Snuppa blir ALDRI fornøyd. Hun kan spise til hun kaster opp, om hun får lov.
Hun er nå 10 månder og spiser følgende:
-Frokost: 1 skive(også skorpene) m/div pålegg, ca 100 ml vann.
-Lunsj: 1 skive(også skorpene) m/div pålegg, ca 100 ml vann.
-Mellommåltid: 1 frukt/fruktmos, ca 100 ml MME.
-Middag: Feks, 1 potet, 1/2 gulrot, litt brokkoli, 1-2 fiskeboller. Ca 100 ml vann.
-Kvelds: 1 stor porsjon grøt. Ca 100 ml vann.
Pluss en del vann i løpet av kvelden og natten.
Hun har selv kuttet ut pupp, det kommer ikke fort nok og hun blir ikke mett nok. Grøt får jeg kun til på kvelden, andre tider av døgnet, nekter hun å spise det.
Hun blir hysterisk dersom hun tror det er tomt for mat. Hun klager og lager lyd under HELE måltidet, får ikke maten fort nok. Maser om mat så fort hun kommer på at at det kan være mat i nærheten. Hun sier bare; "MA, nam nam, MA." Før måltide og under hele. Med HØY og intens "mase"stemme.
Lar jeg henne spise ekstra mye (da mener jeg mer enn hva jeg vil tro magen orker) selv da er hun ikke fornøyd. Selv om hun er så mett at det bosktavligtalt, renner over. :eek:
What to do??
Får hun for lite mat?? Skal jeg overse masingen( :sukk: ) ? Gi mer? Annen mat som metter mer?
Hun spiser ALT, ingen ting som har blitt spyttet ut igjen, pr dagsdato.
Er litt på kanten av stupet kjenner jeg. For er slitsomt med dette mase/misnøyet rundt måltidene.
Hun er helt på snitt på vekt. Skulle på HS i dag å kontrollveie, men det var stengt. Tar en tur i morgen.
Eldstemann kunne spise 2-3 voksentallerkener med grøt på den alderen der. Det skal være veldig gode grunner før man begrenser dem. Men det kan jo være hun trenger hjelp til å stoppe før hun kaster opp.
Jeg synes forresten ikke hun spiser så mye egentlig. Ikke lite heller, men det er ikke sånn at jeg tenker "oj, det var mye mat" eller noe sånt, jeg har sett mange 10-mnd som har spist vesentlig mer.
Jeg synes egentlig ikke hun spiser så veldig mye, mine unger kunne glatt spist det doble til hvert måltid, med unntak av middag, uten at jeg hadde tenkt begrensninger.
Problemet med for mye grøt, er at det kommer opp igjen.
Kanskje jeg skal øke litt på brødet og evt middagen.
Det er ofte vannmengden som gjør at hun gulper etter mat har jeg inntrykk av. Men hun er gal etter vann og jeg er redd hun ikke får nok væske. Så har ikke villet "nekte" henne vann.
Hun sliter med HARD mage, så vann er vikitg. Ikke sant?
Grunnen til at jeg tenker begrensninger er pga at det ofte kommer opp igjen om det spises mer.
Men som jeg skrev, i innlegget over, det er mye pga vannet. At det nok kanskje blir fult.
Men er redd for å begrense vannet pga den harde magen.
Det ser ut som hun spiser normalt syns jeg. Min jente fikk noenlunde det samme, men er tidvis veldig småspist. I tillegg fikk hun mye mere melk enn 100 ml mme for dagen.
Når det gjelder hard mage så kan du vel like godt forebygge med å gi virkelig grovt brød til hvert måltid, gjerne noe som har litt linfrø eller slikt i seg. Og ha godt med proteinrikt pålegg på, det metter godt.
Har hun hatt problemer med gulping hele tiden? Det kan være at lukkemuskelen ikke er helt ferdig enda, sånn at hun lett gulper, selv om det ikke er for fullt. Det kan kanskje være en ide å gi vann utenom måltidene også?
Jeg syns heller ikke det ser for mye ut.
Jeg tror mi spiste to brødskiver i slengen i den alderen der, og gjør det fortsatt når hun er tretten måneder. Gjerne pluss litt frukt etterpå.
