Champion på 7 måneder er veldig lei pupp. Bortsett fra i halvsøvne eller rett før han legger seg på kvelden vil han ikke ha pupp mer. Han spiser fire måltider om dagen (grøt, frukt, brød & middag) og drikker vann. MME liker han overhodet ikke. Han avvente seg selv med nattmat for noen uker siden.
Jeg hadde jo ønsket meg å amme han lenge, men det ser ut til at det ikke blir helt som jeg hadde planlagt. Det jeg imidlertid lurer på er om han egentlig får i seg nok væske. Som sagt så får han bare pupp to ganger per døgn nå. Vet ikke hvor mye MM han får i seg ved amming. Utover det drikker han ca. 2,5dl vann i løpet av døgnet. Er ikke det lite væske?
Jo han behøver melk fortsatt, i hvert fall frem til han er året. Jeg har flere venninner som har opplevd at ungene blir ukonsentrerte og uinteresserte i puppen i seks-sjumåneders alder, men de som har greid å amme gjennom denne perioden har gjerne greid å holde på lenge etterpå.
Det kan nok tenkes at du bør sette deg et sted der det er lite ytre stimuli hvis du vil prøve å amme på dagtid også. Får du det ikke til burde han nok få noe MME også i tillegg til vann.
MME er det ikke sjans å få i han, bortsett fra litt MME i grøten til frokost.
Jeg har prøvd å amme han på badet i mørket, på et mørkt rom osv, han er bare overhodet ikke interessert.
Jeg vet at de begynner med kumelk fra 6 måneder de fleste andre steder i Europa enn Skandinavia, men det har jeg ikke prøvd ennå. (Og skal vente til han er året)
Det kan være at det er slutt nå og det kan like godt være at dette er en fase. Det var vel rundt denne tiden at jeg kun fikk til å amme lillesøster om natten og når hun skulle sove, og da kun i et mørkt rom. Det gikk seg til etterhvert, og vi holder på fortsatt og nå kan jeg faktisk amme i offentlighet igjen.
Men om han ikke vil så nytter det ikke å tvinge han. Da er det bare å oppmuntre til å drikke vann og satse på at han får nok melk via grøten. Om noen måneder kan du jo også begynne med syrnet melk, Biola, yoghurt og lignende. Anbefalingen på det er vel ti måneder.
Lille A hadde ei periode på den tida då han absolutt ikkje ville ha. Eg var på nippet til å slutte då han brått vart interessert igjen. Etter det har vi hatt fleire slike "lei av puppen-perioder", men eg ammar framleis litt sjølv om han er over 2 år.
Guttevalpen mistet interessen ca på den tiden. Jeg tror det hadde med å gjøre at jeg ammet sjeldnere, glemte å amme osv, slik at produksjonen gikk ned. Dermed måtte han jobbe mer for melken, og så ble han uinteressert. Hvis du øker takten noe, setter deg på et stille rom slik noen har foreslått, så tror jeg det er gode sjanser for å fortsette med ammingen dersom DU vil! (Men 7mnd er bra det, og :) :klapp på skulder: )
Jeg hadde en tilsvarende runde da lillegutt var nesten 11mnd, og da sluttet jeg, ettersom jeg hadde planlagt å slutte på 12mnd uansett. Fordelen med å slutte når ungen selv "velger" det er jo helt åpenbar, det er deilig å kunne gjøre det uten at det blir trist og leitt for alle.
Guttevalpen elsker for øvrig vann, og vi har alltid en liten tåteflaske med vann tilgjengelig. Han bruker dette omtrendt som en smokk. Kanskje det er en ide hvis du er redd han får for lite vann?
Vi hadde en sånn fase også, rundt 8 mnds alder. Det gikk over. Om han tar skikkelig de gangene han gidder, kan det jo også godt hende at han får i seg ganske mye melk på et par amminger, så jeg ville prøvd å ha is i magen litt til.
Han vil ikke ha en sup før frokost om du tilbyr? Det er jo ikke farlig om det går litt utover grøtinntaket.
Nei, spesielt om morningen vil han ikke ha i det hele tatt. Da er det bare vann som gjelder. Grøt liker han egentlig ikke, men han har tatt noen skjeer i det siste. Men du har nok rett i at han får i seg mye når han først dier, selv om det er bare to amminger.
