Pelen sa for 13år siden:

Eller kjøper partneren gaver til sin side av slekten?

Lykken sa for 13år siden:

Ja, jeg gjør det. Jeg administrerer/lager gavelister før jul, så fordeler vi innkjøpene litt sånn som det passer. Vi har ingen regel om at vi selv kun kjøper til vår egen slekt.

Skilpadda sa for 13år siden:

Vi kjøper til hver våre slektninger og til hver våre venner. Eller vi bestemmer i alle fall gave til hver våre - det hender at den andre faktisk kjøper gaven, av praktiske grunner. (For eksempel at jeg kjøpte det meste av norske bøker i den tiden jeg jobbet i forlag og fikk rabatt.) Og vi avgjør også selv hvem av våre egne slektninger/venner som skal få gaver (eller julekort, for den del).

Bayone sa for 13år siden:

Jeg kjøper stort sett alt av gaver til alle for hele familien. Rett og slett fordi jeg er hjemme på dagtid og har mulighet til å få det gjort da. Samme som at mannen betaler for mesteparten av gavene ;)

Neket sa for 13år siden:

Jepp, jeg er gaveansvarlig i familien, det gjelder alt av slekt og venner. Det eneste han kjøper er til meg. Men jeg syns det er gøy da.

Floksa sa for 13år siden:

Ja, ellers ville julaften sett stusselig ut :mumle:

Filifjonka sa for 13år siden:

Det har hendt, men sjeldnere og sjeldnere. Det er igrunnen et prinsipp for meg at det er mannens ansvar å kjøpe gaver til egne slektninger. Jeg maser/minner ham heller ikke på det. Går så fint at.

Bluen sa for 13år siden:

Jeg køper som ofest til damene i hans slekt, og ofte også barna. Det ender gjerne med at han må kjøpe til faren og brødrene sjøl (noe som i praksis betyr at de får bursdagsgaver et halvår forsinka hvis de er heldige).

Blå sa for 13år siden:

Jeg kjøper veldig sjelden gaver til mannens slekt og jeg skriver ikke julekort til dem. Jeg har mange nok å kjøpe og skrive til og vil gjerne at han tar det ansvaret for sine. Men jeg maser på ham om at han skal gjøre det. :rolleyes:

Cuyahoga sa for 13år siden:

Stort sett står jeg for gaver og annen oppmerksomhet til min familie og mine venner, og mannen står for gaver etc til sin familie og sine venner. Jeg kan slumpe til å kjøpe noe til familien hans om jeg kommer over noe jeg synes passer veldig bra, for all del, men sånn generelt har han ansvar for sine og jeg for mine. Jeg synes ikke det er såååå gøy å huske merkedager og kjøpe gaver at jeg tar på meg mer ansvar for akkurat det enn jeg må. :knegg:

Teofelia sa for 13år siden:

Jeg har i større og større grad fått ansvar for gaver til svigermor. Utover det tar mannen ansvar for sin familie og jeg tar min.

ingling sa for 13år siden:

Vi hjelper hverandre, planlegger stort sett sammen til jul og bursdager, og så kjøper den som har tid og anledning alt etter som, eller vi går sammen og kjøper. Ofte er det lettere for meg å komme på gaver til de kvinnelige medlemmene av både min og hans familie, fordi vi er ganske like i smaken og jeg kan kjøpe noe jeg liker selv. :knegg: Men det har aldri skjedd at han ikke er deltaktig i å bestemme hva, og han kan like godt finne på noe til mine familiemedllemer som omvendt.

Maverick sa for 13år siden:

Jeg er min kjæres gave til familien hans. :stolt: Litt usikker på om det er jeg eller han som har fikset det da?

-ea- sa for 13år siden:

Jeg har aldri sett noen grunn til at noen skulle slutte å ha ansvar for gaver til sin familie/vennekrets bare for at de får en samboer/kone.

Tinka sa for 13år siden:

Jeg gjør som Lykken, men strikker til begge sider av familiene gjennom året, så endel gaver blir laget og ikke kjøpt til våre familier.

