Delvis inspirert av denne tråden, men også av Christine Koht som så livlig beskrev en samtale hun hadde med en kundebehandler hos NAF, så slo det meg at det er ikke rart at nordmenn har et rykte på seg for å være frekke og uhøflige.
Jeg merker det selv, for eksempel i møte med personer som ikke yter den servicen jeg forventer eller telefonselgere som ringer til tross for at jeg er reservert mot slike telefoner, at jeg oppfører meg på en måte som verken er verdig eller høflig.
Og er dette egentlig greit? Eller burde vi tenke litt mer over hvordan egen fremferd påvirker andres oppførsel? Jeg tror det er mye enklere å lære ungdomen å "oppføre seg" hvis vi voksne faktisk går foran som et godt eksempel - i alle sammenhenger. Og er ikke alle egentlig tjent med at vi behandler hverandre litt penere?
Jeg er ikke alltid høflig, nei. Når jeg får dårlig service, så sier jeg ifra om det. Og hvis responsen på dette ikke er all verden, så tar jeg igjen med samme mynt.
Jeg synes ikke dette er spesielt unikt for Norge. I andre land har jeg opplevd å få huden full for småting (for sen utsjekking på hotellet enda det var avtalt, misforståelse av kulturelle koder osv.). Men jeg tror kanskje at vi nordmenn er mindre flinke til å legge det bak seg og bli ferdige med det?
Jeg streber etter være høflig verbalt, men kroppsspråket mitt kan godt bli uhøflig. Jeg har lagt på for telefonselgere også, men jeg sier alltid: Nei, takk. Jeg er ikke interessert. Adjø.
Sånn sett er jeg formelt sett høflig, men jeg er ikke imøtekommende. Er det uhøflig ikke å være imøtekommende?
Jeg er særdeles uhøflig og frekk, selv for nordmann å være. For meg har det tildels vært fordi jeg synes det er greiere å være ærlig enn høflig, men alderen sliper det av meg. Jeg har jo inntrykk av at det er det som gjør nordmenn mer uhøflige enn andre folkeslag, i den tråden du viser til fikk jo vedkommende helt tydelig fortalt at det å dukke opp på forum og be om leksehjelp ikke er akseptert (om det er riktig kan man selvfølgelig diskutere, men det er en annen skål), blant mer høflige folk ville kanskje responsen ha vært en stor taushet?
Jeg mener bestemt at det er en forskjell på å være imøtekommende og å være høflig. Man trenger ikke nødvendigvis å være imøtekommende i alle sammenhenger, men det er mulig å være høflig men avvisende. Og langt hyggeligere.
Mener du formelt høflig? At man ikke sier; "Hør her er du faen ta meg tett i pappen!?", men "Det du sier nå er feil, det er kanskje bedre om de vurderingene taes av de som har kompetanse på det?"?
Jeg setter mer pris på ærlighet enn høflighet generelt og syns ikke noe om å legge på seg en høflig maske om man egentlig føler for å være det motsatte av høflig.
Ellers må jeg si at bortsett fra ved telefonsalg og aggressivt dørsalg har jeg svært, svært sjelden behov for å være uhøflig. Selv ved dårlig service skal det mye til for at jeg gjøre noe annet enn å tusle til neste butikk.
Her inne syns jeg det er en forutsetning at folk er ærlige fremfor høflige. Det er det som gjør forumet unikt.
Jeg er nok veldig høflig. Det skal ekstremt mye til før jeg klarer å lire av meg noe uhøflig til noen jeg ikke kjenner. Nå hender det jo at de jeg kjenner får høre det da, men. :p
Jeg mener dessuten at man fint kan være klar og konsis i sin tilbakemelding uten å være uhøflig. Det er noe helt annet å skjelle ut personen og så slenge på telefonen uten å svare når en telefonselger ringer, enn å si "Beklager, jeg er ikke interessert. Vennligst ikke ring igjen." og så legge på.
Jeg syns heller ikke det er feil å bli fortalt hvordan man er forventet å oppføre seg, men det finnes så uendelig mange måter å gjøre det på. Og noen er helt klart bedre enn andre.