Kif: Akkurat produksjonen tror jeg ikke er problemet, jeg har masse melk fortsatt, og han må ikke slite i det hele tatt før den kommer. Bare jeg legger han på fanget og drar opp genseren kommer geipen, og han begynner å protestere voldsomt. Det kan ikke misforstås. :fnis:
Det hevdes at barn nesten aldri selvavvenner før de er ca 1,5 år. Dersom de mister interessen for brystet før den tid, er det så godt som alltid en diestreik. Ved selvavvenning trapper dessuten barnest veldig gradvis ned, mens en diestreik som regel opptrer veldig plutselig.
Diestreik kan man i de fleste tilfeller komme over, men det kan være krevende. Kan du finne noen grunn til diestreik? Noen forandringer som kan føre til det? Har han opplevd noe ubehagelig eller tvang i diesituasjon? Kan det tenkes at han får så mye fast føde at han er mett og ikke har lyst på melk av den grunn?
Diestreik i den aldrern er ikke uvanlig. Det er litt synd at han ikke spiser om natta lengre. Nattamming er som regel en veldig grei måte å komme seg gjennom diestreiker på. De fleste barn tar brystet i søvnet eller når de er trøtte. Dette er første tips for å få et brystvegrende barn til å ta brystet. Ellers hjelper det veldig ofte å tilby brystet mens man går og bærer barnet. Mye kroppskontakt hjelper også. Kanskje dere kan kle av dere og legge dere i senga og leke og kose. Kanskje brystet frister etter hvert.
Vetikke, det får ElinM svare på.. Men våre diestreiker, ved 3, 8 og 13 mnd varte vel omkring en måned hver.
Selavvenningen som han nettopp er ferdig med, var veldig annerledes for oss. Egentlig merket jeg det ikke før jeg plutselig kom på at jeg ikke kunne huske når jeg hadde ammet sist. Det gikk altså veldig gradvis.
Vet ikke om jeg er helt med på spørsmålet ditt. Det som hevdes, er at et barn ikke slutter med brystet ut fra et bevisst valg før det er ca 1,5 år. Dersom barnet avviser brystet før den tid, er det en annen årsak til det, og ikke et bevisst ønske fra barnet. Ved diestreik avviser barnet brystet tidligere enn hva det er "programmert" til, fra naturens side. En diestreik tipper neppe over til selvavvenning, da det er to helt forskjellige grunner til at barnet ikke vil ta brystet. Dersom barnet slutter med brystet når det er, la oss si 10 måneder, er det altså sannsynligvis ikke selvavvent. Ikke i den betydning man legge i selvavvent. Barnet slutter forsåvidt av brystet av seg selv, men det er ikke riktig å kalle det selvavvent.
Takk for svar, ElinM. Jeg vet ikke om jeg vil kalle det diestreik, egentlig. Han har ikke plutselig sluttet å ta pupp. Han har egentlig aldri vært særlig interessert i utgangspunktet, og kun tatt pupp når han virkelig var sulten. Han har aldri "kosespist" eller spist hver halvtime, heller ikke når han var liten. Det virker som om det utelukkende har vært en matkilde, og nå som han får annen mat vil han ikke ha puppen mer. For hvert måltid med fast føde vi har innført så har en amming gått tapt.
Som sagt så tar han puppen når han er trøtt, rett før han skal sove. Men han sover bare en gang på dagtid nå, så derfor blir det bare to måltider. Om natten sover han, og det er jeg glad for. Amming i søvne hadde uansett ikke vært aktuell, siden han er veldig var og aldri kunne blitt løftet ut av senga uten å våkne. Vi samsov frem til for en uke siden, faktisk, men han tok ikke puppen når han lå i senga med meg heller.
Når det gjelder bæring så bæres han nesten hele tiden. Han er enten på armen min eller i Slynge/MT, og elsker å bli båret. Uten at det gjør han mere glad i pupp, dessverre.