Honda sa for 13år siden:

Var ingen anternativ som passer. Om vi vet hva vi skal gi så kjøper jeg ofte. Eller er vi usikre så jaktere jeg ofte :p . Men mann kjøper selv til sin lille bror. Jeg nekter å kjøpe ps3 spill og sånt. Som er kjedelige:P

Er bare til besteforeldrene til mann,svigermor og lillebroern vi kjøper gaver til. Resten av slekta til mann gir vi verken julegave eller noe til. Og blir ofte bare bedd i bursdag til ene søksenbarnet til mann, men hun er en av mine beste venninner...Så hun og ungene hennes kjøper jeg til:)

Tallulah sa for 13år siden:

Det er litt hipp som happ. Vi gjør det som er mest praktisk i øyeblikket, av og til er det at jeg velger ut noe og kjøper, av og til at han velger ut noe å kjøper. Det er nok fordelt ca 50/50.

emm sa for 13år siden:

Vi hjelper hverandre vil jeg si. Som oftes snakker vi litt løst om hva vi skal kjøpe til den ene og den andre, også ordner den som er i nærheten av butikken. I det siste ofte mannen da han kjører forbi et stort kjøpesenter hver dag til og fra jobb. Til jul forsøker vi gjerne å lage en liste, også der blir det litt hipp som happ hvem som handler. Vi pleier å få til en større handletur sammen der det meste ordnes. Når det er sagt har nok jeg mest meninger om gaver til min side av slekten og han til sin.

Susse sa for 13år siden:

Jeg kjøper ikke til svigers, det får han gjøre selv. Til tantebarna kjøper jeg selvsakt gaver. Han kjøper ikke til mine folk heller for den saks skyld, med unntak av min gamle farmor som er like mye farmor for han som for meg.

gullet sa for 13år siden:

Jeg kjøper alle gaver, også til meg selv.

Fløyel sa for 13år siden:

Vi kjøper gaver til familien i fellesskap. Hans eller min? Vi har vært sammen i 18 år, så vi anser det som vår familie og ikke din/min.

Niobe sa for 13år siden:

Hipp som happ, begge veier.

maggypop sa for 13år siden:

Hipp som happ her også. Til jul setter vi opp liste, og handler ut fra denne. Om vi handler sammen eller hver for oss spiller ingen rolle i forhold til hvem vi handler til.

Retz sa for 13år siden:

Aldri.

Effie sa for 13år siden:

Eg gjør det ja, til dei han er onkel til. Oftast aleine, men det har hendt at han blir med.
Om han skal gjere det aleine blir det ikkje gjort, og dei har gått fleire bursdager og juler uten hilsen fra onkel, og det vil vi egentlig ikkje nokon av oss, så da blei det sånn.

Resten av slekta hans får han ordne med sjølv (dei får ingenting), men eg bidrar gjerne til svigermormor, Fine Damen. :hjerter:

Han er omtrent akkurat like delaktig i gaver til mi side av slekta.

Anne C sa for 13år siden:

Vi har ikke noen regel, men det blir til at han kjøper til sine og jeg til mine. Vi har helt felles økonomi, så egentlig har det ikke noe å si.

Pelen sa for 13år siden:

Min mann er flinkere på å kjøpe gaver enn hva jeg er. Han kjøper til sin side og jeg til min, men det skjer jo at vi gjør det sammen.

(Spørsmålet var ikke ment som et økonomisk spørsmål).

Tjorven sa for 13år siden:

Jeg kjøper det meste av gaver her i huset, men mannen tar noen selv også.

Det som irriterer oss mest er faktisk broren hans som et par dager før jul og bursdag ber oss om å fikse presanger både til oss og resten av familien sørpå, slett ingen beskjed om hva som skal kjøpes og som kun unntaksvis sender oss penger i etterkant. Da vi et år forsøkte å nekte bare ignorerte han svaret vårt. :sint:

Skilpadda sa for 13år siden:

Vi har vært sammen i 20 år, men moren min har fremdeles ikke blitt moren hans. :knegg:

Fløyel sa for 13år siden:

:knegg: nei, men hun er kanskje endel av familien deres likevel? Eller er hun kun i din ene og alene?

Storm sa for 13år siden:

Ja, stort sett, men det hender jeg sier at mannen må ta ansvar for en gave eller to på hans side. Svigerfar fikk derfor gaven sin i februar i år.

Filifjonka sa for 13år siden:

Akkurat det der er egentlig en av de få tingene der jeg kjenner min indre rødstrømpe. Jeg fatter ikke hvorfor det skal være sånn at kvinner skal ta ansvaret for gaver og det å huske bursdager i svigerfamilien. Det er veldig vanlig.

Neket sa for 13år siden:

Jeg husker ikke på bursdager altså. Det tar svigermor seg av:jupp:

Mannen husker på svigermor sin bursdag, og ellers tusler det inn en sms i passe tid til å bestille gavene fra Amazon eller Play. Vi kjøper bare til barna i hans familie (det er så mange av dem) med mindre det er rund bursdag. Og til svigermor da.

Che sa for 13år siden:

Jeg kjøper en god del av gavene - mest fordi jeg liker å kjøpe gaver og anser kveldene med gavekjøp som "frikvelder" - og Che legger barn. Fin-fin deal.

Dronningen sa for 13år siden:

Jeg ordner dessverre det meste. Er ganske lei av det, men mannen er en surrebukk av dimensjoner når det gjelder gaver.

Inagh sa for 13år siden:

Jeg kjøper alt som har med gaver å gjøre - inkludert gaver til meg sjøl, fra min mann, om jeg insisterer på å få en. :humre:

Snø sa for 13år siden:

Stort sett så handler jeg med mannen sitt visakort. Syns det er moro jeg:)

sologmåne sa for 13år siden:

Vi deler ganske likt på det, tror jeg. Har ingen plan om hvem som skal kjøpe til hvem, vi tar det litt som det kommer. Jeg husker på bursdagene, og så snakker vi om hva vi skal gi , og så handler en av oss det vi er blitt enige om. Jeg har julegave-oversikten, men vi handler begge to julegaver, også, samme hvilken side av familien det er til.

Strå sa for 13år siden:

Der er jeg også.

Jeg svarte at jeg sjeldent kjøper til hans familie. Men strengt tatt er det vel ulikt fra år til år og situasjon til situasjon hvem som gjlr hva hos oss. Vi pleier å bli enige om hva vi har lyst til å gi bort, og så tar mannen det hvis det er nettbestilling involvert, jeg ordner om det er kortskriving eller annet hjemmelagd, og den som har tid/lyst handling i butikk (oftest han).

Vi gir ofte bort museumsturer med lunsjpakke hvor vi er med og andre sånne opplevelsesgreier. Dessuten har vi vært sammen i snart 30 år og har et felles forhold til familien.

mina sa for 13år siden:

Jeg kjøper eller lager (dvs strikker) alle julegaver til hele slekta enten det er denene eller andre sida. De fleste bursdagsgavene også.
Stemte at jeg kjøper alle gaver til andre sida, men det er ikke helt sant. Gubben kjøper vel et par gaver i året...

Jeg liker det, han kan ikke fordra det, så jeg ser ikke problemet.

Erica sa for 13år siden:

Frem til denne jula her har jeg hatt og tatt ansvar for alle julegaver og bursdagsgaver både på hans og min side. Det resulterte i en sur sliten dame før jul, siden mye av det andre som hadde med jul å gjøre også falt på den samme dama. Derfor sa jeg ifra sist jul at han fikk ta ansvar for sine egne, og det var veldig deilig å slippe å ha ansvaret for det. Jeg kan synes det er hyggelig å handle gaver, men spesielt før jul syns jeg fort det kan bli litt mer stress rundt gavehandlingen enn jeg liker, og da er det greit å dele på det. Jeg er forsåvidt veldig enig med Filijonka her, og er glad for at jeg har fått skjøvet ansvaret over på den som egentlig har det.

Chablis sa for 13år siden:

Vi lager liste i fellesskap å så handler jeg til de fleste stort sett.
Han handler til sin far og søster å meg og poden.
Jeg liker å kjøpe gaver så det gjør meg ingenting at det meste av ansvaret er på meg.

Bloppy sa for 13år siden:

Hipp som happ og alt ettersom hva som passer seg der og da.

shute sa for 13år siden:

Jeg svarte at jeg ikke kjøper gaver til partners slekt, sånn før jeg kom til det svaralternativet som tilsa at min partner er likestilt med ingen partner. :p

Matilda sa for 13år siden:

Jeg kjøper aldri gaver til svigerfamilien, men mannen kjøper av og til gaver til min familie. Han er mye flinkere til å legge merke til hva folk trenger og å kjøpe gode gaver enn jeg er, derfor blir det sånn.

Kula sa for 13år siden:

Ja det gjør jeg. Vi finner ut sånn ca. hva vi skal kjøpe, og siden jeg liker å dra på shopping og min kjære hater det, blir gavene handlet av meg.

Når sant skal sies så handler vi endel gaver på nett, og da er det litt hipp som happ hvem som bestiller.

Men vi har ikke mange gavene å handle. Det kan kanskje spille en rolle i at jeg synes det er helt greit å handle inn.

Heddamor sa for 13år siden:

Jeg ordner så og si alle gaver. Jeg er den som er mest glad i å handle og så er jeg kanskje bittelitt kontrollfreak i hht til gaver. Jeg er nøye på både innhold, innpakning og matchende kort, mannen er ikke helt der. :hehehe:

Pelen sa for 13år siden:

Carrera sa for 13år siden:

Stort sett jeg som kjøper alt av gaver, fordi at jeg koser meg med det, og har bedre tid enn han. Hender at han kjøper noe, hvis det passer slik.

Vi deler ikke opp familien vår i min og hans side.

Filifjonka sa for 13år siden:

Men det er jo allikevel to sider, da. :)

Smash sa for 13år siden:

Stort sett er det jeg som handler, jeg går hjemme og er oftere i butikker enn han. Jeg er bedre på langtidsplanlegging enn han, og kjøper jeg ting jeg kommer over som kan passe godt til en eller annen. Og da spiller det ingen rolle hvilken side av familien gaven passer til.
Vi har felles økonomi, så det er ikke det at han prøver å lure seg unna altså.

Kitty Bastard sa for 13år siden:

Takkekortet går selvsagt til moren din.

Odelia sa for 13år siden:

Det er jeg som kjøper de aller, aller fleste gavene både til min og hans side. Jeg møtte jo mannen da vi enda var purunge så man kan vel si at jeg overtok gaveansvaret direkte fra svigermor :knegg: Det gjør meg ingenting siden jeg liker å handle gaver, og ikke liker tanken på at han skal ut og hastekjøpe noe bare fordi han trenger en gave (når jeg kanskje har notert meg noe vedkommende har hatt bruk for i et halvår allerede). Dette er forøvrig en fordeling vi foretrekker så da er vi begge tjent med det :)

Nextlife sa for 13år siden:

Vi er elendige på langtidsplanlegging begge to, så gavelager er ikke noe vi driver med i heimen :nemlig: derfor fordeles gaveinnkjøp i siste liten etter hvem det passer for å dra innom å kjøpe i sist liten.

Slettet bruker sa for 13år siden:

Gaver til slekt?
Snodig konsept. :gruble:

Dixie Diner sa for 13år siden:

Samme her. Nå liker jeg å kjøpe gaver da, men sånn prinsippmessig så irriterer det meg litt at mannfolket mitt er så pokkers lite engasjert i gaveinnkjøpene og jul/bursdager i det hele tatt. Eller, han har blitt bedre når det gjelder ungene da, han liker å kjøpe til våre to.

Skytte sa for 13år siden:

Han kjøper til sine, jeg til mine. Felles venner (eller rettere sagt deres barn), er det jeg som kjøper til.

Filifjonka sa for 13år siden:

Jeg LIKER også å kjøpe gaver i og for seg, men jeg har ikke noe bedre tid enn mannen min og ikke noen voldsom interesse av å ha ansvaret for innkjøp av enda flere gaver enn jeg allerede har. Det er rett og slett ikke de kjerringpoengene jeg vil ha, å overta den jobben. Jeg syns det er fint at mannen min kan tenke på sånt selv. (Hvorfor fins det ikke en statlig ordning som får justert menn over til å ta sin egen gavekvote, tro?) :knegg:

Røverdatter sa for 13år siden:

Tja, det hender at jeg gjør det, og at han kjøper til min slekt. Det er en fellesoppgave hos oss og ikke noe prinsippielt spørsmål. Jeg tror vi liker godt å kjøpe gaver begge to selv om vi kjøper HELT ulike gaver.

Skremmern sa for 13år siden:

Det er jeg som kjøper alt av bursdags- og julegaver til både min og hans slekt.

ash & gullklumpen sa for 13år siden:

Gaver er et smarbeidsprosjekt i vår familie, finner ut hva vi skal kjøpe i felleskap. Selve innkjøpet blir utført av den som er i nærheten av utsalgstedet :)

-ea- sa for 13år siden:

Ja, det var jo litt underlig. Men siden dere begge er damer, så ender det kanskje med dobbelt opp? Altså at dere begge kjøper til alle? :hyper: :knegg:

Just say no. Og hold på det.

Jeg fatter det heller ikke. Men mange vokser kanskje opp med en mor som har ansvaret for alt slikt, og tror det skal være sånn? :undrer:

Skremmern sa for 13år siden:

Frodi man fordeler arbeidsoppgavene, vel? Jeg fatter og begriper ikke at noe så meningsløst som dette kan vekke en indre rødstrømpe hos noen. Jeg liker å handle, han liker ikke å handle. Enkelt og greit. Må man dele alt på midten eller snu det helt rundt for å kunne kalle seg likestilte?

