Hvis man skal skrive dikt som rimer, og med en tilsynelatende fast form som dette, bør man legge en del arbeid i å få formen jevn - at de linjene som rimer på hverandre er like lange og har like mange trykksterke stavelser, for eksempel. Det er også viktig at ordene som rimer har samme trykk og tonefall - "noen flere" og "driv den videre" rimer ikke egentlig, selv om begge slutter på "-ere". Hvis du leser diktet høyt for deg selv, og prøver å holde en jevn rytme, oppdager du ganske lett sånt, og kan prøve å file og justere på linjene slik at de passer sammen.
Så er det jo mange måter å rime på, og mange måter å skrive dikt på, og par-rim, som du bruker her, er ikke den eneste "riktige" måten å skrive på. Men når det er par-rim du prøver på, bør det være gjennomført. Og prøver man seg på en friere eller mer avansert rytme/form, bør man være enda mer bevisst på rytmen og klangen i diktet, så å skrive par-rim og prøve å få dem fint til, det er uansett en god start og en fin måte å øve på.
I lyrikk er formen nesten alt, så det er viktig at den er god og at den står til innholdet. Tusenvis av dikt har knapt annet innhold enn "jeg er lei meg" eller "jeg er forelsket", men regnes likevel som gode, vakre og til og med originale eller nyskapende dikt. Det er veldig vanskelig å skrive gode dikt, selv om man har en fin tanke bak, eller et ektefølt innhold.
Jeg har ikke peiling på form og slikt, men jeg likte innholdet veldig godt. Grunnen til at det traff meg er nok fordi jeg står i et veiskille i livet akkurat nå, og da er det en fin påminnelse å lese slike ord. :)