Begge mine trappet veldig ned etter 6-7 måneder. De var mindre og mindre interesserte, og drakk sjeldnere og sjeldnere. Jeg klarte å holde på i hhv 9 og 10 måneder totalt, men det var altså ingen plutselig nekt fra deres side. Mener du at det ikke kan kalles "selvavvent" med mindre man fullammer til de mister interessen for puppen? :undrer:
Jeg mener akkurat det jeg sa. At det hevdes at barn ikke selvavvenner før de er ca 1,5 år. Jeg mener selvfølgelig ikke at de fullammer til de er 1,5 år. Dersom barnet trapper veldig ned etter 6-7 måneder, må man kanskje se det i sammenheng med innføringen av fast føde, at det fortrenger morsmelken i så stor grad at barnet ikke har lyst på det lengre. Det kan være mange årsaker, det er vnaskelig for meg å vite hvorfor dine sluttet da de gjorde. Men som sagt så blir det hevdet at et barn ikke kan ta et bevisst valg på at det ikke ønsker å die mer før det er 1,5 - 2 år. Det er som sagt egentlig naturstridig å slutte å die for tidlig.
For den interesserte: Her står det litt om selvavvenning og diestreik og hvordan skille mellom dette, og hvordan man kan forebygge "for tidlig avvenning".
Jeg syns det virker merkelig å hevde at det naturstridig at barnet selv venner seg av, samtidig som du sier at barnet selvfølgelig ikke skal fullammes frem til avvenningen. Du trekker jo faktisk frem at det er en sammenheng mellom nedtrapping og fast føde. Mener du da at det man ved å innføre fast føde, presser barnet til å vennes av? At det da ikke er en naturlig ammeslutt?
Det er naturstridig for barnet å slutte med brystet for tidlig, fordi morsmelken gir barnet større overlevelsessjanser. (Nå snakker jeg i et biologisk perspektiv, hvordan menneskene har utviklet seg fra "tidenes morgen".) Vi er derfor "avlet opp" til å die så lenge det er hensiktsmessig ut fra et overlevelsesperspektiv. Og det er lengre enn i underkant av et år.
Som jeg har sagt før, et barn som selvavvenner gjør det over mange måneder. Et og et brystmåltid faller bort. Til slutt er siste brystmåltid falt bort, og barnet er selvavvent. Et barn som selvavvenner, vil gjerne kunne die i flere år etter at det har begynt med fast føde.
Dersom man innfører fast føde for raskt, eller gir for mye, eller tilbyr brystet for sjeldent, ikke ammer før måltidene med fast føde, ammer til faste tidspunkter, nattavvenner, osv, så kan dette påvirke ammingen og føre til for tidlig ammeslutt.
Jeg trodde forresten lenge at jeg lot Storesøster selvavvenne. Hun sluttet i og for seg av seg selv da hun var 1,5 år. I ettertid har jeg innsett at nattavvenningen som jeg gjennomførte da hun var 7-8 måneder nok hadde ganske mye å si i den sammenhengen. Jeg tror hun hadde diet lengre om jeg ikke hadde nattavvent henne. Vi slet dessuten med diestreik i flere måneder, fram til hun var ca et år.
Jeg forstår ikke helt hvor du vil hen med dette. Det er ikke noe stort problem å praktisere selvavvenning derom man virkelig ønsker det. Jeg kan ellers være enig med deg i at samfunnet vårt/kulturen vår ikke er vant til å tenke i de baner. Hos oss skal man helst nattavvenne ved 6 måneder, få barnet selvstendig så raskt som mulig, osv, osv. Men dersom man ingorerer kulturbetingede råd og følger egen overbevisning, lytter nøye til barnets signaler, osv, så er det ikke så problematisk å følge "naturmetoden". (Hva nå "naturmetoden" egentlig måtte være...)
Det er forresten heller ikke poenget mitt at flest mulig på død og liv skal la barna sine selvavvenne. Men jeg ser at veldig mange barn slutter å die før de er ett år. Veldig mange av mødrene oppfatter dette som at barnet er selvavvent, men mødrene kunne gjerne tenkt seg å ammet lengre. Jeg syns det er på sin plass å informere om at barna faktisk ikke nødvendigvis selvavvenner selv om de slutter å die, når de er så unge. Dersom mor er informert om at ytre påvirkning kan ha innflytelse på ammingen/ammeslutt, klarer mor kanskje å unngå for tidlig ammeslutt.