Vann til måltidene, men bare en skvett her og der egentlig.
Jeg ammet jo i den alderen, og slappet av ang væskeinntaket pga det. Nå begynner det å minke kraftig, og jeg tenker også litt på væskeinntak. Men kanskje du kan tilby henne mer vann mellom måltidene i stedet? Her er jenta tørst når hun våkner fra dupp i alle fall. Og så er det jo en god del væske i grøten hun får til kvelds, og i middagen, bare sånn at man tar det med i beregningen også.
Jeg løste magefloken ved å ha sviskesaft i kveldsgrøten, konsekvent. Det har holdt magen fint i gang til nå. :)
Jeg synes også det ser ganske normalt ut, ikke ulikt det min berte spiser, bortsett fra at hun spiser mindre middag og grøt to ganger daglig, brødskive bare en gang (da griser hun vel strengt tatt bort ganske mye) - samt MYE pupp innimellom.
Du gir type fullkornsgrøt? Ville passet på det + gitt skikkelig grovt brød. Det fruktmåltidet er jo ganske "magert", hva med feks å gi avocado av og til isteden der? Lillesøster pleier få most banan/avocaodo som mellommåltid, og det metter mer enn fruktmos.
Synes ikke heller det ser ut som for mye mat, men nå er det lenge siden jeg hadde en på 10 mnd til att jeg husker helt rett men trenger dem ikke litt mere enn 100 ml mme i døgnet?
Ellers lurt og få sjekket om lukkemuskelen er problemet, for noe må det være om du gir litt mere enn det så kommer alt opp igjen.
Sviskesaft, det får hun, innimellom. Kunne kanskje gitt det oftere. (Hun får Lactulose, i samråd med lege altså, men sliter likevel med magen.) Derfor ekstra viktig med drikke.
Kanskje jeg skulle gi mer MME? For kumelk i kopp, det skal man vel helst drøye?? Hun er bare ikke så glad i det, MME altså. Vann derimot.
Fullammet til 6mnd, så har det bare gått nedover og nedover. Nå vil hun ikke se på puppen en gang. :sukk:
Hun får vann uten om måltiden også, en sup nå og da.
Vi spiser KUN skikkelig GROVT brød. Kjøper alltid det som er merket med grovt. (Altså den sirkelen som viser hvor grovt brødet er, den er full.)
Og fullkornsgrøt, både kjøpetypen og hjemmelaget.
Har holdt litt tilbake på banan, pga magen. Men hun elsker det. Avokado bruker vi, raspet eple, druer i "nett" osv.
Har prøvd med litt juice i vannet, for litt smak, det vil hun ikke ha. Når det kommer til drikke, er det liksom vann som gjelder.
Vanskelig synes jeg. Vil jo ikke at hun skal være sulten men heller ikke at hun skal overspise og kaste opp. Hun har vært utredet for reflux og var i grenseland, så kan være lukkemuskelene som ikke er i orden enda altså. At det ikke er magen som er full.
Får nesten litt dårlig samvittighet jeg nå. :sparke:
Mye spiser hun iallefall ikke.
Jeg sendte med storebror en periode 5 skiver i matpakken (dette var på småbarn) - Han var pitteliten og tynn men tilsynelatende uten bunn når det kom til mat.
Men om grøten er problemet, så kan hun vel få brødskive i stedetfor? Om hun begrenser seg mer med det, mener jeg? (min erfaring er jo at barn våkner tidligere når de har spist grøt til kvelds)
Kan godt hende det er for lite MME, altså!!
Guttene ammet jeg helt til de drakk kumelk, så har veldig lite erfaring med MME.
Hvor mye tenker dere at hun bør få?? Om jeg får det i henne, da.
Kan prøve!
Mulig vi får det til, dersom hun ikke ser koppen, kanskje.
Når koppen står på bordet og hun spiser, er hun tørst da, så kniper hun munnen igjen til hun har fått drikke.
Nå har hun nettopp spist, 2 skiver med grovt brød. En med leverpostei og en med makrell i tomat. Gode 100 ml vann.
Da gikk det greit å ta henne fra, noen protestlyder og noen blikk på brødboksen og så fant hun en leke.