Jeg syns den siste setningen er mye bedre enn den første, ja. Man kommuniserer jo samme meningsinnholdet. Men med den siste setningen så viser man samtidig at man evner å oppføre seg.
Og i hvilke sammenhenger syns du egentlig det er greit å være frekk? Hva mener du at du lærer barna dine hvis de ser deg opptre frekt mot andre mennesker?
I RL tror jeg generelt at jeg er hyggelig jevnt over mot alle, mot telefonselgere eller hva annet det måtte være. Synes man burde være det og synes det er utrolig mye sure og grinete mennesker for alt og ingenting.
Ikke at jeg ikke kan si ifra om jeg får mat som er dårlig, men man kan jo for all del være ydmyk og høflig alikevel.
Jeg tror vi legger veldig forskjellige ting i høflig/uhøflig. Moren min ville f.eks. se det som uhøflig å klage på dårlig mat på en restaurant. Andre mener det er uhøflig å motsi/være åpent uenig de som er høyere opp i et system enn seg. Og jeg tror at noen ganger kan det være vanskelig å være ærlig uten å bli oppfattet som uhøflig.
Jeg burde vært mer høflig noen ganger. Jeg har gått fra å mumle og frese til vakttårnetpushere, til å smile og si nei takk, så jeg kommer meg. Jeg syna for øvrig det er en myte at nordmenn er veldig uhøflige og frekke i situasjoner som nevnt her. Franskmenn er ikke akkurat solstråler om noe ikke går deres vei. :knegg:
Det som plager meg mer er motviljen mot å snakke med andre. F. eks syns nordmenn det er bedre å skumpe bort noen som står i veien, eller kjøre barnevognhjulene inn i anklene på folk, enn å smile og spørre om noen kan flytte seg. Det er mer en idé om at alle andre bør skjønne hva en selv mener, vil og tenker til enhver tid, og en forventning om at dette skal tas hensyn til.
Jeg syns jeg er uhøflig når jeg sier "Jeg er ikke interessert" og legger på telefonen til selgere. Jeg syns også de er uhøflige som ringer meg uten at jeg har bedt om det.
Jeg vil gjerne være høflig, og syns at høflighet, selv om den er påtatt, er med på å gjøre samfunnet triveligere, men jeg orker ikke alltid være så høflig at jeg blir utydelig. Sier jeg NEI TAKK, så forventer jeg at det blir respektert, hvis ikke forsvinner lag på lag av høflighet rimelig raskt.
Meningsinnholdet er det viktigste for meg. Jeg tenker at selve formuleringene går like mye kontroll over språket enn hvor høflig man er. Litt som å vite hvilken gaffel som er skalldyrgaffelen, fint om folk kan det, men det er ikke det som er viktig.
Jeg prøver så godt jeg kan å være høflig, men kanskje ikke imøtekommende, i de fleste sammenhenger. Ord som takk, vær så snill eller andre høflighetsfraser sitter ganske løst. Og siden jeg hater å få dører slengt i ansiktet fordi vedkommende foran meg ikke gadd se seg bak og bruke de to sekundene det ville tatt å holde døren til jeg rakk å komme bort til den, så er jeg ganske så god på det selv, og håper at en dag vil alle følge mitt eksempel.
Men jeg kan være ganske så skarp i tonen når jeg opplever dårlig service eller kundebehandling, etter at jeg har vært en solstråle selv. Men da var det de som begynte, altså.
Jeg tror jeg stort sett er høflig, bortsett fra telefonselgere, der sier jeg "ikke interessert" og legger på (har reservert meg). Dørselgere som ikke gir seg på første "nei takk" og omtrent holder oppe døra får heller noen høflige fraser.
Hyggelig og høflig er jo også forskjellig ting. Jeg (mener jeg) er høflig mot telefonselgere ("Vi har reservert oss, så du bør få firmaet ditt til å sjekke listene sine. Ha det."), men hyggelig kan jeg ikke si at jeg er.
Forresten, kanskje jeg er verken høflig eller uhøflig mot telefonselgere? Det går også an.