Skjønner ikke hvor jeg vil hen? Jeg konstaterer at det er vanskelig å la barnet avvenne seg selv naturlig på den måten du beskriver når man må ut i jobb, og får råd om å avvenne nattmat etc.
Jeg er ellers ikke enig i at barnet ikke er selvavvent med mindre man har fulgt din mal.
Dersom man er informert, vet man at avvenning av nattamming ikke er noe man må gjennomføre, bare fordi en helsesøster eller to mener så. Men ja, jeg er enig i at kulturen vår stikker noen kjepper i hjulene når det gjelder bl.a. amming. Derfor syns jeg at det er viktig at bl.a. jeg informerer om dette, som i denne diskusjonen her. Er man informert, havner man ikke så lett i de fellene som kulturen har lagt opp til. Du må gjerne være uenig. Det tar dessuten tid å endre tankesett når man er preget av holdningene i kulturen og samfunnet rundt seg.
Dette er forøvrig ikke "min mal", dette er det dyktige fagpersoner som uttaler. Jeg syns bare at det høres veldig logisk og riktig ut, og videreformidler det.
Ja, det er bra at noen nyanserer den ensidige propagandaen som enkelte helsestasjoner driver, men husk nå også på at det ikke er bare "en helsesøster eller to som mener så." Det er dessuten vanskelig å være fullt i arbeidslivet dersom man skal få søvnen avbrutt flere ganger, og dersom man skal la barnet få die akkuran når h*n har lyst.
Og selv om det ikke er "din mal", så syns jeg fremdeles ikke at den er tilstrekkelig god.
Vi hadde en massiv diestreik fra ca 3-4 mnd til 7 mnd. Det var et slit. Kunne aldri være lengre hjemmefra enn at vi kom oss inn og fikk lagt oss inn på soverommet med lyset av for å amme når det nærmet seg måltider. Etter 7 mnd gikk amming på dagtid (i dagslys og sittende) greit, men interessen dabbet gradvis av og fra ca 10-11 mnd var det kun amming på natta/morgenkvisten. Her ble det derfor tvungen avvenning rundt 14-15 mnd fordi jeg fikk sterkt behov for å sove hele natta da jeg begynte å jobbe (i tillegg til at jeg måtte reise bort noen dager med jobben). Ville hun hatt om dagen skulle hun fått det lenger.
Jeg merket stor forskjell på da det var diestreik og da hun bare mistet interessen for dagamming. Under diestreiken gråt og raste hun, spente seg i bru, snudde seg vekk etc med det samme hun ble lagt i ammestilling. Jeg følte at denne perioden ble satt i gang etter at jeg hadde tette, vonde melkeganger og derfor prøvde å amme oftere og i underlige stillinger ("tvillingstilling" slik at underkjeven hennes kom mot knutene) slik det stod i brosjyren. Ble nok for mye stress for henne stakkar. Bebreidet meg selv veldig etterpå og følte at jeg hadde ødelagt alt som var av kos når det gjaldt amming for vår del. Angrer veldig den dag i dag (hvis det er det som er årsaken), det ødela så utrolig mye. Men som sagt, fra hun var 7 mnd gikk det fint igjen en periode. Prøvde bare å legge henne til en gang vi satt på en flyplass, masse ståk og lys, jeg satt oppreist, litt sånn "ja særlig at dette går". Hun tok tak og diet skikkelig! :tullerdu: Det var nesten så jeg begynte å gråte av glede der og da.
Da hun gradvis mistet interessen for dagamming, etter at hun begynte med fast føde reagerte hun på en helt annen måte. Når hun ble lagt til så hun bare dumt på meg, smilte litt og pirket litt på brystvorta med fingeren. Som om hun ikke skjønte vitsen. Selv om hun var sulten og gjerne ville ha når jeg ga henne grøt. Kanskje hun sugde litt før hun ikke gadd mer. Ikke fordi hun var distrahert eller ukonsentrert, hun bare gadd ikke og var helt fornøyd.
Kan forresten tilføye at hvis jeg skulle fulgt legens råd (helsesøstra la seg ikke borti det) hadde det blitt ammeslutt mye tidligere hos oss, for hun mente jeg skulle begynne med nattavvenning etter ca 7 mnd. Jeg valgte å fortsette med nattamming likevel, siden det var den eneste tiden hvor ammingen gikk problemfritt. Jeg hadde dessuten ingen problemer med å våkne og amme om natta selv, før en stund etter at jeg begynte å jobbe.
