Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Utvekslingsstudent i USA

#1

trøtt sa for siden:

Jenta mi skal 1 år til USA og vi må tenke på å søke snart. Jeg er litt usikker på hvilke selskap vi skal velge og lurer på om noen har erfaringer å dele.

Hvis hun ønsker å reise til et sted som er ganske varmt hele året, men ikke Florida/California hvor er det best å reise da? Hun vurderer å ønske seg Texas, men er litt usikker. Noen tips?


#2

Filifjonka sa for siden:

Regner med hun skal dra i 2012 da? Sønnen min er i Kansas nå med Aspect. Der har det vært sommertemperatur det meste av tiden, bortsett fra korte kuldeperioder i januar/februar. Vi valgte Aspect fordi det var mange på skolen hans som hadde reist med dem og hadde gode erfaringer, men det fins jo mange andre så det er bare å kikke rundt. Hos Aspect kan man betale 6000 (?) ekstra for å velge stat, ellers kan man bare komme med ønsker. Vi søkte litt sent, så da var det bare å ta den plasseringen man fikk, men han har kommet til et veldig bra sted og har det supert.

Det er litt av en papirmølle og utrolig mye å ordne, men så er det jo en erfaring og opplevelse for livet. :)


#3

trøtt sa for siden:

Det er 2012/2013 hun skal reise ja. Vi vil ikke betale for å komme et spesielt sted, men hun vil reise med noen som hun kan komme med ønske gratis. Hos noen betaler man ekstra for å få lov til å ønske, uten at man er garantert å komme dit.

Paprimølle er det ja, husker det fra den gang jeg selv reiste. Mye styr i forkant.

Er dere fornøyd med Aspect? Jenta mi har lyst til å reise med EF, men det er kun fordi hun vet om noen som skal på språkreise med de.


#4

Stompa sa for siden:

Har ingen innspill annet enn at hun bør gå inn i dette med åpent sinn ift at det er ok uansett hvor hun havner i landet. Det er lov å ønske, men man kan ikke regne med å få det oppfylt.

Jeg reiste med EF, men det var i 88-89, så jeg tror ikke jeg skal komme med noen vurdering av dem som kan regnes som gyldig i dag. :knegg:


#5

Snuppa sa for siden:

Uten at jeg har reist selv så fikk jeg nettopp høre fra en jeg kjenner og han reiste med EF. Det var de som hadde det beste tilbudet i forholdt til det han ønsket for året sitt i USA.


#6

Filifjonka sa for siden:

Ja, vi er veldig fornøyd med Aspect.


#7

trøtt sa for siden:

Ja jeg forteller henne at hun må være åpen for alle steder. Jeg ønsket meg California da jeg reiste og havnet i Michigan. :knegg:


#8

Stompa sa for siden:

Jeg ønsket meg New England og havnet i Oklahoma. Får opp en del "Praise the Lord"-innlegg på FB fra venner derfra, kan man si. :knegg: (Men de oppveies av innleggene til kompisen min som er dragqueen i LA, da ...)


#9

Kjøkkenskriveren sa for siden:

Samme her, bare ett år senere. Jeg havnet på slump i Kentucky, og det var jo forsåvidt interessant nok.


#10

Tallulah sa for siden:

Jeg var utvekslingsstudent for en million år siden, og som sekstenåring så besto USA av New York, California og Minnesota for meg. Jeg havnet i en bitteliten, fattig sørstatsby i Mississippi. Jeg er i ettertid ganske glad for at jeg ikke fikk velge, for jeg har opplevd et USA få andre har levd med tett på kroppen.

Det er virkelig en opplevelse!


#11

Embriksmamma sa for siden:

Datteren vår er i Belgia nå, hun reiser med Youth for understanding. Vi er veldig fornøyde, både med kursing og informasjon i forkant av reisen og oppfølging under oppholdet.
Jenta vår storkoser seg og sier hun nesten gruer seg til hun skal hjem... ;)


#12

Embriksmamma sa for siden:

Forresten, datteren til en venninne av meg var i Japan i fjor og reiste med EF - de var ikke fornøyde, særlig dårlig var visst oppfølgingen under oppholdet.