Jeg synes det er greit å være frekk når frekkheten er så morsom at den virker avvæpnende, for eksempel.
Og det er uhyre sjelden mine barn har opplevd meg frekk. Den eneste gangen jeg kommer på, helt konkret, var da jeg rev opp bildøra og brølte "Til helvete se deg for når du kjører!" til føreren av en bil som rygget opp på forholdt og holdt på å kjøre over datteren min. Da snakket vi etterpå om at selv om det vanligvis ikke er pent å banne, hender det av og til at man blir så redd og sint at det skjer likevel. Så nå har vi en regel i familien om at mamma har lov til å banne til folk som nesten kjører på Frøkna med bil.
Som regel er jeg nok veldig høflig IRL. I diskusjoner derimot, her eller andre steder, så vet jeg ikke om uhøflig er riktig ord å bruke, men jeg vil vel på en eller annen måte rive argumentasjon til en motstander fra hverandre, og få dem til å innse hvor teite de er. Sort of. Altså argument foran ren frekkhet.
Jeg ser helt klart den, og kunne reagert likedan. Redsel og fare i kombinasjon med uvettige folk trigger helt klart andre plugger.
Jeg er veldig høflig når det kommer til å holde dører, si unnskyld når jeg bumper i noen, og be folk pent om å flytte seg når jeg ikke kommer frem med barnevogn og sånnt.
Jeg har jobbet mye med kundeservice og brukerstøtte, så jeg kan fort fremstå som et mareritt av en kjerring når jeg forholder meg til udugelige folk der, men det har ikke med høflighet å gjøre, egentlig. Det er bare det at jeg har veldig lite tålmodighet med inkompetente folk. :filer:
Jeg kan være fryktelig syrlig i bemerkninger, når det passer seg slik. Ofte gjør det det når jeg snakker med tyggistyggingende nek hos Canal Digital. :gaah:
Jeg er svært imøtekommende og hyggelig i rl. På forum er jeg slettes ikke alltid det. Jeg liker meg best på nett, tror jeg man kan si. :sparke:
Det er ikke fordi jeg ikke tør være direkte i rl at jeg er altfor imøtekommende der - det er fordi jeg har altfor lett for å ta omsorg for andre. Det er et problem, egentlig.
Det syns jeg ikke egentlig var spesielt frekt, selv om det ikke var høflig. Og jeg hadde garantert oppført meg helt likt.
For meg så handler vel høflighet vel så mye om ordvalg i tilbakemeldinger. Men også det å si unnskyld og takk, å holde dører for andre, stille seg i kø fremfor å snike, reise seg på bussen for de som trenger plassen mer enn deg, ja generelt det å være villig til å se sine medborgere.
Og man kan fint gi tilbakemelding på dårlig service på en måte som er klar og konsis, uten at den verken er utydelig, ydmyk eller frekk.
Jeg er som regel høflig i betydningen at jeg ikke bruker stygge ord, jeg har som regel frasene på plass. Man oppnår som regel ikke annet enn å dumme ut seg selv hvis man oppfører seg slik man føler for noen ganger. Men det betyr ikke at jeg alltid glatter over. Tvert imot kan det å være svært høflig være et kraftig virkemiddel når man står overfor et nek. :knegg:
Men jeg er vel mer norsk-høflig, jeg kan ikke måle meg med briter for eksempel.
Jeg er uhyre lite høflig ovenfor opinionsundersøkelsefirmaer som ringer meg til alle døgnets tider. Jeg skjeller dem huden full. Det har forsåvidt noe med antall ganger jeg har vært høflig tidligere og gjøre. Når de ikke tar et høflig nei får de skylde seg selv.
Jeg er veldig høflig. Tilogmed overfor damen som nesten kjørte over sønnen min etter å ha spurt oss om veien. Jeg vinket blidt og sa "det går bra", til tross for at jeg var vettskremt.
Kan imidlertid være litt "rett frem" i måten jeg snakker på feks. på jobb, men det ser jeg ikke på som uhøflighet, selv om kanskje noen oppfatter det slik.