Vi gjemmer vannkoppen når det er mat. Finner den fram helt mot slutten av måltidet, lar den i alle fall ikke stå foran henne hele tiden, da blir det bare vann (vi forsøker egentlig også å gjemme puppen :sukk: ).
Hun er jo 10 måneder, kanskje du kan gi litt yoghurt og slikt?
Da skal vi gjemme vannkoppen!! :jupp:
Og yoghurt, det har hun smakt. Holdt litt tilbake pga melkeprodukter, men det kan hun jo trygt spise nå.
Men MME, trenger hun så mye av det nå??? Er jo dumt å begynne med noe, for å måtte avvenne om litt.
Vet man helst skal amme til ca 1 år, men nå, som hun er 10 mnd, da er det kanskje like greit å bare gi litt kumelk, etterhvert?
Vi spiser variert og sunt, hele familien. Både når det kommer til pålegg og middag.
Hun har spist en skive öm gangen til nå, da gir jeg henne "innmaten" på brødet og så spiser hun skorpene selv. Delt opp, en og en bit. Sitter da å plukker selv. Siden det tar litt tid, så har det rukket å komme ned i magen, så hun har nok kjent seg mett etter en skive. Men hun får det ikke fort nok i munnen og er redd for at det skal bli tomt virker det som. Lager liksom klagelyder under hele måltidet.
Hun har nok ikke fått nok mat, av meg.
Hun er fornøyd ellers altså, føler ikke at jeg har sultet henne heller. Men hun har mast fort om mat igjen, og det har nok da sammenheng med at jeg har gitt henne for lite. :sukk:
Hva skjer om du legger en skive dobblet og lar henne få den i hånden og styre inntaket selv? Det var slik jeg måtte gjøre det for å få ro under måltidene, ble litt mye i munnen i starten men det lærte hun fort å styre.
Jeg ville også latt henne spise selv. Kanskje det blir roligere? Jeg deler skivene til lillesøster i fire, og hun stapper i seg, med skorpe og alt. Ikke alt som går inn da, men det går stadig bedre (selv om hun ennå ikke har en eneste tann...). Når du tar av skorpa, forsvinner jo mye av brødet, det som er igjen er jo nesten bare en halv skive.
Lillesøster insisterte på å spise selv fra ca. den alderen, og med en gang jeg forstod at bråket hennes var fordi hun ville gjøre selv så ble måltidene mye roligere. Da jeg leste apan og Frøy sine innlegg kom på hvilket bråk det var med henne før jeg fant ut det, hadde glemt det. For hun var egentlig kjempefrustrert, jeg bare forstod ikke hvorfor. Hun har vist seg å være en skikkelig "gjøre selv"-jente i alt hun gjør, så hun bare startet veldig tidlig med det.
Det er lett å glemme hvor mye de spiser i den alderen. Min 11-mnd kan glatt spise 4 kjøttkaker og en potet til middag, og jeg lar henne holde på å spise til hun stopper selv. Lar henne spise selv, jeg tenker at det er en fordel, da går det så langsomt at hun kjenner når hun er mett.
Minsten nektet å bli matet, han ville forsyne seg selv. Jeg ville gitt maten oppdelt i biter på et fat for selvforsyning. Og kankje gitt mme som drikke til måltidet i kopp om det er vanskelig å få i henne dette ellers, så kan hun få vann mellom måltidene i stedet. Jeg tror guttene mine har spist en del mer enn dette ved 10 mnd alderen.
Men det er kjekt når de spiser selv. Da kan man jo selv gjøre noe annet. Lillesøster nekter å bli matet med brød eller middag, og har nektet det hele tiden, så her blir det mye søl... Men de blir fort flinkere da.
Begge mine har insistert på å spise selv. Eldste matet jeg omtrent ikke i det hele tatt, hun ville ikke ha noe som var purert eller most, nei, og slett ikke grøt. Så hun spiste maten selv, brødskiver i små biter fra ca 7-8 mnds alder, i tillegg til vanlig middag og plukkemat innimellom. De ble begge utrolig fort flinke til å håndtere maten og fikk i seg masse mat på den måten etterhvert, selv om det ble en del søl. For ikke å snakke om at måltidene ble hyggeligere og enklere når vi kunne sitte sammen ved bordet og spise samtidig.
Jeg har gitt henne "innmaten" også spiser hun skorpene, oppdelt i biter, selv. :jupp:
Men skal prøve å gi henne alt selv. Tror ikke hun blir lei seg for det altså. :knegg:
Frukt har hun spist selv, i denne netting saken sin. Og grønnsaker til middagen, for da får hun en og en bitt som hun plukker i munnen, mens jeg gir henne samtidig. (Om det var til å forstå.)
Men hvis det å spise alt selv = ro rundt bordet for resten av familien, så ja takk!
Hos oss også. Jeg oppdaget det da jeg i desperasjon for å få henne litt å slutte med kjeftingen la noen pastaskruer og gulrotbiter foran henne, og det ble helt tyst.
Etter det eg har lest i den tjukke brosjyren frå helsedirektoratet er det fordi kumjølk fortrenger jernrike matvarer frå kosthaldet at det ikkje bør gis før 1 år. Dette tolker eg som at kumjølk kan vere eit problem for små barn som spiser lite fordi dei treng all den jernrike maten dei kan få i seg. (MME er jernberika, det same er frukt/yoghurt-miksene for 6+ mnd.)
Grøtungen spiser ganske jo mykje mat, og relativt variert (med forbehald om pålegget), så med litt aktsemd i forhald til når mjølk vart gitt, ville eg ikkje vore så bekymra for at kumjølka fortrengte så mykje jernrik mat der? Leverpostei og brokkoli er bra, og noko med c-vitaminer i attåt - juice eller frukt. Eg ville ikkje gitt mjølka til alle måltid, trur eg.
Eg trur vel at min unge framleis kjem til å spise ca halvparten så mykje mat som Grøtungen om 2 veker når ho blir 1 år, og håper eg ikkje treng vere bekymra for kumjølkinntaket...
Ikke bare fortrenger jernrik mat, men kalsiumet i melk hemmer også jernopptaket, og er dermed ikke så egnet som tilskudd til den jernrike maten barna trenger i denne alderen. Om hun ellers får i seg kumelkprodukter så ser jeg ingen grunn til at barna skal drikke seg mette på kumelk.
Du kan jo se på fettinnholdet i den maten hun spiser. Jeg så med meg selv da jeg begynte å lage barnemat at jeg hadde alt for lett for å tenke at fettfattig = sunn mat, og sånn er det jo ikke for små barn som vokser. La henne få rapsolje og andre sunne oljer i grøten og maten ellers, gi henne banan og avocado som du allerede gjør, og la henne få rikelig med langsomme karbohydrater, proteiner og mat som inneholder sunt fett.
Ta en ekstra titt på barnegrøten du bruker. Mange av dem inneholder både mye sukker og ellers mye finmel, noe som gir veldig rask blodsukkerstigning og dårlig med metthetsfølelse. Om du gir en av disse, kanskje bør hun da få en annen grøt eller grovbrød i stede?
Til middag i dag, hadde vi fiskesuppe. Siden hun skulle spise selv, så kokte jeg litt fisk, potet, gulrot og litt blomkål, uten om, til henne. Hadde på litt margarin.
Vi hadde grovbrød til suppen, når snuppa så det, så SKULLE hun ha også. Hylte etter skiva mi.
Hun fikk først ei halv skive, med litt smør. Hadde ikke før gitt henne den, så var den spist opp. Og hun skulle ha en til. Så hun fikk en halv, den gikk like fort ned.
Så, endelig, kunne hun spise sin mat. Da en GOD porsjon middag. Med litt hjelp, så ble det ikke mye gris.
Men jammen tror dere ikke hun skulle ha mere brød? Jo da. Så da fikk hun skorpene på en halv skive. Så når det var spist, da fikk hun ikke mer. Rett og slett. Da fikk hun vann. Drakk omtrent 150 ml vann. (Tok ikke frem koppen før etter maten.)
To timer etterpå, en god skål grøt, som ble alt for fort tom, hyl og skrik. Tilbød MME, full nekt. Ga vann, drakk 100 ml.
La seg, skulle ha enda mer vann. Sovnet etter en god stund med turning og sang.
Ja ja, det går seg vel til. Mat er hun i alle fall glad i.
Jeg tror at evnen til å regulere sitt eget matinntak er viktig å etablere. Jeg tror at selv bittesmå babyer har en fundamental frykt for ikke å få nok mat, jeg tror det er viktig å føle den tryggheten og få evnen til selvregulering.
Fordi det kommer opp igjen, det er hovedsaken.
Hun spiser omtrent som en voksen, om hun får lov. Da sitter hun etter på å små gulper/brekker seg og legges hun ned, så renner maten ut av henne. Og vi snakker mengder altså.
Så jeg stopper henne fordi jeg har et inntrykk av at hun har spist mye, mye nok for en liten kropp. I og med at resultatet av FOR mye mat = oppkast.
Hun har vært til målinge og gjennomlysning, det skal ikke være noe galt med lukkemusklen. Men så klart, det kan jo være at den ikke er optimal.
Skal forsøke å øke maten, en del de neste dagene. Tar litt og litt, så ikke magen får sjokk.
Og så det at hun skal spise selv. Problemet med brød(som jeg fikk oppleve under middagen), er at hun spiser da bortimot ei skive på et minutt, mot 10-15 minutter når jeg gir. Så vi får bare prøve oss frem.
Jeg har fått mange gode tips her. Og også en pekepinn på at hun ikke spiser verken for mye eller for lite, men at vi samtidig helt klart kan øke mengdene. Mageplagene hennes har nok gjort meg litt usikker, rett og slett.
Føler jeg er, back on track nå, så da er det bare å se hvordan det går. :jupp:
Og for all del altså, jeg vet at en unge trenger mer mat etter hvert som de blir større.
Jeg har to fra før. En godt i stand og en slank.
De får mat. :litt redd for at folk tror jeg ikke gir ungen mer mat, med vilje:
Jeg lurer også litt på hvorfor du syns du må begrense henne? For meg ser det ikke ut som hun spiser så veldig mye, akkurat. Og ikke glem at kjøpebrød er ganske mye luft i. Hva med å bake brød selv? Med proteinrikt pålegg? Og er det kjøpegrøt du bruker så er det mange varianter som har lite næring og mye sukker - som metter lite. Jeg kokte havre/hirsegrøt til mine og tilsatte banan og olje/smør i. Veldig puppulært.
En unge rundt ti måneder gammel er ulvesulten, og kan godt spise like mye som en voksen. De trenger det, for de vokser forferdelig fort, og har et vanvittig aktivitetsnivå. Å begrense matinntaket er ikke lurt. En gang når de har passert året vil ulvehungeren gi seg, og da går du over til å bli superbekymret fordi ungen ikke spiser. :btdt:
For oss ble faktisk banan redningen når magen til eldste slo helt krøll på seg fra han fikk de første smaksprøver med grøt omtrent.
VI startet med smaksprøver når han var 5 mnd og magen hans reagerte med å nesten stoppe opp føltes det som. Han bæsjet ikke uten hjelp. Vi prøvde masse forskjellige grøter og husker Helsesøster anbefalte maisgrøt (det var virkelig djevelens verk altså)
Vi kuttet ut grøt og jeg bare ammet. Men når neste runde med prøving av grøt startet fikk vi samme problem.
Så fikk han banan, or å prøve noe annet og plutselig bøsjet gutten uten hjelp og da var han nesten 8 mnd. Så en halv banan om dagen holdt magen hans i gang.
Da ble plutselig puppen mindre spennende også så når han var 9 mnd sluttet jeg å amme. (han var da lagt inn på sykehus)
Men jeg er også klar over at banan kan virke forstoppende på andre igjen da.
Føler egentlig ikke at jeg har dirkete begrenst henne, men dersom dere mener at det hun spiser er lite, ja så må jeg jo bare ta den, altså.
Helt klart.
Men ta et eksempel, nå har ikke snuppa fått mye middagsglass, da hun synes min mat er MYE bedre. Men noen har hun fått. :innrømmer: Og det er lett å bruke i eksemplet, med tanke på mengdeforholdene.
Si hun en dag får et glass, hun spiser helle. På få minutter. Hun blir da hysterisk når det er tomt, men som barn flest, så går det over så fort hun er tatt ut av stolen. Leker et par timer og så vil hun ha mat. Noe hun da får. Selvfølgelig.
Så kan jeg da, si dagen etter, bestemme at ok, hun skal få mer enn det ene glasset. Varmer 1 1/2-2 glass. Hun blir like hysterisk når det er tomt, det går like fort over. MEN, hun gulper som en GRIS!! Mengder. Lenge etter på. Og etter et par timer, så får hun mat igjen.
Så derfor, har jeg, etter flere slike forsøk, valgt å prøve å begrense det. Må innrømme at jeg har følt det har vært rett. Men ser at det kanskje ikke har vært rett.
Jeg skjønner at det føles feil å gi henne så mye så at hun kaster opp eller gulper opp maten, spesielt når hun spiser så raskt. Kanskje det løser seg automatisk når hun kan spise mer og mer selv?
Det hender minsten mates med sammenmost mat, siden ikke alt egner seg til selvspising for en som tror skjeen er musikkinstrument. Da får han alltid noe annet i hånden som han kan tygge på selv. En brødbit, en brokkolikvast, blomkål, etc. Kanskje det hadde vært noe for jenta di, så hun ikke blir så fortvilet når det er tomt for mat i skålen/glasset?
Jeg forstår godt at du ikke vil la henne spise til hun gulper opp igjen. Jeg tror noen barn må lære å kjenne igjen metthetsfølelse. Det er jo ikke alle voksne som kan det..
Gulper hun like mye om hun får spise til hun stopper selv, uten å få så mye veske til?
Vi sleit veldig med gulping og det var vann og mme som var det store problemet. Det stoppet når vi sluttet å gi han melk overhode, men det er en annen sak.
Jeg forstår at du tenker som du gjør etter å ha lest dette, altså. Kan det være at hun det vil hjelpe å få noe som krever mer tyggemotstand? Noe som ikke allerede er ferdig most? Og så ville jeg nok prøvd å styre inn på proteinrik mat og hjemmebakt brød, som nevnt. Kjøpebrød er ikke rare greiene i magen sammenliknet med hjemmebakt, altså. Kanskje tilsette litt mer fett i maten også?
Samme her. Men her spises det adskillig mer morsmelk iløpet av et døgn, for vann er det vanskelig å få i henne. Minsta spiser også mindre sånn generelt. Så jeg synes ikke jenta di spiser spesielt mye, nei. :)
Nå til frokost, smurte jeg to skiver med litt smør og leverpostei. La sammen og delte i 4. Hun spiste dem på ca 5 minutter. Ikke mye gris, men SOM hun brekker seg. Det går rett og slett ikke, for hun stapper hele skiva i munnen. Altså en halv skive. :knegg:
Det må deles i biter, gies en og en, men hun kan spise dem selv. Så kan vi, etterhvert, la henne få større biter. Hun er for hol, rett og slett.
Prøvde med MME også, i kopp, etter mat. Nei, hun skulle ha vann. Men gikk fint å ikke la henne drikke under måltidet. Så da er det jo en stor sjans for at det i alle fall er mat magen fylles med og ikke alt for mye væske. Kanskje vi da slipper all gulpingen. Bare kroppen får nok væske. Vet ikke hvor mye slike små trenger??
Større mellommåltid, det kan jo være lurt. Skal se nå, øker litt på lunsj og frokost, først. Så ser vi.
I forhold til MME, så får jeg bare i henne litt på formiddagen og i grøten. Så det får bare stå sin prøve.
Bake brød, det står ikke på. Gjør det innimellom, men jeg er ikke det store brødmenneske, så hører det til sjeldenheten.
Hun får ofte ting å spise på, under måltidene. En bitt knekkebrød, mais, gulrøtter osv. Men det må være hard eller smått, slik at hun ikke stapper. Det fører ofte til utålmodighet og mas etter mer mat, fort, eller min mat. Det nettet (husker aldri hva det heter) er godt brukt. Men hun er for nysgjerrig på alt annet av mat, så det varer ikke så lenge.
Vet du, Grøten, jeg skulle ønske minsten hadde litt av matlysten til jenta di! Han liker alt, spiser det som blir satt foran han, men han er veldig småspist! Man kan bli rastløs av å se ham pirke i brødbitene sine. :knegg:
Med eldste også, så drømte jeg om sånne babyer som bare gaper og gaper etter maten. :knegg: Særlig nå, når minsten skal komme seg etter diverse sykdom og er blitt litt slunken. Det hadde vært så beroligende om han hadde spist med litt iver...
Men jeg skal ikke klage, han er i det minste ikke kresen!
Stapper hun munnen full hvis hun får en halv skive delt opp i småbiter foran seg også? Eller tar hun én og én bit da? Det var sånn vi gjorde det. Jeg satte fram en asjett med 5-6 biter foran henne, og da spiste hun stort sett én og én til det var tomt. Da satte jeg fram en ny porsjon hvis hun ville ha.
For å si det sånn, den frøkna tar IKKE en og en bit!
Hun bruker pinsettgrepet dersom det ligger en bit der. Ligger det flere, da bruker hun hele handa. ELLER bøyer hodet frem og gaper desperat over maten. :knegg:
Hun svelger ikke unna før hun putter inn nytt. Og får hun en skorpe, så dytter hun hele inne. Halve kan godt henge ut av munnen, mens hun har halve i munnen. Når det er plass, dytter hun resten inn.
Delikat OG sjarmerende. :knegg: Ja, og de deilige brekkningslydene da. Tårene hennes trille. Stopper vi og roer ned, nei da.
Unnskyld, men jeg må bare fnise litt av sjarmtrollet ditt jeg altså. :fnise:
Jeg ser henne helt klart for meg ved bordet, og du beskriver så godt.
Jeg syns du skal prøve deg litt frem som du forteller om på slutten her jeg. Hun er en ivrig smaker høres det ut som, og kanskje hun liker følelsen av å ha masse mat i munnen. Når jenta når året kommer det sikkert til å regulere seg selv litt bedre, tror du ikke?
Jenta her i huset har i alle fall blitt mer rolig i matveien enn hun var for noen måneder siden. Nå kan hun fint spise ei halv brødskive fra handa, og det uten å stappe. Tidligere var det bare små biter som dugde, og en etter en så det ikke ble fullt i munnen.
Jenta vår hadde alltid noe greier å ha oppmerksomheten på ved bordet tidligere. Kanskje det hadde vært noe å tenke på? Slik at hun ikke var helt altoppslukt av maten.
Her har det stort sett gått ned et par skiver til frokost og lunsj siden den alderen jenta di er i nå. Og så litt frukt etterpå. Nå drakk ikke hun så mye til måltidet, siden jeg ammet, og hun fikk væske derfra. Men jeg ville kanskje gitt en liten sup her og der gjennom måltidet, men ikke mengder. Og så vente til hun er ferdig, og enda litt til med å gi henne tørstedrikk. Det er jo tydelig at hun er tørst, så hun må jo få drikke og. Men det er jo ikke noe særlig om det blir i så store mengder at det tar matens plass i magen.
Og helt klart, det går seg til.
Vi får bare gi henne litt og litt, prøve litt innimellom med større ting og øke mengdene med mat.
De fleste lærer å spise pent og selv, til slutt. :tenker positivt:
Og tørst, det er alle mine barn. Vi kan ikke kjøre på butikken omtrent, uten vannflaske i bilen. (Ikke fult så ille lenger, men vi har hatt det sånn.) Så er vant til akkurat det.
(Ang måltid, fett, innhold osv, så er jeg ikke bekymret for sammensettningen, egentlig. Hun liker alt, som sagt. Vi spiser fisk 2-3 ganger i uka, alltid grønnsaker/salat til maten. Jeg er ganske bevist når det kommer til mat og næring.
Variert pålegg som skinke, ost, leverpostei, makrell, med tilhørende agurk, tomat osv.
Vi drikker vann til middag/lunsj. Melk til frokost/kvelds. Juice i helgene.
Brus og godteri hører helger og fest til(bortsett fra sjokoladen mor må ha da, til kaffen...:sparke:). Samme med søtt pålegg. Saft drikker vi sjeldent. )
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.