#13

Bean sa for siden:

Jeg var i Illinois med EF 88-89. Bodde i et lite tettsted med 1800 innbyggere:D Dessverre måtte jeg bytte vertsfamilie siden paret jeg bodde hos ble skilt midt i skoleåret og EF ville ikke la meg bo bare hos vertsfaren:eek: Det ordnet seg da jeg fikk bo hos en av lærerne på skolen, men jeg synes at EF var svært lite behjelpelig i den situasjonen jeg befant meg i. Håper de har blitt bedre med årene. Ellers hadde de et bra opplegg med turer og slikt som man kunne være med på i løpet av året.


#14

Hannamoren sa for siden:

Min datter var i Amerika( Alabama) med EF for 1,5år siden. Det var skikkelig møkk! Ville aldri ha anbefalt det til noen. Oppfølgingen EF har visste helt klart at famillien hun kom til hadde aldri hatt noen kontroll, ingen besøk av en representant, og det endte med at hun selv måtte gå til rektor på skolen og be om hjelp. Han tok henne inn og fikk til slutt en famillie til å ta henne. EF var ikke behjelpelig på noen måte. Jeg hadde IKKE valgt dem igjen. Hun kom til en famillie som bodde i en rønne( jeg tuller ikke, vi besøkte henne.) de var medlem av KKK, og hun måtte dele seng med 2 andre! Og det var bare toppen på isfjellet.


#15

trøtt sa for siden:

Takk for at dere deler, det er utrolig nyttig for meg å høre erfaringer. EF blir mindre og mindre aktuelt ser jeg.


#16

Tjorven sa for siden:

Nå er det jo en evighet siden jeg reiste og jeg var ikke i USA, men vi var særdeles godt fornøyd med AFS. Jeg fikk masse oppfølging underveis selv om jeg bodde i en toppers familie.


#17

Mirasol sa for siden:

Hvor og når? :hyper:

Jeg reiste med STS til Michigan og var veldig fornøyd. Tror mye kommer an på områderepresentanten i tillegg til selskapet. Jeg har fortsatt "familie" i USA, har besøkt dem 5 ganger og har hatt besøk her. Jeg har også hatt med mann og barn, så vi har besteforeldre til barna i USA. Og nå er det bare 7 år til min eldste kan reise på egenhånd. :hjelp:


#18

Divine sa for siden:

Jeg er enig med Tallulah. Jeg er også glad for at jeg ikke fikk velge. Jeg var utvekslingsstudent på bøgda i Minnesota og bodde på et villmarksreservat. Jeg likte ikke stedet, men familien var fantastisk. Og i ettertid er jeg glad jeg havnet der, for jeg mener at dersom man skal reise til USA, så bør man være åpen for nye ting og ikke bare forvente å få det slik man har sett på tv.

Jeg reiste for øvrig med ASSE, som da var en liten organisasjon. Vet ikke hvor store de er nå. Jeg fikk god oppfølging, og de arrangerte blant annet en tur til New York, Washington og Philadeplhia som var helt fantastisk. En klassekamerat av meg fra Norge havnet tilfeldigvis i nabobyen min. Han reiste med AFS, som da var regnet som den beste organisasjonen, men han bodde hos en enslig mann, og da denne mannen ble syk og havnet på institusjon, bodde kameraten min alene i huset resten av skoleåret. Ingen i AFS så ut til å bry seg. Men dette er leeeeeenge siden, altså, og sier ingenting om verken ASSE eller AFS i dag.


#19

Ulvefar sa for siden:

Texas er for spesielt interesserte, men jeg anbefaler California paa det varmeste!


#20

trøtt sa for siden:

JEg reiste også med ASSE og var ikke fornøyd. Havnet hos en familie som ønsket at jeg var jenta som var der året før. Det var jeg ikke. De beskyldte meg for mange rare ting som jeg ikke hadde gjort. Det var absolutt ikke et ok sted å være og jeg fikk til slutt byttet familie. Kom da til en kjempefin familie, men pga diverse ting der måtte jeg bytte igjen. Det orket ikke representatnen styre med, hun mente jeg rett og slett var umulig så jeg ble sendt hjem. :snill:


#21

trøtt sa for siden:

91/92. Når var du der?

California er helt uaktuelt. Vi betaler ikke mange tusen ekstra for å ønske seg dit. Det er dit hun egentlig vil, men jeg er enig med de andre her at det er viktig å være åpen for andre steder.


#22

Ulvefar sa for siden:

Sorry, skjoente ikke: Koster det mer aa oenske seg til California enn til andre steder? Eller aa reise hit om man faar valget sitt? Hvorfor det? Mange andre stater er sikkert ogsaa bra, men det er jo stor forskjell, saa hvor hun vil trives avhenger nok mye av hva slags person hun er.

#23

trøtt sa for siden:

Det koster mer å ønske seg til California og Florida ja, det er snakk om en del tusen ekstra. Det er nok fordi at det er veldig populære stater, det er vel de to statene alle tenåringer har hørt om. :knegg:


#24

Filifjonka sa for siden:

Jeg tror det er veldig lurt å være mest mulig åpen og ikke ha for mange forestillinger om at det skal være akkurat sånn eller sånn. Sønnen min er på et sted som er så lite at ingen har hørt om det, men skolen og miljøet er kjempebra og han får helt unike "ville-vesten"-opplevelser. De har til og med ansatt en egen person som tar seg spesielt av de fire utvekslingsstudentene og passer på at de har det bra. Nå gleder han seg veldig til skoletur til Hawaii.

Dette stedet er så lite at han faktisk kunne velge å si nei til plassering der, det er jo ganske uvanlig. Etter å ha snakket med en jente som var der i fjor, valgte han å takke ja, og det har han ikke angret på. (Han kunne jo om han sa nei, likevel ha kommet til en veldig liten by/forstad, med mye mindre personlighet).

Dette er et miljø som man aldri ville ha opplevd på ferie i USA, og det er jo noe av poenget.


#25

Ulvefar sa for siden:

Det er nok trolig. Sol, strender og et noe mer progressivt omdoemme enn mange andre stater. Synd likevel at det skal vaere saa vanskelig.


#26

Tallulah sa for siden:

Jeg er uenig. Som voksen for å bosette seg og jobbe et sted er en ting, men for å oppleve en annen kultur som 16-åring er det absolutt verdt å reise til Texas, eller andre mindre kjente stater og steder.

Jeg syns det er helt greit faktisk. Europeisk ungdom på en slik tur "trenger" faktisk å oppleve at USA er veldig mye mer enn Hollywood, Miami, Disneyworld og New York.

Som sagt så var jeg i Mississippi på starten av nittitallet. I en bitteliten by med sterk segresjon, og hvor rasismen fremdeles sto sterkt. I tillegg var de rike på borgerkrigshistorie, musikkhistorie, og på ingeniørkunnskap knyttet til Mississippielven.

På det året fikk jeg opplevelser på godt og vondt som har formet meg som menneske, og jeg fikk oppleve et Amerika man ikke ser som turist. Før jeg dro hadde jeg ikke kunnet forestille meg hvordan det var der i det hele tatt.


#27

Ulvefar sa for siden:

Tror Tallulah har rett. Jeg tenkte mer paa hvor hun kunne trives enn hva hun kunne laere. (Men hva hun laerer kommer likevel an paa hvem hun er foer hun drar...)


#28

trøtt sa for siden:

Dette er argumenter jeg har brukt til jenta mi også og hun er i utgangspunktet enig. Det eneste er at hun vil gjerne et sted det ikke er kaldt store deler av året.


#29

Tallulah sa for siden:

Det går faktisk an å trives på bygda i sørstatene også. :btdt: Det er ikke slik at det bare finnes fine mennesker i hippikolonier på vestkysten, vettu. :p

Jeg har fått fine venner blant både demokrater og republikanere i Mississippi, folk som jeg regner som familie. Jeg syns det er viktig å tørre å utfordre seg selv på hva man trives med også. Selvsagt hadde jeg opplevelser i Mississippi som både var ubehagelige, og sjokkerende. Men for en eye opener for en sekstenåring! Og alt i alt var dette i mindretall. Mesteparten av min hverdag var preget av morsomme opplevelser (cow tippin'!), gode venner, anderledes klima og en musikkhistorie uten sidestykke.

Husk at Hele USA er på mye sørligere breddegrader enn oss. New York ligger på samme breddegrad som Madrid. Det eneste stedet man finner kulde i like stor grad som her i Norge er i Alaska. Selv i Michiganområdet og North Dakota er det lengre somre enn her.


#30

Filifjonka sa for siden:

Veldig enig med Tallulah. Det er fullt mulig å trives på veldig mange forskjellige steder, uavhengig av sol og strand. Representanten fra Aspect som var hjemme hos oss og intervjuet sønnen min grundig både på norsk og engelsk, og etterpå snakket med oss foreldre, poengterte at dette ikke er en ferie. Mange (spesielt jenter, sa hun) var opptatt av ting som å bo nær kjøpesenter og storbyliv og strender, og hus a la Wisteria Lane. De største byene blir man som regel ikke plassert i uansett, og man kan godt komme til familier med lavere levestandard enn de fleste norske ungdommer er vant til.


#31

Divine sa for siden:

Jeg bodde på et virkelig knøttlite sted, men det var "take it or leave it" i min tid. Egentlig like greit. Jeg mener det er viktig å lære litt om det ekte Amerika også, ikke bare bli plassert på glossy steder som sammenfaller med det man har sett på tv.


#32

Stompa sa for siden:

Enig - og det er nok det de fleste opplever. Tror fallhøyden er større i dag fordi mange har mer spesifikke forventninger til hvordan livet i USA er enn vi hadde i min ungdom og at det er viktig å prøve å dra forventningene ned på jorda før oppholdet.

(Så ser vi bort fra den ene eleven min for noen år siden som havnet i en skikkelig, skikkelig rik familie med hus i Aspen og på begge kystene og som var omgangsvenner med flere av skuespillerne fra "Lost". Han er nok ikke representativ. :knegg: )


#33

Adrienne sa for siden:

Jeg reiste med YFU til USA for mange herrens år siden, og det var et veldig bra år. Men det virker som om screenngen av familier var ganske mangelfull, for det var flere som måtte bytte familie i løpet av de første ukene, på grunn av at det var helt redselsfulle forhold. Oppfølging og annet underveis var det heller ikke mye av, vi var mye overlatt til oss selv.


#34

Embriksmamma sa for siden:

YFU har nok forandret seg mye, vi og jenta vår er iallfall storfornøyde med oppfølgingen - og vertsfamilien. :)


#35

Ine sa for siden:

Hvorfor er Texas for spesielt interesserte? Er det virkelig en så ensrettet type befolkning i Texas?


#36

Tallulah sa for siden:

Nei, slett ikke. Men det er nok en av statene man har større sjans til å møte mennesker med temmelig annet syn på livet og verden enn andre steder i USA.


#37

Éowyn sa for siden:

Jeg reiste til USA med AFS. Vi ble plassert så godt de kunne etter interesser. Jeg var aktiv i skolekorpset og kom til en skole med et veldig bra marching band/jazz band/consert band. (Vant haugenvis av konkurranser.)

Jeg bodde hos en afro-amerikansk familie (eller, egentlig to siden jeg byttet familie rundt påsketider) i en forstad til Chicago. Skolen jeg gikk hadde hovedsakelig afro-amerikanske elever. Jeg husker jeg synes det var litt rart i begynnelsen, for inni hodet mitt hadde jeg sett for meg USA = hvite, men jeg det gikk fort over. Jeg er vokst opp i en liten bygd og hadde det ikke vært for at jeg ser meg i speilet hver dag hadde jeg knapt sett noe annet enn "hvite" ansikter. Jeg gled sånn inn i væremåte, klesstil, språkstil osv at jeg i dag ser på meg selv som halvt afro-amerikansk. :knegg:

Det er snø i Chicago om vinteren. Faktisk var det visst den kaldeste vinteren på lenge da jeg var der. Jeg gikk i joggesko.

Det er høy luftfuktighet så vår til høst var det varmt. Sommeren spesielt! Det var ubehagelig til tider med 40 varmegrader for ei som er vant med norske somre på knappe 20 grader.



#39

Macky sa for siden:

jeg har ikke vært utvekslingsstudent men au pair, og reiste da med STS, og var veldig fornøyd med oppfølging. Opplevde også at de som hadde problemer med familiene sine ble tatt på alvor av STS koordinatoren.
Her står det om utvekslingsstudent gjennom STS.


#40

Mirasol sa for siden:

92/93. Fantastisk tid! :hjerter:


#41

Charlie sa for siden:

Har hørt endel nå som ikke er så fornøyd, fordi familiene de kommer til har penger som hovedmotivasjon - dvs de kommersielle aktørene. Da jeg var i den alderen var det få slike aktører, det gikk på kulturell utveksling, få venner osv. Type American Field Service o.l. Men slike opplegg har gjerne krav til at ungdommen som reiser ut er ambassadører for landet sitt, og skal ofte bidra med foredrag ( om Norge der borte og om oppholdet når de kommer hjem).


#42

Tallulah sa for siden:

Alle som tilbyr utveksling er kommersielle aktører. Men jeg har ikke inntrykk av at det er flere vertsfamilier som får penger for det nå, i forhold til før. Det er vel mer på kortere språkreiser.
Aspect betaler ikke vertsfamiliene, ei heller YFU og STS.


#43

Elisabet sa for siden:

Jeg vil i alle fall fraråde EF på det sterkeste etter erfaringer jeg har hørt om gjennom en arbeidskollega som hadde ei datter som reiste til Frankrike i fjor høst. Denne datteren har hørt mye negativt for mange andre også fra folk hun har blitt kjent med ang. EF, og behandlingen hun og familien fikk av EF er jeg mildt sagt sjokkert over. De av vennene henne som reiste med STS har ikke hatt noe problemer i det hele tatt med noe.

Var det ikke noe på TV2 Hjelper deg for en stund siden også om noen som klaget på en språkreise agent borti USA?


#44

Filifjonka sa for siden:

Jeg husker ikke hvordan det er i alle de andre organisasjonen som driver med dette, men Aspect betaler ikke vertsfamiliene noe. De som tar imot en student gjør det av interesse og idealisme, og forplikter seg til å holde studenten med mat og husrom for egen regning. Da unngår man de som vil prøve å tjene penger på dette (har hørt om sommerspråkskole der noen har tatt inn mange studenter og gitt dem minst mulig mat).


#45

Embriksmamma sa for siden:

YFU betaler heller ikke vertsfamiliene sine.
Nå har jenta vår nettopp vært på en fire dagers tur til Paris og er storfornøyd!


#46

Hannamoren sa for siden:

Vi klaget også til EF, uten at vi kom noen vei. Selv om vi kunne vise til flere kontraktbrudd fra deres side( Vertsfamillien røykte, vi hadde krysset av for røykfri, de hadde 2 andre studenter i tillegg til vår datter, vi hadde krysset av at det ikke skulle være noen andre der, det at hun måtte dele seng med 2 andre er selvsagt et KLART brudd, uten at det ble gjort noe med det heller, Alle tre studentene måtte betale vertsfamillilien om de skulle bli kjørt noen steder, f.eks aktiviteter på skolen, fotballkamper, møter med EF osv. Alt ifra 10-50 dollar turen! osv, osv.Listen er uendelig.) De fortalte oss at vertsfamilliene ikke fikk betalt noe, men vi undersøkte litt mer ettersom vi synest det var rart at de hadde tatt inn 3 når de tydeligvis ikke hadde plass til dem, og da kom det frem at de fikk en fin sum hver måned pr. student.
Kan bare si det igjen. ALDRI om jeg hadde valgt EF!!!


#47

trøtt sa for siden:

Jeg er så glad for at dere deler erfaringene deres.


#48

Hannamoren sa for siden:

Jeg er faktisk litt lei for at jeg ikke undersøkte mer da vi bestilte. Da kunne vi ha blitt spart for mange tårer.


#49

Elisabet sa for siden:

Du kan tro den jenta jeg snakker om angret i ettertid at hun ikke sjekket litt mere rundt før hun gikk inn i avtale med EF. Din historie er ingenting i forhold til den uendelig lange historien hun opplevde, men det er nok ikke uvanlig sånn du opplevde heller med EF. Etter hennes skrekkhistorie så tror jeg nesten at jeg aldri sender unger på språkreise i det hele tatt. :sparke: I tillegg til alt annet hun gjennomgikk så hadde ikke EF heller meldt henne på nok fag på skolen, så hadde ikke de ved en tilfeldighet oppdaget dette selv fordi hun måtte også bytte skole oppi det her, så hadde hun måttet gå hele 2.året på videregående om igjen når hun kom hjem.


#50

Hannamoren sa for siden:

Min datter måtte gå andre på nytt da hun kom hjem.... Fikk ikke året godkjent.

#51

Pelen sa for siden:

Er ikke det vanlig at man går året igjen? Det var i hvert fall slik det ble gjort når jeg var på den alderen (i Sverige).


#52

Stompa sa for siden:

Det er da elevens og de foresattes ansvar å sørge for at fagkrav oppfylles under utveksling, ikke utvekslingsorganisasjonen. Eleven bør være i tett dialog med hjemmeskolen gjennom hele året. Hos oss følges alle utvekslingselevene tett opp en til en for å sikre at de har godkjent fagsammensetting, og utvekslingsorganisasjonen er overhode ikke involvert. Det hadde jo bare blitt et kompliserende og usikkert mellomledd.


#53

Elisabet sa for siden:

Noe så irriterende. Der har du da EF. :nemlig: Tydeligvis en gjenganger det også da. Det skal i utgangspunktet ikke være noe problem å ta 2.året av videregående i utlandet for å få det godkjent. Men EF kan jo ikke de reglene engang. De klarer ikke å utføre jobben en betaler dem for engang. Hele poenget er jo at en ikke må gå om igjen. Hun jeg kjenner kom hjem til jul og går resten av 2.året her hjemme. Da holdt hun rett og slett ikke ut lenger etter nedtur etter nedtur og bytte etter bytte. Og første vertsfamilien hadde i alle fall jugd godt på skjemaene til EF.


#54

Tjorven sa for siden:

Jeg skal ikke mene noe om EF siden jeg ikke kjenner dem.

Men ellers er jeg sterkt uenig i det du har skrevet. Da jeg reiste på utveksling var det ingen som fikk hoppe over noe år på videregående. Det året man reiser ut gir utrolig mye, og jeg mener det faglige bare er en veldig liten, og kanskje ubetydelig, del av det.


#55

Stompa sa for siden:

Tjorven, systemet er sånn nå at man kan få året godkjent som Vg2, men da må man oppfylle fagkrav så man får vitnemål. Jeg synes det er helt feil tilnærming; det er så utrolig mye mer man kan fokusere på i større grad hvis man ikke må tenke at fagsammensettinga skal være riktig. I tillegg ser jeg jo som norsklærer at elevene det gjelder svært sjeldent klarer å hente inn igjen det de ikke får med seg av fagstoff det året de er borte.

Jeg vet om to elever hos oss de siste årene som har valgt å ikke hoppe over Vg2 men ta to år hos oss etter retur fra utlandet. Den ene gjorde det fordi hn ønsket å ikke tenke på fag mens hn var i utlandet, den andre fordi h*n kjører full realfagsfordypning og det ble for heavy å ta i utlandet. Det står respekt av et sånt valg, synes jeg!


#56

Éowyn sa for siden:

Det kom en endring etter Reform 94. En jeg kjenner, som reiste til USA i 1995/96, hoppet over 2. klasse i Norge. Det var visse krav til fag han måtte ta i USA, mener jeg å huske. Og så måtte han sende inn noen oppgaver.


#57

Tjorven sa for siden:

Jeg reiste til et land hvor jeg ikke skjønte bæret av språket før like før jeg skulle hjem igjen. Reiser man ikke til sånne "rare" land lenger?

Året var utrolig utviklende for meg selv om det faglige ikke var imponerende. Jeg kom hjem. Var et år eldre og gjorde det utrolig godt kanskje nettopp fordi jeg hadde sett litt mer av verden.