Jeg er som regel både høflig og vennlig i offentligheten, og gir også en god del slækk. Når jeg mener at andre bryter drastisk med normal høflighet og hensynsfullhet, derimot (prøver å selge meg ting på innpåslitne måter, brøyter seg fram, sniker, juger, bråker på steder som bør være stille osv.), kan jeg være ytterst kvass. Jeg har ikke tenkt å bli noe høfligere mot sånne folk i overskuelig framtid.
Da har vi ulik opplevelse av britisk høflighet. Jeg elsker engelsk væremåte når det kommer til høflighet mot fremmede. At begge to sier "sorry" uavhengig av hvem som dultet borti, for eksempel, og at man alltid sier takk og vær så snill og alltid holder døren opp for folk som kommer bak deg. (Er det lov til å håpe at nordmenn skal ta til seg denne folkeskikken snart kanskje? :mumle: )
Jeg er enig i at britene utviser utsøkt folkeskikk i veldig mange sammenhenger.
Men de kan også være nedlatende-høflige på en helt annen måte enn det man opplever i Norge. Og jeg tror vel det i stor grad har med klasse å gjøre. Broren og svigerinnen min bor i London (hun er engelsk) og vi har hatt mange samtaler rundt de subtile samfunnsforskjellene mellom det norske og det britiske samfunnet, spesielt knyttet til klasseskillene som er så mye tydeligere i Storbritannia enn i Norge.
Blant annet ble jeg gjort oppmerksom på at gutter og menn som snakker veldig høyt, med en litt nasal stemme og med et kroppsspråk som sier at de forventer å bli hørt har gått på kostskole/privatskole hele hurven. Og derfor snakker med en helt særegen sosiolekt som man kan plukke ut i en hver forsamling. (Jeg la merke til dette fenomenet da vi var på et "show" på Science museum. Det var midterm da vi var der og en haug med barn som hadde fri. Og altså noen som snakket på denne veldig særegne "hør meg, se meg og hør på meg"-måten som visstnok kjennetegner privatskolebarna.)
Ja, hva er det med enkelte mennesker? :mumle:
Etter å ha kommet tilbake til Oslo har jeg lagt merke til at mange rett og slett går meg ned, de strener rett frem på en stappfull trikkeperrong uten en gang å prøve å gå rundt meg eller for den saks skyld se på meg. Til tider har det vært så ille at jeg har lurt på om jeg er usynlig eller noe. :knegg:
..jeg er SÅÅÅÅ enig. Det går an å si hva man mener uten å oppføre seg dårlig. Måten man framtrer på, er også den måten man presenterer seg selv på i forhold til andre mennesker. Og den du skjeller ut i dag, kan være den du trenger godvilje fra i morgen...
Jeg syns generelt ikke det er greit å være frekk med andre, og vi bør absolutt være oss bevisst over vår egen oppførsel og hvordan denne påvirker andre - spesielt barn. Vi er deres forbilder, enten vi liker det eller ikke. Jeg syns nordmenn generelt er temmelig lite høflige. Skal du reise kollektivt er det ingen som bryr seg om køkultur, og du risikerer å bli tråkket ned og/eller dyttet bakerst om du ikke passer deg. EN gang har jeg opplevd at en mann lot meg først inn døren, og han viste seg å være engelskmann. :knegg: Går du på gaten i Norge er det bare å belage seg på å gå i sikksakk, med mindre du syns det er greit at folk dulter borti deg. I butikken er det utrolig mange som ikke er bevisst hvordan deres kropp eller vogn sperrer for andre, og det er ikke få stygge blikk jeg har fått når jeg blidt sier "unnskyld?" når jeg vil forbi. Jeg opplevde aldri at noen reiste seg for meg på bussen da jeg var gravid. Heller ikke de gangene jeg har kommet inn med krykker.