Håper det er bare en periode, og at interessen tar seg opp igjen! Ro rundt ammesituasjonen er viktig, det var i allefall en absolutt nødvendighet hos oss.
Snuppa mi ble veldig uintressert i pupp på den alderen. Alle sa at det kom til å gå over, men det gjorde det ikke. Måtte til slutt pumpe meg for å få i henne litt i alle fall. Vi har bilder av henne, sittende i en kiddostol, med meg stående bøyd over henne med puppen ute. :knegg:
Å tvinge et barn som ikke vil ha puppen til å ta den kan umulig føre til den store matgleden.
Jeg ville "slengt ut" puppen og latt han få om han ville, men pakket den inn igjen om han ikke ville ha.
Morsmelk er fint det, men ikke livsviktig lengre i den alderen.
For meg så er det viktigere at de ikke må tvinges til hverken det ene eller det andre.
Eldstegutten min fikk vanlig melk fra han var 10 mnd, han blånektet å ta MME. Hele gutten grøss og lilletåa stod omtrent og vibrerte.
Mens H-melk rett fra kjøleskapet drakk han derimot.
(ville ikke ha den hverken varm eller lunka)
Jeg ammet kun på soverommet fra hun var 4 mnd jeg.
Noe annet hadde hun ikke tid til.
det funket helt fint.
Men etter en stressende sommer med VOLDSOMT mye på plakaten bet hun meg en gang så sinnsykt at jeg sannsynligvis skremte vannet av henne.
Etter et var det over. Jeg prøvde i en uke men hun var fullstendig uinteressert. men da var hun tross alt blitt over 11 mnd.
ElinM kommer med "kliniske fakta".
MEn alt passer ikke for alle. Sånn er det bare. Men alt hun sier er "riktig". Det bare funker ikke for 100% av den ammende befolkningen.
Dette har lite med synsing å gjøre. Dette er fakta. Morsmelk er veldig mye mer enn bare mat. Det beskytter mot sykdom. Faktisk så utviklet pattedyrene seg vel så mye på grunn av at morsmelken ga sykdomsbeskyttelse, som at det ga mat. At et 7 måneders gammelt barn ikke får morsmelk i vårt samfunn i dag, er greit fordi barnet kan få annen mat, og det er få sykdommer som er farlige hos oss. At et 7 måneds barn ikke får morsmelk i u-land i dag, eller ikke fikk det i "historisk tid, kan være direkte farlig. Når jeg sier at 7 måneder er et for tidlig tidspunkt å avvenne på, så er det det. Alle barn er genetisk programmert for å amme mye lengre. At det er "greit" for barn i vårt moderne samfunn å ikke amme lengre enn i 7 måneder, er en annen sak. Og selv om det er "greit", så er det ikke optimalt.
Det har alt med synsing å gjøre, og er en teori. Dette er ikke et faktum.
Noe så vagt som utsagnet ditt om at selvavvenning hos 1.5åring er mer naturlig enn hos en 7mnd er selvfølgelig ikke et faktum.
I høyden kan det sannsynligjøres gjennom studier
Det gjør det. Men er det godt dokumentert at amming opptil 1-2 år er bedre beskyttet? Jeg har letet etter studier som viser at barn som ammes til de er 1-2 år er bedre beskyttet enn de som ammes til de er 6-7mnd, og jeg finner det ikke. De fleste studier som jeg har funnet finner bare forskjell frem til 4-6 mnd alder.
Om du har dokumentasjon på det så er det supert, og jeg vil gjerne lese den. Jeg vil også gjerne vite hva den relative risikoreduksjonen faktisk er, for det har jeg heller ikke funnet.
Hva mener du med dette? At pattedyr som har løst problemet med overføring av gammaglobuliner med å gjøre det med morsmelken i stedet for hos f.eks. fuglene som legger dem i eggeplommen, har betydninger for andre egenskaper også?
I "historisk" tid, hva mener du med det? Hulesamfunnet? Før 1970? Gamle Egypt?
Mattilgangen har variert opp gjennom hele tiden. Det finnes også teorier på at mattilgangen til mor og barn regulerer ammetiden. Når det er dårlig med mattilgang, så blir barnet fullammet, og mor er mindre fruktbar. Dette har den positive virkning at det blir færre barn i dårlige år. I gode år med mye mattilgang, ammes barnet kortere og mor blir gravid raskere.
Dette er en teori, ikke et faktum, på samme måte som din teori om at det uansett er det "naturlige" at barnet ammes til det er 1.5 år.
Det er for tidlig fordi du sier det? For meg er du en anonym person på nettet. Vanlig fornuft tilsier at det ikke nok at du sier det. Du må nesten kunne underbygge det du sier med eksterne kilder altså.
Jeg synes det er flott at du har sterke meninger om amming og slikt. Og jeg krangler ikke på at amming er bra.
Frustrasjonen min går mer på det at av helsepersonell som jeg har vært borti og som jobber med amming, svært ofte blander hva som er fakta med hva som er teorier (og hvilke som er verifisert i studier og hvilke som ikke er det) og hva som er ren personlig synsing.
Og jeg vil gjerne vite hva som er fakta og hva som er godt dokumentert viten sånn at jeg kan forholde meg til det.
Det kan det uten tvil gjøres. Barn av "naturfolk" selvavvenner, og de slutter i gjennomsnitt i 3-4 års alderen. De ammes selvregulert, og blir ikke utsatt for nattavvening etc. Jeg syns dette er klare indikasjoner på at det jeg hevder stemmer. Jeg stoler også på fagfolk når de argumenterer med at det er slik. I tillegg høres det rent logisk ut, iallefall for meg som har satt meg godt inn i temaet.
Det er dokumentert at barn som begynner i barnehage og som fortsatt får morsmelk er mindre syke og bruker mindre antibiotika enn andre. Det finnes nok allikevel ikke så mye forskning som viser at morsmelk i andre og tredje leveår er bedre beskyttet ann andre, ganske enkelt fordi det har det vært lite fokus på dette i fagmiljøer i den vestlige verden før inntil nylig. Kanskje har man ikke trodd at det hadde så stor betydning, og man har antakelig ikke interessert seg så mye for dette temaet heller fordi så få i den vestlige verden ammer "store" barn. Erfaring fra u-land derimot viser at amming utover 1 år utgjør en forskjell, og med den erfaring man har derfra, har man i senere år også begynt å fokusere mer på dette i vår del av verden.
For å forstå at morsmelk har betydning utover det første leveåret, er det også viktig å vite at et barns immunforsvar ikke er ferdig utviklet ("immunkompetent") før det er kanskje nærmere 6 år gammelt. Derfor vil blant annet antistoffer i mors melk styrke barnets immunforsvar i kamp mot infeksjoner, og gi økt sjane for overlevelse i de samfunn og til de tider hvor enhver sykdom er en risiko.
Jeg kan allikvel gi deg noen uttalelser og studier som bekrefter påstandene mine (hentet fra kellymom.com):
The American Academy of Family Physicians notes that children weaned before two years of age are at increased risk of illness (AAFP 2001).
Nursing toddlers between the ages of 16 and 30 months have been found to have fewer illnesses and illnesses of shorter duration than their non-nursing peers (Gulick 1986).
"Antibodies are abundant in human milk throughout lactation" (Nutrition During Lactation 1991; p. 134). In fact, some of the immune factors in breastmilk increase in concentration during the second year and also during the weaning process. (Goldman 1983, Goldman & Goldblum 1983, Institute of Medicine 1991).
Per the World Health Organization, "a modest increase in breastfeeding rates could prevent up to 10% of all deaths of children under five: Breastfeeding plays an essential and sometimes underestimated role in the treatment and prevention of childhood illness." [emphasis added]References: Immunological Benefits
Immune factors in human milk @
Briend A, Wojtyniak B and Rowland MG. Breast feeding, nutritional state, and child survival in rural Bangladesh. Br Med J (Clin Res Ed). 1988 Mar 26;296(6626):879-82.
Goldman AS et al. Immunologic components in human milk during weaning. Acta Paediatr Scand. 1983 Jan;72(1):133-4.
