna drikker vanlig brus om de først skal drikke det, siden jeg ikke er så veldig begeistret for kunstige søtningsmidler.

Frukt får de mye av. Kakao er også greit etter aketurer osv.

Men det er jo fordi det fungerer her. Om en diett var eneste mulighet ville jeg muligens ha gått sammen med fagfolk for å fikse det. Men så langt virker det som om det holder å være litt kresen på karbohydratene.

Problemet, slik jeg ser det, er når foreldre blir ekstreme på vegne av barnet uten at det er nødvendig. Ikke nødvendigvis i forhold til sukker, men fordi man mistenker allergi etc. Når det gjelder sukker er jeg litt opptatt av at barnet skal lære moderasjon til den dagen det står der i samfunnet vårt slik det engang er og skal velge selv.

Godterier på lørdager er en god vane da, synes jeg.

I tillegg synes jeg det kan være verdt å reflektere litt over hva man gjør i forhold til et barn som kanskje på mange måter allerede er "annerledes" om man innfører et såpass strengt regime at det blir et sosialt problem. Ikke at det nødvendigvis aldri skal gjøres, men at man bør ha tenkt litt igjennom det man gjør.

For min del betyr det at det skal være ganske store gevinster det er snakk om før jeg nekter barnet mitt å spise litt kake i bursdagsselskap. For eksempel.

Pastill sa for 17år siden:

De fleste vet hva som er rett og galt når det kommer til kosthold. Men når følelser avgjør hvordan man spiser, altså man "medisinerer" seg med mat. Da er det ikke snakk om å "bare ta seg sammen litt".

Klarer du ikke se at det er et skille mellom å vite hva som er rett og gjøre det for sitt barn og det å ikke klare gjennomføre det samme selv fordi man er litt screwd up? (Sorry for de som føler seg støtt, men det er sånn jeg ser det).

Jeg har ikke dette problemet selv, men har ingen problemer med å se at det er stor forskjell på å skulle ta vare på seg selv og bryte gamle vaner og tankemønstre, og det å oppdra et barn.

livit sa for 17år siden:

Den her er stygg. Jeg tror nok at sukkerreduksjon, testing mhp urin, blod, akupunktur, homopati o.l. kan virke for noen når det gjelder ymse problemer men man kan ikke skjære alle over en kam, det som virker for noen er ikke sikkert virker for alle - sånn er det bare...

Men man bør jo absolutt forsøke.

Tinka sa for 17år siden:

Selv innen samme diagnose så kan man vel reagere forskjelligt på ting.

Det som fungerer godt for en gjør ikke nødvendigvis det for noen andre vil tro det er sånn med adhd barna også, eller?

Vanskeligt egentlig enda jeg har ikke barn med den diagnosen men jeg ville nok prøvd det meste for barnets del.

livit sa for 17år siden:

Ja sant nok det, jeg ble bare litt provosert for i følge enkelte så er det jo "bare" å kutte ut sukker så er ungen frisk... så enkelt er det nok desverre ikke, men at det kan hjelpe er jo en helt annen sak...

Vi har selv opplevd dette på kroppen, hvis vi "bare" ga storebror ditt, gjorde datt osv så ville han ikke ha problemene... sorry...

Tinka sa for 17år siden:

Sånn har vi hatt det med enkelte ang junior også.

Drikk melk så blir du frisk er det enkelte som har sagt til han, jippi, vidunderkur:tilber: .

HP sa for 17år siden:

Klart det er forskjellig. Men om barnet har et høyt sukkerinntak (cornflakes med syltetøy til frokost) så vil det hjelpe å endre på det. Nærmest alle barn reagerer på høyt sukkerinntak, noen mer enn andre, og jeg kan tenke meg at mange av de som fra før har problemer med konsentrasjon og uro (inkl ADHD), befinner seg i mer-kategorien.

Å ha en sukkerfri hverdag (spise mat uten tilsatt sukker) er ikke problematisk, vi gjør det, men det må gjennomføres i hele hustanden, ikke minst for mor og far. Vi er ikke fanatiske når vi er ute blant folk, så når poden er i barnehagen og på besøk til andre så spiser han det han selv ønsker utav det som serveres.