Jeg har fått et lite knippe langfingre hyttet mot meg i biltrafikken, men det kunne ikke ramle meg inn å vise fingeren tilbake. Jeg har da mer selvkontroll enn som så. Jeg kan heller ikke huske at jeg har skjelt ut noen eller vært frekk mot noen siden videregående. Hva er nå hensikten med det? Om man blir urettmessig skjelt ut så hjelper det fint lite at jeg svarer med samme mynt. Nei, da får heller idioten stå der og dumme seg ut. Så dypt synker jeg ikke.
Det går helt fint an å være tydelig i sin tale uten å skjelle ut folk.
Jeg også er vant med det. Ikke bare sier man ekle ting til folk, man prøver i tillegg å "late som man er grei" ved å pakke det mer inn (eventuelt at de som snakker tror man er så teit at man ikke skjønner at det er kritikk bare man ikke banner)- Men etter at jeg flyttet lengre sør, har jeg nok vært nødt til å justere kartet etter terrenget. Her er det ikke slik. :p
Man kan ikke reservere seg mot opinionsundersøkelser, vel? (Eller kan man det nå?)
Jeg er ellers jevnt over høflig i offentligheten og på jobb - sier takk og unnskyld, ser meg for og flytter meg for andre, snakker høflig til servicepersoner og slikt. Jeg blir kjempeirritert av telefonsalg og andre uønskede telefonoppringninger, men jeg synes det er veldig ubehagelig å skulle kjefte eller klage, så jeg sier ganske abrupt "nei takk" og legger gjerne på midt i setningen. Det er ikke særlig høflig, synes jeg, men jeg synes de er mye mer uhøflige enn meg, og det er jo min telefon og min fritid.
Ja, jeg er ganske høflig på fritiden også, forsåvidt. :humre: Og jeg synes det også er viktig - å være høflig mot partner og barn, og mot øvrig familie og venner. Jeg forbløffes over folk som ikke ser ut til å synes det.
Jeg er i utgangspunktet høflig, og spanderer gjerne et smil og hyggelige fraser også. Spesielt til mennesker i serviceyrker. Man får som regel langt bedre service hvis man oppfører seg hyggelig og imøtekommende, så det er i min egen interesse å være grei kunde. Får jeg ikke samme velvilje tilbake derimot... :kjevle:
Jeg tror jeg kan si at jeg er uhøflig i rl også. Jeg tar ikke telefonen når den ringer, som regel. Ikke ringer jeg tilbake heller. Det er vel igrunnen definert som uhøflig?
Jeg nekter å gå med på at det er uhøflig. Virkelig ikke. Jeg synes det er langt mer uhøflig å ta telefonen og gi inntrykk av at det ikke passer. (Altså, det er greit å si: "Det passer litt dårlig, kan vi snakkes senere", men da kan man jo like gjerne la være å ta den i utgangspunktet.)
Jeg er utrolig sjelden uhøflig med vilje. Men jeg har innsett at min oppdragelse i mer formelle situasjoner er litt mangelfull, og jeg bruker mye tid på å observere andre og få på plass ting som gjerne er en selvfølge for andre. Jeg er sjelden ufin mot andre, men har jeg en dårlig dag og føler meg dårlig behandlet, så skinner det ganske tydelig gjennom likevel. Jeg blir nervøs rundt folk som er veldig rett frem, men kan være det selv med folk jeg kjenner godt. Jeg husker at min mor alltid begynte å klage høyt til meg dersom noen snek foran oss i køen og at jeg da ville synke gjennom asfalten, men jaggu kjenner jeg at det er vanskelig å holde munn selv, 20 år etter:D
Nei nei nei. Det må man få bestemme selv. Ikke uhøflig. Jeg synes det er mye verre at folk svarer, og så kommer det frem etter en stund at de ikke har tid. Ala, "du jeg har faktisk besøk her, så kan jeg ikke ringe deg litt senere?".
Man kan ikke det nei. Jeg ba om og bli slettet hver gang og informerte om at jeg aldri vil svare så det var bortkastet tid. Nå er jeg ikke høflig lenger når de ringer, de har fått sjansene sine.
Man kan bli slettet. Hvis man forteller dem at man jobber med markedsundersøkelser, så slettes man på mirakuløst vis selv om det i teorien ikke skal være mulig. :hehehe:
