Lurer på om det er noen her som har tatt barna ut av skolen to uker for å reise på tur?. Jeg syns egentlig det er litt for lenge å ta de ut men vi vurderer å reise til Mauritius eller Thailand. Vi har 10 års bryllupsdag og har enda ikke vært på bryllupsreise så det blir bryllupsreise med barn. :) Men det å ta de ut to uker sitter veldig langt inne. De går på barneskolen. Reise fra de i to uker er ikke aktuelt så da må det bli kortere tur og en uke, men ikke så mange spennende reisemål da. Men er nok det vi ender opp med, skulle bare ønske vi hadde kunnet reise til Mauritius eller Thailand. :hjerter:
Vurderte juleferien men jeg elsker julen her hjemme så det er nesten ikke verdt det. ;) Da blir det nok heller en uke, også kan jeg og mannen reise ei uke alene på en annen tur evnt.
Har lest noen diskusjoner her ja. To uker er lenge.
For noen år siden ville jeg ha sagt ALDRI. Nå er jeg litt mindre kategorisk. Dette er en kamel som for meg ikke smaker veldig hårete.
Jeg synes at det er noe rart at de barna jeg kjenner som har vært tatt ut mye fra skolen langt fra er de som sliter akademisk. Tvert imot kan det virke som det har positiv effekt.
Jeg tror ikke det er så veldig vanskelig å få til et opplegg der de mer enn tar igjenn det tapte.
Nei kanskje ikke. Vi har vært borte en uke i oktober i fjor (min mammas 60 årsdag) og det gikk greit men det var jo endel skolearbeid de måtte gjennom. Tenker at to uker kan bli litt vel mye.
Mannen min og søsknene hans ble tatt ut av skolen i midten av mai hvert år (altså de hadde 3 måneder sommerferie) mens de gikk på barneskolen, det fungerte fint for dem.
Men jeg skjønner at du syns to uker er lenge, jeg har vurdert det selv, og kommet fram til at hvis jeg skulle gjort måtte det vært for en spesiell grunn. I mine øyne er er din grunn nok, men det er godt mulig flertallet ikke er enig i det.
Vi kommer antagelig ikke til å ha råd til Thailand, Mauritius eller lignende senere. Nå har vi spart og sparer penger til bryllupsreise. Vi kan evnt dele opp i to turer så jeg og mannen reiser en uke alene på opplevelsestur og syden en uke med ungene. Men henger litt igjen med at det er nå vi har råd til en skikkelig flott 14 dagerstur. Men det var den kamelen da, vet ikke om jeg klarer å svelge den....
På tross av at jeg er lærer og egentlig ikke synes det er så ok med barn som tas ut av skolen, mener jeg at dette må være greit. Dette er ikke noe dere har tenkt å gjøre hvert år akkurat. Det jeg ville gjort som mamma, var å sette meg inn i halvårsplanen slik at jeg visste hva de skulle gjennomgå den perioden og gjort masse ekstra i ukene før de reiste. Og jeg hadde ikke forlangt opplegg av læreren den tiden de skulle være borte, men utarbeidet eventuelle lekser selv.
Jeg ser ikke problemet. Det er klart ungene går glipp av litt, men så lenge de ikke henger etter fra før av så tar de seg fort opp igjen. De får gjøre litt lekser og lese på ferien. Det er ikke alle forunt å reise til eksotiske steder og de lærer masse av det. De får oppleve nye steder, språk og kultur.
Det hadde nok blitt en lærerik tur ja. Mauritius står øverst på lista og vi skal da bo i bungalow isåfall (ikke digert resort med all inclusive), bli kjent med innfødte, reise på diverse utflukter og oppleve mye. Ja jeg har drømt og planlagt endel, men faller tilbake på Mallorca tur ei uke igjen og igjen pga skolen.
Jeg hadde også gjort det - uten tvil. og har gjort det to ganger og planlegger å gjøre det igjen til høsten. vi har med ukeplaner og følger opp med å følge pensum og å gjøre lekser når vi er der nede.
Reis, du! Høres ut som en virkelig opplevelse for livet! Men jeg ville som sagt lagt inn en skikkelig innsats før dere reiser, for å sitte der nede å gjøer tonnevis med lekser og hjemmearbeid blir ofte ikke noe særlig av.
Jeg hadde gjort det. Jeg synes det er riktig at det skal sitte langt inne og man skal tenke nøye gjennom det. Hvis man gjør det, er man neppe av de som tar barna ut av skolen ofte for det formålet, det synes jeg ikke er så greit. Men for en slik sjelden fin opplevelse med familien synes jeg det kan være verdt det.
Synes to uker med lærerik tur på eksotisk sted er "lettere å forsvare" enn å ta dem ut ei uke for "sydenferie på resort, 13 på dusinet-typen", på et vis.
(ta dette for det det er, ubegrunnede meninger fra en mor hvis eldste barn er 2,5 år, som altså derfor aldri har hatt behov for å ta noen ut fra skolen)
Reis! Jeg hadde mye heller tatt barna ut i 2 uker for en reise som dette, enn en uke for å reise til Mallorca. Dette blir en opplevelse for livet. Og skolearbeid underveis fikser du med glans!
Jeg synes faktisk ikke det har noen forskjell å gjøre som forsvarer den ene turen noe mere enn det andre. :nemlig: Fordi den er lang, dyr og eksotisk? Alt kan være like viktig for akkurat den familien og deres behov og økonomi fra den korteste tur til den lengste.
Jeg har ikke noe problem med å se at dere har lyst til å ta denne turen. Ville i første omgang søkt skolen. Vi har fått streng beskjed på skolen at ingen skal bestille ferier uten å ha søkt først. De har strammet veldig inn på hvor mye de gi fri, men i utgangspunktet kan de vel ikke nekte?
Har ei venninne som fast tok ut ungene 2 uker i november for langturer (bl.a. Mauritius og Maldivene). Men dette var fast hvert år. De måtte slutte med dette etter at skolen satte foten ned og dra i forbindelse med høsferie eller vinterferien isteden.
Jeg tenker at som en engangsaffære bør det være en liten, søt kamel som glir glatt ned. Men som fast eller halvfast opplegg bør det være en kamelflokk. :knegg:
Jeg har gjort det og hadde gjort det igjen. Saken er kanskje annerledes dersom barnet henger etter faglig.
Så lenge dere får fri.
Vi var to uker på charter da storesøster gikk i 2. klasse. Vi jobbet med lekser hver ettermiddag og hun laget dagbok med info om Bulgaria.
Vi reiste på dagsturer med buss og opplevde mange sider av landet. Som man (tro det, eller ei) også kan gjøre om man reiser på chartertur.
Hvis dere forbereder denne turen god tid i forveien, planlegger skolearbeidet og er villige til å legge opp turen etter skolebarna og deres læringsutbytte, synes jeg en slik tur er fullt forsvarlig.
Vi har reist mye med skolebarn, og da har vi fokusert mye på læring, og det har vært en veldig spennende form for hele familien.
Vi laget, på eget initiativ, en plan for skolearbeidet på forhånd og presenterte denne for kontaktlærer. Barna gjorde også vanlige lekser underveis, og arbeidet med egne prosjekter som senere ble fremført for klassen.
Jeg er også her. Har du barn som normalt henger godt med på skolen, så ser jeg virkelig ikke problemet. Ta med bøker, og kos dere litt under parasollen mens dere er på ferie, slik at de ikke blir hengende etter.
Storebror var borte fra skolen snaut 2 uker i fjor vår, og vi hadde null problemer i forhold til det altså. Han er en smart, oppegående ung mann, som måtte lese og skrive/regne litt mens vi var på ferie også. Han leste høyt for oss fra Rampete Robin bla. til lillebrorens store glede.
Dessuten er det mye man kan flette inn mens man virkelig har ferie også. Historie, geografi, snakke om alt man ser osv.
Jeg synes at reisemålet har noe å si, helt klart. Jeg er ikke i tvil om at man kan lære noe selv 2 uker på Gran Canaria, men det begrenser seg hvis strandaktivitet og Bamse-klubb blir hovedaktivitetene. Typiske turiststeder med kjøttbullar og fårikål på de rundtliggende "restaurantene" gir en ikke akkurat kultursjokk.
Dessuten kan man reise til Syden når som helst, også i sommerferien så fremt foreldrene har fri sammen. Jeg tror det handler mer om penger, for det er langt billigere å reise utenom sesong.
Vår reise måtte derimot finne sted før sommerferien, da Franske myndigheter nektet å gå med på å flytte den offisielle feiringen for D-dagen, 6. juni. Storesøster skrev dagbok, jeg leste relevante bøker for henne og vi var stort sett innom 5 museum for dagen. Jeg er ikke i tvil om at den type ferie er langt mer lærerikt enn typisk charterferie. At begge deler nok er verdifullt for barna, er jeg derimot veldig enig i.
Jeg synes det blir helt merkelig å ikke skulle skille mellom de forskjellige reisemålene, fravær er nemlig ikke bare fravær. Hva man fyller tiden med samt foreldrenes innstilling til skolearbeid og ny læring har utrolig mye å si.
Synes det var merkelig å skrive, men kan da fint oppleve bare strand og bamseklubb på eksotiske steder også.
Det går vel mere på hvordan foreldrene legger opp turen?
Vi har leid bil på de vanlige charterreisemålene og reist rundt og ungene har aldri vært
med i Bamseklubb og de har ikke bare spist kjøttboller i 14 dager heller.
Så akkurat HVOR man reiser synes jeg ikke har så mye å si, mere HVA man gjør.
Jeg har bedt ungene fri 5 dager i juni, pga at mannen går på skole og økonomien ikke er på topp.
Var forberedt på at hvis lærer mente det ikke var forsvarlig med dette
fraværet at vi droppet turen, men de ligger veldig godt an og har hatt
veldig lite fravær generelt så det var ikke noe problem.
Jeg har sagt at de skal ha med bøker og må lese litt hver dag,
og så lager jeg noen matteoppgaver som de kan regne på flyturen opp og ned.
Jeg tror jeg ville reist, for en gangs skyld. Om det eventuelt blir for vanskelig kamel å svelge kan du jo vurdere om dere heller vil reise på vårparten i forbindelse med noen av alle helligdagene eller f.eks med vinterferien som en del av ferien, slik at det totale fraværet fra skolen likevel blir kortere. Det MÅ vel ikke være akkurat på bryllupsdagen, selv om det gjør det ekstra spesielt?
Jeg ser ikke om du har skrevet noe om det, men jeg ville også ha vurdert hvordan ungene ligger an faglig. Om de sliter med å holde følge ville jeg kanskje ha vurdert annerledes enn om de ligger godt an.
Observasjonen om at det er de barna som like vel gjør det godt som gjerne blir tatt ut av skolen for ferie stemmer forøvrig ikke for min del. Jeg gikk i klasse med en jente som var i "syden" hvert år i to uker. Hun slet faglig, og det ble jammen ikke bedre av at hun var borte på ferie to uker hvert skoleår, uten foreldre som evnet å hjelpe med skolearbeidet mens hun var borte.
Jeg synes at reisemålet har noe å si, helt klart. Jeg er ikke i tvil om at man kan lære noe selv 2 uker på Gran Canaria, men det begrenser seg hvis strandaktivitet og Bamse-klubb blir hovedaktivitetene.
De jeg kjenner som reiser til sånne steder med barn gjør veldig lite annet enn å slikke sol, bade og handle, det er hvert fall det de forteller meg. Hvis jeg spør en som har vært på "sydenferie" hva hun eller han har opplevd, hører jeg sjelden om annet enn det fine, varme været, avslapping og "all inclusive"-maten de har spist. Men du har helt rett i at det er hva man gjør det til selv. Problemet mitt med charterferie er fornorskingen eller forsvenskingen av området man reiser til, jeg ble hvert fall dypt skuffet da hun som sjekket oss inn på hotellet snakket norsk.
Jeg ville ha reist. Vi har tatt ungene ut til en 14-dagers tur til syden som ble brukt til strandliv og underholdning på hotellet :cool: I forbindelse med bestemor og bestefar sin 60 års dag ble hele familien invitert. Men de to eldste lærte å svømme da, så det var jo nyttig. :nikker:
Det sitter langt inne hos oss å søke dem fri fra skolen for å reise på ferie uten at det er noe spesielt. Og en slik reise dere ønsker, hadde vært spesielt for oss.
Det må ikke bli på bryllupsdagen nei, det blir det ikke uansett. Vi tenkte først i februar med vinterferie men da regner det mye mer der så han jeg har kontakt med anbefalte veldig november. Sommeren her er vinter der.
Ungene er normalt skoleflinke, mellomste litt mer skoleflink enn største men de sliter ikke på skolen.
Jeg ser ikke noe galt i å gjøre dette, såfremt man ikke tar ut barna hvert år.
En gang i blant mener jeg er greit. Vi gjorde det i mai i fjor, men det blir veldig lenge til neste gang.
Ja det kunne være fint og men størst sjanse for fint vær i november. De hadde vært der noen ganger i februar og hadde sånn i snitt halve ferien med dårlig vær. Litt kjedelig. Har lyst at det skal være litt værsikkert. Blir denne ene gangen i livet vi reiser dit tenker jeg.
Ja de er mulig, vi sjekke det ganske grundig opp før vi reiste siden vi skulle gifte oss der å da var mars en god måned.
Jeg vet Desember ikke var det, men mulig november er bra.
De var fantastisk der, vi skal tilbake en gang da, de blri når poden er litt større..
Kanskje det er november og mars som er bra da. Vinterferie her blir i slutten av februar. I mars har vi mange alpintrenn som ungene er på så november er bedre for oss enn mars hvis de må tas ut like lenge.
Høstferien = jakt så det er ikke mulig å reise da. Mannen er jaktleder for jaktlaget og vi har ny hund som må trenes. Desverre egentlig ellers hadde det nok vært en grei tid å reise på.
Øst-Afrika er det tørt i periodene desember-februar / mars og fra juni til oktober. Januar og februar er den beste tiden å dra på safari, siden dyreflokkene samler seg rundt stadig skrumpende vannhull.
I sør er tørketiden når det er sommer i Norge - fra mai / juni til oktober -, mens Sentral-Afrika kutter perioden litt i begge ender. Til Vest- og Nord-Afrika er det best å reise fra oktober / november til april
Kanskje vi skal snuse på litt andre reisemål så vi kan reise i februar. :)
Kom gjerne med tips. Safari tror jeg ikke det blir. Mannen har snakket om Mexico men vet ikke hvordan det er der i februar. Thailand har vi ikke lyst til.
Skolen her er mye mer forståelsesfull når det gjelder spesielle anledninger og sånn. En klassevenninne av eldste har en forelder som giftet seg igjen og tok barna med på bryllupsreisen som varte nesten en måned til Australia. En kjempeopplevelse. De fikk barna til å skrive blogger underveis som klassekameratene fulgte med stor entusiasme.
Familien søkte i god tid og fikk det innvilget uten dikkedarer.
Det spiller også litt inn om dette er noe som skjer ofte, og om det har preg av "dette gjør vi hvert år for å slippe å betale full pris i feriene."
Det er sant. Samtidig synes jeg det blir litt rart å synes det er greit å ta ungene fri for en ferie som de vil lære noe av, men ikke en ferie som er viktig av andre grunner. Er man borte fra skolen, får man noe annet enn på skolen. Det kan være læring, det kan være "bare" nok en sydentur eller det kan være noe annet som er viktig for den familien der og da. Jeg kan se for meg ganske mange familiesituasjoner hvor det ikke er vanskelig å forsvare å ta barna ut av skolen for en helt ordinær sydenferie. Og nei, jeg tenker ikke bare på de som ikke har råd til å reise i sommerferien.
Det er jeg enig i. Jeg tror at 2 uker på ei strand kan være just what the doctor ordered for store og små, men jeg mener fremdeles at når det gjelder læring, er ikke sydenferie og solslikking ideelt. Det var mitt poeng, men jeg ser at det kom litt dårlig frem.
Jeg og storesøster kan snakke non stop om alle opplevelsene våre, fra vår ferie, jeg opplever ikke den samme strømmen av informasjon fra sydenfarerene.
Jeg synes faktisk det er rart at det ikke stilles strengere krav, fra skolens side, til planleggingen av skolearbeidet i forkant av en slik tur. Vi har lagt planer for gjennomføring av skolearbeid/prosjektarbeid i god tid før reisen, har presentert dette for kontaktlærer/faglærere, de har gitt kommentarer hvis de har ønsket. Dette krever at vi som foreldre har oversikt over pensum og legger ferien rundt barnas planlagte undervisning/prosjekt.
Tror skolebarn kan lære like mye på Lanzarote som på mer eksotiske reisemål. Foreldrenes innsats, engasjement og vilje til planlegging er det som burde vektlegges ved søknad om fritak fra ordinær undervisning.
Og det er vel hovedgrunnen til at jeg er mot dette til vanlig. Det er utrolig mye ekstraarbeid dersom vi skal lage lekser og opplegg til alle elever som tas ut av skolen hvert år. For det er maaaange!
Dersom foreldrene selv klarer å hoste opp et opplegg med utgangspunkt i halvårsplanen, unngår man mye ekstraarbeid for lærerne. For den tiden jeg bruker på å lage Karis lekser for to uker, er tid jeg ikke bruker på resten av klassen.
Foreldrene overtar ansvaret for elevens læring i den perioden de er borte, og så lenge de tar dette ansvaret uten å belaste lærer ekstra går det faktisk an å gjøre dette en gang i ny og ne (veldig ny og ne altså).
Vi har gjort det en gang før, for to år siden, og gjør det igjen ganske snart. Vi skal to uker til Thailand. (:lykkelig:)
Datteren vår er 8 og går i tredje klasse. Hun er sterk faglig. Hun har forøvrig en kronsik sykdom som responderer veldig bra på sol og varme, men vi har ikke levert legeerklæring med søknaden om fri denne gangen. Nå kjenner både rektor og klassestyrer til sykdommen hennes, og vet at det er gunstig for henne med litt varme og sol, så det kan ha vært medvirkende til at de har sagt ja til at hun får reise allikevel.
Vi tar med skolebøkene, hun gjør alle lekser og de oppgavene som de andre gjør på skolen når vi er borte. I tillegg har vi laget et lite forskningsprosjekt hun skal gjøre når vi er der, hun skal observere, fotografere og skrive om et tema som er aktuelt dit vi skal, og som handler om noe hun er opptatt av. Dette skal hun legge frem for klassen når vi kommer tilbake. jeg har selv skissert et opplegg for henne som jeg har sendt læreren på mail, og læreren synes det var bra.
Læreren har ikke behøvd å lage noe opplegg for henne annet enn å forskuttere lekseplanene for to uker.
En slik reise kan være veldig lærerik og morsom for barn (og voksne!), så jeg synes du skal svelge kamelene og dra avgårde!
Jeg har ikke lest alle svarene, men det virker som de fleste er enige. Jeg ville helt klart å valgt å reise sånn som du beskriver situasjonen. Håper dere får en fantastisk tur som vil være et fint minne for hele familien. :klemmer:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
.jpg)