#59

Elisabet sa for siden:

Ei som reiste til Italia i fjor høst uten og kunne et kvekk av språket har blogg her. Vet ikke hvordan det er med henne om hun skal gå 2.året om igjen når hun kommer hjem, men det vet jeg jo til sommeren/høsten igjen. Hun mener jeg reiser med STS. Det er i alle fall ikke EF hun reiser med, det vet jeg.


#60

Embriksmamma sa for siden:

Jenta mi er jo i Belgia, og der hun er snakker de nederlandsk. Hun kunne virkelig ingenting av språket da hun kom, men nå snakker hun mer eller mindre flytende.
Hvis alt går bra skal hun ikke gå 2. året om igjen når hun kommer tilbake, og hun jobber knallhardt for å gjøre det bra på skolen.


#61

Embriksmamma sa for siden:

Og ja, det er en del krav når det gjelder fag hun må ta i Belgia og det har vært litt av en papirmølle for å få alt til. Mulig hun må ta opp noe norsk når hun kommer tilbake men det er visst ikke sikkert.


#62

Éowyn sa for siden:

Jeg ønsket opprinnelig å reise til Japan, men slo det fra meg da de begynner skoleåret i januar. Etter Reform 94 eksisterte ikke utdanningen jeg hadde begynt på så jeg hadde endt opp med å måtte begynne i 1. klasse igjen et halvt år etter at jeg kom tilbake. (Jeg reiste mellom 2. og 3. klasse.)


#63

Hannamoren sa for siden:

Famillien datteren min kom til, hadde også løyet på skjemaet de fyllte ut. Mor i huset hadde sagt at hun bodde i huset alene, sammen med hunden sin. Sannheten var at hun bodde der sammen med mannen, barnebarn, datter og en døende tante(som eide huset). Da vi spurte henne hvorfor hun hadde skrevet at at hun var alene, sa hun at mannen ikke var hjemme den dagen hun skrev ut skjemaet og det ble enklere at hun bare gjorde det slik. Det viste seg senere at mannen var dømt for flere straffbare handlinger, og at de aldri hadde blitt godkjent om hun hadde skrevet ham opp......

#64

trøtt sa for siden:

Tidligere fikk man ikke året godkjent som en del av vgs og da visste man jo det når man reiste. Nå kan man få året godkjent og jeg skjønner godt ønsket om å få det godkjent. Det sparer en for et år i det lange løpet. Vi har snakket mye om dette her for jenta mi har vaklet litt i forhold til hvilke linje hun vil ta på vgs. Det endte opp med studiespesialisering siden det er det enkleste å kombinere med et år i utlandet. Hun syns det var viktigere å få det året godkjent enn å gå idrett her hjemme.


#65

Stompa sa for siden:

trøtt; jeg skjønner veldig godt at datteren din - og de fleste andre som reiser ut - ønsker å få året godkjent. Siden systemet tillater det er det selvsagt helt ok at de gjør det sånn, rent juridisk. Faglig sett synes jeg det er fullstendig uforsvarlig i de fleste tilfeller, spesielt for de som reiser til land der de ikke behersker språket på et høyt nivå fra starten av. Men det er ikke ungdommene sin "skyld". Det er systemet som er galt som tillater dette. Det er altså mi personlige mening, som jeg har gjort meg opp etter over 10 år som lærer på studiespesialisering.


#66

indie sa for siden:

Det er en tilleggsgrunn til at man ønsker å få det godkjent da, og det er støtten fra Lånekassen. Fra Lånekassen sine sider:

For min var den eneste måten å bli utvekslingsstudent å få denne støtten fra Lånekassen, og da må man også få året godkjent. Jeg begynte rett i tredjeklasse etter at jeg kom tilbake, og merket ingen forskjell i karakterer i hvert fall.

Ellers så dro jeg med EF, og hadde ingen problemer. Men jeg kom direkte til en bra familie. Tror ikke EF er de letteste å ha med å gjøre om familien skulle være dårlig nei.


#67

trøtt sa for siden:

Hun hadde veldig lyst til å reise til et spansktalende land, men akkurat pga det faglige så velger hun USA istede. Jeg skjønner godt at det kan være vanskelig og jeg skjønner ikke helt hvordan man får det til siden fagene er helt annerledes satt sammen der borte enn her hjemme, men så lenge det er godkjent så må det bare bli sånn.


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.