Hvordan redusere sukkerinntaket, sånn rent praktisk, passer vel best i en annen tråd.

Heiko sa for 17år siden:

Vet ikke akkurat om du er slem Sitron, men sympati med de foreldrene som strever det har du kanskje ikke.
Jeg liker å holde oppe tanken om at de menneskene rundt meg som strever med ett eller annet (som oftest) ikke gjør det fordi de er dumme, late eller onde, men at de rett og slett ikke evner å få det helt til. Det er for meg en mye bedre innfallsvinkel til å eventuelt hjelpe dem med de tingene de synes er vanskelig og kanskje på den måten få til en endring.
[size=3][/size]

Jeg synes det er litt drøyt å på denne måten sette spørsmålstegn med omsorgsevnen til foreldre som sliter med psyken rundt det med mat og overvekt (eller andre ”lettere psykiske plager”). Selvsagt vil barnet få med seg noe av problematikken, men helt uten videre å dra det så langt som å betvile omsorgsevnen er langt forbi det jeg ser som problematisk omsorgssituasjon.
[size=3][/size]

Forstår godt at du blir provosert av disse ”enkle” løsningsforslagene. Allikevel er det ganske mange barn som profiterer på sukkerredusert kost og det bør helt klart prøves. Sykdommen eller symptomene forsvinner selvsagt ikke men det kan bli endringer til det bedre.

Alfa sa for 17år siden:

Som forelder/omsorgsperson til eit bokstavbarn så innser ein raskt at utanforståande trur og antek mykje om oppdragelsen uansett kva ein gjer :nemlig:.

Eg forstår ikkje heilt kva du meiner med sitatet ovanfor. Poenget mitt var at det er skilnad på ein forelder som brukar mat for å døyve eigne kjensler (der maten vert symptom på eit større problem) - og ein forelder som "skadar" barnet sitt ved å gje det feil mat (der maten er årsaka ti problemet), og at samanlikninga difor vart merkeleg.

Propella sa for 17år siden:

For en med ADHD kan raske karbohydrater være en form for selvmedisinering. Det fungerer bra i øyeblikket men gir større problem i lengden. Her står om voksne og matproblem www.addvance.com/help/adults/weight.html

Jeg sliter selv med problem å begrense inntaket av sukker og raske karbohydrater. På kveldstid har jeg ulvehunger etter ting som inneholder dette. Samtidig har jeg pga min ADHD et problem med å styre impulser og vansker med å kjenne når jeg er sulten og mett. Dette har ført til at jeg har et stort vektproblem. Faktisk så virker raske karbohydrater og sukker slik at jeg får en bedre indre ro. Jeg føler meg så mye bedre når jeg spiser det.

Det er kanskje ikke rart at barnet i HI vil ha mat med sukker og raske karbohydrater? Det blir nok ekstra viktig hvis barnet ikke er under behandling. Det betyr ikke at jeg mener at foreldrene gjør det riktig. Tvert imot.

Dixie Diner sa for 17år siden:

Veldig interessant, det der!! Men hva bør man gjøre i slike tilfeller? For det verste man kan gjøre er vel å fortsette å "medisinere" med sukker og annen skadelig mat? På sikt vil det jo bare ødelegge helsen og gjøre ting verre.

Er det kanskje slik at man bør gi lite/trege karbohydrater og mye fett og proteiner (ketogen kost virker forresten bra inn på epilepsi, bare for å ha sagt det) og ta de abstinensene som måtte komme i begynnelsen? For det vil vel jevne seg ut og bli bedre etterhvert da?

Polyanna sa for 17år siden:

Jeg innbiller meg at hvis jeg hadde et barn med en eller annen "tilstand" og hver eneste dag ble møtt med ymse gode råd som folk hadde lest her og der ("Men dere må jo prøve å kutte ut sukker!", "dere vet at det funker å spise mye fisk?", "Dere må prøve homeopati - det gjorde svigerinna til venninna til søstra mi!", "kiropraktikeren vår kan helt sikkert hjelpe dere! Han er dyr, men SÅ verdt det!", "Har du prøvd dette naturproduktet?" "Jeg leste i Aftenposten at..."), så kunne det gått en djevel i meg også og jeg kunne kommet til å svare noe sånt som at "Næsj, vi syns det er så greit med cola til frokost, så våkner de liksom!".