Goldman AS, Goldblum RM, Garza C. Immunologic components in human milk during the second year of lactation. Acta Paediatr Scand. 1983 May;72(3):461-2.
Gulick EE. The effects of breastfeeding on toddler health. Pediatr Nurs. 1986 Jan-Feb;12(1):51-4.
Hamosh M. Bioactive factors in human milk. Pediatr Clin North Am 2001 Feb;48(1):69-86.
Hamosh M, Dewey, Garza C, et al: Nutrition During Lactation. Institute of Medicine, Washington, DC, National Academy Press, 1991, pp. 133-140. This book is available free from the HRSA Information Center (look under Nutrition publications).
Lawrence R and Lawrence R. Breastfeeding: A Guide for the Medical Profession, 5th ed. St. Louis: Mosby, 1999, p. 159-195. See particularly Table 5-2 on p. 169: "Concentration of immunologic components in human milk collected during second year of lactation" Palti H, Mansbach I, Pridan H, Adler B, Palti Z. Episodes of illness in breast-fed and bottle-fed infants in Jerusalem. Isr J Med Sci 1984 May;20(5):395-9.
Jeg har ikke lest alle linkene her, bare så det er sagt. Mange andre linker finner du i uttalelsen fra NAAP: aappolicy.aappublications.org/cgi/reprint/pediatrics;100/6/1035.pdf. Dette gjelder amming generelt, og ikke for smårollinger spesielt. Jeg vet ikke om noen av disse linkene er til studier som omhandler "større" barn.
Det jeg mener, er at forstadiet til pattedyr var dyr med et avkom som slikket i seg væske fra mors svettekjerterler eller noe i den duren. Denne væsken inneholdt stoffer som ga en viss sykdomsbeskyttelse, og dermed økt overlevelse hos de som gjorde dette. Så har dette utviklet seg over millioner av år slik at avkommet etter disse artene er blitt til pattedyrene, som får både næring og immunstoffer fra denne væsken, som utviklet seg til morsmelk. Det var altså primært sykdomsbeskyttelse som førte til denne evolusjonen, slik jeg har forstått det.
Jeg kan gå med på at "historisk tid" er uspesifikt. Jeg vil vel si at jeg med "historisk tid" mente før-industriell tid, eller noe slikt. Eller før den "medisinske revolusjonen", om jeg kan bruke det begrepet. (Jeg håper du forstår hva jeg mener med det.)
Det du sier om at mattilgangen regulerte ammetiden høres helt logisk ut. Det "koster" mindre å amme et barn, enn å gi det like fullverdig annen næring. Det er også noe å tenke på i vår tid i områder som rammes av naturkatastrofer av forskjellig art.
Det er ikke for tidlig fordi jeg sier det. Jeg sier det fordi det er for tidlig. Jeg la forresten ut en link som underbygger det jeg sa tidligere i denne tråden. Til et veldig innholdsrikt og bra nettsted om amming.
Jeg er forsker selv, så jeg vet hvor viktig det er med god dokumentasjon og verifiserte studier. Den sykdomsbeskyttende effekten av morsmelk forskes det mye på, og mye er verifisert. Jeg har ikke noe problem med å stole på det f.eks. Nylander sier. Jeg stoler på hennes faglige vurderinger. En del sider ved ammingen er veldig vanskelig å verifisere, f.eks. dette med hvor lenge det er naturlig (les biologisk forutsatt) å amme. Man kan egentig ikke få mer enn indisier på dette, benytte resonnement og ren logikk. En del av vitenskapen baserer seg på slik forskning, uten at man avviser konklusjonene av den grunn. Noe kan man kun sannsynliggjøre og ikke verifisere. Resultatene er ikke nødvendigvis mindre verdifulle av den grunn.
Frustrasjonen min når det gjelder helsevesenet, er heller at mange avviser fakta om amming, kan altfor lite om amming, tror mye heller på gamle myter, er altfor mye preget av personlige holdninger til amming. Og i verste fall grovt feilbehandler!
Man vet jo ikke om det er morsmelken alene som bidrar til dette. Det kan jo hende at de som bevisst ammer så lenge kan ha en helhetlig helsesituasjon som påvirker i positiv retning? Gjelder det forresten uansett alder, eller snakker vi om barn under ett år, for eksempel?