Filifjonka sa for 13år siden:

Jeg syns slett ikke man må dele alt helt på midten for å være likestilte, og vi gjør det heller ikke. Men akkurat når det gjelder gaver til mannens slektninger så syns jeg det er en ting han bør føle ansvar for selv. Hvorfor skal jeg gå rundt og huske bursdagen til hans søster? Jeg opplever det som skikkelig ekstremt gammelt kjønnsrollemønster at damer tar på seg hele denne pakka fordi de liker å shoppe og det gjør ikke mannen. Akkurat det betyr noe for meg å ikke være med på. Hva andre gjør plager meg overhodet ikke, men jeg syns det er interessant som fenomen. Jeg er ikke spesielt rødstrømpete sånn ellers.

Malus sa for 13år siden:

Vi betaler for hver vår "side", men jeg hjelper frivillig til med ideer og selve innkjøpet.

Filifjonka sa for 13år siden:

Vi har helt felles økonomi, så pengene er ikke noen faktor for min del.

Skremmern sa for 13år siden:

Mannen min har ingen problemer med å huske bursdager til sine slektninger, det er nemlig ikke sånn at fordi jeg kjøper gaven så er han intetanende og omtrent bevisstløs for det som skjer rundt ham. Og vi er ikke et sånt par som nekter å gjøre noe for hverandre fordi slekta tilfeldigvis tilhører den andre parten. Vi er et team, og vi hjelper hverandre og deler utgiftene oss i mellom.

Jeg synes det er helt absurd at jeg som liker å handle og som har oversikt over salg og gode tilbud og sånn, skal slutte å gjøre det og heller belaste min shoppehater av en mann til å gjøre sånt, bare pga gamle kjønnsrollemønster. Det mangler litt perspektiv her, føler jeg, for dette er ikke viktig!

Chablis sa for 13år siden:

:dulte:

Filifjonka sa for 13år siden:

Jeg NEKTER ikke å kjøpe noe en gang i blant om jeg blir spurt, og det er overhodet ikke noe problem eller konflikt i dette. Jeg syns du tolker veldig ekstreme ting inn i det jeg skriver, Skremmern. Vi er ikke "et sånt par som nekter å gjøre ting for hverandre".

Skremmern sa for 13år siden:

Tolker jeg ekstremt? Det er du som snakker om kjønnsrollemønster, din indre rødstrømpe og hvorfor du skal måtte kjøpte presang til hans søster. Det er ikke en tankegang jeg følger når det kommer til noe så ubetydelig som fordeling av gavekjøp.

Filifjonka sa for 13år siden:

Det følger jo et veldig tradisjonelt kjønnsrollemønster at så mange kvinner bare påtar seg denne jobben. Det plager ikke meg hvordan andre gjør det, men jeg føler det veldig unaturlig å gjøre det. Jeg kjøper gaver til nin søster, han kjøper til sin. Kan ikke skjønne at det skal være ekstremt på noen måte. Jeg syns ikke det er spesielt gøy å handle, og har mer enn nok andre å ta ansvar for å ordne gaver til.

Frøydis sa for 13år siden:

Jeg er god på å administrere hvem som har bursdag, sånn at vi kan fordele innkjøpene litt. Selve kjøpet samarbeider vi med.

Fadese sa for 13år siden:

Jeg er kvinne, og om jeg ikke kjøper alt av gaver til hans familie, så står jeg i alle fall for veldig mange av dem.

Høns sa for 13år siden:

Stort sett tar jeg meg av gaver. Både fordi jeg liker bedre å handle, får mer pengene, det går raskere og jeg er mer kreativ :)

Morella sa for 13år siden:

Jeg hjelper til med innkjøp av gaver til mannens slekt.

Esme sa for 13år siden:

Jeg tror ikke mannen min har tenkt på atdet var noe som jeg skulle gjøre, han er som meg, greit å handle til de man er glad i, ellers et pes. Så vi handler til hver våre. Dessuten kjøper jeg omtrent 10 ganger så dyre som han er villig til å betale.

Esme sa for 13år siden:

Ikkenoe problem når den ene liker å handle.

Jeg tror som filifjonka at grunnen til at mange kvinnner handler for mannen er ikke at de synes det er så morsomt, men fordi det ligger i kjønnsrollen.

Blå sa for 13år siden:

Jeg synes heller ikke at det er et stort problem dersom det er sånn at den ene parten synes det er storartet å handle og koser seg med å finne gaver til svigerforeldre og gamle tanter. Men det er et problem dersom det blir en av veldig mange ting som man gjør fordi "ellers blir det ikke gjort" og en av de mange tingene som ingen legger merke til, men som likevel er en stressfaktor og et press.

Dere som handler alle gaver til mannens familie. Tenker han over at det faktisk er en jobb som skal gjøres det også? At det koster dere tid og anstrengelse? Sier han takk? I så fall er det jo greit, om dere synes det er greit.

Jeg har ikke lyst til å handle gaver til mannens familie fordi jeg ikke synes de er noe lette å handle gaver til (de har god råd og kjøper seg alt de ønsker, så de er vanskelige å finne noe til). Og jeg vet at om jeg begynte å gjøre det, så ville han husket å takke meg den første gangen, og så ville han ha vent seg til at det var "min jobb" og ikke tenkt mer over det neste gang. Derfor gjør jeg det ikke. Jeg kjøper alle barnegavene ( som stort sett er til barn av felles venner) og jeg skaffer julekortene og skriver listen og legger den foran ham. Men jeg handler ikke hans gaver og jeg skriver ikke hans julekort.

Smash sa for 13år siden:

[QUOTE=Blå;2716074

Dere som handler alle gaver til mannens familie. Tenker han over at det faktisk er en jobb som skal gjøres det også? At det koster dere tid og anstrengelse? Sier han takk? I så fall er det jo greit, om dere synes det er greit.

Jeg har ikke lyst til å handle gaver til mannens familie fordi jeg ikke synes de er noe lette å handle gaver til (de har god råd og kjøper seg alt de ønsker, så de er vanskelige å finne noe til). Og jeg vet at om jeg begynte å gjøre det, så ville han husket å takke meg den første gangen, og så ville han ha vent seg til at det var "min jobb" og ikke tenkt mer over det neste gang. Derfor gjør jeg det ikke. Jeg kjøper alle barnegavene ( som stort sett er til barn av felles venner) og jeg skaffer julekortene og skriver listen og legger den foran ham. Men jeg handler ikke hans gaver og jeg skriver ikke hans julekort.[/QUOTE]

For meg er dette en fremmed tankegang. Hans gaver? Hans julekort? Vi er jo gift og da er hans familie også min familie og omvendt. Det skulle bare mangle etter 10 år sammen. Jeg syns ikke noe om mine og dine ting når man er gift, og heldigvis er mannen enig i det.
Så jeg handler gaver siden det er jeg som er innom butikker i ny og ne.

Blå sa for 13år siden:

Og hvis det er en gjensidighet i det så synes forstår jeg selvsagt at det er helt greit. Men ikke dersom det bare er den ene som tar på seg hele familieforpliktelsen på begges vegne. Med mindre man virkelig synes at det er veldig morsomt og hyggelig.

Kjøper din mann gaver til dine foreldre?

Jeg har snart vært gift i 15 år, men jeg er fremdeles veldig mye nærmere mine foreldre enn mine svigerforeldre. Jeg er mer sammen med dem, jeg synes at det er lettere å kjøpe de gavene fordi jeg har mer følelse av hva de ønsker seg og hva de vil være glade for. Jeg kan godt av og til se noe som kan passe til en av mine svigerforeldre og foreslå det som en gave. Men jeg vil ikke at det ansvaret skal ligge på meg. Det er mannens ansvar at hans foreldre får gaver og at de får noe de liker.

For meg er det som sagt ikke det med gavene som er så viktig, men i hvor stor grad det å opprettholde familie og familieforhold og alle små ting som binder livet sammen blir kvinnens ansvar alene eller er et delt ansvar. Og i hvor stor grad den andre ser at det blir gjort, eller om det blir tatt som en selvfølge.

Marlen sa for 13år siden:

Jeg kjøper alt av gaver, som regel også til meg selv fra mannen...

Odelia sa for 13år siden:

Akkurat dette området er ikke den kjønnsrollekampen jeg ser nytten i å ta (for mitt vedkommende altså) når ordningen fungerer såpass bra for oss. Én av årsakene til at jeg har påtatt meg dette ansvaret er at jeg ikke synes det er greit om mannen glemmer å gi gave til noen i familien (noe han fint kunne ha vært i stand til, eller at det hadde ført til ekstra stress for hele familien når han plutselig fant ut at han måtte ut og handle gave i siste liten). Han hadde nok ikke kjent det på samme måten som meg, men jeg hadde blitt regelrett flau. Så uansett om jeg hadde likt å handle gaver eller ei, hadde jeg uansett måttet minne ham på bursdagene, eller sagt ifra om at han burde planlegge å kjøpe gave, og da kan jeg like gjerne gjøre det selv fremfor å måtte mase om dette flere ganger (min mann er sikkert ikke den eneste med en slik lyte).

Jeg tenker også at det ikke er uten grunn at kjønnsrollene er fordelt slik de er, og at dette er et eksempel på et tradisjonelt ansvarsområde som den gjengse kvinne foretrekker fremfor mannen og da ser jeg ikke poenget i å fraskrive seg dette bare fordi man synes det er provoserende om man faktisk ikke har noe imot å kjøpe disse gavene. På samme måte tar mannen min seg av å hjelpe familien min med typiske mannlige syssler (oppussing, flytting, bilting, ect) fordi dette er områder som faller seg naturlig for ham å ta ansvar for.

Er det imidlertid et område man begge mistrives med blir det jo å inngå kompromiss, som med alt annet man er uenige om.

Pelen sa for 13år siden:

Vi møtte hverandre når vi var ganske voksne (han var 38), kanskje det har noe med saken å gjøre?

Om man storkoser seg med å handle gaver så ser jeg selvsagt ikke noe problem med at den ene gjør det. Jeg er ikke en av dem som storkoser meg. Det er hyggelig å gi noe gjennomtenkt, men som regel bare mas å handle.

Milfrid sa for 13år siden:

Nå er jeg hjemmeværende og har tid til å kjøpe gaver. Ergo gjør jeg det. Han kjøper de gavene han har peil på (verktøy etc) uavhengig om det er min eller hans slekt.

Jeg er tilhenger av å gjøre ting enkelt, uavhengig av min slekt og din slekt. Siden jeg har null peiling på verktøy er det naturlig at han fikser det i de tilfellene det er det som skal kjøpes. Hvorfor gjøre det vanskeligere enn nødvendig? Siden jeg synes det er kjekt å shoppe feks babyklær så kjøper jeg det uavhengig av hvem sin side som har fått baby. Og ja, vi er nok ganske tradisjonelle på lyster og interesser, men det funker fint som snus hos oss. Gaver fikses slik som alt annet i forholdet, etter lyst og evner. Der begge mangler lyst & evner løser vi ting i fellesskap (eller ved outsourcing).

Og jeg kjøper ikke gave til meg selv. Den dagen mannen mangled lyst eller evne til å fikse det, den dagen sliter vi mer enn god er.

Milfrid sa for 13år siden:

Så jeg er ganske enig med Skremmeren etter å ha lest tråden. :nemlig: Det handler ikke om kjønnsrollemønster, men om lyster. Jeg gidder ikke å gjøre ting bare fordi det er forventet av meg. Og mannen er ikke bevistkøs mht datoer selv om det er jeg som kjøper gaven (etter at mannen har spurt om jeg gidder å fikse det, siden jeg er bevistløs mht datoer. :flau: ). Vi har vært sammen siden tidenes morgen og mine penger er dine penger og min familie din familie, sånn ca. Og mht ungene er det hipp som happ hvem som kjøper det vi er blitt enige om skal kjøpes.

Den dagen jeg må sette meg inn i verktøy og vite hva svogers (vi har begge søstre) har og ikke har og trenger fordi mannen ikke vil kjøpe til "mine", den dagen blir jeg gretten. :nemlig:

Smash sa for 13år siden:

Det hender han handler til pappa, hvis han ønsker seg verktøystæsj eller noe i den retningen. Jeg vet jo at jeg får hjelp på Byggmakker hvis jeg drar dit, men det er enklere å sende mannen dit. Det er ikke det at jeg handler alle gaver hele tiden, vi gjør jo det som er mest praktisk for oss.
Svigermor er veldig enkel å handle til, mens svigerfar sliter jeg mer med så da hender det jeg gir han beskjed om at vi er invitert i bursdag da og da og til da må du ha handlet gave til han. Han får som regel gavekort på en eller annen restaurant. :knegg:

Martis sa for 13år siden:

Ja, det gjør jeg. Det er i hovedsak jeg som har ansvaret for den praktiske gjennomføringen av julegavehandel/gavehandel. Hva vi kjøper til hvem diskuterer vi ofte i forkant, slik at jeg har sånn ca formening om hvem som får hva.

Esme sa for 13år siden:

Selvfølgelig handler lyster om kjønnsrollemønster, uten at det betyr at det er noe som nødvendigvis er problematisk med det. Det virker som at du og Skremmern setter det at noen sier at dere gjør noe som er kjønnsrollebasert så har dere blitt anklaget for å være undertrykt. Jeg er virkelig en av de mer likestilte kvinner her til lands, men jeg gjør jo selvfølgelig masse greier fordi det passer med kjønnsrollen. Herlighet.

For eksempel så er det kjønnsrollestyrt at kvinner som er glade i å bruke hendene som oftest havner på at de strikker og syr mens menn som er glade i å bruke hendene liker å snekre. Det betyr ikke at det er noe dumt at kvinner syr og strikker, eller at menn snekrer. Nå synes jeg at begge kjønn bør ha litt basiskunnskap uansett på begge disse tingene, men det ligger litt utenfor poenget her.

Milfrid sa for 13år siden:

Hos oss er det mannen som syr og snekrer. Og baker. Men jeg er himla god til å lage middag. :stolt: Jeg er fremdeles ikke enig i at det handler om kjønnsroller, nødvendigvis. Selvfølgelig kan det handle om det. Men jeg er nok dessverre et lusent eksemplar, siden jeg knapt har en lyst i retning av typisk kvinnerollering. Jeg er en elendig husmor (hater å rydde og vaske), jeg kan ikke sy, jeg har strikket ett plagg ut over det jeg måtte på skolen. Jeg stryker ikke en gang mine egne klær... Mannen gjorde sånn sett ikke noe kupp. :fnis: Ikke kan jeg skryte på meg å være blant de mest likestilte i landet heller. Jeg har ikke lyster i retning mekking eller snekring heller.

:ukjønnet:

-ea- sa for 13år siden:

Jeg har heller aldri nektet, og det hendte at jeg kjøpte gaver til hans familie og han til min - men da var det fordi fordi det var mest praktisk for han eller jeg å stikke innom en butikk han/jeg likevel var i nærheten av, i stedet for at en skulle kjøre ekstratur dit. Det var likevel hver enkelt av oss sitt ansvar å fikse gaver til familien sin.

Og ja, jeg er skilt, men det har aldri slått meg at årsaken kunne være at den stakkars mannen måtte kjøpe gavene selv. :humre:

Dere er flere som sier dette, at hans familie er din familie og vice versa. Så hvorfor faller ikke alle gavekjøp på mannen da?
Ikke si at dette ikke er kjønnsrollestyrt, slik Esme skriver.

Hvis han glemmer å gi gaver, så pleide han vel å glemme det før det kom dame inn i bildet også? Jeg mener, da er nok familien hans vant til at det er slik med han at kanskje kommer det gave, kanskje ikke.
Hvis ikke han blir flau over det, hvorfor skal du?

Hvorfor skal menn slutte å skaffe gaver til familien sin, bare for at de får seg dame?

Avatar sa for 13år siden:

Jeg kjøper ikke bursdagsgaver til hans slekt, det ordner han selv. Men julegaver ordner jeg, til nesten alle. Det har bare blitt slik og det er helt greit for meg.

Odelia sa for 13år siden:

Vi har vært sammen siden vi var ungdommer så han har i utgangspunktet aldri hatt ansvar for å gi gaver (det var foreldrene hans som ordnet dette før vi møttes), og derfor tenker han nok ikke over det i den grad at han planlegger den dag i dag.

Klart jeg blir flau om vi skulle ha kommet i bursdagsfeiring til f eks svigermor og ikke hatt med gave. Som sagt kjenner jeg like mye på at dette er mitt ansvar som mannen sitt, og derfor hadde jeg blitt flau om vi hadde dukket opp uten.

Skremmern sa for 13år siden:

Jeg DRITER i om det er kjønnsstyrt.

Jeg tror ikke at damer er født med et shoppegen menn mangler, for å si det sånn, men så lenge man trives med noe og begge er fornøyde, ser jeg virkelig ikke problemet.

Det er klart det er kjipt at noen føler det som sin plikt fordi de er dame å gjøre det, men snakk om dem, da! Ikke generaliser så jævlig.

him sa for 13år siden:

(Husker ikke om jeg har svart på HI her. Jeg kjøper gaver til mannen min sin slekt, og jeg liker det ikke, men jeg gjør det fordi jeg misliker alternativet mer. :humre: )

ingling sa for 13år siden:

Men altså, det er ingen som har sagt at noen er undertrykt her.

him sa for 13år siden:

Smash sa for 13år siden:

Som et svar til ea, orker ikke å qoute alt.
Jeg liker å handle gaver, har tid og er i butikker stadig vekk. Mannen har ikke tid, han vet aldri hva han skal handle og er aldri i butikker på egen hånd med unntak av mathandling og når jeg har bursdag.
Så for en familie med fire barn mellom 0-8 år, så prøver vi å gjøre ting så praktisk som mulig. Men vi lever jo veldig "gammeldags" da, jeg går hjemme og han jobber, så at vi er stuck i et gammelt kjønnsrollemønster vet jeg jo, men det er selvvalgt.

Estragon sa for 13år siden:

Kjøper kun jule og bursdagsgaver til svigermor, ingen andre på min kones side.