Eller i hvert fall blitt dritt lei av å forklare alt man faktisk HAR prøvd av dietter, programmer og medisinering, til hvert eneste menneske som syns de har rett til å synse om ens barns medisinske tilstand...

bina sa for 17år siden:

Takk for et bra innlegg! For min egen del bet jeg meg spesielt merke i avsnittet i midten, for det minner VELDIG mye om mitt ene barn.

Jeg syns også dette var svært interessant, og spesielt i forhold til hva man bør gjøre. Slik jeg leste Lindamor så bør man egentlig medisineres, hun beskrev jo karbohydratene som en "selv-medisinering".

Det jeg syns er viktig å huske på er at ja, et kosthold med begrensning på karbohydrater er bra for mange. Men ikke nødvendigvis for alle, og ikke nødvendigvis for barn. Karbohydratene er viktige for hjernen, og barn i sterk utvikling og vekst trenger nok sin daglige dose av karbohydrater også. Så jeg mener at det faktisk vil være uforsvarlig å sette et barn med mistenkt ADHD-diagnose (eller et hvilket som helst barn for den del) på en ketogen diett - uten at man har drøftet det GRUNDIG med en DYKTIG lege på forhånd.

annemede sa for 17år siden:

Når man oppdrar et barn har man jo med seg gamle vaner og tankemønstre, og jeg klarer ikke å forstå at det er mulig å oppdra et barn i "nye" vaner om man ikke klarer å bryte med sine "gamle" vaner selv. Men det er kanskje bare meg som ikke klarer det. Jeg har stor respekt for de som sliter med usunne vaner og samtidig klarer å lære barna sine sunne vaner.

OK, den var kanskje litt drøy, men jeg klarer ikke ut i fra mine erfaringer å forstå hvordan man kan klare å lære barnet å la være å leve slik man selv gjør. Av typen, gjør som jeg sier, ikke gjør som jeg gjør.

Dixie Diner sa for 17år siden:

Da har du stor respekt for meg, tusen takk. :glis:

annemede sa for 17år siden:

Vær så god. :klem:

Det er greit å gi deg en klem eller? usikker nå

kie sa for 17år siden:

For meg var det et viktig poeng at hele familien skulle korrigere kostholdet sitt da et av barna fikk problem med overvekt. I vår familie er vi 2 overvektige og 5 slanke. Altså fungerte det kostholdet vi hadde helt greit på flesteparten av oss. To av oss tålte rett og slett mye mindre av de raske karbohydratene enn resten.

Når barna er små er det lettere å holde eget kosthold separat. Etterhvert som de blir eldre blir det vanskeligere.

Selv om dårlig kosthold ikke behøver å bety at man påfører barna det, så er et oppgjør med egne vaner en viktig del av å få ting på rett kjøl. Vi er rollemodeller også.

Dixie Diner sa for 17år siden:

Selvfølgelig. :)

Jeg er helt enig med deg, samtidig som det faktisk finnes mennesker som klarer å balansere det. Jeg brukte kveldene etter veslas leggetid til å proppe i meg, det gjorde jeg ikke før hun ble født. Jeg har disse 3,5 årene gjort ALT for å unngå at vesla skulle bli påvirket av min livsstil, min "sykdom" og det syns jeg at jeg har klart veldig bra, mye takket være min mann. Men hun er bare 3,5 år, jeg tror nok ikke det hadde gått i lengden, så der er vi enige. Jeg er glad jeg har tatt tak i livet mitt nå mens hun er så liten.

Storm sa for 17år siden:

Godt skrevet. Jeg må innrømme at jeg har tenkt det samme når jeg har lest denne tråden.

kie sa for 17år siden:

Akkurat sånn var jeg også.
Jeg kan fortsatt være litt sånn. Poppe popcorn og drikke et glass brus etter at barna har lagt seg.

Men generelt sett har jeg blitt mye flinkere over flere år. Men det var ikke før jeg tok litt tak i karbohydrat-inntaket at det løsnet. Ikke at karbohydrater er bannlyst. På ingen måte. Det er bare en liten justering som skulle til.

Misteri sa for 17år siden:

Det kan ofte fly en liten faen i meg også noen ganger.

Velmenende råd er sikkert bra det også, men å få ørene proppet med 100 forskjellige ting man bare MÅ prøve, gir meg heller motsatt effekt.

Helsekost, dietter, kriopraktorer osv. funker sikkert på mange, men det man også må tenke på, er at bak alt dette ligger en økonomi også. Det er ikke bare å prøve ut en trillion ting. Joda, man skal jo prøve selvsagt, er ikke det. Desverre er mye av dette veldig dyrt.

Det å plukke ut enkelt situasjoner ut av en hel sammenheng blir veldig feil. Ta f.eks. Si dere seg meg en dag sitter å trøkke i meg en hamburger, uff er jo ikke rart hun er feit, siden hun spiser slik. Greia oppi dette, er jo da at man tar en enkelt situasjon ut av en hel sammenheng. Jeg spiser kanskje en burger toppen to ganger i året, men blir da dømt med at siden jeg ble observert i en slik situasjon, så må jeg bare takke meg selv fordi jeg er tykk. Dette blir jo helt feil. Sånn tenker jeg med foreldre med barn med bokstavdiagnoser, man må ikke bare se på en enkelt situasjon og trekke konklusjonen derfra. Man må se helthetsbilde før man dømmer noen. Noe de aller fleste er veldig flinke til, det å dømme andre mennesker.

safran sa for 17år siden:

Vi spiser sunt. Veldig sunt. Det er tankesettet mitt som ikke er sunt, og barna ser ikke tankene mine som fører til overspising om kvelden.

annemede sa for 17år siden:

OK, det er her i huset vi har et problem i forhold til det ser jeg, for vi er så utslitte at vi legger oss omtrent samtidig med barna for å klare neste dag, så hos oss går det ikke an å leve et voksenliv på kvelden uten barna. Ergo ingen "smugspising" av matvarer som ungene ikke kan ha. Så vi spiser "sunt" dvs det er sunt for barna, men ikke så sunt for den hjemmeværende voksne som ikke får i seg nødvendige næringsstoffer.

annemede sa for 17år siden:

Og Polyanna; jeg er så frittlei alle som kommer med forslag til hva som kan bedre livet, og vi sliter ikke engang med ADHD problematikk, at jeg nesten skjelte ut en voksen mann som absolutt ikke hadde "onde" hensikter, han bare fleipet litt. :flau: Så den som stotrende ba om unnskyldning det var meg.

Polyanna sa for 17år siden:

Jeg er selv i overkant geskjeftig i grunnen, og fikk meg en aha-opplevelse en gang vi var i en barneagesituasjon med noen andre mammaer. En av ungene hadde kronisk forstoppelse, tror jeg det var, og de hadde åpenbart prøvd det aller, aller meste. For en gangs skyld var det en dame der som var både mer snakkesalig og mer geskjeftig enn meg, og hun overveldet den stakkars mammaen med homeopatiråd og adresse til denne UTROLIG DYRE kiropraktoren som var helt fantastisk etcetera etcetera.

Til slutt skar offeret for de gode intensjoner gjennom og sa at nå hadde de prøvd så mye, de hadde et opplegg de fulgte, og at de hadde tatt en beslutning på å ikke hoppe på alt mulig av gode råd på en stund, for det hadde de simpelthen ikke kapasitet til. Vennlig, men bestemt.

Så dermed lærte jeg en lekse, uten at det var meg som måtte skjemme meg ut. :knegg:

annemede sa for 17år siden:

Jeg har også lært meg noen lekser, men det hender nok jeg skjemmer meg litt ut kanskje ja. :stotrende:

Marian sa for 17år siden:

:nemlig: